Flytte - igjen? Tenåringer.

[Trolltunge]

Vi flyttet fra større til mindre og mer sentral bolig for knappe 2,5 år siden. Hele familien var enige om å flytte, men jeg må vedkjenne at det var jeg som valgte bolig. Mann og barn var noe skeptisk til størrelsen, men jeg argumenterte for at det var en god investering, og at det ikke bare var negativt at boligen ikke er større enn at den ikke vil være for stor den dagen barna flytter ut. Det er jo ikke så mange år til. Frem til det er den stor nok, mente jeg. 

Den var mer eller mindre et totaloppussingsobjekt. Tak, vinduer, kledning, ytterdør og kjøkken var skiftet ut i nyere tid, mens resten, både innvendig og hage, trengte full utskriftning. Dette at de kjedelige dyre kostnader med "skallet" var tatt, prisen hadde stupt i forhold til takst, og at jeg elsker slike prosjekter gjorde at jeg slo til, selv om resten av familien var noe skeptisk. Som nevnt følte jeg at dette var et fantastisk objekt å investere i, og jeg var overbevist om at jeg skulle klare å lage det så fint og praktisk at alle ville bli fornøyd. 

Jeg har hatt rett i investeringsbiten. Ferdig renovert (gjenstår kun noen små endringer på planen min) er takst endret betydelig over hva dette kostet. Jeg tok feil angående at alle ville bli fornøyd. 

Jeg må innrømme at selv jeg synes at overgangen til såpass mye mindre hus ikke er så idyllisk som jeg overbeviste meg selv om. Huset er blitt flott, men uansett hvor mye jeg har vektlagt å utnytte plass godt er det ingenting som kan gjøres med at det ER lite. Betydelig mindre enn vi er vant til, og jeg kjenner på dette, slik familien gjør det. 

De fleste naboer som bor i tilsvarende hus her trives tydeligvis. Det er et veldig hyggelig nabolag, og jeg får inntrykk av at andre familier legger vekt på sjarmen med størrelsen på husene mer enn jeg og vi klarer. Det virker nesten som de synes det er litt merkelig at jeg finner det utfordrende, spesielt siden vi har ekstra stor tomt og hage. "Du blir vant til det! Gi det litt tid!" sier de. 

Mitt ene barn klager mye, og leter stadig opp nye boliger på finn som hun viser meg. 

Jeg slites mellom å ønske å trives her, gi det tid, og håpe på at vi blir vant til mindre forhold, og det at jeg selv kjenner på at dette kanskje ikke var mitt beste valg, utover det økonomiske. Jeg tenker også mye på at jeg rett og slett ikke orker styret med å kjøpe, selge og flytte en gang til. Bare tanken gjør meg helt matt. Det er mye jobb! Likevel var det nok mer krevende å flytte fra større til mindre enn det vil bli omvendt, og selv om det alltid blir noen endringer i ny bolig vil jeg ikke gå i gang med en ny fullrenovering... så det blir neppe så mye stress som sist. 

Hva synes du at jeg burde gjøre? Gi det mer tid, eller gi opp? Holde fast ved tanken på at når barna flytter om noen år vil størrelsen egentlig være mer enn tilstrekkelig for to voksne, eller ta hensyn til at det ennå antagelig er 4-6 år før det skjer? 

Endret 17. august 2019 av Trolltunge

[Fjaselina]

Er det plass til å sette opp eit lite uterom i hagen? Altså ei slags hytte eller anneks der det er plass til å oppholde seg ilag med vener, eller der dei vaksne kan trekke ut dersom det vert for trangt for alle inne? 

[Trolltunge]

Akkurat nå, Fjaselina skrev:

Er det plass til å sette opp eit lite uterom i hagen? Altså ei slags hytte eller anneks der det er plass til å oppholde seg ilag med vener, eller der dei vaksne kan trekke ut dersom det vert for trangt for alle inne? 

Ja det er egentlig det, og jeg har faktisk støpt klart i forhold til å lage dette, men må bygges i tomtegrense, så avhengig av å få det godkjent av kommunen. Har ikke søkt ennå, for annet er prioritert. Blir rundt 12m2 om jeg får lov, så ikke kjempestort heller, men kan jo hende at dette likevel vil utgjøre en liten forskjell. 

Egentlig må jeg si at jeg tviler litt på at det vil utgjøre en veldig stor endring i trivsel. 

[Fjaselina]

Akkurat nå, Trolltunge skrev:

Ja det er egentlig det, og jeg har faktisk støpt klart i forhold til å lage dette, men må bygges i tomtegrense, så avhengig av å få det godkjent av kommunen. Har ikke søkt ennå, for annet er prioritert. Blir rundt 12m2 om jeg får lov, så ikke kjempestort heller, men kan jo hende at dette likevel vil utgjøre en liten forskjell. 

