A4liv og familieidyll.

[Safirblå]

Hei! 

Dette blir langt, men håper noen vil lese likevel. Hvis ikke har hvertfall jeg fått ut litt grums.

A4liv og familieidyll. For 1 år siden var jeg ikke langt unna. For ja, jeg er en av de kjedelige som ønsker seg det. Jeg hadde ny bolig med ekstra soverom, ny bil med plass til barnevogn, ny jobb jeg endelig følte meg hjemme i og sist, men ikke minst en flott mann med alt av fine kvaliteter jeg kunne drømme om. Jeg så for meg hvordan det ekstra rommet skulle bli til barnerom. Blå eller grønne vegger skulle det få! Og en liten seng jeg allerede hadde plukket ut da jeg tilfeldigvis hadde googlet " hvilken seng bør barnet ha sitt første leveår?" Jeg var ikke gravid enda altså, men det skulle jeg jo snart bli! Og da måtte jeg jo være forberedt! Alt ordnet seg endelig. Stolt 30 åring med flott mann, stabil økonomi, bolig og snart barn! Så feil man kan ta. Enda uvitende, men feil det skal jeg ta mange ganger de neste månedene. 

Prøvingen på en baby startet som seg hør og bør : med stor iver og lyst! Jeg kjøpte 2 tester og tenkte at jeg kom vel ikke til å trenge flere enn det. Man merker vel om man trenger å ta en, tenkte jeg. Da tok jeg visst skammelig feil. Igjen. 

Etter et halvt år med prøving : mine 2 stakkars tester hadde blitt til 20 (?) og min utålmodighet hadde nå eksplodert. Jeg var nå en tikkende bombe som hadde googlet alt om graviditet, prøving, barnevogner, barneoppdragelse og "hvordan kan jeg unngå at barnet mitt får en sjelden sykdom og dør uten at jeg legger merke til det før dagen etterpå?". Da ingen av de 20 testene hadde fått så mye som en liten skyggestrek, hadde jeg en vond følelse av at noe måtte være galt med meg. Og galt det sier google at jeg kan ha mye av: endometriose, svulster, kreft, klamydia, tette egglederne, manglende eggløsning, manglendende livmor, ingen egg og tidlig overgangsalder! Og når jeg kjente etter så hadde jeg symptomer på alt sammen! Ikke rart det ikke ble baby! Mannen min syntes jeg hadde tørna fullstendig, men da jeg lurte på om vi skulle sjekke oss hos en privatklinikk, så ble han (motvillig) med. Bare for å sjekke. Og optimistiske ble vi da prøvene mine raskt viste å være helt normale og fine. Friskmeldt fra kreft, klamydia, svulst, endometriose og gudene veit, pustet jeg lettet ut. Da var nok alt som det skulle med oss. Og det var kanskje den største feilen i dette her. Man er bekymret for at noe er feil, men man (vi i alle fall) tenkte ikke at det er en mulighet for at vi ikke kunne få barn i det hele tatt. Etter utredninger her og der viser det seg at min flotte mann har 0,00 % sjans for å bli far. Altså, skulle jeg ikke bli mor jeg da? Skulle jeg gå fra mannen min? Hvilke muligheter finnes det? 

Etter noen runder med oss selv og enda mer febrilsk googling av ivf og flere merkelige bokstavkombinasjoner jeg aldri hadde hørt om før, falt valget på å bruke donor med ivf. Ett forsøk er gjort privat. Og fryseforsøk gjøres også privat mens vi venter på at offentlig sykehus får donor til oss. Etter fryseforsøket må vi uansett vente på offentlig sykehus av økonomiske årsaker. 

Høst 2019: 1  mislykket ferskforsøk. 1 blastocyst på frys

November 2019 : Fryseforsøk. Negativt.

September, oktober, november 2020:  iui forsøk alle negative. 

Desember/januar 2021: lang protokoll hos offentlig sykehus. Synarela, gonal f og crinone. : positiv test 10 februar. 

Mars 2023:  Søskenforsøk. Progynova og cyclogest. Gravid! Positiv blodprøvesvar 22 mars. 

Jeg hadde stor tro på at første forsøk skulle gå bra. Jeg er jo frisk som en fisk. Og selv om alle sa at ivf ikke var noen quick fix så tenkte jeg at så mye uflaks kan jeg vel ikke ha. FEIL igjen!  Da dette ikke gikk på første forsøk, innser jeg nå at babyprosjektet kan ta sin tid. Tid jeg føler at jeg ikke jeg har. 

