"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

God bedring ❤️

 

Og lykke til til oss alle 🙏

Anonymkode: d281d...381

[Gjest 81mod]

3 timer siden, 81mod skrev:

Endret 20. mars 2020 av 81mod

[Gjest 81mod]

.

Endret 14. september 2020 av 81mod

[AnonymBruker]

On 2/22/2020 at 12:03 AM, Oppreist said:

Det kommer til å gå rett vei for dere. Gi det tid.. Masse lykke til og takk for gode ord ❤️ 

En oppdatering herfra da det akkurat nå ikke går rett vei tror jeg. Det er kanskje min feil for du skriver at jeg skal gi det tid og det er jeg ikke så god på. Iallefall ikke mer tid, for han har allerede fått mye tid. Pga hans situasjon føler jeg at jeg har vært tålmodig og forståelsesfull lenge. Kanskje for mye for jeg tror han nå har det bra med å få i både pose og sekk. Føler at mye er på hans premisser og jeg har ofret en del for å være med han. Jeg er litt ambivalent i forhold til hvor forståelsesfull jeg er, for en del av meg forstår hvorfor han holder på bremsen, mens en annen del av meg mener at om han virkelig elsket meg så ville han gitt gass. Iallefall så kom vi inn på økonomiske fordeler ved samboerskap i dag. Ingen av oss er klare for det ennå, men han sa han aldri skal bli samboer igjen. Og da tenkte jeg at hvorfor skal jeg kaste bort mer tid på dette? Så jeg sa til han han at kanskje burde være alene istedenfor. Det ville han ikke og det var ikke det han mente. Det forstår jeg, men jeg vet ikke om jeg orker bruke mer tid på en som ikke vil involvere meg i livet sitt eller ta det et steg videre. Familien vet jeg har en kjæreste, men ingen har møtt han. Begynner nesten å bli litt flaut. Men så er det så bra, når det er bra og vi har det gøy når ting er bra. Jeg skulle bare ønske han kunne sagt hva han følte, gitt meg mer bekreftelse eller tatt det et steg videre for å vise at han vil dette. Hvis han ser for seg at vi bare skal møtes en eller to ganger per måned resten av livet tror jeg det er like greit å avslutte, selv om det ikke er det jeg vil. 

Kan du se noe om hva han føler eller tenker? Og om hva som skjer fremover?  Tidsperspektiv? Tenkte jeg skulle holde meg unna en stund så kanskje han innser hva han mister, men jeg er ikke så sikker for han lar seg nok styre mer av fornuft og økonomi enn av følelser. Og det er jo litt trist.

Masse god bedring til deg ❤ 

Anonymkode: 30feb...4e4

[Smulix]

Kjære Oppreist.

Så trist å høre at du er smittet og syk av denne fæle pandemien som herjer. Jeg håper det går bra med deg, også på andre steder i livet 🙂

For en god stund tilbake skrev du at du så en skikkelse med mellombrunt hår og blå øyne komme inn i livet mitt. Jeg lurer litt på om jeg nå har truffet denne personen, men jeg er veldig usikker da det er ekstremt mange hindringer der. Blandt annet går det på min profesjonalitet. Jeg vet ikke helt hva som foregår, men det er noe der - og det er intenst! Fryktelig intenst!! Jeg klarer ikke sperre det av og ved flere anledninger har vi vært så synkron at jeg snakker om ting han tenker på eller vi sier det samme i kor. Kan du hjelpe meg å sortere litt her? Han reiser over helgen, så det er mest aktuelt hvis du bruker tid her inne før det 😊

Ellers vil jeg ønske deg god bedring!

Stor klem ❤

[Oppreist]

På 19.3.2020 den 9.21, tussi680 skrev:

Kan jeg få lure på et par ting til? jeg sliter veldig med prolaps og isjias, så lurer veldig på om jeg kommer til å ha dette resten av livet. Tror det selv for kiropraktikk hjelper en stund, også er det på`n igjen. Det ligger i nedre del av ryggen. Tusen takk for hjelpen du hittil har bidratt med.

Kjære deg, jeg kan dessverre ikke gå inn på medisinske spørsmål - beklager, det er bare ikke noe jeg ønsker å gjøre. Jeg tenker det er fornuftig at du er i behandling og ha tro på at du blir helt bra. Det er utrolig hva positiv tenkning kan gjøre for kroppen. 

På 19.3.2020 den 9.46, AnonymBruker skrev:

Kvinne 32 her 🌸 Ja, du hadde rett i at jeg har fått svar. Man kan vel trygt si at det har blitt en endring i min arbeidssituasjon. Blir nok permittert. Jeg hadde egentlig fått tilbud om kurs hos SAS til å bli flyvertinne før alt dette brøt ut 😔 vil du se om jeg kommer til å få jobbe som flyvertinne i løpet av dette året? Jeg har også tenkt til å starte på studier igjen, for å omskolere meg til noe helt annet en hva jeg holder på med i dag. 💕ta vare på deg selv💕

Anonymkode: b4491...5ca

Ja, det ante meg at det var en permittering på gang, dessverre. Ønsket bare ikke skrive det. Jeg kjenner på pessimisme ifht å bli flyvertinne dette året, dessverre. Det kan snu, men ikke før helt på slutten av året i så fall. Å starte på studier er nok riktig å gjøre, jeg håper du vil kjenne at du finner fred i hjertet av å gå den nye veien. Og hold fast på alle drømmer, for de kan bli virkelige, før eller siden. 

På 19.3.2020 den 9.51, AnonymBruker skrev:

Vil min eks som det ble slutt med fordi han ikke kunne forplikte seg og verdsette alt jeg gjorde for ham innse det noen gang? Eller er han for egoistisk?

 

Anonymkode: 3ea2e...bc5

Din eks er selvsentrert og innadrettet. Jeg opplever det er mye "meg og mitt" med han. Han har et snev av forståelse for deg og hva du har gjort for ham, men han kommer ikke til å innrømme det med det første. Han er i grunnen, beklager å si det, nokså utakknemlig av seg. Har du sydd litt puter under armene på ham? Jeg får opp at du kan være noe "dumsnill", kanskje naiv, men det bor så mye godhet i deg og du ønsket han bare det beste. Han derimot tar det for gitt, og det endte med brudd. Jeg tror du får det bedre uten ham...Beklager, var vel ikke dette du ønsket å høre, men jeg gir ikke positive svar når  jeg ser noe annet helt tydelig....Lykke til  

På 19.3.2020 den 11.54, AnonymBruker skrev:

Takk for svar igjen, Oppreist 🥰 God bedring til deg! Jeg sitter selv småsyk og venter på svar på Korona-test.. Fæle tilstander i verden for tiden, men har samtidig en følelse av at dette vil gå bra til slutt.

Hmm, jeg tror nok det er en god blanding av de to; utseende og oppførsel, jeg er både sosial og svært utadvendt. Liker generelt å ha det gøy! Ser også på meg selv som litt "småtøff" kanskje, har litt andre interesser enn mange jenter her jeg bor... Kanskje folk faller for det? Vet ikke helt. 

En helt ny mann har rukket å komme litt inn i bildet siden sist (som jeg kunne blitt interessert i). Det er en mørk, veldig kjekk type, som vil møte meg når Korona-kaoset har lagt seg litt. Jeg er litt usikker på dette, for som du selv sier der, jeg er lett å smigre og er nok en flørt... dermed kan jeg fort brenne meg. Har ikke noen spesiell magefølelse på ham enda. Jeg har jo delvis også han jeg i utgangspunktet vil ha, men det er en grunn til at jeg var på vei til å gå videre....

