Gå til innhold

Over 10% uføre i Norge


Atomlynet

Anbefalte innlegg

17 minutter siden, Leo skrev:

Men hva skal man gjøre med Tove da mener du? Slik arbeidslivet er pr. i dag er det lite sannsynlig at hun får en jobb i den byen det er snakk om for, som jeg skrev i innlegget over, er det ingen som vil ansette en godt voksen dame med lav kompetanse og kroniske sykdommer. Og skulle hun finne arbeid er det lite sannsynlig at hun vil kunne klare å leve av en 50% stilling. Mannen hennes får heller ikke jobb i denne byen så han kan ikke flytte. Hvor bra tror du en slik situasjon er for Toves helse? 

Her er det snakk om eldre mennesker med et langt arbeidsliv bak seg. Sannsynligvis er det best for alle parter, og også samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, at de får bli i Gok til de dør. Barna deres vil i svært mange tilfeller allerede ha flyttet for å ta utdanning og jobbbe så Gok vil, som mange andre bygdesamfunn i utkantene, dø ut av seg selv. Det man i så fall må ta tak i og sørge for er at de som vokser opp i Gok ikke havner i passivitet, men det mener jeg er en annen problemstilling. 

Og det henger jo også sammen med det høye effektivitetskravet (som i noen grad er knyttet til et høyt- skatte og avgiftsnivå) samt et sterkt vern av ansatte. Det ironiske er at det samme systemet som sikrer eldre arbeidstakere (typisk de som allerede er i jobb) samtidig holder de som mister jobben unna. Haddet det vært noe enklere å ansette noen, så kunne man som arbeidsgiver vurdert underveis, men når det i mange tilfeller har blitt veldig vanskelig å si opp noen så har det blitt slik at terskelen for ansettelse blir tilsvarende høy. For det er faktisk ikke eldre mennesker vi snakker om, men godt voksne mennesker med potensielt nesten ti år igjen i arbeidslivet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Og hvis vi først skal klage over at vi har mange uføre i Norge, og det skal vi etter min mening, så må vi jo se på det som skjer i skrivende stund. Da regjeringen endret AAP-reglene fra 1.1.2018 dømte de også mange unge mennesker til et liv på uføretrygd og dette begynner nå å vises på statistikken. Selv om tanken om at man skal være ferdig utredet/behandlet og avklart i løpet av maksimalt tre år er god, så er det ikke slik verken systemet, helsevesenet eller mennesker generelt fungerer.

Alternativet når man da ikke helt vet hvor man skal gjøre av dette mennesket, som kanskje er bare 21 år, evt. 23 år etter maksimal forlengelse, etter endt AAP-løp er altså uføretrygd. Uføretrygd gir ingen rett til oppfølging eller hjelp av noe slag så vedkommende er da overlatt til seg selv. For noen er det selvfølgelig riktig, men mange ville kanskje ha funnet en løsning hvis de bare fikk litt mer tid og, ikke minst, oppfølging. Bl.a. er det jo et faktum at det skjer en modningsprosess tidlig i 20-årene. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Leo said:

Men hva skal man gjøre med Tove da mener du? Slik arbeidslivet er pr. i dag er det lite sannsynlig at hun får en jobb i den byen det er snakk om for, som jeg skrev i innlegget over, er det ingen som vil ansette en godt voksen dame med lav kompetanse og kroniske sykdommer. Og skulle hun finne arbeid er det lite sannsynlig at hun vil kunne klare å leve av en 50% stilling. Mannen hennes får heller ikke jobb i denne byen så han kan ikke flytte. Hvor bra tror du en slik situasjon er for Toves helse? 

 Her er det snakk om eldre mennesker med et langt arbeidsliv bak seg. Sannsynligvis er det best for alle parter, og også samfunnsøkonomisk mest lønnsomt, at de får bli i Gok til de dør. Barna deres vil i svært mange tilfeller allerede ha flyttet for å ta utdanning og jobbbe så Gok vil, som mange andre bygdesamfunn i utkantene, dø ut av seg selv. Det man i så fall må ta tak i og sørge for er at de som vokser opp i Gok ikke havner i passivitet, men det mener jeg er en annen problemstilling. 