Tøffe beskjeder har kommet som perler på en snor etter dette. Min forestilling om hvordan ting skal bli er så smertelig feil som det kan få blitt. Foreldre på BEGGE sider har fått alvorlige diagnoser.  Jeg må bare innse at bildet jeg har i hodet av  å sende barna på helgetur til mormor og morfar eller på skogstur med farfar kommer mest sannsynlig ikke til å la seg gjennomføre. Vi er heldige om de fremdeles er her når (om) vi får barn. Kunne jeg bare fått litt tid!

Så kom telefonen om at mannen min hadde falt på jobb. Nå sykmeldt og må mest sannsynlig omskoleres og for å få en ny jobb. Boligen har feil vi ikke kunne forutse som koster penger vi absolutt ikke har.

Hvorfor har jeg ikke vært mer fornøyd med hvordan ting er her og nå istedet for å tenke på alt jeg skal bli førnøyd med i framtiden? Jeg er sliten og lei. Rekker ingenting. Vil sove. Jobber ekstra. Tenker. Lurer. Tenk om. Tenk hvis kanskje? Stresser. 

A4 liv og familieidyll slik jeg hadde tenkt det vil mest sannsynlig ikke skje meg. Jeg jobber med å slå meg til ro med tanken, men jeg har blitt redd for alt. Om vi ikke får barn vil jeg kunne slå meg til ro med det? Hva hvis skaden til mannen er alvorlig? Hva hvis jeg aldri får barn, boligen brenner ned, alle jeg kjenner dør og jeg må sitte alene igjen i asken fra den nedbrente boligen? 

I mellomtiden får jeg vente på mensen og håpe at fryseforsøk er veien og gå for oss. 

Håper noen vil følge meg på veien. Enten det blir nedbrent bolig eller idyllisk a4liv på oss. Eller noe midt i mellom et sted.

 

Endret 17. april 2023 av Safirblå

[Safirblå]

I går kveld begynte jeg å blø litt. 5 dager før  jeg egentlig skal ha menstruasjon. Blør ikke så mye i dag, men jeg spotter jo ofte litt 2 dager før. Kanskje syklusen er litt kluss etter forsøket? Men trodde den skulle bruke tid på å komme tilbake. Hmmm. 

Endret 20. oktober 2019 av Safirblå

[Safirblå]

Da er det neste forsøket i gang! Glemte å spørre, men bekymrer meg litt for at eggløsning faller seg slik at det blir innsett på helg. (etter mine utregninger gjør det det) Tror ikke de setter inn på helg. Skal sette inn blasto i naturlig syklus. 

[Safirblå]

Er redd for at jeg ikke kommer til å bli mamma noen gang. 

Hvis fryseforsøket ikke blir vellykket må vi vente på offentlig forsøk det tar så lang tid. Jævla tid. Jeg har ikke det. 

Endret 22. oktober 2019 av Safirblå

[Godis]

Du skriver godt Safirblå! Men jeg må også si at du møter mye motgang, ikke bare i selve prøvingen, men det som skjer rundt deg og. Du får prøve å trøste deg på at jeg sender håp og gode tanker din vei 💕

[Safirblå]

46 minutter siden, Godis skrev:

Du skriver godt Safirblå! Men jeg må også si at du møter mye motgang, ikke bare i selve prøvingen, men det som skjer rundt deg og. Du får prøve å trøste deg på at jeg sender håp og gode tanker din vei 💕

Tusen takk for lykkeønskninger. 🥰

 

[Neutral90]

Som norsklærer vil også jeg si at du skriver utrolig godt! Så trist tema (jeg vet hvor vanskelig dette er), men likevel greier du å fenge på en spennende måte... beste lykkeønskninger fra meg. Vi når målet til slutt 👊

[Safirblå]

56 minutter siden, Neutral90 skrev:

Som norsklærer vil også jeg si at du skriver utrolig godt! Så trist tema (jeg vet hvor vanskelig dette er), men likevel greier du å fenge på en spennende måte... beste lykkeønskninger fra meg. Vi når målet til slutt 👊

Håper det. Det virker veldig uoppnåelig. Enda jeg er jo frisk! 

Takk til begge for tilbakemeldinger på skrivingen. Jeg liker å skrive. Så det tar jeg til meg. 

Endret 22. oktober 2019 av Safirblå

[Safirblå]

Gode nyheter fra min side i familien. Sykdommen holdes fremdeles i sjakk. Og jeg kan puste letta ut. Til neste time.  Kanskje er jeg gravid da og kan rekke og dele nyheten om at de skal bli besteforeldre. 

[Safirblå]

Da har jeg vært på ultralyd. Må visst på en til. Slimhinne og follikler var ikke på langt nær store nok til at eggløsning er på gang de nærmeste dagene i alle fall. Fikk blodprøve som jeg får svar på senere for å se helt sikkert hvordan jeg lå an 😊

Håper det ikke drar ut veldig lenge. 