Egentlig må jeg si at jeg tviler litt på at det vil utgjøre en veldig stor endring i trivsel. 

Nei, det er ikkje sikkert at det vil ha så mykje å seie for di familie, men her var det supert! Litt avhengig av kva type sosialt liv borna har. Her er det veldig mykje besøk heime hos kvarandre, og det er også fint for meg å kunne ha eit styremøte etc utanfor huset. Vi har eit ok stort hus, men likevel er det godt med eit ekstra areal.

[AnonymBruker]

Hvor stort er huset? Og hvor mange barn har dere?

Anonymkode: 4b37e...989

[AnonymBruker]

Trives dere med beliggenheten? Hvis ja, så hva med å bygge på? 

Jeg ville fått klarlagt ordentlig hvilke grunner det er som gjør at hver enkelt i familien ikke synes det er supert å bo der, og se om dere kan gjøre noe med det der dere bor. 

Husk også at "nissen blir med på lasset", så ikke sikkert et større hus et annet sted blir veldig mye bedre. 

Anonymkode: 0d8ef...f17

[Trolltunge]

1 minutt siden, Fjaselina skrev:

Nei, det er ikkje sikkert at det vil ha så mykje å seie for di familie, men her var det supert! Litt avhengig av kva type sosialt liv borna har. Her er det veldig mykje besøk heime hos kvarandre, og det er også fint for meg å kunne ha eit styremøte etc utanfor huset. Vi har eit ok stort hus, men likevel er det godt med eit ekstra areal.

Begge er ganske sosiale, men det er jenta som har mest utfordringer med dette med plass. Gutten har det største rommet, nærmest hele loftet. Siden han har mindre behov for plass (tv og playstation, samt løsning til overnattingsbesøk, så synes han det er ok) har hun fått tilbud om å bytte, med brorens aksept, men det vil hun ikke. Hele loftet er lyst og nyoppusset, men hun synes likevel det er skummelt å bo "alene" på loftet, samt at hun vil ikke ha vinkeltak. Noe det naturligvis er der. 

Hun vil ikke bo her, i dette huset, er nok det egentlige problemet. Er ikke interessert i å finne løsninger, her. 

[AnonymBruker]

Hvor gammel er jenten din? Jeg tror hun delvis trenger litt tid til å bli vant med deg, men det kan godt hende at hun aldri blir fornøyd og alltid vil ønske å flytte. Men skal det være avgjørende hva hun synes om det? Siden barna dine er tenåringer er det ikke mange årene igjen, og om hun vil ha mer plass har hun bare med å takke ja til å ha rommet sitt på loftet. Det finnes viktigere ting i verden enn at det er skråtak og at hun ikke "liker" å være der oppe alene (det er jo også nyoppusset!). Jeg tror delvis at jenten din trenger en liten realitetsorientering!

Anonymkode: 9924d...60b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hvor gammel er jenten din? Jeg tror hun delvis trenger litt tid til å bli vant med det*, men det kan godt hende at hun aldri blir fornøyd og alltid vil ønske å flytte. Men skal det være avgjørende hva hun synes om det? Siden barna dine er tenåringer er det ikke mange årene igjen, og om hun vil ha mer plass har hun bare med å takke ja til å ha rommet sitt på loftet. Det finnes viktigere ting i verden enn at det er skråtak og at hun ikke "liker" å være der oppe alene (det er jo også nyoppusset!). Jeg tror delvis at jenten din trenger en liten realitetsorientering!

Anonymkode: 9924d...60b

 

Anonymkode: 9924d...60b

[AnonymBruker]

Hva er det dere trenger så stor plass til? Jeg bodde på 48 m2 og ca 6 m2 balkong (+ to boder i kjeller) i hele barnas oppvekst. Ungene hadde hvert sitt lille rom, -men du verden så mange venner det gikk an å trykke inn der 😄 Med litt ommøblering kunne vi ha middagsselskap for 12-13 personer, og jeg syntes aldri vi hadde det for trangt. Overnattingsgjester fikk vi også trykket inn ved jevne mellomrom.  Hvis det er ungene som er misfornøyd med størrelsen så får de bare sette i gang med å spare alt de får av penger slik at de etterhvert får nok egenkapital til å kjøpe noe romslig når de skal ut av redet   

Hvis dere liker alt unntatt størrelsen på huset synes jeg dere skal tenke på om dere kanskje har litt for mange ting....

Anonymkode: 6eb30...3d3

[Trolltunge]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor stort er huset? Og hvor mange barn har dere?

Anonymkode: 4b37e...989

To hjemmeboende barn. Vi har rundt 110m2 i boareal, men trapp og gang stjeler litt. Det er også en hybel i kjelleren.