Ja, har sterke følelser for ham, men kjenner samtidig at jeg begynner å bli litt lei og veldig sliten av å tenke på hva som foregår her. Det har jo vært mange måneder med mye frem og tilbake, og mye kommunikasjonsproblemer. Vi har snakket, ordnet opp, og så har det vært rett tilbake til problemer igjen. Jeg har bidratt til trøbbel selv, men han har vært verst, synes jeg da. Nå føler jeg at han toppet kaken med å ikke svare meg etter å ha sendt meg ting, for så å bli helt masete hvis HAN ikke får svar av MEG. Rett og slett synes jeg ikke han behandler meg spesielt bra til tider! Mye skal gå på hans premisser, og han bare forsvinner etter å ha holdt meg "varm". På én side har jeg en følelse av at han rømmer fra følelser, redd for å bli såret... men på den andre undres jeg hvordan han tørr å oppføre seg sånn, hvis han vil ha meg innerst inne? HVA er det han skjuler? Konfronterte ham med at jeg synes denne oppførselen er både respektløs og taktløs, med tanke på hvor lenge vi har hatt kontakt. At jeg ikke finner meg i det, og at han kan la være å kontakte meg i det hele tatt, hvis det er sånn det skal være. Pipa fikk en annen lyd ganske raskt, han maste etter livstegn fra meg, og når han fikk det, sa jeg at jeg er stille frem til vi har snakket ordentlig. Men han er stolt og har enda ikke kommet til meg. Dette var i går, så ting kan da skje. Jeg har mye innestengt frustrasjon for dette... Helt ærlig kommer jeg ikke til å orke dette, fordi jeg synes jeg fortjener langt bedre. Men jeg kan forstå at han er redd også, om det er dette. Av og til tenker jeg at han kanskje har funnet en ny og bare leker med meg, og da blir jeg enda sintere. Huff!

Litt usikker mtp. reisen, det kan bli noe av det, men er forberedt på at det kanskje ikke skjer (det er innenlands). Det er helt riktig at jeg kaver mye, sliter mye med tanker. Er både positiv og negativ på samme tid. Føler kjærligheten er "farlig" nær, føler på en spenning, men samtidig er jeg oppgitt og føler meg innestengt - som resten av Norge sikkert gjør.

Takk for oppmuntring, og beklager for laaaangt svar. Ønsker deg god bedring, atter en gang ❤️

 

Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

 

På 19.3.2020 den 12.46, AnonymBruker skrev:

Må bare legge til etter å ha fått tenkt meg om:

Siden sist har jeg hatt minst kontakt med ham av alle jeg snakker med, tror jeg. Selv mindre enn med mine mest overfladiske venner! Det har nærmest ikke vært noe som skulle tilsi at vi har noe sammen, før i går. Blir irritert og tenker at hvorfor skal jeg ville ha noen som kan gå i dagevis uten å snakke til meg? Og som kan snu på en femøring i oppførsel fra varm til kald? Jeg må jo ha en viss selvrespekt, og føler jeg allerede har strukket meg laaaangt ovenfor denne fyren her. Gir jo opp, fordi når vi først har kommet nær igjen, så vipps --- er det borte igjen neste dag. Håpløse greier. Da er det vel bedre å se seg om etter en fyr som er stødig og sikker på hva han vil...? Eller? Skal dette ordne seg må han ha virkelig gode unnskyldninger for oppførselen sin.

 

Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

Kjære gode deg, jeg må innrømme jeg smiler litt når jeg leser alt du skriver, for du ser ikke helt selv hvordan du "roter deg litt oppi ting"  du er nok litt mer mottakelig for dette nå som du har fått friheten din igjen etter bruddet med kjæresten - og du ønsker å "leve livet". Det er vel og bra, men du vet du er attraktiv og kombinasjonen som du nevner, både blid og utadvent og samtidig utseendet med seg, vel...det er en jo en veldig tiltrekkende kombinasjon for mange menn. Og du har hatt og har flusst av dem rundt deg nå. Det er flere i din krets så nå er forelsket i deg, men du vet ikke om det . Du trenger heller ikke begynne å analysere og anta hvem det kan være, det vil bare være forvirrende. Jeg ser faktisk en mann med mørkt hår og som er det man kaller "en kjekkas", kan hende det er han som ønsker kontakt med deg når ting roer seg. Jeg tror han er snill, men klarer ikke helt ta inn hva han er ute etter. Men han liker noe ved deg og han er ikke en "rundbrenner" selvom det er lett å tro det om han når man ser han. Han er nokså sårbar innerst inne. Kan være verdt å bli kjent med. 

Når det gjelder han som du egentlig har et forhold til nå....mer eller mindre...så hører jeg utfra hva du deler her, at du i bunn og grunn har bestemt deg. Og jeg tror det kan være riktig for deg nå. Han har noen issues han ikke ønsker å dele med deg, derfor oppfører han seg merkelig og du blir sittende som et spørsmålstegn. Det er såpass tidlig i forholdet deres, at så mye kamp og så mye uro bør det ikke være. Dere skulle vært lykkelige om dette var liv laga...følger du meg? jeg tror du vet hva du må gjøre her. Følg ditt hjerte. 

Må innrømme jeg er spent på hva som kommer neste gang og hvem du da har å fortelle om  men du? vær litt kritisk. Det kan være lett å la seg rive med, alt er nytt og spennende og du svever på en sky av oppmerksomhet fra menn. Bare spill dine kort riktig og hold noen tett til brystet, du ønsker ikke bli sett på som hun som flørter med alle og har noe på gang med alle. Bare et lite råd. Har du merket om venninner/andre jenter rundt deg er sjalu/misunnelige/oppfører seg merkelig med deg? Tenk litt etter, så er jeg sikker på det er en eller flere i din krets som misliker at du tar fra dem oppmerksomheten. 

Jeg ønsker deg alt godt -  og lykke til med det du må gjøre. 

På 19.3.2020 den 14.06, G-Ella skrev:

Hei!

Jeg er en snart 29 år gammel kvinne som for ca en mnd siden kom i kontakt med en mann på 31. Bor i Oslo. 

var skeptisk i starten da han kontaktet meg, både fordi jeg hadde hørt noen usanne rykter om han og fordi jeg nylig hadde fått hjertet mitt knust da er langvarig og komplisert «forhold» ble avslutter. Kommuniserte greit at jeg var skeptisk, men tok etterhvert mer initiativ til kontakt. Opplevde at han endre kommunikasjon etter det, og etter vårt første møte/date som var like før korona-krisen var et faktum har jeg hørt veldig lite fra han. Har spurt hvordan det går og fått vite at ting er helt kaos hos han nå pga krisen.

kommer likevel ikke helt til klarhet om hans manglende kontakt nå. Klarer du se noe om hva det dreier seg om? Han har en reservert måte å snakke via sosiale media fra før, men nå føles han veldig distansert. 

 

Jeg liker han godt og vi begge uttrykket at vi ville møtes igjen før alt dette skjedde. Jeg tenker så mye på han og ønsker gjerne mer kontakt men lurer på om jeg må glemme han eller være tålmodig. Har ikke møtt noen jeg likte så godt på veldig lenge og åpnet meg virkelig for muligheten 😕

Kjære deg, jeg forstår skuffelsen din, det er vondt når man får forventinger som ikke helt holder. Også var du i utgangspunktet skeptisk og du formidlet dette til han. Han er preget av det. Ville ikke du også blitt det, om et menneske du likte godt, konfronterte deg med det de hadde fått høre...og sa tydelig at han var skeptisk? han ligger litt lavt i terrenget, redd for at du mistror han og redd for at du alltid vil bære denne skepsisen med deg. Jeg tror det er viktig at du formidler dette til han, dersom det er sånn at du ikke lenger er skeptisk, så si det. Er du fortsatt skeptisk? ja så er det det han senser. Han ønsker ikke bli dømt av deg. 

Henger du med? Han dabber litt av pga frykt og usikkerhet. Ønsker deg lykke til og hold meg gjerne oppdatert på dette. 

