Flytte - igjen? Tenåringer.

[Rosalie]

38 minutter siden, Trolltunge skrev:

To hjemmeboende barn. Vi har rundt 110m2 i boareal, men trapp og gang stjeler litt. Det er også en hybel i kjelleren.

Et alternativ er å ikke leie den ut, men da føler jeg at det er lurere å flytte til større bolig med utleie, for det svarer seg såpass økonomisk med utleie i egen bolig at da synes jeg at kostnadene ved å flytte, og jobben med det, er mer fornuftig. Det vil koste oss 8200 kr mnd at barna får hybelen som boltreplass. Nesten en halv million dersom de blir boende hjemme i 5 år til. 

Da svarer det seg økonomisk å flytte. Vi har kikket litt på et par større hus med utleie ikke så langt fra. Koster oss antagelig rundt 700 000 kr mer, inkludert kostnader ved kjøp og salg, men vil gi lavere boutgifter i måneden enn om vi lar barna ha hybelen. 

Det er da mer enn stort nok. Du får gi jenta klar beskjed om at det ikke er aktuelt å flytte, og at hun må slutte å sutre. Du får også minne henne på at hun kan bytte rom med broren sin for å få bedre plass.

[Trolltunge]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at din datter kan med tid og stunder ta over loftet. Jeg tenker at gutten er eldst eller ? 

 

Anonymkode: d92b3...b08

Hun har fått tilbud om å overta loftet. Vil ikke det, som nevnt. 

[Trolltunge]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent, dere har hybel?

Da kan jo det elsdste barnet etterhvert flytte til hybelen : ) evt ha en leiekamerat. og så kan jenta få mer plass. At hun er "redd" på loftet vil gi seg. Skeivt tak er jo kjempekoselig. Det er mange i verden som ikke har det like bra og som skulle ønske å ta hennes plass. Kansje hun trenger litt perspektiv.

Anonymkode: d92b3...b08

Ja, hun trenger trolig litt perspektiv. Vi andre også...

Som nevnt i andre innlegg er det ikke aktuelt at noen av barna overtar hybelen på nåværende tidspunkt. Da er det mer økonomisk å flytte til større hus med utleie. 

Den ene tingen absolutt alle er samstemte om er at vi ønsker å reise og oppleve mer. Barna (og mann) er lei av at jeg bruker mye tid på å renovere hus, og at jeg stadig har hatt prosjekter på gang som har blitt prioritert økonomisk, fordi "det lønner seg på sikt". De er veldig klar for at "på sikt" skal være NÅ. Jeg kjenner også på at det er nok nå. Dette er tredje huset jeg renoverer. Jeg er også mettet. 

Om vi flytter må det derfor være til større bolig som har utleieenhet, og som ikke må totalrenoveres, slik at verken økonomi eller min tid går baklengs i forhold til å kunne prioritere reiser og opplevelser. 

Det beste ville være om vi klarer å slå oss til ro her.

Om det er mulig...?

Jeg tror det er mulig for tre av fire, men kan bli vanskelig for fire av fire dersom sistemann overhodet ikke er innstilt på å forsøke. 

[got2go]

Jeg ville definitivt ha blitt boende!

Dere blir vant til å bo litt mindre etter hvert. Og du sier selv at nabolaget er fantastisk, det er viktige faktorer du tar opp her og som har betydning for trivselen.

Syns ikke tenåringen har stemmerett så lenge hu takket nei til loftsrommet. At det er skråtak der er ikke sterkt nok argument.

Hvor gamle er barna? Er det et alternativt at de kan leie hybelen av dere? 

[Trolltunge]

1 time siden, Fjaselina skrev:

Nei, det er ikkje sikkert at det vil ha så mykje å seie for di familie, men her var det supert! Litt avhengig av kva type sosialt liv borna har. Her er det veldig mykje besøk heime hos kvarandre, og det er også fint for meg å kunne ha eit styremøte etc utanfor huset. Vi har eit ok stort hus, men likevel er det godt med eit ekstra areal.