Jeg har vært åpen til mange om at vi måtte ha ivf. Dette forsøket har jeg dratt en hvit en til alle som har spurt. Følte plutselig at jeg vil at dette skal være mitt og samboer sitt. Uten spørsmål fra andre 😊

[Safirblå]

Litt dårlig dag i dag. Vet ikke om det er høsten som tar meg eller hva det er. Er hvertfall trøtt. Og dritt lei. Lei av mannen min, lei av grå hår (vil ikke bli gammel), lei av sykluser, lei av undersøkelser, lei av å føle at jeg ikke strekker til, lei av dum kropp som eser ut i protest over et dårlig kosthold og lei av at ting ikke bare ordner seg for en gangs skyld!

Hvorfor kan det ikke bare ordne seg mens jeg sitter her på (den feite) ræva mi. Slik det gjør for alle andre. Det er ikke meg det er noe galt med en gang!! 

Kanskje det ikke burde bli noe forsøk nå når jeg ikke har energi uansett?

 

 

[Neutral90]

Det er lov å ha slike kvelder  Håper du føler deg bedre snart. Kjenner meg godt igjen!

[Safirblå]

1 time siden, Neutral90 skrev:

Det er lov å ha slike kvelder  Håper du føler deg bedre snart. Kjenner meg godt igjen!

Takk ❤️ Ble bedre med litt sjokolade. Ikke for ræva, men for sjela. 

[Dovendyr1]

Hei, jeg vil følge deg på din vanskelige vei mot baby! Men barn blir det nok til slutt 💕 Har dere snakket om adopsjon? Kan jeg spørre hva det er som gjør at din mann har 0% sjanse til å få barn og hva har blitt gjort av legene for at de kunne bekrefte det? 

[Safirblå]

13 timer siden, Dovendyr1 skrev:

Hei, jeg vil følge deg på din vanskelige vei mot baby! Men barn blir det nok til slutt 💕 Har dere snakket om adopsjon? Kan jeg spørre hva det er som gjør at din mann har 0% sjanse til å få barn og hva har blitt gjort av legene for at de kunne bekrefte det? 

Ja, men det er dyrt og tidkrevende slik jeg forsto det. Og jeg ønsker å være gravid, kjenne liv og så videre. Kommer sikkert til å angre på at jeg sa det når jeg står der feit, kvalm og sur. 

Han har en genfeil som gjør at han ikke har sædceller. Blodprøve og operasjon for å se om de fant noen, TESA/PESA. Så skal vi ha barn sammen, så er det adopsjon eller donor som er våre muligheter. 

 

Endret 2. november 2019 av Safirblå

[Dovendyr1]

1 time siden, Safirblå skrev:

Ja, men det er dyrt og tidkrevende slik jeg forsto det. Og jeg ønsker å være gravid, kjenne liv og så videre. Kommer sikkert til å angre på at jeg sa det når jeg står der feit, kvalm og sur. 

Han har en genfeil som gjør at han ikke har sædceller. Blodprøve og operasjon for å se om de fant noen, TESA/PESA. Så skal vi ha barn sammen, så er det adopsjon eller donor som er våre muligheter. 

 

Ja, du har nok rett i det. Jeg har lest en del om adopsjon siste tiden, bare for å innhente informasjon om dette alternativet. Men jeg har også et ønske om å kunne bære fram et barn selv, slik som du har. 

Da forstår jeg at donor er eneste alternativ, ja. Godt at han er grundig utredet.

[Safirblå]

33 minutter siden, Dovendyr1 skrev:

Ja, du har nok rett i det. Jeg har lest en del om adopsjon siste tiden, bare for å innhente informasjon om dette alternativet. Men jeg har også et ønske om å kunne bære fram et barn selv, slik som du har. 

Da forstår jeg at donor er eneste alternativ, ja. Godt at han er grundig utredet.

Hva er deres utfordring med barnelagingen? 😊

[Dovendyr1]

3 timer siden, Safirblå skrev:

Hva er deres utfordring med barnelagingen? 😊

Jeg har ikke eggløsning/svært sjeldent eggløsning og mannen har trege svømmere. Sånt blir det ikke barn av 🙈

[Cinnamondiva]

Uff, sender deg en stor klem. Men aldri gi opp og ikke mist håpet. Tenk positivt. Og det finnes må mye alternativer. Kanskje adoptere et barn, bli fostermor eller avlastningshjem

[addict]

Stor stor klem ❤️ Og masse lykke til!