På 19.3.2020 den 14.50, Sveva skrev:

Å nei at du ligger syk med corona, Oppreist! Masse god bedring, håper du føler deg bedre ganske snart.❤️🙏 Jammen er det krevende og uvante tider nå.

Haha, må bare si at jeg lo høyt da jeg leste at du ser en overrasket fyr! Jeg har ikke fått noen respons, men jeg forventer vel heller ikke det... Du sier han trenger å fordøye det, så, vel, om det kommer en respons, så blir det overraskende for meg. Men håper det ble godt mottatt da, som du så sist! For det er jo ikke et helt tradisjonelt brev, som du sikkert også ser... Men ja, jeg er veldig fornøyd med å ha sendt det. Jeg skulle ikke ha ventet så lenge, men det var kanskje nå tiden var moden. Føltes veldig riktig at jeg rakk det før coronaen traff landet slik den gjorde forrige torsdag.

Så jeg føler meg frigjort og at jeg gjorde noe bra for meg selv. Skal nok klare å gå videre, men jeg kjenner jo … at å glemme han helt før jeg evt treffer en annen som kan viske ut tankene jeg gjorde meg om ham (hektet?), det tror jeg ikke jeg får til. Men å legge han godt nok vekk, det skal jeg nok få gjort greit, etter brevet😉

Forresten - bare dersom du har ork & lyst når du nå er syk -, skjønte han hvem brevet var fra? Kan du si noe om hvilke tanker han gjorde seg/på hvilken måte han ble overrasket? Og - gjorde han seg noen tanker rundt innholdet i brevet, som jeg tenker nesten var en vel så viktig "misjon" med dette? Jeg ønsket nemlig at han skulle gjøre seg opp noen tanker. Da er det litt "oppdrag utført" for min del.

K36 (Sveva)

Takk

Ja han ble overrasket, men forsto hvem brevet var fra. Han leste det flere ganger etter hverandre og satt og grunnet over innholdet. Klør seg nok enda litt i hodet og undrer seg over alt du skrev. Jeg får opp en slags følelse av å "ville bli et bedre menneske" når jeg ser han lese brevet, som om du har skrevet noe til han som er en slags utfordring til ham? Noe han bør tenke gjennom...? Han ble overrasket over at brevet var fra deg og i det hele tatt det å få et brev  i disse dager, det er nokså sjeldent og det gjorde mye med han. Jeg tror ikke du skal forvente svar med det første, det kan ta tid. Gi ham tid, jeg ser at han går og grunner over dette. 

Var det noe som ga mening?

På 19.3.2020 den 15.00, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar Oppreist😊 Jeg har lenge lurt på om jeg vil få det dårlig med meg selv om jeg forlater han (sorg) eller om sorgen og usikkerheten vil sitte i meg dersom jeg blir.. Det er aldri godt å kjenne på redsel i et forhold samt vedvarende usikkerhet. Vi har hatt et av og på forhold og det sliter meg ut. Han har gjort så mange ting, vet ikke om jeg kan glemme og tilgi. Oftest har magefølelsen rett, så du har kanskje rett. 

Marlene

Anonymkode: dc11a...308

Jeg vil fortsatt råde deg til å følge magefølelsen din, selv om du er redd for sorgen og smerten som medfølger. På andre siden vil du få det mye bedre  

På 19.3.2020 den 23.03, 81mod skrev:

Tusen ❤️ takk igjen 🙏🏻 
Du svarer så bra og treffende. Du virker som en fantastisk person med mye omsorg 💖 
Alle ord fra deg har hjulpet meg utrolig godt 🥰

Jeg og min mann har det veldig bra nå 🤩 Han har blitt bedre på sitt vis. Og jeg har blitt bedre på å se alt han gjør av kjærlighet 🥰 Vi har vært i parterapi for ikke så lenge siden, og det gjorde godt med tanke på alt jeg også sliter med. At han også skal forstå.
Men hvis jeg føler behov for det, skal jeg ta kontakt igjen med psykolog. Har en god venninne jeg kan snakke med om alt, og det har hjulpet godt i den siste tiden med det at jeg gjorde noe galt. Hun vet å sette meg på plass. 

Han andre må jeg bare legge bak meg vet jeg.

At min mann har blitt fristet kom veldig overaskende. Likte ikke det. Viser jo bare hvor mye jeg elsker han. Lurer veldig på hvem hun er og når ca han ble fristet, og hvordan. Om han bare har vært fristet eller gjort noe galt 🤔 Hvorfor han ble fristet 😳 Ei som tok kontakt med han? Fikk han ikke nok oppmerksomhet fra meg? Kun for sex? Var det før eller etter barna. Og om det var ei han tidligere har vært med. Ble mye spørsmål om dette 🙈 Men hadde vært veldig godt med et oppklarende svar på dette, så jeg slipper å tenke mer på det. Grublende som jeg er 🤪 Men er kanskje normalt å bli fristet i alle forhold? 
 

Hun dama som jeg nylig (i går) fant ut han snapper med (fikk sjokk), er han svak for henne? Hvorfor snapper han med henne? Vet hun har vært svak for han alltid for lenge siden og ville ha han, men han valgte meg. Burde jeg være bekymret? 

En aller aller siste ting 🙈 

Er han fornøyd med sexlivet vårt? Hva tenker han om at jeg har fått mer sexlyst? Har han også lyst til å utforske sexlivet vårt litt mer sammen? 

🤞🏻🙏🏻

Lover å ikke mase mer nå 🙈

Jeg ønsker deg også alt godt ❤️ 
Og ikke minst håper jeg du blir frisk fortest mulig 🙏🏻
Evig takknemlig for din omsorg 🙏🏻🥰

God klem fra meg 🌸💓

Kjære deg, jeg håper ikke jeg skapte uro i deg. Jeg svarte deg på det du lurte på og må innrømme at jeg tenkte at du spør litt uklokt, misforstå meg rett. Det er ikke alt man trenger å vite om den andre. Og du vet, du vet veldig godt hva du har gjort, du har trukket det mye lenger enn å bli fristet, så det å bli overrasket over at det samme kan skje hos han, vel....Sånt skjer -og han har ikke gjort noe galt. Kun noen tanker. Og det har vært etter dere fikk barn. Ikke bry deg om det, det har vært flyktige tanker som han jagde bort og ikke handlet på.

Jeg opplever, på bakgrunn av spørsmålene du stiller, at utryggheten din kommer til overflaten. Jeg tenker også at dere ikke kommuniserer "godt nok". Jo dere har et godt forhold, men det mangler litt på kommunikasjonen mellom dere. Våg å snakke om de vanskelige tingene, våg å spørre han i stedet for å spørre meg - jeg mener, spørsmål som "er han fornøyd med sexlivet vårt" er noe du burde ha visst...., noe dere bør snakke om. Men ja han liker at sexlysten din har økt og han liker at du utforsker og kan være eksperimentell. 

Hun han snapper med. Ikke bekymre deg. Har du sett noe urovekkende på snapen hans, så ta det opp med han. Han, som deg, liker å få litt ekstra oppmerksomhet, men pr nå er det ikke noe å uroe deg for. Men jeg ville prøvd få ham til å begrense det, særlig fordi hun er en som er nokså begeistret for mannen din...Skjønner?

Jeg ønsker deg alt godt - og håper du fikk svar på det du lurte på nå?

På 19.3.2020 den 23.14, Paibai skrev:

Hei!

Vil noen «se» meg?🤗Jeg vet ikke hva man trenger av info da😜

Var hos en healer for mange år siden og mye av det han fortalte meg var spot on og det var veldig kult!

Det er vanskelig å lese deg uten å være i samme rom som deg, rett og slett fordi du gir meg for lite info å gå på. Jeg trenger noe å "hekte meg på" om du forstår - alt fra alder, kjønn og noe du lurer på feks...Gi meg noe, så gir jeg tilbake (mest sannsynlig)

På 20.3.2020 den 1.20, AnonymBruker skrev:

Hei du hoppet over meg - hva får du opp  om kjæresten min, han som plutselig blir iskald / fjern og slo opp...