Tror jeg skal sette et ekstra gir inn i forhold til å få dette i orden. Selv om det ikke utgjør all verden i forskjell vil det kanskje hjelpe på. Får engasjere "prinsesse- vil ikke" i planene, håpe på at det kanskje gir henne litt eierskap i dette prosjektet, og at det kanskje kan være noe som vipper situasjonen litt i favør det å slippe styret med å flytte. 

Jeg vil tro at søknaden går gjennom. Naboer har sagt seg positive til det. Beliggenheten påvirker ingen av dem negativt. 

Takk for råd!

Endret 17. august 2019 av Trolltunge

[Hactar]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Den ene tingen absolutt alle er samstemte om er at vi ønsker å reise og oppleve mer. Barna (og mann) er lei av at jeg bruker mye tid på å renovere hus, og at jeg stadig har hatt prosjekter på gang som har blitt prioritert økonomisk, fordi "det lønner seg på sikt". De er veldig klar for at "på sikt" skal være NÅ. Jeg kjenner også på at det er nok nå. Dette er tredje huset jeg renoverer. Jeg er også mettet. 

Vet du, jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med datteren om alle disse hensynene, og rett og slett lagt ned veto mot flyttegnål og klaging til hun i det minste har prøvd ut mulighetene som finnes i huset der dere bor nå.

Om det er å si seg fornøyd med størrelsen på rommet hun har, eller få loftstuen med større plass og tåle at det er skråtak, får bli opp til henne, men jeg ville krevd at hun slo seg til ro med dette huset for eksempel frem til sommeren.

Jeg tror nemlig hun mater misnøyen sin ved å lete etter nye hus hele tiden, og at det hindrer henne i å slå seg til ro når dere hele tiden holder muligheten for omkamp om bolig åpen. Legg debatten død en tid, og se om dere får slått dere til ro.

Endret 17. august 2019 av Hactar

[Trolltunge]

11 minutter siden, got2go skrev:

Jeg ville definitivt ha blitt boende!

Dere blir vant til å bo litt mindre etter hvert. Og du sier selv at nabolaget er fantastisk, det er viktige faktorer du tar opp her og som har betydning for trivselen.

Syns ikke tenåringen har stemmerett så lenge hu takket nei til loftsrommet. At det er skråtak der er ikke sterkt nok argument.

Hvor gamle er barna? Er det et alternativt at de kan leie hybelen av dere? 

Du har vel egentlig rett. Både i at vi blir bedre vant til dette, og at vi ikke bør la henne styre, når hun avviser mulige løsninger. 

På sikt vil kanskje ett av barna flytte inn i hybelen. Vi har tenkt at enten kan ene bo der for halv pris av markedspris, hvor det som blir betalt i leie da går til andre (som da må ut på leiemarkedet), slik at begge bor like rettferdig billig. Dersom de begge velger å bo andre steder kan vi hjelpe dem økonomisk med å dele mellom barna det vi leier ut for. 

Dette er imidlertid bare slik jeg og min mann har tenkt og diskutert, for fremtiden. Ingen av dem er gamle nok til at det blir aktuelt på noen år ennå. 

[AnonymBruker]

Med historien til deg og din mann hadde jeg nok ikke latt meg overkjøre enda en gang.

Anonymkode: fdcc3...17d

[got2go]

6 minutter siden, Trolltunge skrev:

Du har vel egentlig rett. Både i at vi blir bedre vant til dette, og at vi ikke bør la henne styre, når hun avviser mulige løsninger. 

På sikt vil kanskje ett av barna flytte inn i hybelen. Vi har tenkt at enten kan ene bo der for halv pris av markedspris, hvor det som blir betalt i leie da går til andre (som da må ut på leiemarkedet), slik at begge bor like rettferdig billig. Dersom de begge velger å bo andre steder kan vi hjelpe dem økonomisk med å dele mellom barna det vi leier ut for. 

