Foreldre som ikke oppmuntrer til høyere utdannelse

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Cata skrev:

Har du lyst til å studere, så studerer du. Mine foreldre oppmuntret meg heller ikke til studier, men de var i allfall klare på at jeg måtte bestemme selv. Så det gjorde jeg . 

Det ble studier i Trondheim og jeg har aldri angret. 

Hvordan er det sosialt i Trondheim? Fikk du mange venner?

Anonymkode: cec62...3ab

[AnonymBruker]

På 22.10.2019 den 19.40, AnonymBruker skrev:

Jeg er fra arbeiderklasse på bygda. Her syntes de det var vitig å velge noe jeg hadde interesse for, og siden jeg slet på skolen så syntes de jeg skulle velge det letteste jeg fant. burdte ikke ta studiespesialisering liksom, burdte ta yrkesrettet. angrer nå. skulle fått mer veiledning!

Anonymkode: 8f34a...76c

Dette høres veldig kjent ut... kanskje det er et bygdefenomen?

Anonymkode: c7011...917

[Cata]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det sosialt i Trondheim? Fikk du mange venner?

Anonymkode: cec62...3ab

Jeg gjorde det ja, men det er "100 år" siden jeg studerte, så ikke bruk meg som mal for hvordan det er nå. Mange av dem jeg ble venn med da, regner jeg enda som venner - og til dels nære venner også. Trondheim har alltid vært kjent for et godt studentmiljø og det er jeg nokså sikker på er tilfellet fremdeles. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke kjempebra i forhold til utdannelse og alder? Er vel ganske gjennomsnittlig.

Anonymkode: cec62...3ab

Poenget mitt var jo at det er mulig å ha bra lønn og kun jobbe normal arbeidstid. Dersom man ønsker svært høy lønn, må man gjerne (alltid?) jobbe mer enn 8–15.30. Dette er to damer som prioriterer ektemann og barn, ikke jobb, og da er henholdsvis 900 000 kr og 1,2 mill. lønninger de er fornøyde med.  

Anonymkode: a992b...4c5

[AnonymBruker]

Når moren min klagde over at jeg "kastet bort tiden min" på studier, så var det tydeligvis bare TO ting som betydde noe: Hvor mange ÅR man arbeider (og kan tjene opp pensjon) og at jeg hadde en del studie-gjeld fra Lånekassen på grunn av universitetet. 

Hun kunne skryte uhemmet av seg selv, og hvor utrolig flink og fantastisk hun var som hadde arbeidet hver eneste dag helt siden hun var seksten år gammel  eller hva det nå var. Å bruke ett par år på å skaffe ekstra utdannelse var fullstendig ubrukelig og bortkastet tid, til tross for at jeg fikk en langt bedre jobb (og etter mange års arbeid klarte å arbeide meg litt lenger oppover i systemet) innenfor noe som var relativt interessant for meg å arbeide med. 

Hun gir rett og slett blanke pokker i noe av dette hva jeg egentlig hadde lyst til å drive med. "en arbeidsplass skal ikke være morsomt!" var tydeligvis hennes "motto" i livet. At man har en jobb som man HATER intenst, som er ekstremt slitsomt, og man tjener (i beste fall) middelmådig, og man teller hvert eneste minutt og sekund til man endelig er ferdig for arbeidsdagen. Dette var visst noe man måtte regne med, og bare akseptere at hele arbeidslivet ikke er stort bedre enn en sekk med dritt. I hennes øyne var det ENESTE som betydde noe, var å komme seg ut i arbeidslivet. Deretter skulle man stå der i femti år, seksti år, eller hva det nå var til man omsider kan gå av med pensjon.    

Anonymkode: 8e77f...f5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når moren min klagde over at jeg "kastet bort tiden min" på studier, så var det tydeligvis bare TO ting som betydde noe: Hvor mange ÅR man arbeider (og kan tjene opp pensjon) og at jeg hadde en del studie-gjeld fra Lånekassen på grunn av universitetet. 

Hun kunne skryte uhemmet av seg selv, og hvor utrolig flink og fantastisk hun var som hadde arbeidet hver eneste dag helt siden hun var seksten år gammel  eller hva det nå var. Å bruke ett par år på å skaffe ekstra utdannelse var fullstendig ubrukelig og bortkastet tid, til tross for at jeg fikk en langt bedre jobb (og etter mange års arbeid klarte å arbeide meg litt lenger oppover i systemet) innenfor noe som var relativt interessant for meg å arbeide med. 