Anonymkode: d281d...381

Det var ikke bevisst å hoppe over deg, men noen ganger må jeg det, for så å komme tilbake siden evt. Ikke alltid jeg får opp noe og da går jeg videre. Jeg har tydelig sagt at jeg velger selv hvem jeg svarer og når. 

Kjæresten din er på et vanskelig sted i tankene sine nå- Han sliter med uro og kan være noe forvirret over sin egen oppførsel. Han kjenner på en slags dårlig samvittighet for noe, samtidig som han kjenner på at han er glad i deg enda. Jeg tenker han har noe ubearbeidet inni seg som han mest sannsynlig trenger hjelp til å håndtere. Du fortjener en som behandler deg bedre enn dette, og det må du formidle til han. Å bli iskald slik han gjør innimellom, det går ikke i lengden. Det er en form for "straff" mot deg, men jeg får ikke opp for hva. Men som sagt, det er noen ting han bærer på og sliter med. Forstår du hva dette kan være?Ønsker deg alt godt

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

En oppdatering herfra da det akkurat nå ikke går rett vei tror jeg. Det er kanskje min feil for du skriver at jeg skal gi det tid og det er jeg ikke så god på. Iallefall ikke mer tid, for han har allerede fått mye tid. Pga hans situasjon føler jeg at jeg har vært tålmodig og forståelsesfull lenge. Kanskje for mye for jeg tror han nå har det bra med å få i både pose og sekk. Føler at mye er på hans premisser og jeg har ofret en del for å være med han. Jeg er litt ambivalent i forhold til hvor forståelsesfull jeg er, for en del av meg forstår hvorfor han holder på bremsen, mens en annen del av meg mener at om han virkelig elsket meg så ville han gitt gass. Iallefall så kom vi inn på økonomiske fordeler ved samboerskap i dag. Ingen av oss er klare for det ennå, men han sa han aldri skal bli samboer igjen. Og da tenkte jeg at hvorfor skal jeg kaste bort mer tid på dette? Så jeg sa til han han at kanskje burde være alene istedenfor. Det ville han ikke og det var ikke det han mente. Det forstår jeg, men jeg vet ikke om jeg orker bruke mer tid på en som ikke vil involvere meg i livet sitt eller ta det et steg videre. Familien vet jeg har en kjæreste, men ingen har møtt han. Begynner nesten å bli litt flaut. Men så er det så bra, når det er bra og vi har det gøy når ting er bra. Jeg skulle bare ønske han kunne sagt hva han følte, gitt meg mer bekreftelse eller tatt det et steg videre for å vise at han vil dette. Hvis han ser for seg at vi bare skal møtes en eller to ganger per måned resten av livet tror jeg det er like greit å avslutte, selv om det ikke er det jeg vil. 

Kan du se noe om hva han føler eller tenker? Og om hva som skjer fremover?  Tidsperspektiv? Tenkte jeg skulle holde meg unna en stund så kanskje han innser hva han mister, men jeg er ikke så sikker for han lar seg nok styre mer av fornuft og økonomi enn av følelser. Og det er jo litt trist.

Masse god bedring til deg ❤ 

Anonymkode: 30feb...4e4

Kjære deg, dette er en litt vanskelig situasjon og jeg ser din fortvilelse. Han er nok fornufts-styrt ja, men jeg ser også han føler kjærlighet for deg. Han har ikke gitt deg opp på noe vis, men han er ikke klar for å binde seg. Han er brent, som han jo forklarer deg, og han sier det på en klønete måte som kan virke sårende for deg. Jeg forstår deg, når du sier du er usikker på om du gidder bruke tid på dette mer. Han må få et ultimatum tenker jeg. Du kan ikke gå på gress og ikke vite, du skal ikke bare være til for han, han skal også være der for deg. Jeg mener fortsatt dette handler om tid, og at ting vil løsne før eller siden, men det kan ta tid. Tidsperspektiv er alltid vanskelig å si noe om, jeg ser nakne trær og "åpne" skoger, det får meg til å tenke høsten. 

Du kan, som du selv er inne på, velge å holde deg borte en stund, for å få han til å få opp øynene. Det er ofte når man innser hva man faktisk har mistet, at man handler på det. Jeg er litt usikker på hva jeg skal råde deg helt til her, annet enn å følge stemmen inni deg. Hjertet, magefølelsen. Hva forteller den deg? Lytt! Vi har mer "hjerneceller" i magen enn i hjertet, det er derfor det heter magefølelsen og det er derfor vi skal tro den når den forteller oss noe....

1 time siden, Smulix skrev:

Kjære Oppreist.

Så trist å høre at du er smittet og syk av denne fæle pandemien som herjer. Jeg håper det går bra med deg, også på andre steder i livet 🙂

For en god stund tilbake skrev du at du så en skikkelse med mellombrunt hår og blå øyne komme inn i livet mitt. Jeg lurer litt på om jeg nå har truffet denne personen, men jeg er veldig usikker da det er ekstremt mange hindringer der. Blandt annet går det på min profesjonalitet. Jeg vet ikke helt hva som foregår, men det er noe der - og det er intenst! Fryktelig intenst!! Jeg klarer ikke sperre det av og ved flere anledninger har vi vært så synkron at jeg snakker om ting han tenker på eller vi sier det samme i kor. Kan du hjelpe meg å sortere litt her? Han reiser over helgen, så det er mest aktuelt hvis du bruker tid her inne før det 😊

Ellers vil jeg ønske deg god bedring!

Stor klem ❤

Hei Smulix! Nå ble jeg glad av å lese det du forteller. Jeg tror, med ganske stor sikkerhet, at dette er mannen jeg har snakket om. Du har møtt han allerede! Ting kan skje rett som det er, og dette viser bare at folk som tenker at "det skjer aldri meg" eller "det kommer aldri til å skje" - vel, det kan skje rett rundt hjørnet eller dagen etter. Det er spennende å leve, syns du ikke?

Ja, det var slik jeg tenkte det ville bli - intenst! Så gøy og litt skummelt? Det er vanskelig når hindringen, blant annet, ligger i det at du må forholde deg profesjonelt, samtidig som dere begge merker det er noe der. Kan du tenke gjennom hvordan løse dette? dette er ikke noe du skal gi opp, men bruke tid på å finne ut av, så langt det er mulig. Hindringer kan man overvinne. De hindringene dere har, tror jeg vil løse seg, en etter en, som man klarer å løsne opp en stor floke, litt etter litt. 

Har dere satt ord på noe enda? Jeg tenker det kan være ok å si noe om det til hverandre, tør du det? Kan du si noe om at du ønsker ha kontakt med han videre? 

Jeg er usikker på hva du trenger fra meg nå, men spør meg igjen, jeg titter inn her senere i kveld. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Oppreist skrev:

Kjære gode deg, jeg må innrømme jeg smiler litt når jeg leser alt du skriver, for du ser ikke helt selv hvordan du "roter deg litt oppi ting"  du er nok litt mer mottakelig for dette nå som du har fått friheten din igjen etter bruddet med kjæresten - og du ønsker å "leve livet". Det er vel og bra, men du vet du er attraktiv og kombinasjonen som du nevner, både blid og utadvent og samtidig utseendet med seg, vel...det er en jo en veldig tiltrekkende kombinasjon for mange menn. Og du har hatt og har flusst av dem rundt deg nå. Det er flere i din krets så nå er forelsket i deg, men du vet ikke om det . Du trenger heller ikke begynne å analysere og anta hvem det kan være, det vil bare være forvirrende. Jeg ser faktisk en mann med mørkt hår og som er det man kaller "en kjekkas", kan hende det er han som ønsker kontakt med deg når ting roer seg. Jeg tror han er snill, men klarer ikke helt ta inn hva han er ute etter. Men han liker noe ved deg og han er ikke en "rundbrenner" selvom det er lett å tro det om han når man ser han. Han er nokså sårbar innerst inne. Kan være verdt å bli kjent med. 

