Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hvordan går det med dere?

Jeg har litt over fem måneder nå og er veldig stolt av meg selv. 

Anonymkode: b612f...efe

Så bra, all grunn til å være stolt! Keep it up.

 

Her er jeg 2 år 3mnd og 14 dager.

W

Anonymkode: b0430...b6c

[Purple_Pixiedust]

Jeg hadde seks måneder. Siste måneden har jeg falt utpå igjen så om to uker blir det er lite reopphold på rusklinikken. 

Man kan jo lure på om det er noe slags håp igjen snart. 

Endret 17. april av Purple_Pixiedust

[Stoltskeiv]

Purple_Pixiedust skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde seks måneder. Siste måneden har jeg falt utpå igjen så om to uker blir det er lite reopphold på rusklinikken. 

Man kan jo lure på om det er noe slags håp igjen snart. 

❤️❤️ 

[Baktus2024]

Nei, noe totalavhold kommer ikke til å bli meg så lenge jeg lever . så lenge jeg ikke ødelegger egen helse, kommer i konflikt med samfunnet og generelt har det greit med forbruket så er det ingen problem.. jeg har mitt faste mønster, drikke meg rett over det stemningsleie jeg har og holder meg der utover, jeg blir aldri dritings og kranglete.. men jeg er forberedt på å måtte trappe ned pga helsemessige årsaker i fremtiden, har det alltid i bakhodet. ingenting vokser inn i himmelen, ikke engang alkoholforbruket.

[Stoltskeiv]

Jeg er dessverre på vei inn i et dumt mønster. Det har vært slik i noen år. Og jeg klarer å se det selv fordi jeg mister helt kontroll over mengde alkohol, og får blackout hver gang nå. Og blir fullere og fullere for hver gang jeg fester. Jeg er dypt bekymra for meg selv. Så nå skal jeg ta en pause igjen. Når jeg forteller venner om dette, så bagatelliserer de det, og føler at de ikke tar det på alvor. Så føler meg veldig alene i det her. Fordi de hele tiden skal komme med råd "Men du kan jo bare, ta med så så mange drikker" Problemet er at jeg får ALLTID tak i. Om jeg så har med meg en cider, så blir jeg drita og får blackout, fordi da spør jeg bare andre eller kan finne på å ta av andre. Men nå skal jeg først ha en hvit mnd. Det vet jeg at jeg klarer, fordi det har jeg stadig. Problemet er at fristelsen blir utrolig stor når det har gått over en mnd. Men jeg tar en mnd. først ❤️ 

Endret 17. april av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Jeg har vært av og på, men nå har jeg vært to måneder uten. Liker meg best edru. 

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

Jeg vil kalle mitt alkoholforbruk en dålig vane. Jeg står i jobb, har ikke isolert meg med alkoholen, drikker ikke i smug, velger ikke alkoholen forran andre viktige ting eller noe slikt, men drikker alikevell veldig ofte og mye! For andre har jeg valgt å kalle det "fungerende alkoholiker". Om jeg bare har andre ting å holde på med, eller har en periode der jeg er godt fornøyd i livet tenker jeg nesten ikke på alkohol i det hele tatt.

For et par år siden, rett etter korona perioden, kunne jeg på sommerhalvåret fort gå igjennom både en og to kartonger med alkohol i uka. Kan gjerne starte med et glass med vin til middagslaging på ettermiddagen, og forsetter å smådrikke og supe til jeg går å legger meg.

Noen dager når det er følelses-kaos eller om jeg er overveldet må jeg jobbe med meg selv for å finne på andre løsninger enn å drikke, men har pr i dag regel om hvite ukedager, og har mer eller mindre klart å overholde det siden november. Jeg drikker fredag og lørdag om jeg har lyst på. Konsumerer nå 1- 4 flasker vin i uka avhening av hva som skjer. Om jeg drikker på ukedager er det fordi jeg er på noe greier med jobb, eller middag på restaurant eller noe og har da ingen problemer med å bare ta et glass og la det være med det. 

Kjenner ofte at jeg tenker på alkohol, og bruker det nok i stor grad mot både kjedsomhet og følelseskontroll. Slitsom dag på jobb: drikk, Lei deg: drikk, Glad: drikk, Kos deg: drikk, Lese bok: drikk, Fint vær: Drikk, Dårlig vær: Drikk..... Det er en veldig dårlig uvane som jeg gjerne vil ut av og tilbake dit jeg var for noen få år siden hvor jeg knapt tenkte på alkohol i det hele tatt! 

Total avhold er ikke det jeg søker etter, men et trygt og "normalt" forhold til alkohol.

Anonymkode: 804f7...b79

[AnonymBruker]

Er sååå lei…. Hvor lenge skal jeg lure meg selv til å tro at jeg ikke har et problem? 

