Har hatt et forhold til en annen. Velger kona men vil likevel fortelle henne det. Hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

TS 

Mitt råd er å snakke med gode venner/kompiser som du stoler 100% om dette. Det har jeg måttet gjøre med min situasjon.

Har dårligsamvittig for min mann selv om jeg har kun følelser for en annen og ingenting annet. 

Mitt råd er også å ikke fortelle dette til din kone. 

Anonymkode: 4b453...d0b

[Gjest loveli]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette du skriver gjorde meg lei meg. Jeg har fortalt hun andre at det er over. Hun er knust. Jeg ser på henne som en kvinne full av godhet uansett hva dere måtte mene om det. Hun er yngre enn meg ja. Jeg har forøvrig aldri sagt jeg er 61 som en skriver her. Jeg er 58. Hun er 41. Hvorfor hun er singel? Hun er enke. 

Og jo hun vet hun har tatt et dårlig valg men det var jeg som lokket henne ut i det. Jeg klarte ikke la være å flørte og sende henne meldinger. Det har utviklet seg sakte. 

Jeg ER glad i min kone. Jeg er opptatt av hennes verdi og hun betyr mye for meg. Hun har betydd mer for meg enn hun andre. Derfor velger jeg å fortelle. Jeg tenker det er respektfullt overfor henne. Hun er mor til mine barn og hun er en god flott kvinne jeg setter høyt. Jeg vet jeg har falt og skadet ekteskapet men har hele tiden tenkt at det er bra jeg ikke har hatt sex med hun andre. Jeg har stått i mot. 

Hun andre er knust og vet at vi ikke skal ha mer kontakt. Jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Har sviktet min kone og sviktet hun andre. Jeg mener ikke innerst inne at jeg håper kona vil forlate meg. Jeg håper hun vil bli. Er redd for å miste det vi har. 

På den annen side skulle jeg ønske livet var annerledes så jeg kunne fått muligheten til et forhold med hun andre. Men jeg innser at slik er det ikke. Og jeg kan ikke og vil ikke skille meg. Min kone er noe ustabil og hun trenger at jeg blir. Og det er det jeg vil. Jeg tror enda ikke hun går fra meg. Hun vil bli for ensom, hun vil ikke klare seg alene, hun vil ikke knuse fasaden vi har bygget opp. Hun vil bli hos meg men forholdet vårt får nok en stor knekk som dere sier. 

Hvorfor skal jeg ikke fortelle?jeg kan ikke leve med denne skyldfølelse overfor henne mer. Igjen, jeg er veldig glad i min kone. Tross alt. 

/m58

Anonymkode: a0a99...647

Noe sier meg at du har utnyttet dette for det det er verdt. Bevisst eller ubevisst. At du har tenkt at du kan få i pose og sekk, kone og en flørt, fordi du ikke har tenkt at det å miste konen din er et alternativ. Du har sett på henne som et trygt kort. Et kort du alltid vil ha for hånden. Innleggene dine i tråden bekrefter det, du legger det frem som om kona di blir hos deg uansett, og at du bare lurer på hvordan hun vil reagere videre i forholdet deres. At du spør om noe slikt er vel også spesielt, når du burde vite dette selv i din alder.

At du skriver at hun skal takke deg for å velge henne er jo så fjernt at det er vanskelig å forstå at du kan mene seriøst.

Du skal få se hvor mye kraft som bor i et menneske, når kraft er det eneste du har igjen. Hvis du forteller om utroskapen din vil du få se helt nye sider av din kone.

Og jeg tror, hvis din kone tilgir deg, så vil hun bli forandret. Kanskje sint. Kanskje apatisk. Kanskje distansert. Kanskje enda mer sårbar. Hun vil bli "vanskeligere" enn hun er nå. Og du vil slite med å takle hennes humørsvingninger når du allerede sliter med dem. Det blir som å si at man sliter med å håndtere en kinaputt og samtidig tro at man kan håndtere en atombombe.

Hvis din kone ikke tilgir deg og går fra deg, vil du også få se nye sider av henne. For da har hun ingen andre valg enn å gå, bli selvstendig og klare seg selv. Kanskje vil du like denne nye siden ved henne, verdsette det, få nye følelser for henne. Mer respekt. Men da er hun ikke lenger din og vil aldri bli det igjen.

Vil du bli i forholdet holder du kjeft om utroskapen. Og du kutter ut hun andre og jobber for å få gresset til å gro høyere på deres side av gjerdet. Men da må du vite at du ikke vil falle tilbake til din andre kvinne. Du vil måtte takle å leve med dårlig samvittighet og hjertesorg.

