Barneloven - et 2-egget sverd

[Far til 2]

Barneloven (og andre lover som skal ivareta barnet) er et 2-egget sverd i den forstand at den slår galt ut begge veier.

Bostedsforelder blir ivaretatt etter et samlivsbrudd. Samværsforelder blir ivaretatt etter et samlivsbrudd.

Men BARNET, som loven i utgangspunktet skulle ivareta, blir IKKE ivaretatt etter et samlivsbrudd.

Samværsforelder kan drite i barnet for å ivareta personlige ønsker. Flytte fra barnet og nekte å stille opp slik en under normale forhold forventer.

Det samme gjelder bostedsforeldre. Bostedsforeldre kan ta barnet og flytte 100-vis av mil bort fra samværsforelder. Eller bare true med det for å oppnå personlige fordeler.

Hvor har det blitt av utgangspunktet med "barnets beste". Hvordan er det Barneloven (og andre lover) skal ivareta barns behov når vi har et så dårlig lovverk (eller så dårlige foreldre) ?

Noe som kansje er enda mer skremmende er at det finnes bostedsforeldre som faktisk motarbeider et nytt lovverk for å ivareta barna på en bedre måte. Bostedsforelder skal være den av foreldrene som er best egnet til å ivareta barnet. Det finnes riktignok ingen evaluering av foreldre som tilsier at den som er best egnet blir bostedsforelder. Men la oss si at det tilfeldigvis er slik likevel. Hvordan kan en gruppe bostedsforeldre motsette seg en ny barnelov (og andre lover) som er bedre utrustet til å ivareta barnet ?

For meg ser det ut til at de bostedsforeldre som motarbeider et bedre lovverk driter i om f.eks.samværsforelder flytter langt bort om deres egne ønsker blir ivaretatt. Dermed overser de også barnets ønsker og behov for samvær/omsorg. I værste fall flytter de faktisk selv.

Det samme gjelder motsatt vei. En samværsforelder flytter milevis bort for å ivareta egne behov. For "han" har ingen forståelse for at barnet ønsker mer samvær/omsorg. Og at mor kan ha glede av mer personlig fritid, bedre karrieremuligheter og større overskudd til barnet blir glatt oversett til fot å ivareta egoistiske behov.

Da er spørsmålet. Er det loven, som pr i dag ikke ivaretar barnet det er noe galt med, eller er det foreldrene som motarbeider et nytt lovverk og ikke ønsker at barnets behov skal være sentralt ?

[Gjest Pet]

Ønsker du en lov som skal forby folk å flytte? :o Kan du si konkret hva slags lover du ønsker og hva passende straff vi være ved lovbrudd?

[Gjest Madam Felle]

I all hovedsak er det deg det er noe riv ruskende galt med.

Og du er sikkert bostedsforeldre, som gir blanke effen i barnet bare du får det som du vil.

Loven bør forandres på, men samtidig kan en ikke tvinge noen til samvær. Et barn bør ikke være sammen med en person som ikke egentlig ønsker å være der, for det kan nok skade barnet mer enn om personen uteblir helt.

Men det med flyttingen er jeg helt enig i, for det bør være enighet mellom foreldrene. og en bør tenke på det beste for barnet.

[Gjest Violetta]

Ærlig talt Far til to, hva mener du? Dersom mor har flyttet til fars hjemsted, der hun ikke har noe nettverk utenom hans familie. Far finner seg en ny dame og flytter, og i forelskelsens rus "glemmer" han barna en stund. Skal da ikke mor kunne flytte tilbake dit hun har sin familie? Skal hun være dømt til å bo der hun bor fordi hun har barn?

Hvordan skal man tvinge far til samvær?

Folk må få lov til å flytte. Uansett. Jeg skjønner at dette kan oppleves urettferdig for barna, men slik er det her i verden. Noen ting er urettferdig. Men det er ikke sikkert dette er til skade for barna. Barn har ikke godt av å ha foreldre som har det vondt.

Jeg nevnte ett eksempel. Det finnes mange andre grunner til å flytte. Kanskje mor må flytte for å få jobb?

[mockinbird]

Ønsker du en lov som skal forby folk å flytte? :o Kan du si konkret hva slags lover du ønsker og hva passende straff vi være ved lovbrudd?