Eksemplet ditt var snakk om eldre mennesker med et langt arbeidsliv bak seg, men det kan like så godt handle om en som aldri har jobbet en dag i sitt liv og tilslutt havner på uføretrygd fordi det finnes ingen jobb for henne.

Problemet er ikke Tove, hun kan jobbe. Problemet er at Norges arbeidsmarked er for infleksibel sånn at folk får ikke bruke hennes tjenester. Det er sikkert mange plener som kan klippes, hus som kan vaskes, barn som kan passes i den bygda. Hadde folk som Tove kunne jobbe uten et AS og 40% skatt + 25% MVA, så ville vi sluppet å betale henne uføretrygd og folk kunne få billigere tjenester.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Capt. Obvious said:

Hvorfor er dette en win/win situasjon for alle involverte? Fra forskningen ser man f. eks. at passivitet blant pasienter/klienter som fortsatt kan jobbe en del er dårlig for helsa. Passitivet kan gjøre sykdommer og plager ennå verre for en del. For det andre er det heller ikke spesielt bærekraftig at man skal uføretrygdes når man egentlig kunne ha fått jobb andre steder. Det kan ikke bare være den norske stats ansvar å finansiere at man på død og liv ønsker å fortsette å bo der det ikke lenger er liv laga. Jada, jeg innser at det å måtte finne seg i omstilling kan være kjipt, men det har skjedd gjennom hele menneskehetens historie og vil fortsette å skje, og man kan jo ikke fortsette å kaste penger på det som ikke lenger er bærekraftig for enhver pris. 

Norge står ennå i en god situasjon der man inntil videre har de offentlige midlene til å finansiere opprettholdelsen av mange kriker og kroker i det langstrakte land, men på sikt vil vi bli tvunget til å omstille oss, særlig med tanke på avslutningen av oljealderen som kommer før eller siden. 

Det er egentlig flere grunner: 

1) Reellt sett så er eldre lavt kvalifiserte arbeidere i en veldig dårlig posisjon. Det er fryktelig vanskelig for friske eldre med høy kompetanse å få seg ny jobb, og da langt verre for de på motsatt side av bordet. Det er en stor sannsynlighet for at personen ender opp som kasteball på et annet NAV-kontor, før de eventuelt gir opp. En kan gjerne si at dette er samfunnets problem, som ikke vil prøve å ansette - men det er jo forståelig. Hvem vil egentlig ansette noen i 50-60 åra som bare kan jobbe x %, og all den uforutsigbarheten som følger med?

2) Små tettsteder o.l. vil heller beholde disse, enn videre utflytting. Ofte er det ikke bare én person som må flytte.

3) Det kan være gunstigere å la en slik person forbli i en lav-kost kommune, kontra å sende dem til dyrere steder, hvor de uansett ender opp i punkt 1).

Men du trenger faktisk ikke å være 50+ for at NAV "gir opp" på deg, og anbefaler deg å søke på ung ufør / ufør. 

I en ideell verden så hadde alle arbeidsplasser vært åpne og inkluderende, med en "alle skal få prøve" holdning - men slik er det ikke. Dette vet NAV bedre enn alle andre. Er du i 50-60 åra så har du ikke mange åra igjen med en potensiell karriere, enda færre om du også har en sykdom som ikke forbedrer seg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, cppdude skrev:

Det er egentlig flere grunner: 

1) Reellt sett så er eldre lavt kvalifiserte arbeidere i en veldig dårlig posisjon. Det er fryktelig vanskelig for friske eldre med høy kompetanse å få seg ny jobb, og da langt verre for de på motsatt side av bordet. Det er en stor sannsynlighet for at personen ender opp som kasteball på et annet NAV-kontor, før de eventuelt gir opp. En kan gjerne si at dette er samfunnets problem, som ikke vil prøve å ansette - men det er jo forståelig. Hvem vil egentlig ansette noen i 50-60 åra som bare kan jobbe x %, og all den uforutsigbarheten som følger med?

2) Små tettsteder o.l. vil heller beholde disse, enn videre utflytting. Ofte er det ikke bare én person som må flytte.