Endret 12. oktober 2019 av loveli

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette du skriver gjorde meg lei meg. Jeg har fortalt hun andre at det er over. Hun er knust. Jeg ser på henne som en kvinne full av godhet uansett hva dere måtte mene om det. Hun er yngre enn meg ja. Jeg har forøvrig aldri sagt jeg er 61 som en skriver her. Jeg er 58. Hun er 41. Hvorfor hun er singel? Hun er enke. 

Og jo hun vet hun har tatt et dårlig valg men det var jeg som lokket henne ut i det. Jeg klarte ikke la være å flørte og sende henne meldinger. Det har utviklet seg sakte. 

Jeg ER glad i min kone. Jeg er opptatt av hennes verdi og hun betyr mye for meg. Hun har betydd mer for meg enn hun andre. Derfor velger jeg å fortelle. Jeg tenker det er respektfullt overfor henne. Hun er mor til mine barn og hun er en god flott kvinne jeg setter høyt. Jeg vet jeg har falt og skadet ekteskapet men har hele tiden tenkt at det er bra jeg ikke har hatt sex med hun andre. Jeg har stått i mot. 

Hun andre er knust og vet at vi ikke skal ha mer kontakt. Jeg føler meg som verdens dårligste menneske. Har sviktet min kone og sviktet hun andre. Jeg mener ikke innerst inne at jeg håper kona vil forlate meg. Jeg håper hun vil bli. Er redd for å miste det vi har. 

På den annen side skulle jeg ønske livet var annerledes så jeg kunne fått muligheten til et forhold med hun andre. Men jeg innser at slik er det ikke. Og jeg kan ikke og vil ikke skille meg. Min kone er noe ustabil og hun trenger at jeg blir. Og det er det jeg vil. Jeg tror enda ikke hun går fra meg. Hun vil bli for ensom, hun vil ikke klare seg alene, hun vil ikke knuse fasaden vi har bygget opp. Hun vil bli hos meg men forholdet vårt får nok en stor knekk som dere sier. 

Hvorfor skal jeg ikke fortelle?jeg kan ikke leve med denne skyldfølelse overfor henne mer. Igjen, jeg er veldig glad i min kone. Tross alt. 

/m58

Anonymkode: a0a99...647

Jeg tenker vi alle møter på forskjellige utfordringer i livet. Det er lett å sitte utenfor og "vite" hvordan man selv ville håndtert en situasjon - uten at det nødvendigvis stemmer om vi skulle komme opp i en lignende situasjon.

Når jeg leser dagens innlegg fra deg så opplever jeg at du har moderert deg litt. Fra å ha inntrykk av at du mente kona di burde være takknemmelig for at du velger henne - til å vise noe mer omtanke for henne.

Allikevel - du spør hvorfor du ikke skal fortelle. Jeg synes du bør jobbe mer med å forstå hva som har skjedd og hvorfor. Om du deler nå så får hun masse informasjon og et uløselig problem i fanget. Gitt at du har rett i at hun nok ikke vil avslutte forholdet. Da vil det eneste hun får ut av det (slik jeg ser det) være mere vondt. Mindre trygghet i forhold til deg og familien, mere usikkerhet i forhold til seg selv. Kanskje vil hun føle mer behov for bekreftelse fra andre - og flytte egne grenser for hva som er greit. Kanskje vil hun bare gruble og lete etter ting hun kunne/burde gjort annerledes. Kanskje vil hun bli bitter, kanskje mer ustabil, kanskje vil hun blande inn de voksne barna deres.
Har hun noe sted å lufte tanker og følelser om du forteller?

Har du vurdert om det å fortelle henne er et maktmiddel, at du egentlig synes hun har sviktet og at du mer eller mindre ubevisst ønsker å vise henne at du kunne fått "noe bedre"?

Jeg forstår at du har det vondt, men jeg kan ikke forstå at det kommer noe godt ut av å fortelle henne noe nå. Uten fysisk utroskap og siden du tror hun ikke vil avslutte samlivet - så tror jeg det bare vil gi mer smerte for dere begge.

Anonymkode: 9de81...493

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker vi alle møter på forskjellige utfordringer i livet. Det er lett å sitte utenfor og "vite" hvordan man selv ville håndtert en situasjon - uten at det nødvendigvis stemmer om vi skulle komme opp i en lignende situasjon.

Når jeg leser dagens innlegg fra deg så opplever jeg at du har moderert deg litt. Fra å ha inntrykk av at du mente kona di burde være takknemmelig for at du velger henne - til å vise noe mer omtanke for henne.

