Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Takk for en fin tråd. Jeg er nok en av de som man kan kalle en velfungerende alkoholiker. Jeg kan drikke en hel flaske vin en kveld, men allikevel dra på jobb dagen etter og late som ingenting. Jeg er definitivt ikke like produktiv som ellers, men jeg fikser det. På det verste kan jeg drikke hver kveld. Noen ganger drikker jeg vin, andre ganger øl eller cider. Jeg vet at jeg drikker for mye og derfor så skjuler jeg det for samboer og for omgivelsene. Jeg syns det er utrolig flaut å si til ham eller andre at jeg har lyst på en øl eller et glass vin en kveld midt i uken. Han drikker svært sjeldent. Jeg får meg ikke til å drikke foran ham midt i uken lenger.

Før så kunne jeg kanskje ta en øl eller ett glass vin en onsdag eller noe med samboer i nærheten, mens nå som jeg trenger mer enn det så fikser jeg det ikke. Nå så drikker jeg i smug mens han enten jobber ute eller er hos kompiser etc. Dette er så nedverdigende for meg å skrive, men slik er det. Nå har jeg blitt en av dem som kaster ølbokser og vinflasker i restavfallet i stedet for å kaste det der det skal være. Skammer meg, men håper en dag at jeg kan klare å stoppe med dette tullet. Det verste er at jeg er så utrolig flau over dette...

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for en fin tråd. Jeg er nok en av de som man kan kalle en velfungerende alkoholiker. Jeg kan drikke en hel flaske vin en kveld, men allikevel dra på jobb dagen etter og late som ingenting. Jeg er definitivt ikke like produktiv som ellers, men jeg fikser det. På det verste kan jeg drikke hver kveld. Noen ganger drikker jeg vin, andre ganger øl eller cider. Jeg vet at jeg drikker for mye og derfor så skjuler jeg det for samboer og for omgivelsene. Jeg syns det er utrolig flaut å si til ham eller andre at jeg har lyst på en øl eller et glass vin en kveld midt i uken. Han drikker svært sjeldent. Jeg får meg ikke til å drikke foran ham midt i uken lenger.

Før så kunne jeg kanskje ta en øl eller ett glass vin en onsdag eller noe med samboer i nærheten, mens nå som jeg trenger mer enn det så fikser jeg det ikke. Nå så drikker jeg i smug mens han enten jobber ute eller er hos kompiser etc. Dette er så nedverdigende for meg å skrive, men slik er det. Nå har jeg blitt en av dem som kaster ølbokser og vinflasker i restavfallet i stedet for å kaste det der det skal være. Skammer meg, men håper en dag at jeg kan klare å stoppe med dette tullet. Det verste er at jeg er så utrolig flau over dette...

Anonymkode: 8a1ec...467

Hei du. Vi føler alle på skammen tror jeg. Jeg er i alle fall veldig flau og skamfull over mitt liv. Men nå har vi i det minste innrømmet det for oss selv. Det er ikke ingenting! Du er tøff som skriver det du skriver og du er IKKE alene. Vi er mange som har det slik. Stor klem til deg! 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Denne tråden var veldig fin. Så godt med et sted man kan være ærlig og åpen, men samtidig anonym! Og å se at mange sliter med det samme.

Jeg drikker også ofte vin. Alene. Aldri mer enn 2-3 glass på en kveld, men jeg kan lett kjøpe en kartong og drikke hver dag til den er tom. Ingen vet det, jeg bor alene. Jeg sliter også med mat og vekt, og det er meningen at jeg skal prøve å legge på meg. I dag feilet jeg på alle fronter, og toppet det hele med å gå innom vinmonopolet igjen. Fordi jeg trenger rødvinsnummenheten i tillegg.

I morgen er fasaden på plass igjen. 

Da jeg var innom vinmonopolet tenkte jeg litt på de andre kundene som var der. Hvor mange var som meg, som oss? På vei hjem for å drikke alene?