 

-Veila

Anonymkode: f3cac...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2019 den 10.25):

Tenkte jeg skulle opprette en tråd der man kan finne trøst og støtte. Om vi kaller det alkoholiker, fungerende alkoholiker, forhøyet alkoholkonsum, i grenseland eller noe annet spiller ingen rolle. Fokuset er hjelp, støtte og trøst og over alt ingen dømming! Hvis du tenker å si noe negativt og dømmende, så gå en runde med deg selv og spør deg selv om det du sier hjelper andre.  

Regner med mange vil være anonyme, og da er det fint om dere finner på et navn man undertegner med slik at vi ikke går i surr med ABer. 

Jeg begynner med meg selv jeg er i 30årene har ett barn og ett på vei. Jeg har egentlig det perfekte a4 livet, med fint hus, biler, mann, barn, god utdannelse, god jobb etc. Jeg har heller ingen i familien som har alkoholproblemer, så ingen unnskyldninger her.

Det er vanskelig å si når den usunne drikkingen startet. På en måte startet det nok fra jeg begynte å drikke da jeg var 18 (ja jeg vet ikke spesielt tidlig). Jeg var alltid den av venninnene som ble fullest, den venninnene mine måtte passe på på byen, men jeg utmerket meg ikke på hyppighet. Etter at jeg ble ferdig utdannet og fikk bedre råd, så begynte drikkingen å ikke bare bli i helger. for noen år siden tenkte jeg at nå bør vi egentlig roe litt ned, men så ble det liksom ikke sånn. Så ble jeg gravid og sluttet med ene eneste gang. Det var egentlig ikke vanskelig i det hele tatt. Da var liksom valget tatt. Så kom ungen og det ble litt vanskelig igjen. Så eskalerte drikkingen. I de siste 1,5 årene har det nok fort gått 1,5-2 vinflasker hver kveld når barnet har lagt seg. Dette føles jo ikke greit, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle stoppe. Nå er jeg gravid igjen og har sluttet å drikke. Jeg er ikke redd for at jeg skal drikke under svangerskapet, for det vet jeg at jeg aldri ville gjort, men jeg føler jeg burde bruke denne tiden til å finne ut hvordan jeg ikke skal begynne på igjen når ungen er ute. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Ramlet over denne tråden nå og håper ts har fått hjelp og bukt med sitt problem..

Jobber innen feltet og vil på det sterkeste anbefale alle som føler de sliter, å oppsøke hjelp!

Barn som vokser opp i hjem der det daglig eller i store kvanta blir konsumert alkohol/rus, utvikler alle en del skader som vi ofte ikke ser før de er voksne. Dette er ikke shaming, men en sannhet vi må forholde oss til.

Ergo sitter det tusenvis av foreldre rundt i landet og tror barnet ikke lider noen nød, når man lenge før man er ferdig i bhg vil ha plukket opp dette og bærer det med seg.

Vet om flere barn av rusmisbrukere som har klart seg. Desverre er felles for alle, foreldre som har oppsøkt hjelp og fått det. 

Barnevern og rusfeltet jobber inn mot at barn skal få bli i egne hjem så langt det lar seg gjøre, og de som oppsøker hjelp i motsetning til å få bekymringer mot seg, blir (ofte) tatt godt imot.

Anonymkode: 9e808...fff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ramlet over denne tråden nå og håper ts har fått hjelp og bukt med sitt problem..

Jobber innen feltet og vil på det sterkeste anbefale alle som føler de sliter, å oppsøke hjelp!

Barn som vokser opp i hjem der det daglig eller i store kvanta blir konsumert alkohol/rus, utvikler alle en del skader som vi ofte ikke ser før de er voksne. Dette er ikke shaming, men en sannhet vi må forholde oss til.

Ergo sitter det tusenvis av foreldre rundt i landet og tror barnet ikke lider noen nød, når man lenge før man er ferdig i bhg vil ha plukket opp dette og bærer det med seg.

Vet om flere barn av rusmisbrukere som har klart seg. Desverre er felles for alle, foreldre som har oppsøkt hjelp og fått det. 

Barnevern og rusfeltet jobber inn mot at barn skal få bli i egne hjem så langt det lar seg gjøre, og de som oppsøker hjelp i motsetning til å få bekymringer mot seg, blir (ofte) tatt godt imot.

Anonymkode: 9e808...fff

Tja, da har vi litt forskjellig erfaringer. Bare det å bli fratatt lappen når man søker hjelp er jo noe som kan ødelegge for mange. Det er vel omentrent den eneste gruppen du kan straffe uten at det er noen beviser for at de noen gang har kjørt i ruspåvirket tilstand. Veldig mye moralisme i rusfeltet. Samtidig er statistikken på hvor mange som, etter «hjelp,» blir tørrlagt på lang sikt er ganske dyster. 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er sååå lei…. Hvor lenge skal jeg lure meg selv til å tro at jeg ikke har et problem? 