3) Det kan være gunstigere å la en slik person forbli i en lav-kost kommune, kontra å sende dem til dyrere steder, hvor de uansett ender opp i punkt 1).

Men du trenger faktisk ikke å være 50+ for at NAV "gir opp" på deg, og anbefaler deg å søke på ung ufør / ufør. 

I en ideell verden så hadde alle arbeidsplasser vært åpne og inkluderende, med en "alle skal få prøve" holdning - men slik er det ikke. Dette vet NAV bedre enn alle andre. Er du i 50-60 åra så har du ikke mange åra igjen med en potensiell karriere, enda færre om du også har en sykdom som ikke forbedrer seg.

Men grunnene du lister opp er jo ikke argumenter for win-win situasjon, tvert imot er de jo både skadelige for både samfunnet og individet på sikt. Passitivitet er som skrevet dårlig for individet, og et slikt opplegg er heller ikke bærekraftig samfunnsøkonomisk over tid. 

1) Det hadde f.eks. vært mindre risikofylt å ansette noen med et lavere stillingsvern. Vi ser det i andre land, der også eldre arbeidstakere kan få en jobb, selv om den kanskje ikke er så godt betalt. 

2) Jeg skjønner jo at de små tettstedene ønsker å holde på så mange av sine innbyggere som mulig for å ikke gå i oppløsning, men spesielt bærekraftig er det ikke. Det offentlige kan ikke i praksis finansiere slike små tettsteder i all fremtid, før eller siden kommer omstillignen som følge av at det ikke er lønnsomt med oljeutvikling lenger, og det blir tungt hvis man ikke har forberedt seg. Det er bedre med en kontrollert avvikling av tettstedene enn at det smeller når den store omstillingen først kommer. 

3) Jepp, gitt at det offentlige fortsatt har midler, som ikke vil være der i all fremtid. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Camlon skrev:

Eksemplet ditt var snakk om eldre mennesker med et langt arbeidsliv bak seg, men det kan like så godt handle om en som aldri har jobbet en dag i sitt liv og tilslutt havner på uføretrygd fordi det finnes ingen jobb for henne.

Problemet er ikke Tove, hun kan jobbe. Problemet er at Norges arbeidsmarked er for infleksibel sånn at folk får ikke bruke hennes tjenester. Det er sikkert mange plener som kan klippes, hus som kan vaskes, barn som kan passes i den bygda. Hadde folk som Tove kunne jobbe uten et AS og 40% skatt + 25% MVA, så ville vi sluppet å betale henne uføretrygd og folk kunne få billigere tjenester.

Nå skrev jeg jo litt om det i et annet innlegg så jeg er med andre ord fullstendig klar over problemstillingen. 

Når det gjelder at folk kunne få billigere tjenester så vil jo det virke prisdrivende og, som i det tidligere eksemplet mitt med barnehageplasser, vil jo da lønnsomheten, og dermed arbeidsplassene, kunne bli borte for andre. Det er vel heller ikke så veldig sannsynlig at Tove skal kunne leve av å klippe plener, vaske hus og passe barn. Slik det er nå vil Tove få et minimumsbeløp å leve av fra staten og det er ingen som hindrer henne i å passe barn, klippe plener og vaske hus helt gratis når og hvis hun greier det. Mange uføre gjør da også viktig dugnadsarbeid i sine lokalsamfunn og gir på den måten absolutt noe tilbake til samfunnet. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå skal det nevnes at jeg kommer fra en "versting" kommune (mht. uføretrygda), der antall innbyggere ble halvert på snaue 30 år. Det største problemet er at de uten jobb heller ikke har noen utdannelse, og jo eldre de er, des verre blir det. Industrijobbene vi hadde krevde ikke noen utdannelse utover fullført grunnskole, og veldig mange hoppet rett i arbeid etter 9. / 10. klasse, enten med produksjon eller på havet. 

Når industrien da var død og begravet, på 00-tallet, så sto vi igjen med flere hundre arbeidere i sin beste alder som ikke hadde utdannelse til å gjøre noe annet. Men de var jo etablerte, med familie (der andre halvparten kanskje hadde jobb) og hus. 

Bare det å fullføre VGS er ingen selvfølge når noen har passert 40, og ikke har sittet på skolebenken i 25-30-35 år. 

