Dere som er over gjennomsnittet intelligente.

[AnonymBruker]

Hva slags utfordringer har dere i hverdagen knyttet til intelligensen? Og hva slags fordeler og gleder opplever dere?

 

Anonymkode: b6a2b...bf0

[AnonymBruker]

hva mener du med over gjennomsnittet? littegrann over gjennomsnittet eller lang over? 

 

Anonymkode: b5c9e...c09

[AnonymBruker]

Irriterer meg altfor mye over skrive- og talefeil. Og/å, «schjærste», «sjino» osv. Det SKJærer i ørene. 

Anonymkode: f3e69...fe6

[AnonymBruker]

Frustrerer meg over alt som tas for god fisk. Hvor ensidig folk oppfatter og forholder seg til ulike samfunnsfunksjoner, og hvor lite kildekritiske folk er. 

Anonymkode: f6e5d...ba8

[AnonymBruker]

IQ på 137, så ikke eksepsjonelt høyt.

Føler det er lite utfordringer, og masse fordeler i grunnen, men jeg har ingen tilleggsgreier som aspergers eller ADHD. 

Eneste jeg kan komme på er at jeg har lite tålmodighet med folk som ikke er "på samme nivå" som meg, særlig dersom de er lite bevisste i tillegg. Lett for å føle meg omringet av idioter.

Heldigvis har jeg en stor vennekrets med smarte folk, en smart mann, en smart familie og smarte barn.. 😅 

Pluss at jeg etterhvert har lært meg å holde kjeft, nikke og smile, så ikke idiotene blir sure. 😜

Anonymkode: 490bb...881

[AnonymBruker]

Jeg har nok temmelig høy intelligens i tradisjonell forstand.

Det negative er at jeg ikke klaffer sosialt med folk som har lav intelligens. Går på humor, hva man er opptatt av, hvor mye man forstår etc. Slik er det jo for alle, vi går best overens med likesinnede. Men hvis man er gjennomsnittlig er det flere man klaffer med.

Det positive er at jeg har blitt ganske velstående og suksessfull i karrieren.

Anonymkode: ea407...084

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

IQ på 137, så ikke eksepsjonelt høyt.

Føler det er lite utfordringer, og masse fordeler i grunnen, men jeg har ingen tilleggsgreier som aspergers eller ADHD. 

Eneste jeg kan komme på er at jeg har lite tålmodighet med folk som ikke er "på samme nivå" som meg, særlig dersom de er lite bevisste i tillegg. Lett for å føle meg omringet av idioter.

Heldigvis har jeg en stor vennekrets med smarte folk, en smart mann, en smart familie og smarte barn.. 😅 

Pluss at jeg etterhvert har lært meg å holde kjeft, nikke og smile, så ikke idiotene blir sure. 😜

Anonymkode: 490bb...881

hvilken test tok du for å vite at du har 137 i iq?

Anonymkode: b5c9e...c09

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

hvilken test tok du for å vite at du har 137 i iq?

Anonymkode: b5c9e...c09

Usikker. Det var en del av en psykiatrisk utredning for mange år siden. Mesteparten av familien min er medlem av Mensa, selv har jeg ikke kommet så langt som å vurdere medlemskap.

Anonymkode: 490bb...881

[AnonymBruker]

Alltid bra med slike tråder der folk er dumme nok til å svare😂

Anonymkode: 4bac7...f98

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags utfordringer har dere i hverdagen knyttet til intelligensen? Og hva slags fordeler og gleder opplever dere?

 

Anonymkode: b6a2b...bf0

Fordelen er jo uten tvil at man ikke blir svindlet. 

Ulempen er at man ser helt åpenbare svindler og løyver som i en standard tegneserie ville vært skissert med «utildekket snare midt i stien» og må se på at 99,9% av befolkningen setter begge labbene i den og så uttrykker sin forbauselse over å ha gått i fellen. Og så er det sosialt uakseptabelt å le av dem (som jo er den eneste rasjonelle reaksjonen på idioti).

Ulempen er at folk flest er dumme. Så omgangskretsen blir noe begrenset og en må unngå naboene om en ikke vil dø av kjedsommelighet hver gang en må ut med søpla.

Anonymkode: cec05...6f2

[AnonymBruker]

Folk som er over gjennomsnittlig intelligente sitter ikke på kvinneguiden og svarer på tråder som dette. De har heller ikke behov for å presisere at de er så høyt intelligente og "har mye suksess i livet og i karrieren". 

 

Sorry to burst everyones bubble. Men tipper alle som har svart i denne tråden ligger på gjennomsnittet. (Eller under forsåvidt).

 

Meg selv inkludert. 

Anonymkode: 98e80...d9e

[SoWhat?]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Irriterer meg altfor mye over skrive- og talefeil. Og/å, «schjærste», «sjino» osv. Det SKJærer i ørene. 

Anonymkode: f3e69...fe6

Skal det ikke være komma etter skrive? Før bindestreken? 