Når det gjelder han som du egentlig har et forhold til nå....mer eller mindre...så hører jeg utfra hva du deler her, at du i bunn og grunn har bestemt deg. Og jeg tror det kan være riktig for deg nå. Han har noen issues han ikke ønsker å dele med deg, derfor oppfører han seg merkelig og du blir sittende som et spørsmålstegn. Det er såpass tidlig i forholdet deres, at så mye kamp og så mye uro bør det ikke være. Dere skulle vært lykkelige om dette var liv laga...følger du meg? jeg tror du vet hva du må gjøre her. Følg ditt hjerte. 

Må innrømme jeg er spent på hva som kommer neste gang og hvem du da har å fortelle om  men du? vær litt kritisk. Det kan være lett å la seg rive med, alt er nytt og spennende og du svever på en sky av oppmerksomhet fra menn. Bare spill dine kort riktig og hold noen tett til brystet, du ønsker ikke bli sett på som hun som flørter med alle og har noe på gang med alle. Bare et lite råd. Har du merket om venninner/andre jenter rundt deg er sjalu/misunnelige/oppfører seg merkelig med deg? Tenk litt etter, så er jeg sikker på det er en eller flere i din krets som misliker at du tar fra dem oppmerksomheten. 

Jeg ønsker deg alt godt -  og lykke til med det du må gjøre. 

Så rart, tenkte akkurat på deg! Har oppholdt meg til skogs og unna Korona-maset en stund, og fått tenkt mye. Jeg håper det står bra til med deg, TS, at du er blitt bedre

Svarer på det du skriver angående han jeg er forelsket i først: Jeg fortalte ham jo på torsdag at jeg ikke kommer til å ha noe med ham å gjøre, frem til han eventuelt er villig til å snakke ut med meg på ordentlig. I ettertid nå har han vært ganske så pågående etter å få "livstegn" fra meg gjennom å sende flerfoldige fellessnapper, noe han vanligvis ikke gjør. Dette til tross for at jeg ikke har svart ham på snart tre dager. Men, han har foreløpig ikke kontaktet meg direkte og personlig. Jeg synes nesten jeg kan føle stoltheten hans og vrangviljen ose gjennom skjermen... Første gang jeg møtte ham falt jeg for ham, som om dette var den store kjærligheten. Tvilte ikke et sekund! Kunne vel nærmest giftet meg med ham på flekken. Han er ikke den kjekkeste jeg kunne fått tak i, ei heller den mest omsorgsfulle eller seriøse (åpenbart). Han er en flørt som har lekt seg mye gjennom livet, tror jeg, men samtidig blitt såret og opplevd alvorlige tap. Samtidig, jeg kan ikke strekke meg lenger for ham, det vil jo virke imot min favør... da vil jeg vise meg som en nikkedukke han kan hersje med. Kommer han ikke direkte til meg nå, viser det meg bare at stoltheten hans og problemene han sitter på, overvinner det han eventuelt føler for meg. Og... da er han jo ikke verdt det - rett og slett. Jeg tror dessverre jeg vil slite en del med å komme over ham, det føles sånn nå. For det føles jo ikke bra i det hele tatt. Hjertet mitt vil at han skal være den rette, vil ha ham. Men jeg er likevel godt forberedt på at det kan gå den andre veien nå, for det er jo ikke mer jeg kan gjøre? Føler jeg har gjort alt jeg kan, i alle fall. Jeg håper bare han forstår selv hvorfor jeg har kuttet ham av enn så lenge?

Og ja, han nye er nok en kjekkas, uten tvil. Det kan godt være jeg velger å møte ham? Hvis vi fortsatt har kontakt når den tid kommer. Vi får se hva som skjer fremover. Jeg skal i alle fall følge dine råd, det lover jeg. Har lært mye fra deg, og om meg selv, i denne perioden. Jeg skal oppdatere deg, om du ønsker det. Angående venninner, hmm... Mine nærmeste er alle i forhold, men du kan likevel være inne på noe her. Lever i et lite samfunn, der det fort kan oppstå litt av hvert mellom folk, siden "alle vet alt". Jeg skal ha det i bakhodet. Takk igjen, TS ❤️ 

Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[AnonymBruker]

På 19.3.2020 den 13.52, Oppreist skrev:

Tusen takk - til deg og andre her. 

Ja har noen som handler for meg og ordner mye. Det er tøft å være isolert fra omverdenen, det skal sies...  

Jeg er i tillegg veldig dårlig og med lite krefter. Er heldigvis ikke i noen risikogruppe, men har vært syk lenge nå. 

Og til det du skriver....vil det si at du ikke helt vet hvor det bærer med dere to? Ønsker deg alt godt

Godt å høre at du er ivaretatt, det er sikkert veldig tøft å være helt isolert, håper du har MYE fine serier og filmer du ikke har sett enda, ser du mye på streamingapper? Jeg tenker på deg, håper du kommer deg fort, hvil mye og drikk mye vann, klisje men, det er rett. 

Nei hehe, jeg aner ikke hvordan det går, nå er det stedet jeg vanligvis "støter" på ham på koronastengt så det er ikke sannsynlig at vi møtes, og det ligger ikke helt naturlig å ta kontakt privat, på en måte, om du skjønner? Så jeg hiver det bare uti skjebnen nå så får vi se når all galskapen har roet seg. Han sa ikke akkurat at han liker meg også eller noe, bare smilte bredt og sa at det var koselig å høre,  så hvem vet, tiden får vise hva som skjer. Er vel ikke akkurat anbefalt med dating for tida uansett, og jeg selv er nå i karantene så.

Anonymkode: aae61...1b9

[Smulix]

51 minutter siden, Oppreist skrev:

Kjære deg, jeg kan dessverre ikke gå inn på medisinske spørsmål - beklager, det er bare ikke noe jeg ønsker å gjøre. Jeg tenker det er fornuftig at du er i behandling og ha tro på at du blir helt bra. Det er utrolig hva positiv tenkning kan gjøre for kroppen. 

Ja, det ante meg at det var en permittering på gang, dessverre. Ønsket bare ikke skrive det. Jeg kjenner på pessimisme ifht å bli flyvertinne dette året, dessverre. Det kan snu, men ikke før helt på slutten av året i så fall. Å starte på studier er nok riktig å gjøre, jeg håper du vil kjenne at du finner fred i hjertet av å gå den nye veien. Og hold fast på alle drømmer, for de kan bli virkelige, før eller siden. 

Din eks er selvsentrert og innadrettet. Jeg opplever det er mye "meg og mitt" med han. Han har et snev av forståelse for deg og hva du har gjort for ham, men han kommer ikke til å innrømme det med det første. Han er i grunnen, beklager å si det, nokså utakknemlig av seg. Har du sydd litt puter under armene på ham? Jeg får opp at du kan være noe "dumsnill", kanskje naiv, men det bor så mye godhet i deg og du ønsket han bare det beste. Han derimot tar det for gitt, og det endte med brudd. Jeg tror du får det bedre uten ham...Beklager, var vel ikke dette du ønsket å høre, men jeg gir ikke positive svar når  jeg ser noe annet helt tydelig....Lykke til  

 

Kjære gode deg, jeg må innrømme jeg smiler litt når jeg leser alt du skriver, for du ser ikke helt selv hvordan du "roter deg litt oppi ting"  du er nok litt mer mottakelig for dette nå som du har fått friheten din igjen etter bruddet med kjæresten - og du ønsker å "leve livet". Det er vel og bra, men du vet du er attraktiv og kombinasjonen som du nevner, både blid og utadvent og samtidig utseendet med seg, vel...det er en jo en veldig tiltrekkende kombinasjon for mange menn. Og du har hatt og har flusst av dem rundt deg nå. Det er flere i din krets så nå er forelsket i deg, men du vet ikke om det . Du trenger heller ikke begynne å analysere og anta hvem det kan være, det vil bare være forvirrende. Jeg ser faktisk en mann med mørkt hår og som er det man kaller "en kjekkas", kan hende det er han som ønsker kontakt med deg når ting roer seg. Jeg tror han er snill, men klarer ikke helt ta inn hva han er ute etter. Men han liker noe ved deg og han er ikke en "rundbrenner" selvom det er lett å tro det om han når man ser han. Han er nokså sårbar innerst inne. Kan være verdt å bli kjent med. 

