Flytte - igjen? Tenåringer.

[AnonymBruker]

På 17.8.2019 den 15.16, Trolltunge skrev:

Dette gjorde det sikkert godt å skrive, tenker jeg.

Det er vel heller slik at jeg føler at jeg overkjørte familien i dette valget av bolig. Jeg tok ikke hensyn til at de allerede før kjøpet var skeptisk til størrelsen. Var så overbevist om at dette skulle bli så bra at jeg tok avgjørelsen uten hensyn til innvendinger. 

Jeg tror faktisk ikke at verken familie (inkludert andre ledd) eller venner mener at jeg har et betydelig problem med at jeg bestandig lar meg overkjøre. Jeg tror faktisk at de tvert imot ville argumentere for at av og til kunne det vært bra for meg, og andre, at jeg lyttet litt mer til hva andre sier før jeg tar store avgjørelser.

 

 

Faktisk gjorde det ikke godt. Jeg er imponert over alt du har fått til og hvordan du har klart det du måtte gå gjennom med mannen din. Men du skriver på en slik måte at det virker som om du var den som overkjørte familien og ville flytte - når det var mannen din som dreit på draget og behandlet deg som søppel. 

Anonymkode: fdcc3...17d

[Trolltunge]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Faktisk gjorde det ikke godt. Jeg er imponert over alt du har fått til og hvordan du har klart det du måtte gå gjennom med mannen din. Men du skriver på en slik måte at det virker som om du var den som overkjørte familien og ville flytte - når det var mannen din som dreit på draget og behandlet deg som søppel. 

Anonymkode: fdcc3...17d

Huset var kjøpt før vi gikk fra hverandre, og i dette kjøpet overstyre jeg nok familien. Flytte skulle vi, det var alle enige om. At det ble dette huset var en beslutning jeg tok, til tross for at de var skeptisk. 

At han har gjort sine feil betyr ikke at jeg ikke har gjort noen.

Jeg synes at jeg gjorde rett i å gå da jeg gjorde det, at jeg hadde gode grunner for det valget. Det hadde ikke noe med dette huskjøpet å gjøre. Iallefall ikke fra min side. At det ble brudd og flytting samtidig var en uheldig tilfeldighet. Ekstra stress, men egentlig ingen sammenheng. Begge deler hadde skjedd, uavhengig av hverandre. Man kan ikke trekke seg fra et huskjøp fordi det blir brudd. 

Det er rundt 2 år siden vi fant sammen igjen nå. Han har holdt løftet sitt, og er ikke lenger slik han var, og som fikk meg til å gå. Han vet hvorfor jeg gikk, og har tatt årsaker til seg. Har ikke lyst på en gjentagelse av det. 

[AnonymBruker]

På 18.8.2019 den 14.44, Trolltunge skrev:

Forstår den.

Jeg er faktisk veldig bevisst på å ikke snakke for mye om oppussing. Jeg vet at jeg kan bli veldig fokusert på hva som må gjøres, og jeg har personer blant mine nære og kjære som ikke har filter på at andre ikke er like opptatt av ting som dem, så jeg vet hvor ensporet og irriterende slikt kan være. Småbarn og oppussing (eller husarbeid for den del, siden du nevnte det) er ikke interessante temaer for flere timers samtale, når andre ikke er i samme modus. 

Den tiden vi får barnebarn har vi både loft og min datters soverom tilgjengelig, så det skulle nok dekke behovet for soveplasser for barnebarn. Og foreldre ved behov. Regner jo ikke med at de kommer på overnatting alle med familien, samtidig. Da får vi heller samles alle på familiehytta innimellom. Der er det soverom nok for det. Det er vel heller barnebarn som med tiden vil overnatte mest, og foreldre som da kan kose seg andre steder. 

Akkurat dette bekymrer jeg meg ikke for ennå. Håper at det blir ganske mange år til!

Det er jo gjerne julen voksne barn kommer på besøk med sine barn, og da kan man jo være på hytta. : ) 

Anonymkode: d92b3...b08

[Trolltunge]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo gjerne julen voksne barn kommer på besøk med sine barn, og da kan man jo være på hytta. : ) 

Anonymkode: d92b3...b08

Den tid den sorg og glede.

Selv bor jeg slik at vi kan gå hjem etter julefeiring med mine foreldre, eller de kan gå hjem om vi er hos oss. Jeg kan jo håpe på at mine barn vil bosette seg like greit tilgjengelig. Selv om ene altså drømmer om å bo i USA. Håper kjærligheten tar henne her før det skjer.

Eventuelt livet i seg selv. Livet blir ikke alltid slik man planlegger når man er ung tenåring. Mitt ble iallefall ikke som jeg planla da, det er sikkert og visst. 