Hun gir rett og slett blanke pokker i noe av dette hva jeg egentlig hadde lyst til å drive med. "en arbeidsplass skal ikke være morsomt!" var tydeligvis hennes "motto" i livet. At man har en jobb som man HATER intenst, som er ekstremt slitsomt, og man tjener (i beste fall) middelmådig, og man teller hvert eneste minutt og sekund til man endelig er ferdig for arbeidsdagen. Dette var visst noe man måtte regne med, og bare akseptere at hele arbeidslivet ikke er stort bedre enn en sekk med dritt. I hennes øyne var det ENESTE som betydde noe, var å komme seg ut i arbeidslivet. Deretter skulle man stå der i femti år, seksti år, eller hva det nå var til man omsider kan gå av med pensjon.    

Anonymkode: 8e77f...f5f

Så bra du gikk mot henne. Hva har du studert? Og er hun stolt nå? Du tjener vel bedre enn henne gjennom livet så ser ikke hvorfor hun skulle kritisere det.

Anonymkode: cec62...3ab

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra du gikk mot henne. Hva har du studert? Og er hun stolt nå? Du tjener vel bedre enn henne gjennom livet så ser ikke hvorfor hun skulle kritisere det.

Anonymkode: cec62...3ab

Jeg studerte ved universitet i Stavanger. Men selv om jeg kom med ut i relevant jobb ganske raskt, så har det jo selvfølgelig tatt flere år å komme dit jeg er i dag.  

I tillegg likte hun vel ikke at jeg kommer til å tjene mer enn henne, og bevise at det faktisk var en god ide å studere som jeg gjorde.   

Anonymkode: 8e77f...f5f

[origin]

On 10/22/2019 at 7:34 PM, AnonymBruker said:

Jeg har gode karakterer og ønsker å bli ingeniør, eller studere noe realfag. Foreldrene mine ser virkelig ikke poenget. De mener jeg ikke har «SÅ» gode karakterer, ikke kommer til å greie det. De forstår rett og slett ikke vitsen med utdannelse. De kommer med små stikk om at jeg vil heve meg over andre og at bygda vår ikke er god nok. 
 

Jeg blir så lei meg! Drømmen min er å flytte til Trondheim og studere, men jeg føler jeg har jobbet i motvind helt siden jeg sa jeg ville begynne på studiespesialisering. De fatter ikke hvorfor jeg skulle det. Føler jeg skuffer dem, og at det bare er enklere om jeg blir her...
 

noen som har noen trøstende ord? 

Anonymkode: 3fa27...e27

Hvis du ønsker å utdanne deg på et høyere nivå gjør det! Det er ditt valg! Samfunnet vil også tjene på at du utdanner deg

[AnonymBruker]

Dette blir ikke helt det samme, men kritikk for endring av studievalg. Jeg gikk først på jussen, men det gikk veldig dårlig. Altså fikk kun D og E. Må påpeke at jeg var veldig syk da jeg gikk de første årene på jussen, men det ble ikke akseptert å starte på noe annet. Hadde ikke særlige med venner eller andre jeg kunne snakke med om det heller. Hadde 5,6 i snitt fra vgs, så hadde heldigvis muligheten til å gjøre noe annet. Kom inn på profesjonsstudiet i psykologi, og var veldig lettet. Dette blir ikke akseptert fra mine foreldre fordi de mener dette er et dårlig studievalg, og at jeg har fullført såpass mye på jussen. De forstår ikke at det er vanskelig å få jobb med dårlige karakterer fra jussen og tror at man bare kan bli advokat uten videre. De mener det viktigste er å bli ferdig raskest mulig med alt av studier og få minst mulig studielån. Er lei og sliten av dette.

Anonymkode: eb57a...0b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette blir ikke helt det samme, men kritikk for endring av studievalg. Jeg gikk først på jussen, men det gikk veldig dårlig. Altså fikk kun D og E. Må påpeke at jeg var veldig syk da jeg gikk de første årene på jussen, men det ble ikke akseptert å starte på noe annet. Hadde ikke særlige med venner eller andre jeg kunne snakke med om det heller. Hadde 5,6 i snitt fra vgs, så hadde heldigvis muligheten til å gjøre noe annet. Kom inn på profesjonsstudiet i psykologi, og var veldig lettet. Dette blir ikke akseptert fra mine foreldre fordi de mener dette er et dårlig studievalg, og at jeg har fullført såpass mye på jussen. De forstår ikke at det er vanskelig å få jobb med dårlige karakterer fra jussen og tror at man bare kan bli advokat uten videre. De mener det viktigste er å bli ferdig raskest mulig med alt av studier og få minst mulig studielån. Er lei og sliten av dette.

Anonymkode: eb57a...0b2

Bare bytt studie, og skjerm deg fra foreldrene dine. Du får ikke jobb som advokat med D-er og E-er fra jussen.