Der jeg kommer fra, så ble mange av disse plassert inn i ymse stillinger. Kvinner som regel i helsesektoren, og mannfolka i kommunen eller liknende. Ofte var / er det snakk om stillinger med veldig lav stillingsprosent. 

Men dette går til en vis grad, fordi boligprisene er så utrolig lave, og du faktisk talt kan eie hus på sosialstønad. 

De som da havner på ufør, er som regel de mest håpløse tilfellene. Folk som har pådratt seg skader, eller de rett og slett ikke kan innplasseres i noe - evt. de har gått arbeidsledige veldig, veldig lenge. 

Jeg bor nå i en middelsstor by som har tatt i mot alle disse folka fra ymse bygder og grender i 500 km radius, og resultatet har vært en eksplosjon i boligpriser de siste 15 år. Det er tilnærmet null sjanse for at en delvis sykemeldt 50-åring blir å klare seg her; Mange unge familier og nyetablerte flytter vekk, fordi det er for dyrt.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Leo said:

Nå skrev jeg jo litt om det i et annet innlegg så jeg er med andre ord fullstendig klar over problemstillingen. 

Når det gjelder at folk kunne få billigere tjenester så vil jo det virke prisdrivende og, som i det tidligere eksemplet mitt med barnehageplasser, vil jo da lønnsomheten, og dermed arbeidsplassene, kunne bli borte for andre. Det er vel heller ikke så veldig sannsynlig at Tove skal kunne leve av å klippe plener, vaske hus og passe barn. Slik det er nå vil Tove få et minimumsbeløp å leve av fra staten og det er ingen som hindrer henne i å passe barn, klippe plener og vaske hus helt gratis når og hvis hun greier det. Mange uføre gjør da også viktig dugnadsarbeid i sine lokalsamfunn og gir på den måten absolutt noe tilbake til samfunnet. 

Jeg bor i et land hvor slike småjobber er vanlig. Folk lever av dem, de får ikke noe ekstra i velferd og noen tjener faktisk ganske godt. Mine forslag er basert på lovverket her nede.

Det som gjør slike jobber umulig i Norge er at man må fakturere igjennom et AS, betale 25% MVA og føre regnskap. Det vi bør gjøre er å la enkeltmannselskap slippe unna regnskap og mva så lenge de tjener under en viss grense. Tove kan da sette opp et enkeltmannselskap og tilby tjenester til lokalmiljøet. Det vil også føre til at forbrukere slipper å betale blodpris for tjenester som kan gjøres av Tove istedenfor et profesjonelt firma.

Noen jobber vil forsvinne av at folk gjør slike tjenester, men det vil også skape nye jobber. Totalt sett vil det føre til høyere sysselsetting.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo mer sikkerhetsnett du har, jo mer slapp i fisken du blir. Fakta.

(Dette gjelder ikke reelle syke personer. Vi har dette nettet for dere - Og da blir jeg forbannet på de som utnytter det.)

Endret av MortenMinstelønn
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Camlon said:

Jeg bor i et land hvor slike småjobber er vanlig. Folk lever av dem, de får ikke noe ekstra i velferd og noen tjener faktisk ganske godt. Mine forslag er basert på lovverket her nede.

Det som gjør slike jobber umulig i Norge er at man må fakturere igjennom et AS, betale 25% MVA og føre regnskap. Det vi bør gjøre er å la enkeltmannselskap slippe unna regnskap og mva så lenge de tjener under en viss grense. Tove kan da sette opp et enkeltmannselskap og tilby tjenester til lokalmiljøet. Det vil også føre til at forbrukere slipper å betale blodpris for tjenester som kan gjøres av Tove istedenfor et profesjonelt firma.

Noen jobber vil forsvinne av at folk gjør slike tjenester, men det vil også skape nye jobber. Totalt sett vil det føre til høyere sysselsetting.

 

Norge som land har veldig sterkt fokus på arbeidstakernes rettigheter, noe som har blitt bygget opp over mange, mange år - og strøjobber er nok noe som blir for uforutsigbart og uforenelig med den progresjonene vi har hatt. Det er nøyaktig derfor den nye "delingsøkonomien" er under press her; Mange slike jobber er mulige ene og alene fordi de kan gå rundt velferd og rettigheter, og dermed få lavere kostnader.