Allikevel - du spør hvorfor du ikke skal fortelle. Jeg synes du bør jobbe mer med å forstå hva som har skjedd og hvorfor. Om du deler nå så får hun masse informasjon og et uløselig problem i fanget. Gitt at du har rett i at hun nok ikke vil avslutte forholdet. Da vil det eneste hun får ut av det (slik jeg ser det) være mere vondt. Mindre trygghet i forhold til deg og familien, mere usikkerhet i forhold til seg selv. Kanskje vil hun føle mer behov for bekreftelse fra andre - og flytte egne grenser for hva som er greit. Kanskje vil hun bare gruble og lete etter ting hun kunne/burde gjort annerledes. Kanskje vil hun bli bitter, kanskje mer ustabil, kanskje vil hun blande inn de voksne barna deres.
Har hun noe sted å lufte tanker og følelser om du forteller?

Har du vurdert om det å fortelle henne er et maktmiddel, at du egentlig synes hun har sviktet og at du mer eller mindre ubevisst ønsker å vise henne at du kunne fått "noe bedre"?

Jeg forstår at du har det vondt, men jeg kan ikke forstå at det kommer noe godt ut av å fortelle henne noe nå. Uten fysisk utroskap og siden du tror hun ikke vil avslutte samlivet - så tror jeg det bare vil gi mer smerte for dere begge.

Anonymkode: 9de81...493

Hva med at hun også har ansvar for seg selv? Skal han ikke fortelle av hensyn til at hun må bære dette vonde videre i forholdet? Skal hun ikke få vite sannheten, og få lov til å ta egne valg basert på den? Selv om hans motiv for å fortelle skulle være egoistisk for å lette egen samvittighet, så vil nå i hvert fall kona få bestemme selv hvem og hva hun vil ha i livet. 

Anonymkode: ef552...e6f

[HanneLer]

På 11.10.2019 den 11.16, AnonymBruker skrev:

Ikke slå meg i hodet. Jeg vet det jeg har gjort er galt. Jeg er en gift mann som har hatt et forhold til en annen dame. Hun er yngre, penere og har så uendelig mange kvaliteter jeg beundrer. 

Det skal sies at vi ikke har ligget sammen. Det har vært mest på det emosjonelle. Jeg er solgt. Hun har fått hjertet mitt, jeg kan ikke si noe annet. 

Vi har hatt dette forholdet i omtrent 2 år. Ettersom tiden skrider frem så innser jeg at jeg må bli hos min kone. Jeg er glad i henne og vi har alt i alt et greit liv. Hun er ustabil og livet mitt og min glede svinger med hennes svingninger. Jeg har hatt perioder der jeg ikke har vært glad i henne lenger. 

Jeg har lenge håpet på meg og hun andre. Men jeg får meg ikke til å gå. Og da går det jo ikke. Har tatt den vanskelige samtalen med hun andre og sagt at jeg vil bli hos kona. Jeg har bedt henne legge vekk håpet om oss to. Jeg har sagt jeg vil fortsette å prate med henne av og til, for det vil jeg, men rent vennskapelig. Men hun vet også at jeg har sterke følelser for henne som vil vare. Innerst inne vil jeg aldri klare å slippe henne. Det vet jeg bare. 

Jeg og hun andre er blitt enige om at konen min har rett på å få vite. Hun vil bli skuffa og overrasket. Jeg vet ikke hvordan hun vil ta dette. 

Jeg sliter med en ekstremt dårlig samvittighet overfor kona. Jeg har spilt et dobbeltspill. Hjertet mitt rives i to for jeg elsker dem begge. Har knust hun andre nå. Det er helt grusomt for meg. 

Konen må få vite om. Jeg må få det av hjertet mitt. Jeg spør dere damer, eller menn med tilsvarende erfaring. Hva er sannsynlig å forvente fra kona? Jeg skal være helt ærlig med henne og jeg har jo ikke ligget med hun andre. Vil kanskje og hjelpe at jeg forteller at hun andre har vært mest "på". 

Er det sannsynlig at jeg blir forlatt? Selv tenker jeg jo at hun blir hos meg. 