Psykologi-studiet vil heldigvis gi deg mange nyttige verktøy for å håndtere foreldrene dine. ❤️

Anonymkode: a992b...4c5

[sjwslayer]

På 22.10.2019 den 19.34, AnonymBruker skrev:

Jeg har gode karakterer og ønsker å bli ingeniør, eller studere noe realfag. Foreldrene mine ser virkelig ikke poenget. De mener jeg ikke har «SÅ» gode karakterer, ikke kommer til å greie det. De forstår rett og slett ikke vitsen med utdannelse. De kommer med små stikk om at jeg vil heve meg over andre og at bygda vår ikke er god nok. 
 

Jeg blir så lei meg! Drømmen min er å flytte til Trondheim og studere, men jeg føler jeg har jobbet i motvind helt siden jeg sa jeg ville begynne på studiespesialisering. De fatter ikke hvorfor jeg skulle det. Føler jeg skuffer dem, og at det bare er enklere om jeg blir her...
 

noen som har noen trøstende ord? 

Anonymkode: 3fa27...e27

Foreldre bør ikke oppmuntre til høywre utdanning. De burde derimot oppmuntre til det barnet er interessett i. Høyere utdanning er ikke bedre en annen utdanning. Det sier ingenting om trivsel, lønn ellet mulighter. 

Jeg ble elektriker og foreldrene min støttet meg i det mens mormor mente jeg skulle ta høyere utdanning. Etter fagprøvem var jeg 20 år og tjente 600 000 i året i tilegg til lønn under læretid på 200-500 000 i året. I tilegg til at jeg trives og faktisk får beuk for mine evner utenom arbeidstid så er det bedre enn papirsammlere med dobbel så lang utdanning og samme eller lavere lønn.

Idag er jeg offshore med over ca 1,3 mill i året. Jeg angrer ikke et sekund. Elektriker, rørlegger eller mekaniker er eksempler på solide yrker med god lønn , store muligheter og bedre valg enn høyere utdanning vist du har interesse for det og starter tidlig

Mitt tips er å gå for det du liker eller interesserer deg for. 

Endret 16. november 2019 av sjwslayer

[Gjest Fjeud]

20 minutter siden, sjwslayer skrev:

Foreldre bør ikke oppmuntre til høywre utdanning. De burde derimot oppmuntre til det barnet er interessett i. Høyere utdanning er ikke bedre en annen utdanning. Det sier ingenting om trivsel, lønn ellet mulighter. 

Jeg ble elektriker og foreldrene min støttet meg i det mens mormor mente jeg skulle ta høyere utdanning. Etter fagprøvem var jeg 20 år og tjente 600 000 i året i tilegg til lønn under læretid på 200-500 000 i året. I tilegg til at jeg trives og faktisk får beuk for mine evner utenom arbeidstid så er det bedre enn papirsammlere med dobbel så lang utdanning og samme eller lavere lønn.

Idag er jeg offshore med over ca 1,3 mill i året. Jeg angrer ikke et sekund. Elektriker, rørlegger eller mekaniker er eksempler på solide yrker med god lønn , store muligheter og bedre valg enn høyere utdanning vist du har interesse for det og starter tidlig

Mitt tips er å gå for det du liker eller interesserer deg for. 

Skjønner ikke hvorfor du må undergrave andres yrkesvalg for å framheve ditt eget. Utenom det er jeg enig i det du sier.

[sjwslayer]

1 time siden, Fjeud skrev:

Skjønner ikke hvorfor du må undergrave andres yrkesvalg for å framheve ditt eget. Utenom det er jeg enig i det du sier.

undergraver ingenting, interesse er viktigst, dermedlønn. høyere utdanning har ikke høyere lønn enn vanlig utdanning. det er yrket og supply and demand som sier lønnen din.

det er kg sine holdninger om at høyere utdanning er et must, og har du ikke master er du boss som er farlig. Min bror har bachelor eller master etter 7 år utdanning. han har 500 000 i året. jeg hadde like mye som lærling som elektriker

[Gjest Fjeud]

9 minutter siden, sjwslayer skrev:

undergraver ingenting, interesse er viktigst, dermedlønn. høyere utdanning har ikke høyere lønn enn vanlig utdanning. det er yrket og supply and demand som sier lønnen din.

det er kg sine holdninger om at høyere utdanning er et must, og har du ikke master er du boss som er farlig. Min bror har bachelor eller master etter 7 år utdanning. han har 500 000 i året. jeg hadde like mye som lærling som elektriker

At du kaller de papirsamlere, som åpenbart har negative konnotasjoner, og indirekte sier de ikke får bruk for kunnskapen sin utenfor jobben er jo å undergrave de.

Det finnes former for høyere utdanning som helt klart gir lønn for strevet, også i form av vanlig kapital, eksempelvis vil du som jurist med gode karakterer kunne tjene 4-5 millioner som partner i et lite firma, og mer enn ti ganger det i et stort. 
 

Det er verdiene dine som er med på å forme hva som er viktig for deg, men jeg er helt enig i at førsteprioritet burde være interesse og det å glede seg til jobb.

Endret 16. november 2019 av Fjeud