Nordmenn flest vil heller ha høyere skatter og bedre / sterkere velferd

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Camlon skrev:

Jeg bor i et land hvor slike småjobber er vanlig. Folk lever av dem, de får ikke noe ekstra i velferd og noen tjener faktisk ganske godt. Mine forslag er basert på lovverket her nede.

Det som gjør slike jobber umulig i Norge er at man må fakturere igjennom et AS, betale 25% MVA og føre regnskap. Det vi bør gjøre er å la enkeltmannselskap slippe unna regnskap og mva så lenge de tjener under en viss grense. Tove kan da sette opp et enkeltmannselskap og tilby tjenester til lokalmiljøet. Det vil også føre til at forbrukere slipper å betale blodpris for tjenester som kan gjøres av Tove istedenfor et profesjonelt firma.

Noen jobber vil forsvinne av at folk gjør slike tjenester, men det vil også skape nye jobber. Totalt sett vil det føre til høyere sysselsetting.

 

Men da blir jo spørsmålet om det landet du bor i faktisk har høyere sysselsettingsrate enn Norge? For det er jo den som er interessant. Ikke hvor mange som er uføre, arbeidsledige, privat forsørget eller hva man nå enn velger å kalle dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Camlon skrev:

Jeg bor i et land hvor slike småjobber er vanlig. Folk lever av dem, de får ikke noe ekstra i velferd og noen tjener faktisk ganske godt. Mine forslag er basert på lovverket her nede.

Det som gjør slike jobber umulig i Norge er at man må fakturere igjennom et AS, betale 25% MVA og føre regnskap. Det vi bør gjøre er å la enkeltmannselskap slippe unna regnskap og mva så lenge de tjener under en viss grense. Tove kan da sette opp et enkeltmannselskap og tilby tjenester til lokalmiljøet. Det vil også føre til at forbrukere slipper å betale blodpris for tjenester som kan gjøres av Tove istedenfor et profesjonelt firma.

Noen jobber vil forsvinne av at folk gjør slike tjenester, men det vil også skape nye jobber. Totalt sett vil det føre til høyere sysselsetting.

Du må ikke fakturere gjennom ett AS, men du må ha en bedrift, og når du har en viss omsetning, må du betale mva. Regnskap må du heller faktisk ikke føre lenger, men gitt at skattesystemet er slik det er, VIL du føre regnskap. 

Hva man kunne diskutert, er å legge føring på når mva og andre kostnader slår inn, til ett høyere beløp, slik at man kunne se  enkeltmannsforetak som en funksjonell del av næringslivet. Si at du ikke slo inn i mva området før ved 300 000. 

Det vil uten tvil føre til høyere sysselsetting. Og på en individuelt personlig nivå, ville det gi stor mennesklig verdi

Men du vil ikke ha betalt noe for velferdssystemet (alle de skattene og avgiftene som er målrettet for trygd og sykelønn for ansatte), så fra ett samfunnsøkonomisk ståsted, er du ikke bedre stilt. I tillegg utfordrer du den generelle produktiviteten i samfunnet  (verdiskapning per time på samfunnstrukturelt nivå). For fra ett samfunnsøkonomisk ståsted, er det mer lønnsomt at de jobbene som utføres, har høy økonomisk verdiskapning og det langt over betaler for de individuelle utgiftene med å betale folk for ikke å være en bremsesko. 

Utfordringen er selvfølgelig når vi gjør som i dag, og legger nesten all fokus på VEKST i produktivitet, hvilket over tid VIL kollapse hardt, og der vi i Norge antagelig allerede er på vei inn i.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, Druid said:

Du må ikke fakturere gjennom ett AS, men du må ha en bedrift, og når du har en viss omsetning, må du betale mva. Regnskap må du heller faktisk ikke føre lenger, men gitt at skattesystemet er slik det er, VIL du føre regnskap. 