Dette er imidlertid bare slik jeg og min mann har tenkt og diskutert, for fremtiden. Ingen av dem er gamle nok til at det blir aktuelt på noen år ennå. 

Dere høres ut som fornuftige foreldre. Som noen andre skrev så er det ikke sikkert tenåringen villa ha blitt fornøyd på neste sted heller. 

Jeg ville ha sagt klart ifra om at her blir dere boende, hun har tilbud om loftet. Og vil hun ikke ha det, så neivel. Ferdig diskutert. 

Da får dere ro på dere til å venne dere til den nye bosituasjonen uten noe mer sutring/klaging. Lykke til videre 😊

[AnonymBruker]

Det er nok klagingen som gjør det utrivelig og vanskelig å slå seg til ro. Så her må dere sette en sluttstrek og legge diskusjonen død. Det virker som dere har latt barna ta for mye del i avgjørelser. Jeg syns barna skal si sin mening men de skal ikke bestemme, det er foreldre som gjør.

110 kvm er da stor nok og begge har eget rom så jeg mener de har ingen grunn å klage. Du burde også tenke litt fremover, hvor stort hus orker du ha når ungene flytter om noen få år? Her har de fremdeles et sted der de har rom, flytter du nå tilbake på 180 er det slett ikke sikkert at du orker ha så stort når det er bare du og mannen igjen.

Anonymkode: 037b0...b36

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Du har kanskje rett i det. Tenåringer er tenåringer!

Det er hun som klager mest, og som stadig setter press på dette, mens vi andre forsøker å tilpasse oss. 

Hadde jeg ikke selv følt på at hun har litt rett ville jeg sikkert vært helt klar på at hun bare får gjøre det beste ut av situasjonen, men siden jeg også føler litt på det, og vet at også mann og sønn føler litt på det, så blir hennes stadige mas om det en faktor som gjør det vanskelig å også oss andre å slå oss til ro med at slik er situasjonen, og at vi får gjøre det beste ut av det. 

Hun gnager nesten konstant på dette, og da pirker det jo hele tiden i det vi andre synes er utfordrende ved dette, istedenfor at vi faktisk forsøker å ha fokus på det positive. 

Huset er nydelig og så praktisk tilrettelagt som mulig er, omtrent alt er nyoppusset, nabolaget herlig, på grunn av hybelen har vi så lave boutgifter at vi kan reise og oppleve mer (noe jenta ikke minst har nytt godt av, for hun har vært på store opplevelser i sommer) og det er fantastisk å bo så sentralt. 

Vi mangler ingenting egentlig, alt er bare mindre enn vi er vant til. 

Om hun sluttet med å gnage på det, og vise så tydelig misnøye, er det godt mulig at vi tre andre ville klare å ha fokus på fordelene. 

Jeg får ikke helt tak i hva hun mener hun har for liten plass til, så spørsmålet blir vel heler et spørmål til deg; Hva er det dere føler dere har for liten plass til? 

Anonymkode: ada52...8f5

[Trolltunge]

5 minutter siden, Hactar skrev:

Vet du, jeg tror jeg hadde tatt en alvorsprat med datteren om alle disse hensynene, og rett og slett lagenes veto mot flyttegnål og klaging til hun i det minste har prøvd ut mulighetene som finnes i huset der dere bor nå.

Om det er å si seg fornøyd med størrelsen på rommet hun har, eller få loftstuen med større plass og tåle at det er skråtak, får bli opp til henne, men jeg ville krevd at hun slo seg til ro med dette huset for eksempel frem til sommeren.

Jeg tror nemlig hun mater misnøyen sin ved å lete etter nye hus hele tiden, og at det hindrer henne i å slå seg til ro når dere hele tiden holder muligheten for omkamp om bolig åpen. Legg debatten død en tid, og se om dere får slått dere til ro.