/mann58

Anonymkode: a0a99...647

Du er et uærlig menneske og derfor tror jeg ikke at du ikke har hatt sex med den andre damen. Høres veldig rart ut at hun nå plutselig skulle tilby seg å ha sex med deg etter at det ble «slutt».. hmm... det er noe som skurrer her. 
Enig med andre, det høres ut som om du er for feig til å gjøre det slutt med kona di selv. Ingen oppegående dame med et snev av selvrespekt hadde blitt hos deg etter å ha vært så mye utro. Du sier at du elsker begge? Jeg tror du elsker den nye dama di (i den grad du er i stand til å elske). 
Hadde du virkelig elsket kona di hadde du ikke klart å bedratt henne. Du elsker livet dere har bygd opp sammen -men ikke henne. Du orker ikke å begynne på nytt. Du er 58? Du må tenke på hva du ønsker for resten av livet ditt. Vil du være lykkelig eller bare ha det greit? 
Passer personligheten din best sammen med konen din eller den andre damen? Man må ta et valg. Og husk at ingen er perfekte, man vil alltid finne noe å irritere seg over over tid. 
Du svarer deg selv egentlig - du klarer ikke å leve med den dårlige samvittigheten ovenfor konen din. Altså du må fortelle det til henne. Hun kommer til å klikke og høyst sannsynlig skille seg. Hva gjør du da? Går du tilbake til den andre dama di? Vil hun fremdeles ha deg tror du? 

[AnonymBruker]

Hvis du aldri kommer til å glemme din nye kjærlighet så ville jeg valgt henne selv om det blir vondt og vanskelig en periode. Heller det enn å ha det sånn halvveis greit resten av livet.. 

Hvilke kvaliteter er det konen din har som ikke din nye kjærlighet har som gjør at du velger kona?
 

Anonymkode: fbedc...800

[AnonymBruker]

Kona di kommer til å funne ut alt hun kan om den andre damen. Det er naturlig. Kanskje hun kontakter henne også og det må du bare finne deg i. Ekteskapet kommer aldri til å bli det samme. Kjenner flere som har forsøkt å få ting til å fungere i ettertid men har måttet gi opp- det går bare ikke. Tillit er fundamentet i alle relasjoner. Når den er borte er det ingenting å bygge videre på. 
Du må holde kjeft eller gå. Ta et valg. 
Du ramser opp alle de kvalitetene kona di har som du ikke vil miste. Men slik jeg ser det mister du ikke disse tingene uansett.. Du har fremdeles dine barn, barnebarn, venner, din jobb, kollegaer, din livshistorie blir aldri borte og økonomi kan man vel ha med den nye dama eller? Hva er hennes økonomiske situasjon? 
 

For meg så er det disse tingene du ikke vil forlate. Og alt sammen kan du ha sammen med den nye dama di. Pluss at du er lykkelig i forholdet. 

Enkelt valg. Ja det blir en røff periode i noen mnd. Men så blir det bedre. 

Ta et valg- du vet innerst inne hva du vil -så sender du ei mld til kvinnen i ditt liv og spør om du kan snakke med henne neste uke. 

Anonymkode: fbedc...800

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer ikke til å ordlegge meg slik som jeg skriver i innleggene mine. Jeg vil fortelle kona at jeg elsker henne. Fortelle at jeg syns hun er vakker og god og den jeg vil ha men at jeg har falt pladask for en annen. Jeg må være ærlig. 

Du har gjennomskuet meg. Du gjenopptok min forrige tråd for en tid tilbake der jeg svarte noe om at jeg hadde kuttet hun andre ut. Jeg har virkelig prøvd men følelsene mine er så sterke for henne at jeg ikke klarer det. Hun andre har nå bedt meg om å treffe henne som et slags farvel og for å prate om dette med at jeg vil fortelle konen. Jeg har sagt ja til å treffe henne. Dum sikkert men det gjør jeg for hennes skyld. Kanskje hun vil overbevise meg om at jeg ikke skal si noe hjemme.  

Du var veldig ok mot meg i tidligere tråd. Vær så snill ikke fordøm meg nå. Jeg vet det har gått for langt. 

/m58

Anonymkode: a0a99...647

Så ufattelig egoistisk du er!!! Du bør komme deg ut av ekteskapet, for kona sin del!

Helt utrolig at du bruker damene som unnskyldning for at du skal tro at du er så snill med dem begge, du gjør det jo 'for deres skyld'.

Nei vettu hva. Du tenker kun på deg selv, ikke ringvirkningnee av dine egne frivillige handlinger!

Hvis du i det hele tatt skal ha noe troverdighet, må du jo kutte ut hun andre med en eneste gang! Makan til guttunge-oppførsel.

Du er en dritt av en ektemannn! Rett og slett!

Anonymkode: 91a1c...0fe

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal jeg ikke fortelle?jeg kan ikke leve med denne skyldfølelse overfor henne mer. Igjen, jeg er veldig glad i min kone. Tross alt

Du må skille deg! Det er ditt problem! Skyldfølelsen er DITT problem, ikke dytt det over på en uskyldig tredjepart!