Hva man kunne diskutert, er å legge føring på når mva og andre kostnader slår inn, til ett høyere beløp, slik at man kunne se  enkeltmannsforetak som en funksjonell del av næringslivet. Si at du ikke slo inn i mva området før ved 300 000. 

Det vil uten tvil føre til høyere sysselsetting. Og på en individuelt personlig nivå, ville det gi stor mennesklig verdi

Men du vil ikke ha betalt noe for velferdssystemet (alle de skattene og avgiftene som er målrettet for trygd og sykelønn for ansatte), så fra ett samfunnsøkonomisk ståsted, er du ikke bedre stilt. I tillegg utfordrer du den generelle produktiviteten i samfunnet  (verdiskapning per time på samfunnstrukturelt nivå). For fra ett samfunnsøkonomisk ståsted, er det mer lønnsomt at de jobbene som utføres, har høy økonomisk verdiskapning og det langt over betaler for de individuelle utgiftene med å betale folk for ikke å være en bremsesko. 

Utfordringen er selvfølgelig når vi gjør som i dag, og legger nesten all fokus på VEKST i produktivitet, hvilket over tid VIL kollapse hardt, og der vi i Norge antagelig allerede er på vei inn i.  

Grunnen til at jeg sa AS er fordi det er den eneste fornuftige selskapsformen for de aller fleste småselskaper. Regnskap slipper man ikke unna, fordi du må kunne regne ut din mva, skattefradrag og dokumentere dine inntekter og utgifter. Jeg har et norsk AS så jeg kjenner til systemet.

Dette er alt for mye jobb om Tove skal sette opp sin egen bedrift for å gjøre tjenester i lokalsamfunnet, derfor må MVA-grensen opp. Jeg forventer fortsatt at de fortsatt må betale inntektskatt og arbeidsgiveravgift, så mesteparten av skattepengene vil fortsatt komme og vi får færre arbeidsledige/uføretrygete.

Det utfordrer nok produktivitet per time, men det er utelukkende fordi det øker antall timer, så jeg ser ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, 14.09.2019 skrev:

TIL UFØRE: KOM DERE I JOBB!

Regner med du stiller deg frivillig til å finne jobb til alle disse?

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Capt. Obvious skrev:

Er ikke ubetinget enig i det, for vi ser i land som f. eks. USA at det er flere ansatte mange steder. Husker jeg f. eks. var på en del turistattraksjoner, og der var det mange vakter for å si det sånn, som egentlig bare pekte vei. Nei, de tjener kanskje ikke akkurat best, men det er en mulighet til å bidra i det minste. I stedet for passitivitet på trygd slik som i Norge. 

Dette ser man mange steder, men der jo bare en annen måte å la samfunnet betale for livsoppholdet til de som ikke har tilstrekkelig arbeidsevne til å fungere i en vanlig jobb. Det er heller ingen som nekter uføre i Norge å utføre denne typen arbeid, som her ofte vil være sesongbasert, noe de også gjør. Det de i så fall tjener (Over 0,4 G) går til fradrag på utbetalingene fra staten. Systemet er p.t. utrolig vanskelig med tungt regelverk, men i prinsippet er det gode muligheter for å få til en win-win også her. Og selv om det selvfølgelig ikke er bevis på noe som helst så tror jeg ikke jeg vet om en eneste ufør person som ikke gjør eller bidrar med noe når de kan og greier så denne "passiviteten på uføretrygd" mistenker jeg er sterkt overdrevet. 

Og hvis du så deg litt mer rundt i USA og følger litt med i media så tror jeg ikke det er så veldig mye mer enn det vi allerede har som er ønskelig å importere derfra ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 time siden, Druid skrev:

Utfordringen er selvfølgelig når vi gjør som i dag, og legger nesten all fokus på VEKST i produktivitet, hvilket over tid VIL kollapse hardt, og der vi i Norge antagelig allerede er på vei inn i.  

Det er vel akkurat dette jeg vil frem til, men som du uttrykker veldig klart og konsist her. Vi må stoppe opp og tenke oss om og ta bevisste og planlagte valg for ingen trær vokser inn i himmelen og vi kan ikke ende opp som russiske oligarker hele gjengen. Kanskje må vi også velge å ta et skritt tilbake, eller noen omveier, men det som er helt sikkert er at vi bør bremse samfunnet på mange områder før veien plutselig tar slutt rett foran oss. 