Stiller meg bak denne. Kan du ikke komme med noe konkret? Hvilken § i barneloven slår ut feil? Hvordan må den forandres for at barnet skal ha større rettigheter? I § 42 står det som sagt at barnet har krav på samvær med begge, at begge har ansvar for at så skjer, og at barnet har krav på omsorg hos den barnet er hos. Det står også at den som der og da har barnet kan ta avgjørelser som gjelder barnets omsorg under samværet. Andre lover i barneloven går mer på hva barnet har rett til, og krav på generellt. Å få til en lov som forbyr flytting, er bare ulovlig. For det første kolliderer den med en rekke andre lover. Den fratar et menneske rett til å stille likt med hensyn til jobb. Den fratar en rett til å velge utdanning og skole. Den tar ifra et menneske friheten. I Norge pr idag er det et lovbrudd å begå frihetsberøvelse. Jeg tror det er oss voksne som skal utøve loven som er problemet. Ikke loven.

[Far til 2]

Jeg har beskrevet min mening om dette i tidligere innlegg men kan gjerne ta det opp igjen.

Jeg ønsker naturligvis ikke å forby noen av foreldrene å flytte.

Derimot ønsker jeg en mer objektiv vurdering av hva som er "barnets beste". I dag flytter f.eks. samværsforelder uten omtanke for barnas savn. Dette mener jeg er feil og bør medføre en form for reaksjon, f.eks at denne forelderen betaler alle reiseutgifter for barnet ved samvær. Andre tiltak kan også vurderes.

Uansett må det være en form for mekling hvor objektive krefter kan forklare foreldrene hva de gjør mot barn i slike situasjoner.

I andre tilfeller er det bostedsforelder som ønsker å flytte. Ofte uten annen vurdering enn egne ønsker som ikke kan dokumenteres som "barnets beste". Og i disse situasjonene blir som oftest barnet også revet ut av et etablert nærmiljø og mister dermed innarbeidede venner hjemme, på skole eller fritid forøvrig. Tryggheten som vi hele tiden ønsker å tilby våre barn blir med andre ord ikke verd noe som helst.

I slike situasjoner bør det være rom for å overføre omsorgen til den andre forelderen i større grad enn i dag. Bostedsforelder skal med andre ord fortsatt få flytte. Men barnet blir da oftere boende hos samværsforelder fordi tidligere bostedsforelder ikke kan dokumentere at det er til "barnets beste".

I noen tilfeller kan det imidlertid dokumenteres at flytting er til barnets beste. Da skal naturligvis barnet få flytte sammen med bostedsforelder.

I dag er det kun en subjektiv vurdering av denne straffemetoden som skal til for at bostedsforelder velger å flytte. Dette går naturligvis hardt utover barn og den andre forelderen.

Om det skal være likeverd, slik enkelte påstår det er, må vi få en bedre vurdering av likeverdet og hva som er barnets beste.

Vi må også høre hva flertallet i en slik flytteprosess mener. Om flertallet motsetter seg det, og begge foreldrene forøvrig er egnet til daglig omsorg, kan det medføre at bostedsforelder flytter uten barn, eller at samværsforelder alene må betale alle reiseutgifter ved samvær (gjerne betalt gjennom bidragsordningen).

[mockinbird]

Du glemte å refere til alle de 70000, 100000, eller var det fler? ifølge statistikken? Barna som ligger under dyna og gråter....

[Gjest Violetta]

[Gjest Formosiss]

Si meg, far til 2 - har du vært et skillsmissebarn noen gang? Hvordan vet du at det er så ille? Jeg er veldig lykkelig, og var det også.

[mockinbird]

Å få til en lov som forbyr flytting, er bare ulovlig. For det første kolliderer den med en rekke andre lover. Den fratar et menneske rett til å stille likt med hensyn til jobb. Den fratar en rett til å velge utdanning og skole. Den tar ifra et menneske friheten. I Norge pr idag er det et lovbrudd å begå frihetsberøvelse. Jeg tror det er oss voksne som skal utøve loven som er problemet. Ikke loven.

