"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg skrev til deg for en stund siden, men fikk ikke svar. Har sett i tråden at du hadde en vanskelig tid. Håper du har det bedre nå, til tross for disse merkelige corona tidene. Jeg og samboeren min har nettopp funnet tilbake til hverandre etter en meget tøff tid hvor forholdet var på hell. Vi flyttet ikke fra hverandre, men vurderte det. Før dette hadde vi det veldig godt sammen. Nå har vi det godt igjen, men jeg sliter enda med tilliten og kjenner at jeg revurderer forholdet innimellom. Han er en god mann, og jeg elsker han veldig høyt. Det gjør han også med meg. Vi har hatt noen konflikter og ulikheter som gjorde at ting ekskalerte. Det er i alle fall mitt syn på saken... Etter en veldig vond tid begynner nå ting å bli veldig bra. Men jeg sliter fortsatt med tilliten.. og en del av meg er redd for å satse. Får du opp noe? Vi har vært sammen i nesten åtte år. Jeg vil at han skal være «den rette», men ting har som sagt vært komplisert de siste månedene.

Anonymkode: 267eb...193

[Smulix]

Jeg må nesten komme med en oppdatering 😊 

På lørdag gikk vi en tur, der han forteller meg hva han føler og sier samtidig at han aldri ville satt meg i en situasjon som gikk ut over meg profesjonelt sett. Jeg føler at han har enormt med respekt for meg. Hele situasjonen er kjempevanskelig, da jeg er redd for at følelsene overstyrer fornuften. Samtidig som at jeg ikke klarer å kjenne et snev av panikk 🤦‍♀️ Jeg liker å tro at jeg er særdeles fornuftig og gjennomtenkt, da jeg har opplevd min del og alltid tatt mange feile valg hva gjelder mennesker inn i livet mitt. Alt dette har jeg forstått og tatt avstand fra, så hva i all verden er jeg på tur til å gjøre nå? Han har en lang vei å gå og en stor jobb foran seg. Han er en fantastisk person, som har opplevd mye vondt og er klar for å jobbe med seg selv. Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør deg om, men jeg ville bare dele.. 

[AnonymBruker]

Dame 41 år. Gravid og har slitt veldig de siste årene. Vil ting rette seg i livet mitt?

 

Anonymkode: 5d3e6...d48

[AnonymBruker]

Kjære, deg. Håper du har det bedre nå. ❤️ 

Jeg lenger etter noe som kan hjelpe meg å ta en stor avgjørelse vedr. fremtiden min. Jeg er i forhold, men vi ønsker forskjellige ting og jeg føler jeg må ta et valg snart. Det er så mye jeg savner. Mye jeg ønsker å prøve å oppnå og oppleve. Men vil jeg klare å fortsette i jobben min, flytte til et sted jeg vil trives og oppleve den kjærligheten jeg savner om jeg drar fra ham?

Mvh,
K29

Anonymkode: 3824d...1c6

[Sveva]

På 21.3.2020 den 14.40, Oppreist skrev:

Takk

Ja han ble overrasket, men forsto hvem brevet var fra. Han leste det flere ganger etter hverandre og satt og grunnet over innholdet. Klør seg nok enda litt i hodet og undrer seg over alt du skrev. Jeg får opp en slags følelse av å "ville bli et bedre menneske" når jeg ser han lese brevet, som om du har skrevet noe til han som er en slags utfordring til ham? Noe han bør tenke gjennom...? Han ble overrasket over at brevet var fra deg og i det hele tatt det å få et brev  i disse dager, det er nokså sjeldent og det gjorde mye med han. Jeg tror ikke du skal forvente svar med det første, det kan ta tid. Gi ham tid, jeg ser at han går og grunner over dette. 

Var det noe som ga mening?

Hei igjen!🙂

Du, jeg må bare si at du beskriver han veldig likt sånn som jeg oppfattet ham. Det er nesten litt skummelt! Og fint også. Jeg ser han for meg når han leser brevet (flere ganger til og med!). Ja, jeg skrev noe til ham som er en slags utfordring, eller det vil si, jeg ber han vel på en måte å bli en litt bedre utgave av seg selv, kanskje? Jeg har egentlig vært innmari tøff (!!) og åpenhjertig, men det var på sin plass, og jeg har gjort det på en måte som jeg kan stå inne for. Ja, håper han tenker gjennom det jeg skrev, det var noe av det jeg ønsket med å gi han brevet. Det tenkte jeg faktisk ikke på da jeg sendte han brevet, men det stemmer at det er jo sjeldent i disse dager. Det føltes bare som den rette måten å kommunisere noe til ham på. 