Et alternativ er å ikke leie den ut, men da føler jeg at det er lurere å flytte til større bolig med utleie, for det svarer seg såpass økonomisk med utleie i egen bolig at da synes jeg at kostnadene ved å flytte, og jobben med det, er mer fornuftig. Det vil koste oss 8200 kr mnd at barna får hybelen som boltreplass. Nesten en halv million dersom de blir boende hjemme i 5 år til. 

Da svarer det seg økonomisk å flytte. Vi har kikket litt på et par større hus med utleie ikke så langt fra. Koster oss antagelig rundt 700 000 kr mer, inkludert kostnader ved kjøp og salg, men vil gi lavere boutgifter i måneden enn om vi lar barna ha hybelen. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at tenåringer sjelden blir fornøyde uansett. Vi flyttet omvendt, fra lite og stusselig hus i sentrum, der tenåringen hatet å bo, til ti minutter unna byen, FEM soverom, eget bad i kjelleren til tenåringen, stort rom til henne, og to stuer. Hun har derimot hengt seg opp i at hun må ta bybussen (7 minutter) for å komme hit, og mener alt er feil fordi vi bor så innmari langt unna. 

Hvis det er slik at både mann og begge barn mistrives ville jeg vurdert å flytte igjen. Men hvis det kun er en av tenåringene (som attpåtil har fått tilbud om det største rommet) som klager, så tror jeg at jeg hadde oversett det faktisk.. 

Anonymkode: edc0a...c32

[Hulderen]

Jeg ville latt datteren overta hybelen. Det er ikke bare økonomi som har betydning. Her har dere et godt nabolag. Hybelen kan leies ut igjen når datteren har flyttet ut. 

[Trolltunge]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det dere trenger så stor plass til? Jeg bodde på 48 m2 og ca 6 m2 balkong (+ to boder i kjeller) i hele barnas oppvekst. Ungene hadde hvert sitt lille rom, -men du verden så mange venner det gikk an å trykke inn der 😄 Med litt ommøblering kunne vi ha middagsselskap for 12-13 personer, og jeg syntes aldri vi hadde det for trangt. Overnattingsgjester fikk vi også trykket inn ved jevne mellomrom.  Hvis det er ungene som er misfornøyd med størrelsen så får de bare sette i gang med å spare alt de får av penger slik at de etterhvert får nok egenkapital til å kjøpe noe romslig når de skal ut av redet   

Hvis dere liker alt unntatt størrelsen på huset synes jeg dere skal tenke på om dere kanskje har litt for mange ting....

Anonymkode: 6eb30...3d3

Imponerende!

Jeg tror det har mye med hva man er vant med å gjøre. Overgangen til mindre har vært... ja utfordrende. 

Vi hadde definitivt for mange ting da vi flyttet hit. Nå er ikke det problemet lenger, for vi har brutalt kvittet oss med alt vi ikke trenger. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Jeg slites mellom å ønske å trives her, gi det tid, og håpe på at vi blir vant til mindre forhold, og det at jeg selv kjenner på at dette kanskje ikke var mitt beste valg, utover det økonomiske. Jeg tenker også mye på at jeg rett og slett ikke orker styret med å kjøpe, selge og flytte en gang til. Bare tanken gjør meg helt matt. Det er mye jobb! Likevel var det nok mer krevende å flytte fra større til mindre enn det vil bli omvendt, og selv om det alltid blir noen endringer i ny bolig vil jeg ikke gå i gang med en ny fullrenovering... så det blir neppe så mye stress som sist. 

Hva synes du at jeg burde gjøre? Gi det mer tid, eller gi opp? Holde fast ved tanken på at når barna flytter om noen år vil størrelsen egentlig være mer enn tilstrekkelig for to voksne, eller ta hensyn til at det ennå antagelig er 4-6 år før det skjer? 

Jeg tenker at din datter kan med tid og stunder ta over loftet. Jeg tenker at gutten er eldst eller ? 

 

Anonymkode: d92b3...b08

[Trolltunge]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at tenåringer sjelden blir fornøyde uansett. Vi flyttet omvendt, fra lite og stusselig hus i sentrum, der tenåringen hatet å bo, til ti minutter unna byen, FEM soverom, eget bad i kjelleren til tenåringen, stort rom til henne, og to stuer. Hun har derimot hengt seg opp i at hun må ta bybussen (7 minutter) for å komme hit, og mener alt er feil fordi vi bor så innmari langt unna. 

Hvis det er slik at både mann og begge barn mistrives ville jeg vurdert å flytte igjen. Men hvis det kun er en av tenåringene (som attpåtil har fått tilbud om det største rommet) som klager, så tror jeg at jeg hadde oversett det faktisk.. 