- Streif

Anonymkode: c198f...9cb

Jeg lurer alltid på om de som jobber på polet kjenner meg igjen og tenker sitt. Eller om det ikke er noen big deal for dem, for alle som er innom kommer i samme ærend. 

Har bare et pol i nærområdet, så for å spre handlinga litt pleier jeg alltid å planlegge et pol-besøk når jeg er i en naboby😞 Jeg tenker og planlegger mye for alltid å ha vin tilgjengelig. Blir skikkelig stressa dersom jeg har lite på «lager»

Rart å sette ord på slike tanker. 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

Veldig fin tråd. Synes dere er modige som innrømmer at dere har et problem.

Jeg har vært på "den andre siden". Var gift med en alkoholiker, som er far til barna mine. Han sliter fortsatt med alkohol, er vel en slags periodedranker, som fungerer OK i gode perioder, men "graver seg ned" og drikker i dårlige perioder. Vet ikke om det er "lov" for oss pårørende å skrive her, jeg... Men for meg har ekteskapet med den mannen fullstendig ødelagt mitt forhold til alkohol. Jeg drikker aldri, og er alltid redd for at andre skal drikke for mye. Blir kvalm av "fylleprat". Dere som tror det ikke merkes at dere er fulle - jeg kan love dere at det merkes av oss som er edru (det gjelder ikke bare alkoholikere, altså, men alle folk når de er fulle). Ikke meninga å kuppe tråden, men hvis noen vil ha synspunkter fra den andre sida, er det bare å spørre.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

[Gjest Alkoholist]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme hadde skjedd meg hadde det ikke vært for at jeg svimte av på offentlig sted. Var overhodet ikke kontaktbar eller mulig å smertestimulere. Promille på 3,2. 

Anonymkode: 1ead6...708

Samme her. Sovna ute. Heldigvis fant noen meg og ringte legevakta. Ble en tur dit for å pumpes da ja. Var helt edru når jeg våknet dagen etterpå. Hadde møte med en lege, men alt jeg tenkte på var å komme meg på butikken og kjøpe øl. Og det gjorde jeg selvfølgelig, så var det hjem å drikke igjen. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig fin tråd. Synes dere er modige som innrømmer at dere har et problem.

Jeg har vært på "den andre siden". Var gift med en alkoholiker, som er far til barna mine. Han sliter fortsatt med alkohol, er vel en slags periodedranker, som fungerer OK i gode perioder, men "graver seg ned" og drikker i dårlige perioder. Vet ikke om det er "lov" for oss pårørende å skrive her, jeg... Men for meg har ekteskapet med den mannen fullstendig ødelagt mitt forhold til alkohol. Jeg drikker aldri, og er alltid redd for at andre skal drikke for mye. Blir kvalm av "fylleprat". Dere som tror det ikke merkes at dere er fulle - jeg kan love dere at det merkes av oss som er edru (det gjelder ikke bare alkoholikere, altså, men alle folk når de er fulle). Ikke meninga å kuppe tråden, men hvis noen vil ha synspunkter fra den andre sida, er det bare å spørre.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

Samme her. Men det virker på meg som om ærlighet fra pårørende kanskje ikke er ønsket i denne tråden, så jeg har sittet på henda enn så lenge. Skulle det derimot være ønske om det, bidrar jeg gjerne med mine erfaringer om det å være gift med en alkoholiker.

Anonymkode: 7337e...b8b

[AnonymBruker]

Kanskje pårørende kan starte en egen tråd?  Jeg tror behovene kan være ganske ulike for begge parter. 

- Sara 

Anonymkode: 74710...152

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for en fin tråd. Jeg er nok en av de som man kan kalle en velfungerende alkoholiker. Jeg kan drikke en hel flaske vin en kveld, men allikevel dra på jobb dagen etter og late som ingenting. Jeg er definitivt ikke like produktiv som ellers, men jeg fikser det. På det verste kan jeg drikke hver kveld. Noen ganger drikker jeg vin, andre ganger øl eller cider. Jeg vet at jeg drikker for mye og derfor så skjuler jeg det for samboer og for omgivelsene. Jeg syns det er utrolig flaut å si til ham eller andre at jeg har lyst på en øl eller et glass vin en kveld midt i uken. Han drikker svært sjeldent. Jeg får meg ikke til å drikke foran ham midt i uken lenger.