Det gir absolutt mening. Nei, du, jeg klarer jo ikke helt forvente noe svar, men får vel et lite håp siden du virker som om du kanskje aner at det kan være en mulighet for et slags svar. Ja, han skal få tid, det er uansett ikke mer jeg får gjort nå, og jeg har sagt mitt, så … litt spennende framover om det plutselig skulle komme et svar i en eller annen form, men … Liker at han går og grunner over det jeg skrev, det var interessant å høre. Da har han i hvert fall ikke avfeid brevet helt (jeg hadde i tankene, når jeg tenkte Worst-case-scenario, før jeg sendte det at kanskje han bare kom til å kaste det med det samme, eller hive det i ovnen … men han har tvert i mot lest det og tatt til seg budskapet😊)

Fortsatt god bedring til deg, Oppreist!⭐

K36 (Sveva)

[AnonymBruker]

Til TS

Jeg skrev til deg for en stund siden. Jeg skrev til deg at jeg bare elsket mannen min som en venn og vurderte å gå fra han.

Jeg har lest og snakket mye om skilsmisse. Sett på leiligheter ett år. Fant nå en leilighet med FANTASTISK utsikt og alt jeg ville ha. Fikk en dårlig følelse i kroppen av tanken på å gå. Gikk ikke. Men kanskje det var redsel for endring og for å miste relasjonen vi har? Vi ler sammen og trives veldig godt i hverandres selskap. Jeg er ikke tiltrukket av ham. Vi har det likevel veldig koselig for tida.

Hvordan kommer dette til å gå?

- Ylva

Anonymkode: ee238...f8a

[AnonymBruker]

Du skrev en gang at «den biten vil falle på plass, men ikke enda» @Oppreist 

Jeg er redd den aldri vil det 😔 Det virker aldri sånn 🖤

Anonymkode: 800e6...d2c

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en dame på 49 år og har vært uten jobb en lengre periode. Har vært på et par intervju og har selvsagt alltid en søknad inne. Mitt mål er å komme helt igjennom og lurer på om du kan se noen jobb på meg om ikke så lenge. 

Anonymkode: e943e...629

[AnonymBruker]

Hvordan går med deg? Jeg tenker på deg, håper at det går bedre med deg, gi gjerne et lite vink så vi vet du kommer deg! ❤

Anonymkode: aae61...1b9

[AnonymBruker]

En oppdatering til deg, TS...... Jeg har ikke ordnet opp med ham, men hadde et håp om at dette kunne skje dersom vi traff hverandre på reisen. Den er avlyst per i dag, det ser ikke ut til å ordne seg. Fikk vite dette i dag og tar det tungt..... jeg er veldig lei meg for alt dette, ser ikke noe lys i tunnelen akkurat nå. Første gang jeg er såpass langt nede for en mann, tror dette er en ekte kjærlighetssorg. Han fortjener det sikkert ikke heller. Ja..... jeg sørger, virkelig. Veldig vondt 😢 Hadde håpet på en form for «avslutning», og synes det er så j*vlig at jeg tok så feil! Dette er nesten det verste jeg har kjent på så langt i mitt liv.

 

Hilsen Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[Gjest 81mod]

.

Endret 14. september 2020 av 81mod

[AnonymBruker]

Kan noen spå meg ?

Anonymkode: 876db...66e

[AnonymBruker]

Jeg er ensom uten kjæresten min😭💔

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

Ny oppdatering, TS. Jeg følger opp vet du, siden du ønsket oppdateringer, hehe! 🤗 Håper det går bedre med deg, at du er blitt frisk fra sykdommen?

Vel.... i går kveld ordnet jeg faktisk opp med ham, den "utvalgte". Han var veldig glad for å ordne opp, satte pris på det, sa han. Jeg merket at han var begeistret og "på", så han hadde vel savnet meg. Jeg hadde selv tenkt at han gav litt blaffen. Siden dette har vi snakket en del, men jeg merker at jeg er ganske nervøs rundt det hele... selv om det var langt verre å ikke ha kontakt (så langt), så er jeg jo fullt klar over - og redd for - at han plutselig "forsvinner" igjen, slik han har gjort tidligere. Det er jo ikke heeelt uten grunn at dette har skjedd, jeg har jo selv helt bensin på bålet med enkelte ting jeg har sagt og gjort, og vi sklir stadig ut i games mot hverandre. En del sjalusi og testing av hverandre, innser jeg nå i ettertid. Det er i alle fall noe vi må slutte med momentant. Han har på en måte kontrollen i denne relasjonen, og jeg merker at fallhøyden er stor, i og med at jeg har såpass med følelser for ham. Og det er så mye uvisshet på grunn av avstanden mellom oss, pluss livsstilen vår.