[AnonymBruker]

Ville ikke si at det er nevneverdige utfordringer. Man ser jo veldig mye av svakhetene og de kjipe sidene til folk, men samtidig så er ikke akkurat det verdens ende heller. Kan være frustrerende noen ganger, men har man gode venner og et bra liv, så er det en bagatell. 

Når det gjelder folk flest, så er jeg ikke meg selv 100%, fordi mye av det jeg ville sagt og humoren min ikke blir forstått. Men det gjør meg egentlig ikke noe at jeg har litt persona blant de fleste, da jeg vokste opp i en familie som aldri forstod meg eller var som meg, så jeg tok det for gitt ganske tidlig i livet at man bare er sånn med folk flest og er seg selv med de få man møter som har kapasitet til å forstå. Litt som når normale mennesker behandler mennesker med veldig lav intelligens annerledes enn andre voksne. Det er en vane og noe man gjør. 

Å enkelt se gjennom mennesker er også en fordel, se hvordan de tenker og føler, og hva som motiverer dem. Det er veldig lett for meg å merke at en person for eksempel har lav empati og manipulerer de rundt seg samtidig som personen spiller snill og åpen. Eller hvordan den snille svigermoren som mener godt er litt enkel i hvordan hun tenker og dømmer andre mer enn hun ser selv. Merker raskt om det er noe avvikende ved en person, selv om det ikke alltid er enkelt å vite hva det er om det handler for eksempel en mental sykdom jeg kan lite om. Det er enklere for meg å gjenkjenne asperger enn borderline, for eksempel. Men når man først har møtt noen man vet har det, så blir mønstrene mye enklere å se i andre. Dess flere man møter med det avviket, dess bedre blir man på å gjenkjenne ulike måter det kan manifestere seg på, hvilke sinnstilstander og mtåer å tenke og føle på, samt oppføre seg er assosiert med avviket. 

Det er ganske fint å forstå mye og se hvordan ting henger sammen, samtidig merker jeg at jeg har begrensninger og skulle ønske jeg kunne forstå enda mer og se enda mer komplekse mønstre. 

Så hjelper det også på praktiske greier som i jobben, der man veldig enkelt forstår hva man kan gjøre for å jobbe mer effektivt, hvordan prioritere og hvordan komme overens med kollegaer av alle typer. De jeg i hovedsak har problem med er pågående narsissister som skal diktere hva du skal gjøre og micromanage. 

Anonymkode: 3c4cc...5b5

[SoWhat?]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Frustrerer meg over alt som tas for god fisk. Hvor ensidig folk oppfatter og forholder seg til ulike samfunnsfunksjoner, og hvor lite kildekritiske folk er. 

Anonymkode: f6e5d...ba8

Heter det "frustrerer" meg? Trodde det het "det gjør meg frustrert"? Men jeg er ikke 100% i norsk. Bare lurer. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville ikke si at det er nevneverdige utfordringer. Man ser jo veldig mye av svakhetene og de kjipe sidene til folk, men samtidig så er ikke akkurat det verdens ende heller. Kan være frustrerende noen ganger, men har man gode venner og et bra liv, så er det en bagatell. 

Når det gjelder folk flest, så er jeg ikke meg selv 100%, fordi mye av det jeg ville sagt og humoren min ikke blir forstått. Men det gjør meg egentlig ikke noe at jeg har litt persona blant de fleste, da jeg vokste opp i en familie som aldri forstod meg eller var som meg, så jeg tok det for gitt ganske tidlig i livet at man bare er sånn med folk flest og er seg selv med de få man møter som har kapasitet til å forstå. Litt som når normale mennesker behandler mennesker med veldig lav intelligens annerledes enn andre voksne. Det er en vane og noe man gjør. 

Å enkelt se gjennom mennesker er også en fordel, se hvordan de tenker og føler, og hva som motiverer dem. Det er veldig lett for meg å merke at en person for eksempel har lav empati og manipulerer de rundt seg samtidig som personen spiller snill og åpen. Eller hvordan den snille svigermoren som mener godt er litt enkel i hvordan hun tenker og dømmer andre mer enn hun ser selv. Merker raskt om det er noe avvikende ved en person, selv om det ikke alltid er enkelt å vite hva det er om det handler for eksempel en mental sykdom jeg kan lite om. Det er enklere for meg å gjenkjenne asperger enn borderline, for eksempel. Men når man først har møtt noen man vet har det, så blir mønstrene mye enklere å se i andre. Dess flere man møter med det avviket, dess bedre blir man på å gjenkjenne ulike måter det kan manifestere seg på, hvilke sinnstilstander og mtåer å tenke og føle på, samt oppføre seg er assosiert med avviket. 

Det er ganske fint å forstå mye og se hvordan ting henger sammen, samtidig merker jeg at jeg har begrensninger og skulle ønske jeg kunne forstå enda mer og se enda mer komplekse mønstre. 