Når det gjelder han som du egentlig har et forhold til nå....mer eller mindre...så hører jeg utfra hva du deler her, at du i bunn og grunn har bestemt deg. Og jeg tror det kan være riktig for deg nå. Han har noen issues han ikke ønsker å dele med deg, derfor oppfører han seg merkelig og du blir sittende som et spørsmålstegn. Det er såpass tidlig i forholdet deres, at så mye kamp og så mye uro bør det ikke være. Dere skulle vært lykkelige om dette var liv laga...følger du meg? jeg tror du vet hva du må gjøre her. Følg ditt hjerte. 

Må innrømme jeg er spent på hva som kommer neste gang og hvem du da har å fortelle om  men du? vær litt kritisk. Det kan være lett å la seg rive med, alt er nytt og spennende og du svever på en sky av oppmerksomhet fra menn. Bare spill dine kort riktig og hold noen tett til brystet, du ønsker ikke bli sett på som hun som flørter med alle og har noe på gang med alle. Bare et lite råd. Har du merket om venninner/andre jenter rundt deg er sjalu/misunnelige/oppfører seg merkelig med deg? Tenk litt etter, så er jeg sikker på det er en eller flere i din krets som misliker at du tar fra dem oppmerksomheten. 

Jeg ønsker deg alt godt -  og lykke til med det du må gjøre. 

Kjære deg, jeg forstår skuffelsen din, det er vondt når man får forventinger som ikke helt holder. Også var du i utgangspunktet skeptisk og du formidlet dette til han. Han er preget av det. Ville ikke du også blitt det, om et menneske du likte godt, konfronterte deg med det de hadde fått høre...og sa tydelig at han var skeptisk? han ligger litt lavt i terrenget, redd for at du mistror han og redd for at du alltid vil bære denne skepsisen med deg. Jeg tror det er viktig at du formidler dette til han, dersom det er sånn at du ikke lenger er skeptisk, så si det. Er du fortsatt skeptisk? ja så er det det han senser. Han ønsker ikke bli dømt av deg. 

Henger du med? Han dabber litt av pga frykt og usikkerhet. Ønsker deg lykke til og hold meg gjerne oppdatert på dette. 

Takk

Ja han ble overrasket, men forsto hvem brevet var fra. Han leste det flere ganger etter hverandre og satt og grunnet over innholdet. Klør seg nok enda litt i hodet og undrer seg over alt du skrev. Jeg får opp en slags følelse av å "ville bli et bedre menneske" når jeg ser han lese brevet, som om du har skrevet noe til han som er en slags utfordring til ham? Noe han bør tenke gjennom...? Han ble overrasket over at brevet var fra deg og i det hele tatt det å få et brev  i disse dager, det er nokså sjeldent og det gjorde mye med han. Jeg tror ikke du skal forvente svar med det første, det kan ta tid. Gi ham tid, jeg ser at han går og grunner over dette. 

Var det noe som ga mening?

Jeg vil fortsatt råde deg til å følge magefølelsen din, selv om du er redd for sorgen og smerten som medfølger. På andre siden vil du få det mye bedre  

Kjære deg, jeg håper ikke jeg skapte uro i deg. Jeg svarte deg på det du lurte på og må innrømme at jeg tenkte at du spør litt uklokt, misforstå meg rett. Det er ikke alt man trenger å vite om den andre. Og du vet, du vet veldig godt hva du har gjort, du har trukket det mye lenger enn å bli fristet, så det å bli overrasket over at det samme kan skje hos han, vel....Sånt skjer -og han har ikke gjort noe galt. Kun noen tanker. Og det har vært etter dere fikk barn. Ikke bry deg om det, det har vært flyktige tanker som han jagde bort og ikke handlet på.

Jeg opplever, på bakgrunn av spørsmålene du stiller, at utryggheten din kommer til overflaten. Jeg tenker også at dere ikke kommuniserer "godt nok". Jo dere har et godt forhold, men det mangler litt på kommunikasjonen mellom dere. Våg å snakke om de vanskelige tingene, våg å spørre han i stedet for å spørre meg - jeg mener, spørsmål som "er han fornøyd med sexlivet vårt" er noe du burde ha visst...., noe dere bør snakke om. Men ja han liker at sexlysten din har økt og han liker at du utforsker og kan være eksperimentell. 

Hun han snapper med. Ikke bekymre deg. Har du sett noe urovekkende på snapen hans, så ta det opp med han. Han, som deg, liker å få litt ekstra oppmerksomhet, men pr nå er det ikke noe å uroe deg for. Men jeg ville prøvd få ham til å begrense det, særlig fordi hun er en som er nokså begeistret for mannen din...Skjønner?

Jeg ønsker deg alt godt - og håper du fikk svar på det du lurte på nå?

Det er vanskelig å lese deg uten å være i samme rom som deg, rett og slett fordi du gir meg for lite info å gå på. Jeg trenger noe å "hekte meg på" om du forstår - alt fra alder, kjønn og noe du lurer på feks...Gi meg noe, så gir jeg tilbake (mest sannsynlig)

Det var ikke bevisst å hoppe over deg, men noen ganger må jeg det, for så å komme tilbake siden evt. Ikke alltid jeg får opp noe og da går jeg videre. Jeg har tydelig sagt at jeg velger selv hvem jeg svarer og når. 

Kjæresten din er på et vanskelig sted i tankene sine nå- Han sliter med uro og kan være noe forvirret over sin egen oppførsel. Han kjenner på en slags dårlig samvittighet for noe, samtidig som han kjenner på at han er glad i deg enda. Jeg tenker han har noe ubearbeidet inni seg som han mest sannsynlig trenger hjelp til å håndtere. Du fortjener en som behandler deg bedre enn dette, og det må du formidle til han. Å bli iskald slik han gjør innimellom, det går ikke i lengden. Det er en form for "straff" mot deg, men jeg får ikke opp for hva. Men som sagt, det er noen ting han bærer på og sliter med. Forstår du hva dette kan være?Ønsker deg alt godt

Kjære deg, dette er en litt vanskelig situasjon og jeg ser din fortvilelse. Han er nok fornufts-styrt ja, men jeg ser også han føler kjærlighet for deg. Han har ikke gitt deg opp på noe vis, men han er ikke klar for å binde seg. Han er brent, som han jo forklarer deg, og han sier det på en klønete måte som kan virke sårende for deg. Jeg forstår deg, når du sier du er usikker på om du gidder bruke tid på dette mer. Han må få et ultimatum tenker jeg. Du kan ikke gå på gress og ikke vite, du skal ikke bare være til for han, han skal også være der for deg. Jeg mener fortsatt dette handler om tid, og at ting vil løsne før eller siden, men det kan ta tid. Tidsperspektiv er alltid vanskelig å si noe om, jeg ser nakne trær og "åpne" skoger, det får meg til å tenke høsten. 