Å sitte på nettet og hetse enkeltindivider, som enkelte prøver også i denne tråden, vitner bare om uhyre liten kunnskap og innsikt. Til dere andre: Dette er en viktig debatt og tusen takk for at dere bidrar med saklige og innsiktsfulle innlegg! :klappe: 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Leo skrev:

Dette ser man mange steder, men der jo bare en annen måte å la samfunnet betale for livsoppholdet til de som ikke har tilstrekkelig arbeidsevne til å fungere i en vanlig jobb. Det er heller ingen som nekter uføre i Norge å utføre denne typen arbeid, som her ofte vil være sesongbasert, noe de også gjør. Det de i så fall tjener (Over 0,4 G) går til fradrag på utbetalingene fra staten. Systemet er p.t. utrolig vanskelig med tungt regelverk, men i prinsippet er det gode muligheter for å få til en win-win også her. Og selv om det selvfølgelig ikke er bevis på noe som helst så tror jeg ikke jeg vet om en eneste ufør person som ikke gjør eller bidrar med noe når de kan og greier så denne "passiviteten på uføretrygd" mistenker jeg er sterkt overdrevet. 

Og hvis du så deg litt mer rundt i USA og følger litt med i media så tror jeg ikke det er så veldig mye mer enn det vi allerede har som er ønskelig å importere derfra ;)

Men det er jo ikke samfunnet som betaler for å ha folk i arbeid, det er bedriftene. Det er jo mer bærekraftig, siden ennå flere i arbeid betyr litt mer skattegrunnlag og mer grunnlag for en velferdsstat som da i større grad blir i stand til å ivareta de som virkelig ikke kan bidra. Eventuelt at flere har sine egne forsikringer. 

Jeg vet nå ikke om jeg syntes så veldig mye om at uføre deltar i arbeidsmarkedet. Utfordringen er at uføre allerede er sikret livsopphold, noen også i betydelig grad (hvis de har jobbet opp et godt grunnlag før de ble uføre), mens andre som også er i en vanskelig situasjon (men ikke har rett til uføretrygd) ikke har noen sikret inntekt whatsoever. At man skal måtte konkurrere mot de som i det minste har en inntektssikring fremstår som meg som grovt urettferdig ovenfor de som står på bar bakke dersom de ikke får jobb. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Capt. Obvious skrev:

Men det er jo ikke samfunnet som betaler for å ha folk i arbeid, det er bedriftene. Det er jo mer bærekraftig, siden ennå flere i arbeid betyr litt mer skattegrunnlag og mer grunnlag for en velferdsstat som da i større grad blir i stand til å ivareta de som virkelig ikke kan bidra. Eventuelt at flere har sine egne forsikringer. 

Jeg vet nå ikke om jeg syntes så veldig mye om at uføre deltar i arbeidsmarkedet. Utfordringen er at uføre allerede er sikret livsopphold, noen også i betydelig grad (hvis de har jobbet opp et godt grunnlag før de ble uføre), mens andre som også er i en vanskelig situasjon (men ikke har rett til uføretrygd) ikke har noen sikret inntekt whatsoever. At man skal måtte konkurrere mot de som i det minste har en inntektssikring fremstår som meg som grovt urettferdig ovenfor de som står på bar bakke dersom de ikke får jobb. 

Bedriftene er en del av samfunnet. Om de betaler skatter og avgifter eller lønn til ansatte de strengt tatt ikke har bruk for, og som for eksempel kunne ha vært erstattet av et skilt, blir ett fett på bunnlinjen. 

Og i det du skriver i det andre avsnittet er vi inne på nettopp det at dette med å ha forholdsvis mange uføre er noe vi har valgt, mer eller mindre bevisst, i Norge delvis for å unngå høy arbeidsledighet. Vi kaller dem altså uføre, mens de i mange andre land ville ha havnet på arbeidsledighetsstatistikken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.9.2019 den 14.34, Antoinette skrev:

Å gud bedre.

Det er så man skulle innført et forbud mot disse trådene - det slutter jo aldri.

Bare og overse. Enkelt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...