[AnonymBruker]

På 17.8.2019 den 19.40, Trolltunge skrev:

Det er mulig at du har rett. Nå kjenner vel min datter ikke til annen tilværelse enn en der noe stadig er under oppussing, for slik har det vært siden hun var liten, men jeg kjenner jo at jeg er sliten og lei av det nå, så ikke urimelig at andre også er det. Min mann er iallefall drittlei. Såpass at jeg har tilpasset planer fremover at han er borte når jeg setter ting litt på hodet igjen. 

Mulig det er flere enn min mann jeg burde ta hensyn til angående dette. 

Ja jeg skal høre med henne om hun føler på dette. Takk for råd! ♥ 

Så tilværelsen hennes har stort sett alltid vært preget av renovering, oppussing og flytting (du nevner tre hus), og for alle som har hengt på KG en stund er det jo ikke akkurat noen hemmelighet at dere har hatt det mildt sagt turbulent på hjemmebane i perioder, i tillegg til dine helseproblemer. Er du sikker på at det virkelig er huset som er det egentlige problemet, at det ikke handler mer om ander ting, men huset er det konkrete, enkle og trygge å klage over og ta det ut på?

Anonymkode: 140f7...710

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at DU er veldig glad i huset og at DU har gjort mye, og samtidig leser jeg av svarene at det åpenbart er en forhistorie jeg ikke vet om; 

Om huset er for lite og kjennes for lite så er det sånn. Mange syns vel tenåringen er bortskjemt og sær men alt jeg leser av det du skriver er hvor mye DU elsker huset. Virker faktisk mer som at du er besatt av å pusse opp og fikse et eller annet og jeg blir faktisk sliten av å lese alt du skriver. Det er du som er egoisten her. Barna skal ikke trenge å leve ut din husdrøm. Og uansett hvor mye du står på at dette er verdens beste hus? Veel.. hvorfor forsvarer du det så hardt da? Er det fordi du innerst inne vet at det ikke er sånn tro? 

Anonymkode: aedb5...82a

[Trolltunge]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så tilværelsen hennes har stort sett alltid vært preget av renovering, oppussing og flytting (du nevner tre hus), og for alle som har hengt på KG en stund er det jo ikke akkurat noen hemmelighet at dere har hatt det mildt sagt turbulent på hjemmebane i perioder, i tillegg til dine helseproblemer. Er du sikker på at det virkelig er huset som er det egentlige problemet, at det ikke handler mer om ander ting, men huset er det konkrete, enkle og trygge å klage over og ta det ut på?

Anonymkode: 140f7...710

Ja det er jeg ganske så sikker på. Rett og slett fordi vi prater mye og svært åpent, og hun ikke er en som legger skjul på hva hun setter pris på og absolutt ikke. Hun legger ikke akkurat noe mellom når det er noe hun reagerer på. Vi får opplest og vedtatt våre feil.

[Trolltunge]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at DU er veldig glad i huset og at DU har gjort mye, og samtidig leser jeg av svarene at det åpenbart er en forhistorie jeg ikke vet om; 

Om huset er for lite og kjennes for lite så er det sånn. Mange syns vel tenåringen er bortskjemt og sær men alt jeg leser av det du skriver er hvor mye DU elsker huset. Virker faktisk mer som at du er besatt av å pusse opp og fikse et eller annet og jeg blir faktisk sliten av å lese alt du skriver. Det er du som er egoisten her. Barna skal ikke trenge å leve ut din husdrøm. Og uansett hvor mye du står på at dette er verdens beste hus? Veel.. hvorfor forsvarer du det så hardt da? Er det fordi du innerst inne vet at det ikke er sånn tro? 

Anonymkode: aedb5...82a

Jeg har da åpent innrømmet at jeg selv er i tvil angående huset, så forstår ikke helt påstanden din. Om jeg forsvarer huset er det fordi jeg forsøker å overtale meg selv også til å gi det en sjanse. 

Jeg vet faktisk ikke hva som er rett. Å forsøke å bo oss inn, gi det litt tid, eller å flytte. Jeg har både i tråden og ellers til kjente sagt direkte at jeg er i tvil om jeg gjorde det rette ved å gå for dette huset. Det er et skjønt hus, men om det er riktig hus for oss gnager veldig. 

Tror du har skumleste litt om du har oppfattet det slik at jeg synes huset er perfekt. Jeg synes det er lite, og er veldig usikker. Derfor har jeg ikke satt foten ned for hennes innvendinger. Fordi jeg føler på dem selv. 

Ja alle blir matt av hvordan jeg har drevet på. Til og med jeg. Det har vært galskap, men en galskap som har lønnet seg. Jeg gjorde ikke dette fordi jeg er egoistisk, men for å sikre meg og barna økonomisk. Jeg har ikke hatt så god hjelp i det av barnas far. Derfor ble det til slutt brudd også. Han har nå skjerpet seg, både økonomisk og praktisk, men ja jeg har jobbet hardt på. Fordi jeg måtte det. 