Så hjelper det også på praktiske greier som i jobben, der man veldig enkelt forstår hva man kan gjøre for å jobbe mer effektivt, hvordan prioritere og hvordan komme overens med kollegaer av alle typer. De jeg i hovedsak har problem med er pågående narsissister som skal diktere hva du skal gjøre og micromanage. 

Anonymkode: 3c4cc...5b5

Hmm..interessant...og hvilken jobb har så du? 

Anonymkode: a40d9...95d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville ikke si at det er nevneverdige utfordringer. Man ser jo veldig mye av svakhetene og de kjipe sidene til folk, men samtidig så er ikke akkurat det verdens ende heller. Kan være frustrerende noen ganger, men har man gode venner og et bra liv, så er det en bagatell. 

Når det gjelder folk flest, så er jeg ikke meg selv 100%, fordi mye av det jeg ville sagt og humoren min ikke blir forstått. Men det gjør meg egentlig ikke noe at jeg har litt persona blant de fleste, da jeg vokste opp i en familie som aldri forstod meg eller var som meg, så jeg tok det for gitt ganske tidlig i livet at man bare er sånn med folk flest og er seg selv med de få man møter som har kapasitet til å forstå. Litt som når normale mennesker behandler mennesker med veldig lav intelligens annerledes enn andre voksne. Det er en vane og noe man gjør. 

Å enkelt se gjennom mennesker er også en fordel, se hvordan de tenker og føler, og hva som motiverer dem. Det er veldig lett for meg å merke at en person for eksempel har lav empati og manipulerer de rundt seg samtidig som personen spiller snill og åpen. Eller hvordan den snille svigermoren som mener godt er litt enkel i hvordan hun tenker og dømmer andre mer enn hun ser selv. Merker raskt om det er noe avvikende ved en person, selv om det ikke alltid er enkelt å vite hva det er om det handler for eksempel en mental sykdom jeg kan lite om. Det er enklere for meg å gjenkjenne asperger enn borderline, for eksempel. Men når man først har møtt noen man vet har det, så blir mønstrene mye enklere å se i andre. Dess flere man møter med det avviket, dess bedre blir man på å gjenkjenne ulike måter det kan manifestere seg på, hvilke sinnstilstander og mtåer å tenke og føle på, samt oppføre seg er assosiert med avviket. 

Det er ganske fint å forstå mye og se hvordan ting henger sammen, samtidig merker jeg at jeg har begrensninger og skulle ønske jeg kunne forstå enda mer og se enda mer komplekse mønstre. 

Så hjelper det også på praktiske greier som i jobben, der man veldig enkelt forstår hva man kan gjøre for å jobbe mer effektivt, hvordan prioritere og hvordan komme overens med kollegaer av alle typer. De jeg i hovedsak har problem med er pågående narsissister som skal diktere hva du skal gjøre og micromanage. 

Anonymkode: 3c4cc...5b5

Veldig mye av det du ramser opp er jeg god på som følge av omsorgssvikt. Jeg hørte ofte som barn "er du synsk, eller?". Men selvsagt var jeg ikke det, bare veldig godt trent til å raskt  "lese" mennesker og situasjoner. 

Anonymkode: bccef...813

[AnonymBruker]

23 minutter siden, SoWhat? skrev:

Heter det "frustrerer" meg? Trodde det het "det gjør meg frustrert"? Men jeg er ikke 100% i norsk. Bare lurer. 

Eventuelt "Jeg frustrerer meg.." 

Og nei, det skal ikke være komme i "skrive- og talefeil".

Anonymkode: f6e5d...ba8

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eventuelt "Jeg frustrerer meg.." 

Og nei, det skal ikke være komme i "skrive- og talefeil".

Anonymkode: f6e5d...ba8

Aldri lest eller hørt det første. Men ok

[AnonymBruker]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Heter det "frustrerer" meg? Trodde det het "det gjør meg frustrert"? Men jeg er ikke 100% i norsk. Bare lurer. 

Du har rett. 

Anonymkode: c2d17...688

[AnonymBruker]

Hvordan vet vi selv om vi er over snittet intellignete??? Det minst intelligente må være de som går rundt og tror de er noen genier!

Jeg irriterer meg over skrivefeil som og/å, når folk ikke kan den regelen.

"Hvem bil har du?" spørsmål. "Hvem" istedet for "hvilken". Men jeg skjlnner at folk bare skriver det her for å irritere.

Folk som ler med andre bare fordi "resten av sauene" gjør det. Forekommer gjerne i mobbing/skjult mobbing. Den "kuleste" kan vitse om noen, resten ler fordi de liksom ikke tør å stå opp mot vedkommende. Hadde så jævlig likt å se reaksjonen på den personen om han/hun ikke fikk et eneste medhold. 

At folk ikke evner å tenke nytt. "Men det skjedde med" "de fleste av oss ......." "men de er veldig sånn ......" Ang. sistnevnte, hvem er liksom du til å si til meg hva jeg skal tenke om en gruppe?

Folk som ser bare det de vil se.

 

Anonymkode: 4efcd...395