Jeg tviler fortsatt ikke et sekund på at det er ham jeg vil ha, men jeg tviler på om dette er lurt for meg. Jeg har jo nada interesse for andre, og merket i de to ukene vi ikke hadde kontakt, at jeg ikke vil se meg om etter andre heller. Det er skummelt hvis jeg blir enda mer knyttet til ham nå, men så ender han opp med å forsvinne og vi får ikke møttes igjen...? Dette er første gangen jeg har å gjøre med noen som kan være like sta og vrang som meg selv, som jeg rett og slett ikke kan få til å "tøfle" rundt for meg. Og det er jo en viss interessevekker for meg, det også. 

Utenom det har jeg mistet kontakten med denne treningsglade, den mørke kjekke typen. Jeg merker at det gir jeg blaffen i, av en eller annen grunn. "Annerledes"-fyren tar sporadisk kontakt fortsatt, men har i alle fall klart å innrømme at han er forlovet. Noe han har vært av og på, siden første gang vi traff hverandre. Han er definitivt interessert fortsatt, men jeg følger dine råd og holder ham på avstand. Tror han begynner å forstå at jeg ikke er mulig å få på kroken...

Klemmer fra Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[AnonymBruker]

Dame 25

Har vært singel i noe som føles ut som en "evighet" - så da lurer jeg på: vil jeg møte noen snart?
Dersom det er "ja", får du opp ca når det vil skje, hvordan han ser ut og omstendighetene vi vil møtes?

Takk for svar ❤️😃

Anonymkode: 97803...9e4

[Oppreist]

På 21.3.2020 den 18.52, AnonymBruker skrev:

Skjønner det😄

Kvinne på 33 år. Har to barn på 4 og 6 år. Traff en mann med to barn fra før for litt over et år siden. Det har vært mange utfordringer og mye vondt i magen av alle kamelene, men i bunn og grunn så elsker jeg han mer enn noen andre😊 Jeg er usikker på om vi kommer til å vare på grunn av alle utfordringene. Håper det, men det er  vanskelig med bonusbarnas mødre og alt av energi de krever. Barna kommer godt overens, så det er ikke noe problem😊 Jeg gikk inn i forholdet med alt jeg har og gir det jeg kan og mer til av meg selv. Han har vært veldig tilbakeholden pga tidligere erfaringer og gir ikke så mye av seg selv. Dette kan også være frustrerende😄

Tror du vi kan løse flokene og klare oss?

Anonymkode: 39463...820

Ja dette kan dere løse, men det er helt nødvendig at dere setter dere ned og snakker skikkelig gjennom ting. Hvordan kan ting løses bedre? hva slags forventninger har dere til hverandre og til forholdet? hvordan imøtekomme hverandre, slik at begge føler seg sett? Hvordan inkludere alle barna på best mulig måte...? Mange ting, men lurt å ta en slik runde. Dere kommer til å klare det, for kjærligheten er der ❤️ 

På 21.3.2020 den 19.39, Katarina441 skrev:

Jeg ønsker meg veiledning,til å ta gode valg for meg selv. Jeg er dame,alene med barn,som Ari Behn sa om seg selv,jeg er for mye ,jeg elsker for dypt,inderlig og er håpløst romantisk,dårlig kombo for min del.. Har visstnok et varmt hjerte som banker for alle,men allikevel så banker det alltid for feil mennesketyper,jeg ender alltid opp som den sterke og nå ønsker jeg å være den som ikke behøver å være sterk for alle hele tiden. 

Dette forstår jeg mer enn du aner....Og jeg syns du er kommet til en riktig og viktig avgjørelse. Nå skal du få lov til å tenke på deg, sette deg selv først, ikke alle andre. Tenk gjennom hva DU ønsker deg i livet ditt, hva DU har behov for, hva slags mennesker som gir deg energi, hva slags mennesker som suger din energi....ta en opprydning og prøv å "fade" ut dem som tar mer enn de gir. Du trenger påfyll for å klare å gi. Gå også noen runder på hva slags forhold du ønsker deg, hvem ønsker du deg i livet ditt, som en god person for deg, men også for dine barn....du elsker mye og er "for mye", skriver du. Nei, vet du, du er ikke for mye, for den rette personen vil du være akkurat det han har lengtet etter, og du vil kjenne at du kommer "hjem"...men bruk tid neste gang, kast deg ikke ut i noe for tidlig, vær mye, mye mer bevisst enn noen gang, på hva DU vil. Slik vil du finne fred og ro inni deg, og du kommer til å komme i mål...det krever litt opprydning og sortering, men det klarer du. Ga dette mening? hvis ikke, så spør igjen. 