 

-Veila

Anonymkode: f3cac...35e

Huff, gjenkjennelig det der, men nå har du jo sagt det høyt❤️ Du har skrevet det her, det er jo en start, Veila?
 

ps. Har du forsøkt naltraxone? Mange som får god hjelp av det. 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt på Antabus ca 4 dager siden. I dag drakk jeg en cider ala 0.33. Ville sjekke ut reaksjonen jeg ville få, men fikk ingen reaksjoner..nada. Det skremmer meg for det er jo nettopp det Antabus skal hjelpe mot, gi deg forferdelige reaksjoner, slik at man ikke vil drikke igjen. Noen som har erfaring med dette. At jeg har gått på det for kort tid slik at lageret av Antabus er for lite? 

Anonymkode: 66733...859

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (På 17.4.2024 den 9.43):

Jeg er dessverre på vei inn i et dumt mønster. Det har vært slik i noen år. Og jeg klarer å se det selv fordi jeg mister helt kontroll over mengde alkohol, og får blackout hver gang nå. Og blir fullere og fullere for hver gang jeg fester. Jeg er dypt bekymra for meg selv. Så nå skal jeg ta en pause igjen. Når jeg forteller venner om dette, så bagatelliserer de det, og føler at de ikke tar det på alvor. Så føler meg veldig alene i det her. Fordi de hele tiden skal komme med råd "Men du kan jo bare, ta med så så mange drikker" Problemet er at jeg får ALLTID tak i. Om jeg så har med meg en cider, så blir jeg drita og får blackout, fordi da spør jeg bare andre eller kan finne på å ta av andre. Men nå skal jeg først ha en hvit mnd. Det vet jeg at jeg klarer, fordi det har jeg stadig. Problemet er at fristelsen blir utrolig stor når det har gått over en mnd. Men jeg tar en mnd. først ❤️ 

Hei, hvordan går det? Jeg må si jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg får også blackouts og husker ikke. Det er fryktelig ubehagelig. Jeg har sovnet av med mat i handa, blitt båret inn fra sofa til senga (av min sønn), sagt ting jeg ikke husker (blitt konfrontert med det). Jeg klarer ikke å kontrollere inntaket. 

Jeg bestemte meg for å ha "hvit" januar, og jeg klarte det pluss halve februar. Etter det har jeg klart å være moderat. Helt til mai, drikking 16. 17. 19. Mai der 19.mai ble en kveld der jeg drakk akevitt og drinker. Tåler ikke brennvin men klarer ikke å si nei. Og drikker videre. Ikke stolt av det og det er ikke bra. 

Har vært i selskap nå i helgen, og det gikk bare galt. Kom meg hjem passe tidlig (01 tia), var brisen på slutten av selskapet og men ikke blackout da. Drakk 1 boks sterkøl som jeg hadde tatt med meg hjem fra festen, og fortsatte med cognac jeg hadde i hus. Da hadde jeg drukket meg helt sanseløs. Dette går ikke lengre. Jeg kan ikke drikke kontrollert og begrensende. -jeg vet det og alikevel tar jeg sjansen på nytt og på nytt at det skal gå bra. Tenker at jeg må kutte ut alkohol❤️ det er til det beste. Får jo så fæle fyllenerver i etterkant også. Altså å drikke gir meg lite glede (kun kortvarig 'glede' akkurat da rusen av alkoholen kikker inn). 

Alle gode ønsker til alle som har skrevet innlegg her❤️

Anonymkode: 7313c...536

[AnonymBruker]

Nesten 2,5 år alkoholfri, 893 dager.

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nesten 2,5 år alkoholfri, 893 dager.

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

Så bra.

[Stoltskeiv]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei, hvordan går det? Jeg må si jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg får også blackouts og husker ikke. Det er fryktelig ubehagelig. Jeg har sovnet av med mat i handa, blitt båret inn fra sofa til senga (av min sønn), sagt ting jeg ikke husker (blitt konfrontert med det). Jeg klarer ikke å kontrollere inntaket. 

Jeg bestemte meg for å ha "hvit" januar, og jeg klarte det pluss halve februar. Etter det har jeg klart å være moderat. Helt til mai, drikking 16. 17. 19. Mai der 19.mai ble en kveld der jeg drakk akevitt og drinker. Tåler ikke brennvin men klarer ikke å si nei. Og drikker videre. Ikke stolt av det og det er ikke bra. 