Før så kunne jeg kanskje ta en øl eller ett glass vin en onsdag eller noe med samboer i nærheten, mens nå som jeg trenger mer enn det så fikser jeg det ikke. Nå så drikker jeg i smug mens han enten jobber ute eller er hos kompiser etc. Dette er så nedverdigende for meg å skrive, men slik er det. Nå har jeg blitt en av dem som kaster ølbokser og vinflasker i restavfallet i stedet for å kaste det der det skal være. Skammer meg, men håper en dag at jeg kan klare å stoppe med dette tullet. Det verste er at jeg er så utrolig flau over dette...

Anonymkode: 8a1ec...467

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig fin tråd. Synes dere er modige som innrømmer at dere har et problem.

Jeg har vært på "den andre siden". Var gift med en alkoholiker, som er far til barna mine. Han sliter fortsatt med alkohol, er vel en slags periodedranker, som fungerer OK i gode perioder, men "graver seg ned" og drikker i dårlige perioder. Vet ikke om det er "lov" for oss pårørende å skrive her, jeg... Men for meg har ekteskapet med den mannen fullstendig ødelagt mitt forhold til alkohol. Jeg drikker aldri, og er alltid redd for at andre skal drikke for mye. Blir kvalm av "fylleprat". Dere som tror det ikke merkes at dere er fulle - jeg kan love dere at det merkes av oss som er edru (det gjelder ikke bare alkoholikere, altså, men alle folk når de er fulle). Ikke meninga å kuppe tråden, men hvis noen vil ha synspunkter fra den andre sida, er det bare å spørre.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

Jeg synes det er nyttig med dine synspunkter. Mannen min drikker jo han også, så vi «fylleprater» sammen. Og ungene er for lengst i seng. Men jeg har hørt den eldste si at mamma er glad i vin 😢 så noe har han fått med seg. 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

Ble litt tull med sitatene over her. Svaret er ment til det nederste sitatet.

 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig fin tråd. Synes dere er modige som innrømmer at dere har et problem.

Jeg har vært på "den andre siden". Var gift med en alkoholiker, som er far til barna mine. Han sliter fortsatt med alkohol, er vel en slags periodedranker, som fungerer OK i gode perioder, men "graver seg ned" og drikker i dårlige perioder. Vet ikke om det er "lov" for oss pårørende å skrive her, jeg... Men for meg har ekteskapet med den mannen fullstendig ødelagt mitt forhold til alkohol. Jeg drikker aldri, og er alltid redd for at andre skal drikke for mye. Blir kvalm av "fylleprat". Dere som tror det ikke merkes at dere er fulle - jeg kan love dere at det merkes av oss som er edru (det gjelder ikke bare alkoholikere, altså, men alle folk når de er fulle). Ikke meninga å kuppe tråden, men hvis noen vil ha synspunkter fra den andre sida, er det bare å spørre.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Men det virker på meg som om ærlighet fra pårørende kanskje ikke er ønsket i denne tråden, så jeg har sittet på henda enn så lenge. Skulle det derimot være ønske om det, bidrar jeg gjerne med mine erfaringer om det å være gift med en alkoholiker.

Anonymkode: 7337e...b8b

Jeg vet ikke hva dere andre tenker, det er jo ikke bare min tråd... men jeg tenker kanskje at det hadde vært fint å fått de erfaringene i en egen tråd? 

Hvis vi skal legge mest mulig opp til at flest mulig mennesker ( som allerede bærer på masse skam og skyldfølelse) til å åpne seg, så er det kanskje greit å bare bli møtt med likesinnede og ikke dømmende mennesker? 