Tusen takk for et veldig godt innspill! Jeg tror jeg skal ta deg på ordet, og forsøkte akkurat dette. 

Det er jo også slik at det ikke bare er sin egen misnøye hun mater ved dette, hun pirker hele tiden i det vi andre synes er litt utfordrende også. Mater vår misnøye også, og demper motivasjonen for å jobbe for at dette skal fungere. 

Som dette med utestue for eksempel. Kan bidra til at ting blir bedre, men er lagt litt på is fordi motivasjonen i forhold til å bruke tid og penger på noe har dalt veldig, på grunn av dette. Om vi uansett ikke skal bo her så virker det som urimelig mye jobb for heller dårlig utbytte. 

[Eliza Doalot]

Kan det være aktuelt å sette strek for diskusjonen nå, men å avtale at det skal tas opp til ny diskusjon etter en viss tid? Gjøre det klart at i den perioden mellom nå og ny diskusjon skal det ikke være mas om flytting, og all skal gjøre sitt beste for å trives. Til gjengjeld bør dere som voksne utnytte den fordelen som nåværende bolig gir dere, sånn at datteren kanskje også ser fordelen.

Bakgrunnen for forslaget mitt, er min egen situasjon da jeg og mannen min flyttet sammen for mange år siden. Vi hadde hvert vårt hus, og det var ikke hensiktsmessig å sitte på begge, så et av dem skulle selges. All fornuft tilsa at det var best å selge mitt og bo i hans, men jeg likte hverken huset eller beliggenheten. Vi gjorde derfor en avtale om at vi skulle pusse opp ferdig, så skulle huset hans også selges, og vi finne et nytt sammen (tidsperspektiv på 2-3 år). Nå, 10 år etter bor vi her fortsatt, og jeg har ingen ønske om å flytte.

Det kan selvfølgelig godt være at resultatet hadde blitt likt, selv uten den klausulen, men jeg tror at det å få ro rundt bosituasjonen samtidig som det var en vei ut, var viktig. For meg var det lettere å finne trivsel, fremfor å fokusere på det negative, når situasjonen var midlertidig. 

[AnonymBruker]

Har du vurdert å bygge på huset? Det er overraskende hvor lite utbygg som ofte skal til for å bedre situasjonen betraktelig.

Selv har vi ca 140 kvm boareal på 4 personer og synes det ofte kan bli litt trangt, men det er mest fordi vi mangler bodplass og planløsningen ikke akkurat er optimal. 

Anonymkode: 4cbb4...020

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Ja, hun trenger trolig litt perspektiv. Vi andre også...

Som nevnt i andre innlegg er det ikke aktuelt at noen av barna overtar hybelen på nåværende tidspunkt. Da er det mer økonomisk å flytte til større hus med utleie. 

Den ene tingen absolutt alle er samstemte om er at vi ønsker å reise og oppleve mer. Barna (og mann) er lei av at jeg bruker mye tid på å renovere hus, og at jeg stadig har hatt prosjekter på gang som har blitt prioritert økonomisk, fordi "det lønner seg på sikt". De er veldig klar for at "på sikt" skal være NÅ. Jeg kjenner også på at det er nok nå. Dette er tredje huset jeg renoverer. Jeg er også mettet. 

Om vi flytter må det derfor være til større bolig som har utleieenhet, og som ikke må totalrenoveres, slik at verken økonomi eller min tid går baklengs i forhold til å kunne prioritere reiser og opplevelser. 

Det beste ville være om vi klarer å slå oss til ro her.

Om det er mulig...?

Jeg tror det er mulig for tre av fire, men kan bli vanskelig for fire av fire dersom sistemann overhodet ikke er innstilt på å forsøke. 

Jeg tenker du gjør lurt i å diskutere dette med mannen. Det ser ut for at det økonomisk og tidsmessig vil svare seg å bli boende. Om du og mannen sammen ser rasjonelt på det og sammen bestemmer at dere skal bli boende tenker jeg at det kan bidra til å lande jentungen litt også. 'Jeg hører hva du mener, men nå har vi bestemt at vi blir her. Det er mest fornuftig (forklar hvorfor). I mellomtiden har du valget mellom å beholde rommet eller bytte med broren din.' 