På 21.3.2020 den 21.46, AnonymBruker skrev:

Kvinne 47 igjen 💚💚💚kommer til å bli vanskelig med den økonomiske delingen med eksmann, kommee han til å skrive under seperasjonen.. Ee ikke mye jeg har rett pp pga særeie, men noe, børr jeg ta advokat, børr jeg vente.. Ee usikker på dette da jeg inderst inne vil vente til jeg fpr god dialog med eldste(som han har satt opp mot meg) jeg har også en magefølelse at han har ei ny i kikkerten, noe som hadde værr bra. Vil han blli mer stabil mot meg videre.. Han ble veldig forandret de siste prene, vet i ettertid med sikkerhet at han har prøvd seg på damer. Vil han noen gang inrømme dette for meg etterhvert. Har konfronterr og han benekter, men jeg har bevis. Mvh. 

Anonymkode: dd82f...f02

Han kommer til å skrive under, motvillig. Mulig trenering fordi dette ikke var ønskelig fra hans side og han er bitter fordi du har gått videre. Det er ikke tiden for innrømmelser nå, han er ikke i godlage. Han er bitter, sint og frustrert over hele situasjonen. Han prøver gå videre, ja, men han sliter. Du bør konferere advokat i det du syns er vanskeligst å forholde deg til. Og ja, han blir mer stabil på sikt, men det vil ta tid. Du vil også vinne sønnen din tilbake. Gi det tid, dette vil ta tid, men det vil bli bedre. 

På 22.3.2020 den 10.54, 81mod skrev:

Tusen ❤️ takk for all hjelp kjære deg Oppreist 🙏🏻🥰🤩

Det har som sagt gjort meg veldig godt og hjulpet meg veldig. Nei, du har ikke gjort meg bekymret, tvert imot. Det er jeg som er så utrygg, spør og graver 🤪 

Ikke alt man trenger å vite nei.

Men lurer veldig på hvem han ble fristet av og hvorfor 🤔 Ei som flørtet med han? Og hvor lenge siden det er? Om det var ei som tok kontakt med han, byen eller hvordan? Meldinger/kontakt over lang tid? Han har ikke hatt snap så lenge ser du. Lurer også på om det er hun han snapper med nå, eller om det er ei tidligere dame han har vært sammen med eller hatt sex med, eller en helt random dame? Ei jeg kjenner? Og om hun vet at han ble fristet? Hadde vært godt å få det ut av hode mitt 🙈 Så hvis du ser noe av dette jeg lurer på, trenger jeg er ærlig svar. Skal ikke ta det opp med han 😉 Vet at det er normalt å bli fristet i forhold. Fikk bare litt sjokk at han faktisk har blitt det.
Håper bare han uansett elsker meg og er fornøyd med meg 🤔 Jeg vet jeg kan være en prøvelse. (Ustabilt humør, kronisk syk)

Og jeg vet godt at jeg har gått alt for langt! Og at jeg ikke kan ta mannen min på slike småting. Alle har jo behov ja. Nok om det. 
 

Ja, vi sliter nok med kommunikasjon. Jeg kvier meg veldig for å snakke for mye om alt, for han er ikke en snakker. Men jeg skal virkelig prøve å bare spørre rett ut. Ønsker vi skal åpne oss mer sammen. Ha dype samtaler. Men føler han ikke ønsker det 🤔 Så vet ikke hvordan jeg/vi skal gå fram for bedre kommunikasjon? 
 

Men alt i alt er han en fantastisk mann, og jeg føler meg veldig heldig som blir elsket av han 🙏🏻❤️ 
 

Håper virkelig du blir frisk snart 💖🌸 Og at du harnoen hos deg, og har det godt ellers i livet ❤️ Det fortjener du virkelig, all den godheten du gir til folk 😍
 

Takk for meg 😊

 

Fant akkurat ut at dama han skriver med på snap, har han byttet navn på, til et familiemedlem 😳😢 Dette liker jeg virkelig ikke! Er det noe han skjuler som jeg burde vite? Eller et det kun for han er redd jeg skal se navnet hennes og reagere? Han vet nok jeg ikke liker at han snakker med henne. Jeg hadde faktisk tenkt å bare godta vanlig snap. Men når han nå har byttet navn, blir jeg jo bekymret 🥺 Merker han er redd for mobilen sin også 🤔 At han endret navn på snappen hennes, gjør at jeg føler jeg ikke kan stole på han mer 🤔😢 Hadde virkelig ikke trodd dette om han. 