Hva tenker dere andre? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Kjære Andrea.  Du har kommet et stort steg ved å erkjenne du har et problem som du ønsker å endre. Jeg vil på det sterkeste råde deg å oppsøke hjelp. Ta kontakt med fastlegen din, og fortell at du trenger ekstra støtte og oppfølging i svangerskapet. Dette for å forebygge, og gjøre deg mer robust til å møte hverdagen etter endt graviditet. Du trenger å bli kjent med egne mekanismer og avhengighet, for å klarer å bygge deg opp strategier og styrke til å mestre hverdagen uten alkohol . Det høred banalt ut, men for en som har en etablert avhengighet er dette hardt arbeid. Alkohol er et av det farligste rusmiddelet vi har. Ingen rusmiddel gjør så stor skade på indre organer som det misbruk av alkohom over tid kan gjrøe. Det er mye vanskeligere å få bukt med problemet når det har gått for langt, så hver modig å be om hjelp nå. Stor klem! 

Anonymkode: 673b8...e1d

[AnonymBruker]

Den som drikker og misbruker får nok av å bli sett ned på og bli fortalt hvor ille det er for andre. Jeg trenger iallfall ikke høre hva pårørende synes og har opplevd.  Jeg har kjent på skam også i mange år.  Men jeg forstår at det oppleves vondt det også.

Angreguri

 

Anonymkode: 79ccb...c85

[AnonymBruker]

Viktig tråd! Jeg har lest gjennom alle innleggene her, og jeg har et litt annet, men likevel problematisk, drikkemønster enn mange dere andre. Jeg drikker ikke daglig, og det kan gå uker mellom hver gang, men når jeg først drikker så klarer jeg ikke å kontrollere meg.

Det er alltid i sosialt lag. Har en vennegjeng som pleier å møtes for middager, konserter, ut på byen eller bare hjemmekos. Har det koselig og fint til vinglass nummer 3 eller 4, men etter det får jeg en slags tenning og det sklir alltid ut i rølp og fyll og utagerende oppførsel. Vennene mine sier at jeg forandrer meg veldig. Blir flørtete og høylytt, og har havnet i mange tvilsomme situasjoner pga fyll. Ofte så blacker jeg ut, og husker ikke hvem jeg har vært med (og ja - dessverre så har det blitt mange ONSer som jeg ikke husker...)

Vennene mine spør meg hele tiden hvorfor jeg ikke kan stoppe på det 3.glasset, og heller bare nyte å være lett brisen. Hvorfor må jeg bli full? Jeg vet ikke egentlig. Føler ikke jeg har kontroll. Og dagen derpå er et helvete. 

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sånn, og ser at både kjæreste og venner klarer å være normale selv om de drikker mer enn meg. Føler det er et eller annet genetisk her. Har prøvd å slutte helt, men det sklir alltid ut igjen. 

- Sara

Anonymkode: 4851d...7b2

[AnonymBruker]

Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter med å konsumere mindre alkohol. Er i 30-årene, gift, deltidsjobb. Drakk veldig lite når jeg var 18-24, etterpå ble det hver lørdag, 4 fester i året, og for to år siden, ble det 3-4 dager hver uke.

Siden Januar i fjor har det blitt drikking hver dag. Ikke mye, men jeg KLARER IKKE å gå en dag uten 2 øl eller to glass vin... Det startet med fest på kvelden 17. Mai (jobbet kvelden før og selveste dagen i serveringsbransjen), og en drink etter stengetid er dessverre vanlig, for å lande etter en jævlig hektisk dag.

Sluttet der 1. August i år for å starte i en annen bransje, men må ha en kosevin om kvelden. I sommer var det noe samling med venner, familie, tusen bursdager, så drikking hver kveld var vanlig, ingen ser rart på det. Forrige uke gikk vi tom for alkohol i skapet, og jeg kjente jeg ble nervøs! Men vi tok en svensk-handel på fredag, så nå er vi "berget"...smuglet som faen...