Nå vet jeg ikke akkurat hvor gammel hun er, men jeg tenker at bosted er de voksnes avgjørelse, selv om en tenåring gjerne kan lufte sine tanker - med måtehold.

Anonymkode: 77f9f...a78

[AnonymBruker]

Men herregud da, sett hardt mot hardt! Du tilbyr datteren et helt loft OG uthus i hagen, og hun er fremdeles ikke fornøyd? Da sier du at da har hun fått et valg, og er hun ikke fornøyd, så må hun tie stille om den saken. Ikke la henne lage kvalme fordi hun er bortskjemt. I verste fall får hun bo i hybelen med deltidsjobb på siden av studiene.

Anonymkode: 7a302...932

[Trolltunge]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med historien til deg og din mann hadde jeg nok ikke latt meg overkjøre enda en gang.

Anonymkode: fdcc3...17d

Dette gjorde det sikkert godt å skrive, tenker jeg.

Det er vel heller slik at jeg føler at jeg overkjørte familien i dette valget av bolig. Jeg tok ikke hensyn til at de allerede før kjøpet var skeptisk til størrelsen. Var så overbevist om at dette skulle bli så bra at jeg tok avgjørelsen uten hensyn til innvendinger. 

Jeg tror faktisk ikke at verken familie (inkludert andre ledd) eller venner mener at jeg har et betydelig problem med at jeg bestandig lar meg overkjøre. Jeg tror faktisk at de tvert imot ville argumentere for at av og til kunne det vært bra for meg, og andre, at jeg lyttet litt mer til hva andre sier før jeg tar store avgjørelser.

 

 

[Trolltunge]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får ikke helt tak i hva hun mener hun har for liten plass til, så spørsmålet blir vel heler et spørmål til deg; Hva er det dere føler dere har for liten plass til? 

Anonymkode: ada52...8f5

Et forbausende godt spørsmål, i sin enkelhet.

Vi har jo ærlig talt ikke for lite plass til noe. Alt er bare mindre enn vi er vant til. 

[Eneri]

Jeg tenker at dette bestemmer dere som er voksne og som står for økonomien i husholdet. Nå har resten av familien din ønsket å dreie fokus og prioriteringer noe bort fra hus og oppussing, og over på reise og opplevelser. Her har de blitt hørt. Da syns jeg det er urimelig at dattera di 'sutrer' over at huset er mindre enn det gamle! Det er likevel stor nok plass, og du/dere har jobbet hardt og brukt tid og penger i 2,5 år for å gjøre huset praktisk, fint og til deres eget.

Kanskje trenger dere lande litt i huset nå som oppussing/evt ombygging inne er ferdig, og rekke kose dere der uten å lete etter noe nytt? Det høres iallefall ut som alt vedr beliggenhet og nabolag er supert 😊

Hadde ikke orket ny runde med flytting og oppussing (noe er det alltid man vil endre på), for så å være ferdig med det kanskje bare etpar år før førstemann flytter ut. 

Dattera har fått tilbud om større rom. Hvis hovedproblemet er skråtak, kan hun bruke tid på å lete på nett etter fine løsninger for slike rom, sånn at hun kan bli fornøyd med et større rom tross skråtak. Hun kan også evt involvere seg i innredning av utestue. Vet ikke hva dere har tenkt med det: enten kan det være et ekstra oppholdsrom/gjesterom ved behov, eller så kan det være lagerrom og frigjøre areal inne i huset som kanskje kan brukes på en hensiktsmessig måte? 

[AnonymBruker]

Datteren høres bortskjemt ut. Hun høres sant å si ganske så priviligert ut, men mye vil vel ha mer. 

Anonymkode: 7ef01...c1b