Du er tross alt glad i kona di??? Skal det liksom være noe trøst?!?! Nei fy faen altså!

Anonymkode: 91a1c...0fe

[AnonymBruker]

Det finnes mange nettsteder og bøker om narcissister. Du er en slik -uten tvil. Du er KUN opptatt av deg selv. Det er derfor spr ditt er hva vi tror din kone vil gjøre om du letter DIN samvittighet for henne. 

Ditt spr burde heller være: Hva kan jeg gjøre for å bygge en sterkere relasjon med min kone? 

 

 

Anonymkode: fbedc...800

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker vi alle møter på forskjellige utfordringer i livet. Det er lett å sitte utenfor og "vite" hvordan man selv ville håndtert en situasjon - uten at det nødvendigvis stemmer om vi skulle komme opp i en lignende situasjon.

Når jeg leser dagens innlegg fra deg så opplever jeg at du har moderert deg litt. Fra å ha inntrykk av at du mente kona di burde være takknemmelig for at du velger henne - til å vise noe mer omtanke for henne.

Allikevel - du spør hvorfor du ikke skal fortelle. Jeg synes du bør jobbe mer med å forstå hva som har skjedd og hvorfor. Om du deler nå så får hun masse informasjon og et uløselig problem i fanget. Gitt at du har rett i at hun nok ikke vil avslutte forholdet. Da vil det eneste hun får ut av det (slik jeg ser det) være mere vondt. Mindre trygghet i forhold til deg og familien, mere usikkerhet i forhold til seg selv. Kanskje vil hun føle mer behov for bekreftelse fra andre - og flytte egne grenser for hva som er greit. Kanskje vil hun bare gruble og lete etter ting hun kunne/burde gjort annerledes. Kanskje vil hun bli bitter, kanskje mer ustabil, kanskje vil hun blande inn de voksne barna deres.
Har hun noe sted å lufte tanker og følelser om du forteller?

Har du vurdert om det å fortelle henne er et maktmiddel, at du egentlig synes hun har sviktet og at du mer eller mindre ubevisst ønsker å vise henne at du kunne fått "noe bedre"?

Jeg forstår at du har det vondt, men jeg kan ikke forstå at det kommer noe godt ut av å fortelle henne noe nå. Uten fysisk utroskap og siden du tror hun ikke vil avslutte samlivet - så tror jeg det bare vil gi mer smerte for dere begge.

Anonymkode: 9de81...493

Jeg har brukt lang tid på å finne ut hva som har skjedd. Jeg har ikke blitt sett på hjemmebane over lang tid og derfor ble jeg mottakelig for en annen. Så utviklet det seg. Samtidig gled kona inn i en bedre fase igjen. 

Det er ikke et makt middel overfor kona nei. Det å fortelle. Det er for å lette egen samvittighet og dersom det nå er slik at alt kommer for en dag en gang, så skal jeg ikke få høre at jeg var uærlig. Jo jeg har vært det i to år men jeg tror jeg skal fortelle dette nå. 

Jeg får ta den støyten det medfører. Altså at hun endrer seg. Og jeg vet jo hun kommer til å kreve at jeg må kutte all kontakt. Det blir vanskelig. 

2 timer siden, HanneLer skrev:

Du er et uærlig menneske og derfor tror jeg ikke at du ikke har hatt sex med den andre damen. Høres veldig rart ut at hun nå plutselig skulle tilby seg å ha sex med deg etter at det ble «slutt».. hmm... det er noe som skurrer her. 
Enig med andre, det høres ut som om du er for feig til å gjøre det slutt med kona di selv. Ingen oppegående dame med et snev av selvrespekt hadde blitt hos deg etter å ha vært så mye utro. Du sier at du elsker begge? Jeg tror du elsker den nye dama di (i den grad du er i stand til å elske). 
Hadde du virkelig elsket kona di hadde du ikke klart å bedratt henne. Du elsker livet dere har bygd opp sammen -men ikke henne. Du orker ikke å begynne på nytt. Du er 58? Du må tenke på hva du ønsker for resten av livet ditt. Vil du være lykkelig eller bare ha det greit? 
Passer personligheten din best sammen med konen din eller den andre damen? Man må ta et valg. Og husk at ingen er perfekte, man vil alltid finne noe å irritere seg over over tid. 
Du svarer deg selv egentlig - du klarer ikke å leve med den dårlige samvittigheten ovenfor konen din. Altså du må fortelle det til henne. Hun kommer til å klikke og høyst sannsynlig skille seg. Hva gjør du da? Går du tilbake til den andre dama di? Vil hun fremdeles ha deg tror du? 