For det andre, hvem skal, på gunnlag av hva, dokumentere om det er til barnets beste om det blir flytting/til hvor/av hvem? Og hvis barneloven etter din mening ikke fungerer, hvorfor skulle da en slik ordning fungere? Hvilken typer fagpersoner mener du burde ha myndighet til å være ansvarlige for den "objektive dokumentasjoen"?

[Gjest gjesta]

I andre tilfeller er det bostedsforelder som ønsker å flytte. Ofte uten annen vurdering enn egne ønsker som ikke kan dokumenteres som "barnets beste". Og i disse situasjonene blir som oftest barnet også revet ut av et etablert nærmiljø og mister dermed innarbeidede venner hjemme, på skole eller fritid forøvrig. Tryggheten som vi hele tiden ønsker å tilby våre barn blir med andre ord ikke verd noe som helst.

I slike situasjoner bør det være rom for å overføre omsorgen til den andre forelderen i større grad enn i dag. Bostedsforelder skal med andre ord fortsatt få flytte. Men barnet blir da oftere boende hos samværsforelder fordi tidligere bostedsforelder ikke kan dokumentere at det er til "barnets beste".

Det å flytte til samværsforelder innebærer ofte at barnet må skifte nærmiljø uansett. Om det da flytter med bostedsforelder eller til samværsforelder vil jo innebære en skifte av nærmiljø og alt hva det innebærer.

Og det er forskjell på hvordan flytting oppleves på de ulike alderstrinn. En 2-åring har ikke samme behov for et kjent nærmiljø som en 14-åring.

Flytting kan, av ulike årsaker, også oppleves som positivt for enkelte barn.

[Gjest *Fiona*]

Si meg, far til 2 - har du vært et skillsmissebarn noen gang? Hvordan vet du at det er så ille?

Kjære Formosiss - IKKE SPØR, for Guds skyld...

Han er skilsmissebarn og hadde det bing og bong fordi HANS foreldre var så forut for sin tid at han og søsteren hadde delt bosted allerede den gangen, og de er SÅ lykkelige og veltilpassede (sic...) begge to.

For all del, ikke trykk på DEN knappen... Da får vi fem kilometer til med akkurat det samme og hvorfor delt omsorg er best for barn osv osv.

Barneloven dekker faktisk det meste. Det er foreldrene og holdningene enkelte steder som henger litt igjen. Blant annet rollefordelingen i hjemmene og kvinners LØNNINGER og en del slike ting som en mann aldri aldri vil forstå de direkte og indirekte følgene av uansett...

Holdninger er i endring. Med tiden vil det bli flere og flere som klarer å ordne seg på fornuftig vis - ting tar tid, så også rollemønstre. Stol LITT på folk.

Far til 2, jeg er klar over at dette er det absolutt perfekte forum for deg, fordi du gjennom kvinners innlegg her har mer enn nok bensin til bålet - her kan du kaste deg over bostedsmamma etter bostedsmamma og foreslå at hun er ENDA mer "rimelig", jenker seg enda mer etter far, nøyer seg med enda mindre bidrag, sluker enda mer kameler og overser åpenbare urettferdigheter - for de finnes. Jeg tror ikke, med min verste vilje, at 99% av kvinnene her er grådige ensporete bitre bostedsforeldre.

[Far til 2]

Jeg ser at det er noen som reagerer på at jeg vil ha barnet i fokus og sikre at de valg som gjøres er "barnets beste".

Men jeg forstår ikke at det er så mange som ikke ønsker å sikre "barnets beste".

Det er ikke snakk om å søke om flytting. Det er snakk om at de valg som ønskes er i tråd med politikerenes ønske hvor det blandt annet refereres til "barnets beste".

Kan det være at noen innser at deres ønske ikke nødvendigvis er barnets beste ? Og hvis det er barnets beste er det vel ingenting å være redd for. Da kan dere fortsatt gjøre slik dere ønsker.

Om "flertallet" bestående av mor, far og barn får ta del i en slik evaluering (avhengig av barnas alder) mener jeg vi er bedre rustet til å sansynliggjøre om de valg som er ønsket setter barnet i fokus.

Jeg ser at mockingbird fortsatt maler om å forby flytting. Det er det altså ikke. Samværsforelder sak fortsatt få flytte uten å ta hensyn til barna og ex. Bostedsforelder sak fortsatt få flytte uten å ta hensyn til barna og ex.