Du kan, som du selv er inne på, velge å holde deg borte en stund, for å få han til å få opp øynene. Det er ofte når man innser hva man faktisk har mistet, at man handler på det. Jeg er litt usikker på hva jeg skal råde deg helt til her, annet enn å følge stemmen inni deg. Hjertet, magefølelsen. Hva forteller den deg? Lytt! Vi har mer "hjerneceller" i magen enn i hjertet, det er derfor det heter magefølelsen og det er derfor vi skal tro den når den forteller oss noe....

Hei Smulix! Nå ble jeg glad av å lese det du forteller. Jeg tror, med ganske stor sikkerhet, at dette er mannen jeg har snakket om. Du har møtt han allerede! Ting kan skje rett som det er, og dette viser bare at folk som tenker at "det skjer aldri meg" eller "det kommer aldri til å skje" - vel, det kan skje rett rundt hjørnet eller dagen etter. Det er spennende å leve, syns du ikke?

Ja, det var slik jeg tenkte det ville bli - intenst! Så gøy og litt skummelt? Det er vanskelig når hindringen, blant annet, ligger i det at du må forholde deg profesjonelt, samtidig som dere begge merker det er noe der. Kan du tenke gjennom hvordan løse dette? dette er ikke noe du skal gi opp, men bruke tid på å finne ut av, så langt det er mulig. Hindringer kan man overvinne. De hindringene dere har, tror jeg vil løse seg, en etter en, som man klarer å løsne opp en stor floke, litt etter litt. 

Har dere satt ord på noe enda? Jeg tenker det kan være ok å si noe om det til hverandre, tør du det? Kan du si noe om at du ønsker ha kontakt med han videre? 

Jeg er usikker på hva du trenger fra meg nå, men spør meg igjen, jeg titter inn her senere i kveld. 

Det er uten tvil skummelt. Han har veldig mange utfordringer med seg i bagasjen og han har en lang vei å gå før han kan være en del av mitt liv permanent. Det er mange ting som tidligere ville skremt vannet av meg og noe jeg har bestemt meg for at jeg ikke kan stå i en gang til. Men denne intensiteten overkjører alt. Jeg er kjempe skremt 😅 

Jeg tror vi begge har behov for å sette ord på dette. Han har sagt i flere dager at han har noe han vil dele med meg, men at det skal vente. I går skulle vi egentlig gå en tur, men det ble ikke slik. Jeg trur dette skuffet han veldig og han ville nesten ikke se på meg. Satser på at muligheten byr seg igjen i ettermiddag.

[AnonymBruker]

Kvinne 33 

Jeg lurer på..hvilken farge ser du hos meg? 

Hvilken steder på kroppen min trenger ekstra omsorg? 

Kjærlighetsliv.. hva gjør jeg? 

🕯

Anonymkode: 92a12...758

[AnonymBruker]

4 timer siden, Oppreist skrev:

På 19.3.2020 den 23.14, Paibai skrev:

Hei!

Vil noen «se» meg?🤗Jeg vet ikke hva man trenger av info da😜

Var hos en healer for mange år siden og mye av det han fortalte meg var spot on og det var veldig kult!

Det er vanskelig å lese deg uten å være i samme rom som deg, rett og slett fordi du gir meg for lite info å gå på. Jeg trenger noe å "hekte meg på" om du forstår - alt fra alder, kjønn og noe du lurer på feks...Gi meg noe, så gir jeg tilbake (mest sannsynlig)

Skjønner det😄

Kvinne på 33 år. Har to barn på 4 og 6 år. Traff en mann med to barn fra før for litt over et år siden. Det har vært mange utfordringer og mye vondt i magen av alle kamelene, men i bunn og grunn så elsker jeg han mer enn noen andre😊 Jeg er usikker på om vi kommer til å vare på grunn av alle utfordringene. Håper det, men det er  vanskelig med bonusbarnas mødre og alt av energi de krever. Barna kommer godt overens, så det er ikke noe problem😊 Jeg gikk inn i forholdet med alt jeg har og gir det jeg kan og mer til av meg selv. Han har vært veldig tilbakeholden pga tidligere erfaringer og gir ikke så mye av seg selv. Dette kan også være frustrerende😄

Tror du vi kan løse flokene og klare oss?

Anonymkode: 39463...820

[AnonymBruker]

3 hours ago, Oppreist said:

Kjære deg, dette er en litt vanskelig situasjon og jeg ser din fortvilelse. Han er nok fornufts-styrt ja, men jeg ser også han føler kjærlighet for deg. Han har ikke gitt deg opp på noe vis, men han er ikke klar for å binde seg. Han er brent, som han jo forklarer deg, og han sier det på en klønete måte som kan virke sårende for deg. Jeg forstår deg, når du sier du er usikker på om du gidder bruke tid på dette mer. Han må få et ultimatum tenker jeg. Du kan ikke gå på gress og ikke vite, du skal ikke bare være til for han, han skal også være der for deg. Jeg mener fortsatt dette handler om tid, og at ting vil løsne før eller siden, men det kan ta tid. Tidsperspektiv er alltid vanskelig å si noe om, jeg ser nakne trær og "åpne" skoger, det får meg til å tenke høsten. 

Du kan, som du selv er inne på, velge å holde deg borte en stund, for å få han til å få opp øynene. Det er ofte når man innser hva man faktisk har mistet, at man handler på det. Jeg er litt usikker på hva jeg skal råde deg helt til her, annet enn å følge stemmen inni deg. Hjertet, magefølelsen. Hva forteller den deg? Lytt! Vi har mer "hjerneceller" i magen enn i hjertet, det er derfor det heter magefølelsen og det er derfor vi skal tro den når den forteller oss noe....

Ja hva sier magefølelsen.. den slutter liksom å virke når det er trøbbel i kjærlighetslivet. Fornuften sier vel at jeg bør gå videre fordi jeg fortjener bedre enn dette og det vi har nå gjør meg ikke så lykkelig som jeg ønsker å være. Hjertet sier at jeg bør vente for det kan bli veldig bra hvis han bare tør. Magefølelsen... tja... den blir så forstyrret av hva fornuften sier, men kanskje det er det som er magefølelsen? Jeg er kanskje redd for å forbli alene om jeg går videre så kanskje det også er en frykt for å ikke treffe noen ny og at jeg tar til takke med noe som ikke er så bra? Samtidig så er dette en mann som jeg også mener kan være mannen i mitt liv. Han er jo snill, omtenksom, godtar meg som jeg er, tolererer mine svake sider og nykker, jeg kan være 100% meg selv, føler meg vel i hans nærvær, han er ærlig og trofast, vi kan snakke om alt, har samme humor, bra sex osv så når han tør å slippe ned forsvaret sitt litt (for det skjer innimellom) så er det så veldig bra. Da får jeg også et håp om at nå ordner det seg, men det er akkurat som om at når han endelig slipper meg litt inn i livet så får han kalde føtter igjen. Han har barn og det har ikke jeg noe som også gjør at vi er i veldig forskjellig situasjon og jeg er i en alder at om jeg skal ha så må jeg gjøre noe nå og det må jeg gjøre på egenhånd, noe som igjen gjør at jeg har et argument for å gå. Samtidig så vet jeg ikke om barn er noe jeg ønsker meg i den alderen jeg er nå. (jeg vet du ikke sier noe om barn, men det er mest for å forklare hva som rører seg i topplokket mitt om dagen). Jeg tror nok at han føler mye mer for meg enn det han sier. Han sier jo ingenting om det, men jeg har en følelse av at han ikke tør å si hva han føler for meg fordi det føles forpliktende. Hvis han sier han elsker meg føler han at han må ta forholdet et steg videre, så da er det bedre å ikke si noe. Jeg vet at folk kan bli så brent at de aldri blir sammen med noen igjen, men jeg vet også at grunnen til at noen ikke vil forplikte seg er fordi man faktisk ikke har de rette følelsene og når den rette dukker opp så er de villig til å forplikte seg med en gang. Så det hender jo at jeg tenker at jeg er bare ikke den rette for han og når han møter den rette så er han klar til å forplikte seg. Jeg har opplevd det noen ganger før så jeg frykter jo at det samme skal skje igjen. Samtidig så har han aldri vært noe annet enn ærlig med meg så jeg må nesten tro han på dette også og at det ikke er fordi han ikke vil ha meg. I disse coronatider så er det jo ganske lett å holde avstand til han en stund når vi alle er på hjemmekontor og han tar nok uansett ikke kontakt før jeg gjør det. Så får vi se om han føler at det er noe som mangler i livet hans etter en stund. Jeg tør ikke å stille ultimatum for jeg er redd han velger å gå (han vil alltid velge barna først) og jeg er ikke villig til å la han gå riktig ennå. Samtidig ønsker jeg også, en gang i livet, å bo sammen med en jeg er glad i. Jeg tror at hvis han bare tør å kjenne på hva han føler og tør å hoppe i det så kommer det til å bli veldig bra, men er redd det tar lenger tid enn jeg er villig til å vente og at jeg har kastet bort masse tid. Det er jo ikke så lenge til høsten, men det er jo ikke sikkert det er i 2020 🙄