Ja jeg har vært uærlig. Du må tro jeg kjenner på det. Langt inni ryggmargen. Det gjør fryktelig vondt å kjenne seg som et grusomt menneske overfor kona. Men jeg har ikke klart å slippe henne andre. Er så utrolig glad i henne. Kanskje er jeg blitt mer glad i henne en kona, men som jeg har sagt mange ganger, kona har jeg delt et helt liv med og vi har en historie. Jeg kan ikke bare kaste det bort.kan jeg vel?jeg er veldig glad i min kone. Jeg er faktisk det men jeg kjenner jo at det går opp og ned med oss og det er av og til vondt å håndtere. 

Jeg har IKKE hatt sex med hun andre. Er ærlig om det. Hun har ikke tilbydt det nå når det er slutt heller, det er noen måneder siden. 

Jeg går rundt og skjelver i kroppen av sorg over å måtte gi slipp på hun andre. Jeg spiser ikke, sover ikke, tenker på henne hele tiden. Jeg vet jeg nå har sviktet henne. 

Ja jeg forstår alt dere sier om at jeg har sviktet min kone. Men hva skal jeg gjøre da? Jeg svikter jo begge. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du aldri kommer til å glemme din nye kjærlighet så ville jeg valgt henne selv om det blir vondt og vanskelig en periode. Heller det enn å ha det sånn halvveis greit resten av livet.. 

Hvilke kvaliteter er det konen din har som ikke din nye kjærlighet har som gjør at du velger kona?
 

Anonymkode: fbedc...800

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å glemme henne. Hun har gjort sterkt inntrykk på meg. Som sagt har jeg det helt forferdelig vondt over dette "bruddet" vårt. 

Hvilke kvaliteter kona har som gjør at jeg velger henne?

Jeg kommer ikke på noe kona har som hun andre ikke har. Hun andre måler seg med kona både i omsorg, godhet, snillhet, raushet, utseende, kjemi, måten å møte andre på, tanker om livet, måten å se ting på er nesten likere meg hun andre enn med kona... Vi har en helt spesiell kjemi og jeg tror vi kunne hatt det veldig fint på alle områder. 

Er det rart jeg kjenner dette gjør så vondt når jeg vet jeg gir slipp på det mest fantastiske menneske?og samtidig er jo også kona fantastisk på sin måte. Vi har et liv sammen og jeg må ta vare på det. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kona di kommer til å funne ut alt hun kan om den andre damen. Det er naturlig. Kanskje hun kontakter henne også og det må du bare finne deg i. Ekteskapet kommer aldri til å bli det samme. Kjenner flere som har forsøkt å få ting til å fungere i ettertid men har måttet gi opp- det går bare ikke. Tillit er fundamentet i alle relasjoner. Når den er borte er det ingenting å bygge videre på. 
Du må holde kjeft eller gå. Ta et valg. 
Du ramser opp alle de kvalitetene kona di har som du ikke vil miste. Men slik jeg ser det mister du ikke disse tingene uansett.. Du har fremdeles dine barn, barnebarn, venner, din jobb, kollegaer, din livshistorie blir aldri borte og økonomi kan man vel ha med den nye dama eller? Hva er hennes økonomiske situasjon? 
 

For meg så er det disse tingene du ikke vil forlate. Og alt sammen kan du ha sammen med den nye dama di. Pluss at du er lykkelig i forholdet. 

Enkelt valg. Ja det blir en røff periode i noen mnd. Men så blir det bedre. 

Ta et valg- du vet innerst inne hva du vil -så sender du ei mld til kvinnen i ditt liv og spør om du kan snakke med henne neste uke. 

Anonymkode: fbedc...800

Jeg skal allerede treffe hun andre neste uke. Jeg har lovet henne det. Usikker på hvordan det blir. 

Valget er tatt. Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil bli hos kona. Jeg har det ikke fryktelig hjemme og derfor ingen god grunn til å gå. Jeg kan ikke gå bare fordi jeg har forelsket meg i en annen. Det er for mye å tape.

Derfor tenker jeg at jeg iallefall skal være ærlig med konen nå. 

/m58

Anonymkode: a0a99...647

[Snaskesnusken]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hensikten å skremme. Og det er ikke det jeg har verdsatt mest. Hun er godheten selv. Og hun er ordentlig vakker. Klart jeg er smigret av at en så vakker kvinner liker meg. Men nei, det er andre kvaliteter som står øverst. 