I dag har vi en meklingsperiode hvor bl.a. barnets beste mht bostedsforelder og samværsforelder skal diskuteres. Det kan da ikke være så mye vanskeligere å ta en slik evaluering på nytt om en ønsker å ta forholdsvis dramatisk avgjørelser på vegne av barna. Isteden er det snakk om en kontinuitet i denne evaluering som allerede har vært gjort en gang tidligere.

Å si at det er kvinners lønninger som er årsaken til at barn mister kontakten med den ene forelderen faller på sin egen urimlighet. Det er det mangelfulle lovverket som ikke setter barnet i fokus (men som sette foreldrene i fokus) som er årsaken til disse tragiske hendelsene.

Dette er noe svært mange foreldre (inkl. kvinner kjenner godt til). Noen har opplevd at far stikker av og dermed overlater barns savn etter nær kontakt, til barna selv.

Andre kvinner har opplevd barn og fedres savn etter samvær når de går inne i en rolle som "stemødre". Jeg antar begge grupper finnes i dette forumet. Men når det er andre som slakter disse kvinnene for deres empati for for barna som urettmessig utsettes for foreldre som ikke setter barnets beste i fokus, har jeg stor forståelse for at de velger å ikke stikke hodet for langt frem. En liten krigersk gruppe står klar til å kutte hodet av dem.

[Gjest Formosiss]

Jeg har aldri savnet å ha en far i nærheten. Merkelig nok lever jeg i beste velgående den dag i dag.

[LilleBille]

Jeg ser at det er noen som reagerer på at jeg vil ha barnet i fokus og sikre at de valg som gjøres er "barnets beste".

Men jeg forstår ikke at det er så mange som ikke ønsker å sikre "barnets beste".

Det å påstå at mange ikke ønsker barnets beste - fordi de ikke er enige med deg i alle dine utgreiinger om at det eneste saliggjørende er delt bosted osv. blir bare for dumt. - i tillegg synes jeg du er rimelig ufin med de aller fleste her inne.

For å ta et eksempel ... Tror du virkelig at den moren som er fortvilet over at far ikke følger opp 17.mai - og barnet (ja BARNET) er skuffet - ikke ønsker barnets beste?

Barnets beste er ikke ALLTID delt omsorg - og selv om de aller fleste barn selvfølgelig har best av god kontakt med begge foreldrene (men det er faktisk en del sammenhenger hvor barnets beste er å bli skjermet fra en av dem)

[Gjest Turi]

Jeg er HELT ENIG MED LilleBille. Å påstå at vi ikke ønsker å sikre våre egne barns beste fordi vi ikke er enige med deg er et forsøk på hersketeknikk som i beste fall kan gjøre at vi misforstår deg denne ene gangen, men som sammen med tidligere innlegg med samme budskap gjør at vi får vondt i magen av å lese selv de innleggene av deg som vi kunne vært enig i om du holdt deg til saklig argumentasjon.

Dropp det! Alle her inne vil det beste for barna sine.

Forøvrig, og som svar på hovedinnlegget, syns jeg man bør gjøre noe med rettspraksis og mulighet til å gjennomføre det som omfattes av dagens barnelov før man lager et utvidet lovverk. Dagen barnelov, som sikrer barnets beste på mange områder, er umulig å gjennomføre så lenge det ikke får noen konsekvenser for foreldrene å bryte den. Det samme med vedtatte samværsordninger, så lenge det ikke får noen konsekvenser for verken bosteds-eller samværsforelder å bryte avtalene, hjelper det lite å lage nye.

Og flytterestriksjoner har vært oppe til vurdering og er foreløpig lagt på is av Stortinget, ref st.meld 29 som du tidligere har henvist til. Jeg syns du burde lese argumentasjonen der, og slå deg til ro med det for en stund. Det finnes mye viktigere områder å jobbe for barns rettigheter på.

[Gjest *Fiona*]

Jeg ser at det er noen som reagerer på at jeg vil ha barnet i fokus og sikre at de valg som gjøres er "barnets beste".

Men jeg forstår ikke at det er så mange som ikke ønsker å sikre "barnets beste".

:hår:

Dette er en helt sinnsyk uttalelse...