Akkurat det har jeg ikke dårlig samvittighet for. At jeg nedprioriterte karriere og bedre betalt jobb for å ha faste arbeidstider, så jeg kunne følge opp barn, og har brukt kvelder og fritid på å kompensere økonomisk på andre måter, det slet meg ut, men barna har hatt det godt. Det var alltid dem først. 

De flyttet før de begynte på barneskolen, og så igjen før de skulle begynne på ungdomsskolen, så de har ikke akkurat blitt revet opp vilkårlig. Siste flytting var de dessuten med på å avgjøre. 

At folk gjør de "feile" valgene er ikke bestandig av feile årsaker. Jeg er veldig glad for at jeg har klart å sikre meg og barn økonomisk. Jeg angrer ikke på det. Det kostet ja. Det kostet meg min helse. Det har ikke koster barna mye. Jeg malte når andre mødre så på tv, og snekret når andre mødre satt i hagen. 

Ser jeg tilbake tror jeg at jeg hadde gjort det samme selv om jeg visste hva det skulle koste meg. Kanskje tatt det litt mer med ro. Ikke være supermamma på alle måter. Ut i akebakken, med på hver kamp, og så videre, og utrettelig jobbe på hver kveld og hver ledig stund der barna var opptatt med annet. Det viste seg jo at jeg ikke var utrettelig. Kroppen min var iallefall ikke det. 

Jeg angrer likevel ikke. Det jeg ville klare har jeg klart. For dem. Jeg synes faktisk at det det kostet meg var verdt det. Jeg er ikke ødelagt, bare en smule redusert. Må ta hensyn til kroppen nå. Det er greit! Jeg er i mål nå... om vi klarer å slå oss til ro her.

Det gjenstår å se. 

Planen min var at vi skulle slå oss til ro nå, men er det ikke mulig så må jeg påan igjen. Det blir ikke et nytt rehabiliteringsprosjekt iallefall! 

Det er kanskje ikke så rart at jeg ØNSKER at dette huset skal fungere? Det er en skuffelse at jeg ikke lykkes i å få alle fornøyd her, for jeg ønsker ikke å flytte igjen. Trenger egentlig veldig å kunne slå meg til ro nå. Være ferdig. I mål. Men familien må jo ha det bra! Jeg flytter igjen, om det må til for det, men jeg håper på å slippe. Er det så rart? 

[Gjest O.G.]

På 17.8.2019 den 12.15, Trolltunge skrev:

 

De fleste naboer som bor i tilsvarende hus her trives tydeligvis. Det er et veldig hyggelig nabolag, og jeg får inntrykk av at andre familier legger vekt på sjarmen med størrelsen på husene mer enn jeg og vi klarer. Det virker nesten som de synes det er litt merkelig at jeg finner det utfordrende, spesielt siden vi har ekstra stor tomt og hage. "Du blir vant til det! Gi det litt tid!" sier de.  

Plass nok til å lage et lite 30kvm anneks for å "hive ut" tenåringene? 

Endret 20. august 2019 av O.G.

[Trolltunge]

20 minutter siden, O.G. skrev:

Plass nok til å lage et lite 30kvm anneks for å "hive ut" tenåringene? 

Nei dessverre. Har støpt klart til rundt 12 m2. Kan muligens dra det ut til rundt 16, men mer enn det tror jeg ikke at lar seg gjøre. Egentlig litt kjipt å dra det utover 12 m2 også, for har lagt svindyr granitt rundt de 12m2 som allerede er støpt, men vi får vurdere hvor viktig de ekstra m2 er i forhold til å få til et greit oppholdsrom der. 

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, Trolltunge skrev:

Nei dessverre. Har støpt klart til rundt 12 m2. Kan muligens dra det ut til rundt 16, men mer enn det tror jeg ikke at lar seg gjøre. Egentlig litt kjipt å dra det utover 12 m2 også, for har lagt svindyr granitt rundt de 12m2 som allerede er støpt, men vi får vurdere hvor viktig de ekstra m2 er i forhold til å få til et greit oppholdsrom der. 

Annekset kan jo ha loft.

[Trolltunge]

Akkurat nå, O.G. skrev:

Annekset kan jo ha loft.

Nei det tror jeg ikke at naboer vil sette pris på. Tror ikke jeg får godkjent av kommunen heller.

[Gjest O.G.]

13 minutter siden, Trolltunge skrev:

Nei det tror jeg ikke at naboer vil sette pris på. Tror ikke jeg får godkjent av kommunen heller.

Skjønner.