Anonymkode: a0a99...647

Hvilke kvaliteter har du selv å tilby? Er du verdt konen din sin kjærlighet for deg? 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes mange nettsteder og bøker om narcissister. Du er en slik -uten tvil. Du er KUN opptatt av deg selv. Det er derfor spr ditt er hva vi tror din kone vil gjøre om du letter DIN samvittighet for henne. 

Ditt spr burde heller være: Hva kan jeg gjøre for å bygge en sterkere relasjon med min kone? 

 

 

Anonymkode: fbedc...800

Nei. Dette kan jeg mye om. Jeg er ikke der. Jeg har vært uærlig men har hatt oppriktig dårlig samvittighet over lang tid. Hvorfor tror du jeg ønsker å fortelle det hjemme da?

Anonymkode: a0a99...647

[AnonymBruker]

Jeg var gift i 25 år da jeg fant ut (via andre) at mannen min hadde vært utro i ett år. De hadde hatt sex hele veien. Men det verste var det emosjonelle utroskapen. 
Jeg ble rasende og han prøvde å skylde på elskerinnen sin og sa at hun var pådriver osv osv. Jeg trodde ikke på det ett sekund. Og i ettertid så har det vist seg at det var feil også -det var han som gikk etter henne. 
Han bad på sine knær for ekteskapet og vi gikk til samlivsterapi lenge og dro på kjæresteturer osv men det hjalp ikke. Han hadde også sterke følelser for den andre damen. Den andre damen kuttet han helt ut. Jeg kuttet han ut et år etterpå. Så han mistet oss begge.

Nå er han alene med sin kjærlighetssorg over den andre kvinnen. (har jeg hørt). 
 

Hilsen ei på 51 år

Anonymkode: fbedc...800

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har brukt lang tid på å finne ut hva som har skjedd. Jeg har ikke blitt sett på hjemmebane over lang tid og derfor ble jeg mottakelig for en annen. Så utviklet det seg. Samtidig gled kona inn i en bedre fase igjen. 

Det er ikke et makt middel overfor kona nei. Det å fortelle. Det er for å lette egen samvittighet og dersom det nå er slik at alt kommer for en dag en gang, så skal jeg ikke få høre at jeg var uærlig. Jo jeg har vært det i to år men jeg tror jeg skal fortelle dette nå. 

Jeg får ta den støyten det medfører. Altså at hun endrer seg. Og jeg vet jo hun kommer til å kreve at jeg må kutte all kontakt. Det blir vanskelig. 

Ja jeg har vært uærlig. Du må tro jeg kjenner på det. Langt inni ryggmargen. Det gjør fryktelig vondt å kjenne seg som et grusomt menneske overfor kona. Men jeg har ikke klart å slippe henne andre. Er så utrolig glad i henne. Kanskje er jeg blitt mer glad i henne en kona, men som jeg har sagt mange ganger, kona har jeg delt et helt liv med og vi har en historie. Jeg kan ikke bare kaste det bort.kan jeg vel?jeg er veldig glad i min kone. Jeg er faktisk det men jeg kjenner jo at det går opp og ned med oss og det er av og til vondt å håndtere. 

Jeg har IKKE hatt sex med hun andre. Er ærlig om det. Hun har ikke tilbydt det nå når det er slutt heller, det er noen måneder siden. 

Jeg går rundt og skjelver i kroppen av sorg over å måtte gi slipp på hun andre. Jeg spiser ikke, sover ikke, tenker på henne hele tiden. Jeg vet jeg nå har sviktet henne. 

Ja jeg forstår alt dere sier om at jeg har sviktet min kone. Men hva skal jeg gjøre da? Jeg svikter jo begge. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kommer til å glemme henne. Hun har gjort sterkt inntrykk på meg. Som sagt har jeg det helt forferdelig vondt over dette "bruddet" vårt. 

Hvilke kvaliteter kona har som gjør at jeg velger henne?

Jeg kommer ikke på noe kona har som hun andre ikke har. Hun andre måler seg med kona både i omsorg, godhet, snillhet, raushet, utseende, kjemi, måten å møte andre på, tanker om livet, måten å se ting på er nesten likere meg hun andre enn med kona... Vi har en helt spesiell kjemi og jeg tror vi kunne hatt det veldig fint på alle områder. 

Er det rart jeg kjenner dette gjør så vondt når jeg vet jeg gir slipp på det mest fantastiske menneske?og samtidig er jo også kona fantastisk på sin måte. Vi har et liv sammen og jeg må ta vare på det. 