Anonymkode: edc0a...c32

Du har kanskje rett i det. Tenåringer er tenåringer!

Det er hun som klager mest, og som stadig setter press på dette, mens vi andre forsøker å tilpasse oss. 

Hadde jeg ikke selv følt på at hun har litt rett ville jeg sikkert vært helt klar på at hun bare får gjøre det beste ut av situasjonen, men siden jeg også føler litt på det, og vet at også mann og sønn føler litt på det, så blir hennes stadige mas om det en faktor som gjør det vanskelig å også oss andre å slå oss til ro med at slik er situasjonen, og at vi får gjøre det beste ut av det. 

Hun gnager nesten konstant på dette, og da pirker det jo hele tiden i det vi andre synes er utfordrende ved dette, istedenfor at vi faktisk forsøker å ha fokus på det positive. 

Huset er nydelig og så praktisk tilrettelagt som mulig er, omtrent alt er nyoppusset, nabolaget herlig, på grunn av hybelen har vi så lave boutgifter at vi kan reise og oppleve mer (noe jenta ikke minst har nytt godt av, for hun har vært på store opplevelser i sommer) og det er fantastisk å bo så sentralt. 

Vi mangler ingenting egentlig, alt er bare mindre enn vi er vant til. 

Om hun sluttet med å gnage på det, og vise så tydelig misnøye, er det godt mulig at vi tre andre ville klare å ha fokus på fordelene. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Du har kanskje rett i det. Tenåringer er tenåringer!

Det er hun som klager mest, og som stadig setter press på dette, mens vi andre forsøker å tilpasse oss. 

Hadde jeg ikke selv følt på at hun har litt rett ville jeg sikkert vært helt klar på at hun bare får gjøre det beste ut av situasjonen, men siden jeg også føler litt på det, og vet at også mann og sønn føler litt på det, så blir hennes stadige mas om det en faktor som gjør det vanskelig å også oss andre å slå oss til ro med at slik er situasjonen, og at vi får gjøre det beste ut av det. 

Hun gnager nesten konstant på dette, og da pirker det jo hele tiden i det vi andre synes er utfordrende ved dette, istedenfor at vi faktisk forsøker å ha fokus på det positive. 

Huset er nydelig og så praktisk tilrettelagt som mulig er, omtrent alt er nyoppusset, nabolaget herlig, på grunn av hybelen har vi så lave boutgifter at vi kan reise og oppleve mer (noe jenta ikke minst har nytt godt av, for hun har vært på store opplevelser i sommer) og det er fantastisk å bo så sentralt. 

Vi mangler ingenting egentlig, alt er bare mindre enn vi er vant til. 

Om hun sluttet med å gnage på det, og vise så tydelig misnøye, er det godt mulig at vi tre andre ville klare å ha fokus på fordelene. 

Vent, dere har hybel?

Da kan jo det elsdste barnet etterhvert flytte til hybelen : ) evt ha en leiekamerat. og så kan jenta få mer plass. At hun er "redd" på loftet vil gi seg. Skeivt tak er jo kjempekoselig. Det er mange i verden som ikke har det like bra og som skulle ønske å ta hennes plass. Kansje hun trenger litt perspektiv.

Anonymkode: d92b3...b08

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Hulderen skrev:

Jeg ville latt datteren overta hybelen. Det er ikke bare økonomi som har betydning. Her har dere et godt nabolag. Hybelen kan leies ut igjen når datteren har flyttet ut. 

Hun er vel ikke helt stor nok til å bo alene ennå.

Anonymkode: d92b3...b08

[Hulderen]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er vel ikke helt stor nok til å bo alene ennå.

Anonymkode: d92b3...b08

Bo alene? Hybelen er vel i samme hus, slik jeg forstod det.

[Trolltunge]

20 minutter siden, Hulderen skrev:

Jeg ville latt datteren overta hybelen. Det er ikke bare økonomi som har betydning. Her har dere et godt nabolag. Hybelen kan leies ut igjen når datteren har flyttet ut. 

Nei, det er ikke bare økonomi som har betydning, men barna har faktisk vært med på å ta avgjørelsen om at hybelen skal leies ut. Denne økonomiske faktoren er betydelig, og utgjør mye for vår økonomi. 

Min datter har vært på en lang og svært dyr reise i sommer. Hatt opplevelser for livet. Noe vi ikke så lett og greit kunne sagt ja til dersom vi ikke bor så rimelig, på grunn av leieinntektene hybelen utgjør. Hennes reise alene kostet det som tidligere har vært budsjettet for ferie for hele familien. 

Denne fordelen ser hun så definitivt, og har ikke lyst til å ha hybelen som boltreplass på bekostning av slike muligheter, men... hun ville nok helst hatt begge deler.