Jeg har ikke drukket noe idag, men sliter. Jeg VIL slutte, men det er så vanskelig 😫 mannen sier ingenting, men jeg tror han begynner å merke at jeg må ha en drink hver dag....

- Cecilie -

Anonymkode: 5dd57...cb5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjære Andrea.  Du har kommet et stort steg ved å erkjenne du har et problem som du ønsker å endre. Jeg vil på det sterkeste råde deg å oppsøke hjelp. Ta kontakt med fastlegen din, og fortell at du trenger ekstra støtte og oppfølging i svangerskapet. Dette for å forebygge, og gjøre deg mer robust til å møte hverdagen etter endt graviditet. Du trenger å bli kjent med egne mekanismer og avhengighet, for å klarer å bygge deg opp strategier og styrke til å mestre hverdagen uten alkohol . Det høred banalt ut, men for en som har en etablert avhengighet er dette hardt arbeid. Alkohol er et av det farligste rusmiddelet vi har. Ingen rusmiddel gjør så stor skade på indre organer som det misbruk av alkohom over tid kan gjrøe. Det er mye vanskeligere å få bukt med problemet når det har gått for langt, så hver modig å be om hjelp nå. Stor klem! 

Anonymkode: 673b8...e1d

Det hadde jeg definitivt aldri turt å gjøre, nettopp fordi jeg har barn. leker med tanken på å kontakte en privat psykolog, men vet ikke i hvilken grad de samarbeider med andre instanser. Kanskje annen type hjelp der man kan være anonym. 

Har definitivt fått mye å tenke på...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg definitivt aldri turt å gjøre, nettopp fordi jeg har barn. leker med tanken på å kontakte en privat psykolog, men vet ikke i hvilken grad de samarbeider med andre instanser. Kanskje annen type hjelp der man kan være anonym. 

Har definitivt fått mye å tenke på...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Jeg skjønner deg godt Andrea. Å fortelle noen profesjonelle eller be om hjelp er fullstendig uaktuelt! Føler at det ville ødelagt veldig mye mer enn selve drikkinga gjør. 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt Andrea. Å fortelle noen profesjonelle eller be om hjelp er fullstendig uaktuelt! Føler at det ville ødelagt veldig mye mer enn selve drikkinga gjør. 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Ja, det er ikke det at jeg er i mot hjelp, det er jeg virkelig ikke, men jeg ønsker ikke å havne i den offentlige «mølla». 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg definitivt aldri turt å gjøre, nettopp fordi jeg har barn. leker med tanken på å kontakte en privat psykolog, men vet ikke i hvilken grad de samarbeider med andre instanser. Kanskje annen type hjelp der man kan være anonym. 

Har definitivt fått mye å tenke på...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner deg godt Andrea. Å fortelle noen profesjonelle eller be om hjelp er fullstendig uaktuelt! Føler at det ville ødelagt veldig mye mer enn selve drikkinga gjør. 

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Hvorfor vil dere ikke oppsøke hjelp? Dere har jo tatt første skritt på veien, innrømme at dere har et problem. Da er neste skrittet å be om hjelp.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor vil dere ikke oppsøke hjelp? Dere har jo tatt første skritt på veien, innrømme at dere har et problem. Da er neste skrittet å be om hjelp.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

Hvis man har barn og går til fastlegen og sier man har et skyhøyt alkoholkonsum. Hva tror du skjer da? 

Mulig jeg er paranoid, men den sjansen tar jeg ikke. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor vil dere ikke oppsøke hjelp? Dere har jo tatt første skritt på veien, innrømme at dere har et problem. Da er neste skrittet å be om hjelp.

S.

Anonymkode: 67e80...5b7

Fordi jeg bor i et forholdsvis lite samfunn, har god jobb og høy status, og treffer fastlegen min på butikken og fotballcup. Kan ikke risikere å miste førerkort, jobbanseelse og (tør ikke engang tenke det) ungene.

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830