Jeg skal allerede treffe hun andre neste uke. Jeg har lovet henne det. Usikker på hvordan det blir. 

Valget er tatt. Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil bli hos kona. Jeg har det ikke fryktelig hjemme og derfor ingen god grunn til å gå. Jeg kan ikke gå bare fordi jeg har forelsket meg i en annen. Det er for mye å tape.

Derfor tenker jeg at jeg iallefall skal være ærlig med konen nå. 

/m58

Anonymkode: a0a99...647

Er du redd for å bo alene da du spiller på to hester? 

[AnonymBruker]

Fikk nettopp en sms fra hun andre. Hun skriver at dersom jeg ikke forteller det til konen selv, så vil hun gjøre det. 

Vi ble enige om å snakke sammen om dette når vi sees neste uke. 

Anonymkode: a0a99...647

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Dette kan jeg mye om. Jeg er ikke der. Jeg har vært uærlig men har hatt oppriktig dårlig samvittighet over lang tid. Hvorfor tror du jeg ønsker å fortelle det hjemme da?

Anonymkode: a0a99...647

En narsissist vet ikke at han har en personlighetsforstyrrelse.   
De opphøyer seg selv da de har et oppblåst ego.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fikk nettopp en sms fra hun andre. Hun skriver at dersom jeg ikke forteller det til konen selv, så vil hun gjøre det. 

Vi ble enige om å snakke sammen om dette når vi sees neste uke. 

Anonymkode: a0a99...647

Eventuelt kan du fortelle kona nå, og ikke møte elskerinna di framover.

Anonymkode: f0e4d...c75

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Dette kan jeg mye om. Jeg er ikke der. Jeg har vært uærlig men har hatt oppriktig dårlig samvittighet over lang tid. Hvorfor tror du jeg ønsker å fortelle det hjemme da?

Anonymkode: a0a99...647

Fordi du synes det er kjedelig å ha det vondt alene og derfor vil dytte det over på noen andre-kona di. Du skriver at du håper på forståelse fra henne -trøst virker det som. 

Anonymkode: fbedc...800

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

(...) Og jo hun vet hun har tatt et dårlig valg men det var jeg som lokket henne ut i det. Jeg klarte ikke la være å flørte og sende henne meldinger. Det har utviklet seg sakte. 

(...) Jeg mener ikke innerst inne at jeg håper kona vil forlate meg. Jeg håper hun vil bli. Er redd for å miste det vi har. 

På den annen side skulle jeg ønske livet var annerledes så jeg kunne fått muligheten til et forhold med hun andre.

(...)

/m58

Anonymkode: a0a99...647

Det jeg uthevet her, er det stikk motsatte av hva du fortalte her tidligere: nemlig at det var den andre kvinnen som hadde vært mest pågående, at hun hadde flørtet og sjarmert deg i senk. Du har fortalt at hun har vært den aktive part mens du bare har vært svak - og at det var slik du ville fremstille det når du forteller din kone om dette forholdet.

Dette er ett av flere eksempler i løpet av tråden på at du uttrykker selvmotsigelser og vingling - og du kaller kona di ustabil? Ta en titt på deg selv, da! Slik du faktisk forholder deg til situasjonen du er oppe i, så er det sannsynlig at det merkes på deg i det daglige også - jeg tror ikke du er så lett å leve sammen med slik du holder på.

Det eneste stabile jeg ser hos deg, er en hang til å gi kvinnene skylden for hele situasjonen, en uvlije mot å ta ansvar for dine handlinger, et ønske om å få i pose og sekk, samt slippe alt som måtte være ubehagelig  for deg.

Jeg tror gjerne det kan være klokt av deg å gå i terapi for deg selv, for å få ryddet opp i dine egne følelser. Det er ikke uvanlig at mennesker - ikke minst i din alder - kan føle en misnøye med tilværelsen, som de tror vil forsvinne om de får en ny partner. Mange sliter med å bli eldre, og tror de skal få sin egen svunne ungdom tilbake med en yngre partner.

Det høres kanskje ut som en klisjé, men det er ofte tilfelle at slike ting ligger bak utroskap. Men dette må du finne ut av selv, TS, i stedet for å overlate alt til de to kvinnene. Du har latt dette gå mer enn langt nok som det er med å vri deg unna ditt eget ansvar - det er på høy tid at du begynner der: nemlig hos deg selv.

P.S. Og forresten - noen hevdet at alle som svarer er her unge. Vi er nok voksne i høyst forskjellig alder, og vi står uansett fritt til å uttrykke hva vi synes.

Anonymkode: f73f5...cb2