Har vært i selskap nå i helgen, og det gikk bare galt. Kom meg hjem passe tidlig (01 tia), var brisen på slutten av selskapet og men ikke blackout da. Drakk 1 boks sterkøl som jeg hadde tatt med meg hjem fra festen, og fortsatte med cognac jeg hadde i hus. Da hadde jeg drukket meg helt sanseløs. Dette går ikke lengre. Jeg kan ikke drikke kontrollert og begrensende. -jeg vet det og alikevel tar jeg sjansen på nytt og på nytt at det skal gå bra. Tenker at jeg må kutte ut alkohol❤️ det er til det beste. Får jo så fæle fyllenerver i etterkant også. Altså å drikke gir meg lite glede (kun kortvarig 'glede' akkurat da rusen av alkoholen kikker inn). 

Alle gode ønsker til alle som har skrevet innlegg her❤️

Anonymkode: 7313c...536

Hei! Det går fint og har faktisk fått litt avsmak. Er nå 2 måneder uten alkohol! ❤️ For meg er det lettere å avstå helt enn å kontrollere inntak, for det klarer jeg åpenbart ikke akkurat nå. 

Alle feiler, og det er det vi lærer av. Du finner ut av det etterhvert ❤️ 
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.3.2024 den 8.40):

Anonym383 igjen.

Jeg har forsøkt å true med å gå fra han hvis han ikke tar der på alvor. Om det ikke kom frem av originalinnlegget så vil jeg ikke gå fra han men,  han opptrer kjempe manipulerende i disse situasjonene og sier som sagt at det ikke er et problem og at jeg tar feil, «gaslighter» meg rett og slett. Så vi krangler litt, blir venner igjen og så går det en stund og det samme skjer igjen. 

jeg har foreslått parterapi og han er ikke motvillig til å forsøke det. 

Anonymkode: 80acf...283

Han er i fornektingsfasen. Umulig å si hvor lenge han vil være der, da det er individuelt. Dessverre så må han nå et (bunn)punkt selv for å innse at dette ikke går lenger. Som partner er det lite du kan gjøre, annet enn å stå i det eller gå din vei. 

Men å mase om at han må få hjelp hjelper ikke, han vil tvert imot trekke seg unna og skjule det mer. 

Anonymkode: 2217a...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har nettopp begynt på Antabus ca 4 dager siden. I dag drakk jeg en cider ala 0.33. Ville sjekke ut reaksjonen jeg ville få, men fikk ingen reaksjoner..nada. Det skremmer meg for det er jo nettopp det Antabus skal hjelpe mot, gi deg forferdelige reaksjoner, slik at man ikke vil drikke igjen. Noen som har erfaring med dette. At jeg har gått på det for kort tid slik at lageret av Antabus er for lite? 

Anonymkode: 66733...859

Jeg har opplevd det samme. Antabus hjelper ikke meg, jeg kan drikke på det. Dessverre.

Anonymkode: 2217a...0e4

[AnonymBruker]

Stoltskeiv skrev (2 timer siden):

Hei! Det går fint og har faktisk fått litt avsmak. Er nå 2 måneder uten alkohol! ❤️ For meg er det lettere å avstå helt enn å kontrollere inntak, for det klarer jeg åpenbart ikke akkurat nå. 

Alle feiler, og det er det vi lærer av. Du finner ut av det etterhvert ❤️ 
 

 

Tusen takk for kloke ord❤️

Så bra at det går fint med deg. Godt det!

-akkurat det du skriver har jeg også tenkt på. At det er lettere å avstå enn å skal prøve å kontrollere inntaket. -det er kanskje en mager trøst for deg, men jeg klarer ikke heller å kontrollere inntak akkurat nå. Fikk nok nå i helgen. Er dårlig ennå. Skammer meg og blir helt paranoid for hva jeg har sagt og gjort. Huff. 

Vi får heie på hverandre. Dette klarer vi❤️

Det er helsebringende å ikke drikke alkohol, vi får tenke positivt vedr det å avstå. Masse lykke til❤️ 

 

Anonymkode: 7313c...536

[AnonymBruker]

Må joine denne tråden jeg også. Er en mann i slutten av 30-årene som innser at jeg har et problem, og ønsker å kutte drastisk på alkohol-inntaket.

Drikker ca 16 halvlitere i uka. Sliter mentalt, og drikker alene. Klarer meg aldri med en øl eller to når jeg  begynner, jeg drikker som regel fra 6-8 halvlitere.

Tok nettopp en test på avogtil.no og jeg fikk, ikke overraskende, svar om at jeg har et skadelig alkoholforbruk. Det sies at man bør kontakte lege, er det noen som vet hva en lege kan hjelpe med? Bortsett fra psykologen min, er det ingen som vet om drikkingen min, tror jeg ville skjemmes hvis jeg skulle fortelle det til noen.

Jeg er lei av dette, og skal prøve å gjøre noe med dette. Ønsk meg lykke til, for det kommer jeg til å trenge. Alkohol er skummelt godt....

 

"Arne".

Anonymkode: 105f2...b42