Det er ikke snakk om å søke om flytting. Det er snakk om at de valg som ønskes er i tråd med politikerenes ønske hvor det blandt annet refereres til "barnets beste".

Kan det være at noen innser at deres ønske ikke nødvendigvis er barnets beste ?

Jeg må bare si meg enig med Sissan og LilleBille.

Du skremmer vettet av meg med oppførselen din - og det er ikke et eneste ord i dine høyst subjektive og svært mangelfulle utgreiinger som indikerer at dine motiver er for barna.

Det finnes hjelp. De fleste familierådgivningskontorene har folk du kan snakke med. De kan også henvise deg videre til psykologer, dersom det finnes flere ting enn bruddet du ønsker å bearbeide. Dette kan umulig være bra for ungene, at du er blitt så fastlåst og bitter i din egen situasjon. Ditt verdensbilde for øvrig er også litt betenkelig.

Jeg ønsker deg oppriktig lykke til.

[Far til 2]

Det å påstå at mange ikke ønsker barnets beste - fordi de ikke er enige med deg i alle dine utgreiinger om at det eneste saliggjørende er delt bosted osv. blir bare for dumt. - i tillegg synes jeg du er rimelig ufin med de aller fleste her inne.

For å ta et eksempel ... Tror du virkelig at den moren som er fortvilet over at far ikke følger opp 17.mai - og barnet (ja BARNET) er skuffet - ikke ønsker barnets beste?

Barnets beste er ikke ALLTID delt omsorg - og selv om de aller fleste barn selvfølgelig har best av god kontakt med begge foreldrene (men det er faktisk en del sammenhenger hvor barnets beste er å bli skjermet fra en av dem)

Jo det tror jeg absolutt. Hun sier jo selv at hun er skuffet over at barna ikke fikk en bedre feiring av 17.mai. Det oppfatter jeg dithen at hun ønsker at barnas mulighet til feiring skulle vært ivaretatt på en bedre måte.

Samtidig er jeg uenig i hennes reaksjon ved ikke å sende barna dit en annen gang.

Det er altså 2 handlinger i denne saken.

a) Far gir ikke barna den mulighet de fleste av oss forventer mht feiring.

B) Mor overreagerer og kansje i øyeblikkets frustrasjon ønsker å begrense barnas mulighet med far ved en annen anledning.

Begge disse situasjonene sier noe om at barnas behov ikke blir ivaretatt sett fra mitt ståsted.

[Far til 2]

...

Jeg har selvsagt fått voldsomme psykopatiske trekk og liker å se barn og dyr lide... ;-)

Nå har vel aldri jeg sagt at barn altid får problemer når de mister kontakten med sine samværsforeldre.

Og jeg har dessuten sagt at det fortsatt skal vær mulig å flytte både med og uten barn. Men jeg ønsker altså en mer objektiv vurdering av slike flytteprosesser som mange tusen barn i Norge er utsatt for. Å motsette seg en slik vurdering er slett ikke til fordel for de foreldre som motarbeider denne vurderingen ettersom det kan synes som om det ligger en skjult agenda til grunn.

Jeg kan heller ikke se at det er min subjektive vurdering av barnets beste som ligger til grunn for mine forslag. Jeg sier jo rett ut at det bør være andre som vurderer om mine handlinger er til barnets beste. Jeg sier også at om jeg skulle finne på å flytte uten å ta hensyn til barnet eller flertallet forøvrig kan jeg bli pålagt større økonomiske utgifter. Jeg overlater med andre ord til andre å vurdere om mine handlinger kan forsvares utifra ønsket om "barnets beste".

Det jeg reagerer på er at andre foreldre motsetter seg en slik evaluering. kan det være fordi de ønsker å ta alle avgjørelser på et subjektivt grunlag.

[Gjest Mannen]

Jeg synes egentlig det er trist at flere av de kvinnene som har skrevet innlegg her ikke evner å debattere på et saklig nivå.

Det er kanskje betimelig å minne om at man skal gå etter ballen og ikke mannen.

Her antydes det både det ene om Far til 2's motiver for å mene som han gjør, det spekuleres i hans personlighet og behov for profesjonell hjelp.

Det er ikke saklig debatt.

Om det er argumenter som har vært oppe tidligere - så bør man enten la være å svare på det, eller om man skal svare - holde seg saklig.