PS. Er litt misunnelig på Psykoligistudenten som har 15-20 beilere, men det kan kanskje bli for mange også? 😅

Takk nok en gang ❤️ 

 

 

 

Anonymkode: 30feb...4e4

[Gjest Katarina441]

Jeg ønsker meg veiledning,til å ta gode valg for meg selv. Jeg er dame,alene med barn,som Ari Behn sa om seg selv,jeg er for mye ,jeg elsker for dypt,inderlig og er håpløst romantisk,dårlig kombo for min del.. Har visstnok et varmt hjerte som banker for alle,men allikevel så banker det alltid for feil mennesketyper,jeg ender alltid opp som den sterke og nå ønsker jeg å være den som ikke behøver å være sterk for alle hele tiden. 

[AnonymBruker]

Oi... Ville bare si ifra om at du trenger nok ikke å tenke mer over/svare på det med meg og han jeg ville ha... RETT etter jeg skrev oppdateringen der, kom vi i kontakt igjen og det hele endte ikke bra. Jeg fikk i alle fall sagt hva jeg mente - for å si det sånn, og han var ikke spesielt medgjørlig selv. Det ble til at jeg slettet ham fra det meste, i sinne. Og er fortsatt meget sint! Og lei meg. Føles som han gir F, selv om det delvis ikke stemmer. Uansett... jeg er broken 💔😭

 

Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[AnonymBruker]

Kvinne 47 igjen 💚💚💚kommer til å bli vanskelig med den økonomiske delingen med eksmann, kommee han til å skrive under seperasjonen.. Ee ikke mye jeg har rett pp pga særeie, men noe, børr jeg ta advokat, børr jeg vente.. Ee usikker på dette da jeg inderst inne vil vente til jeg fpr god dialog med eldste(som han har satt opp mot meg) jeg har også en magefølelse at han har ei ny i kikkerten, noe som hadde værr bra. Vil han blli mer stabil mot meg videre.. Han ble veldig forandret de siste prene, vet i ettertid med sikkerhet at han har prøvd seg på damer. Vil han noen gang inrømme dette for meg etterhvert. Har konfronterr og han benekter, men jeg har bevis. Mvh. 

Anonymkode: dd82f...f02

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kvinne 47 igjen 💚💚💚kommer til å bli vanskelig med den økonomiske delingen med eksmann, kommee han til å skrive under seperasjonen.. Ee ikke mye jeg har rett pp pga særeie, men noe, børr jeg ta advokat, børr jeg vente.. Ee usikker på dette da jeg inderst inne vil vente til jeg fpr god dialog med eldste(som han har satt opp mot meg) jeg har også en magefølelse at han har ei ny i kikkerten, noe som hadde værr bra. Vil han blli mer stabil mot meg videre.. Han ble veldig forandret de siste prene, vet i ettertid med sikkerhet at han har prøvd seg på damer. Vil han noen gang inrømme dette for meg etterhvert. Har konfronterr og han benekter, men jeg har bevis. Mvh. 

Anonymkode: dd82f...f02

Kommer d e t å bli.. 

Anonymkode: dd82f...f02

[Gjest 81mod]

.

Endret 14. september 2020 av 81mod

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kvinne 33 

Jeg lurer på..hvilken farge ser du hos meg? 

Hvilken steder på kroppen min trenger ekstra omsorg? 

Kjærlighetsliv.. hva gjør jeg? 

🕯

Anonymkode: 92a12...758

Hei Oppreist. Jeg har lest litt mer i tråden og ser at jeg burde ha skrevet noe mer enn dette slik at det blir lettere. 

Ang. Fargen: Jeg spurte fordi det er en farge som har blitt mye nevnt for tiden, slik at jeg har merket det mer enn ellers. I tillegg har jeg en sterk følelse av at jeg ikke "ser" noe som er viktig..det har jeg følt en god stund. Disse to tingene ramler ofte i tankene mine igjen og igjen som en følelse. Fargen er gull..og følelsen konstant "du ser ikke Vs.  Noe jeg bør vite eller vet men ikke vil se". Den følelsen? 

Jeg er singel siden sommeren 2019. Har levd litt i stress siden i høst men ser for meg bedre tider.. hva føler du om det? 

Hvis du får opp noe som jeg ikke spør om, så er jeg klar for å høre. Så lenge det ikke er altfor katastrofalt (død feks).

Jeg har angst og lurer på hvordan jeg skal få til kjærlighet igjen. Er også usikker på om jeg har gjort det slutt tidligere av rett grunn (angst eller intuisjon?). 

Jeg føler at det dukker opp et tema rundt kjærlighet for tiden. Trenger jeg å bli mer realistisk på sånt, som jeg var før? Eller er det bra at jeg har blitt litt sånn "leve i fantasier" 😛

I tillegg vet jeg ikke hva jeg vil jobbe med. Er tomt der, for meg? Lurer på om du får opp noe. 

Skrev ikke enda et innlegg for å mase, så bare i etterpåklokskap at mer informasjon var godt å ha hvis du vil svare. 

God bedring og fred til deg i disse tider 🌻

Hilsen Gull 😂 

Anonymkode: 92a12...758

[AnonymBruker]

Hei du hoppet over meg - hva får du opp  om kjæresten min, han som plutselig blir iskald / fjern og slo opp...

Anonymkode: d281d...381

Det var ikke bevisst å hoppe over deg, men noen ganger må jeg det, for så å komme tilbake siden evt. Ikke alltid jeg får opp noe og da går jeg videre. Jeg har tydelig sagt at jeg velger selv hvem jeg svarer og når. 

Kjæresten din er på et vanskelig sted i tankene sine nå- Han sliter med uro og kan være noe forvirret over sin egen oppførsel. Han kjenner på en slags dårlig samvittighet for noe, samtidig som han kjenner på at han er glad i deg enda. Jeg tenker han har noe ubearbeidet inni seg som han mest sannsynlig trenger hjelp til å håndtere. Du fortjener en som behandler deg bedre enn dette, og det må du formidle til han. Å bli iskald slik han gjør innimellom, det går ikke i lengden. Det er en form for "straff" mot deg, men jeg får ikke opp for hva. Men som sagt, det er noen ting han bærer på og sliter med. Forstår du hva dette kan være?Ønsker deg alt godt 

ja tror jeg forstår men han snakker ikke åpent m meg. Han sa det er slutt. Virker som han strever m noe, han endrer oppførsel veldig. Fra glad til veldig dårlig humør fort. Føles som han holder meg unna for å skjule noe, ikke fordi han ikke er glad i meg.... 

😭😭

takk for svar 🙏

Anonymkode: d281d...381

[Gjest 81mod]

.

Endret 22. mars 2020 av 81mod
Feil posting igjen, beklager!