Blir visst aldri slutt på spørsmål for meg 😶 Jeg beklager mye masing og alt for mange spørsmål! Men det hadde virkelig vært godt å få en avslutning på dette. Føler dette med at jeg nylig fant ut at han snappet med henne, blitt fristet og nå navnendring gjør meg veldig bekymret. Er han svak for henne? Hun som fristet tidligere? Eller er det kun for å få bekreftelse?

Jeg har egentlig ikke lyst å ta det opp med han. Vet jo jeg har vært mye verre. Og vil ikke såre han unødvendig... Men jeg virkelig elsker han og håper han også elsker meg nå, selv om han har vært fristet. Det er bare det at jeg er en så usikker person. Så kan tenke og føle hun han snapper med er bedre enn meg 😢 Dette er nok straffen min, som jeg virkelig fortjener! At jeg fant ut av dette og ble så lei meg og bekymret.

Bør jeg bare la det ligge? Altså ikke si til han at jeg vet han snapper med henne. Jeg kan leve med at han trenger å snappe vanlig. Er rådvill og så lei meg nå😢

Håper på et aller siste svar fra deg ang siste problemstilling 🙏🏻

Så lover jeg å gå videre og å ikke spør mer 🙈 
 

Oppdatering igjen. Hadde en lang samtale med han på tirsdag om det jeg har funnet på snappen hans. Måtte nesten dra det utvav han. Han sa han hadde forstått at jeg hadde sjekket. Han sier hun ikke betyr noe for han. At han godtok venneforespørsel kun pga vennskapelig. At det var hun som la han til. Stemmer det? Han forstod jeg ble lei meg. Han sa selv han/jeg kunne slette og blokke henne, og det har vi gjort. Han lover å ikke ta kontakt med henne igjen. Samtidig klarer han nok ikke se hvorfor jeg reagerte så sterkt. Men han vet jeg har vært veldig sjalu tidligere. Han sa han traff på henne ute en gang på byen, og hun kom bort, nappet mob hans og la seg selv til. Stemmer virkelig dette? Og at han ikke har truffet henne noe mer? Tror egentlig på han, men usikker som jeg er så klarer jeg ikke helt å slappe av. Siden han sa så lite når jeg tok det opp. Og ikke helt klarte å forklare seg skikkelig. Fikk ingen god forklaring på hvorfor han endret navn på henne. Vet han ikke liker å snakke, men følte han ikke klarte å være helt ærlig 🤔

Siste oppdatering 🙈🤭

Vi hadde en fin samtale i kveld, og nå er alt greit 🙏🏻❤️ Vi skal bli bedre begge to på det vi trenger 😉 I går fikk jeg også sagt at jeg som sagt enda trenger bekreftelse fra han, så jeg ikke søker det en annen plass. Jeg var ærlig å sa at jeg hadde hatt kontakt/flørt med flere menn for å få bekreftele. Men valgte å ikke si alt. Det fører ikke noe godt med seg. Prøvde også å snakke litt mer åpent om sexlivet vårt. Men merker han synes det er vanskelig dessverre. Han er nok bare ikke en snakker uansett? Han sa han var fornøyd og alltid har vært det. Men jeg håper han blir med på litt nytt 😉
Bare gløm alt det teite og unødvendige jeg spurte om. Eneste jeg trenger bekreftelse på fra deg er om han snakker sant og om jeg kan stole på han? Og legge alt bak meg? 

Og gjerne kom med avsluttende tips og råd i forhold til hele situasjonen, og meg som person. Ja, jeg må lære meg å ikke tenke så mye på alt, men jeg har alltid vært slik. 

Håper du har blitt bedre ❤️

Kjære deg, takk for oppdatering - og for at du har delt litt underveis her...og oppdatert ettersom ting har skjedd. 

Jeg forholder meg til det siste du skrev, at du kun nå ønsker svar på om du kan stole på han og om du kan legge det bak deg. Jeg får opp at ting ikke er helt ferdig snakket her. Du vil fortsatt kjenne på en uro til tider, selvom du ønsker at det nå skal være bra. Du er usikker på denne dama og hvorfor han byttet navn på henne til et familiemedlem. Dette vil jeg be deg om å få et skikkelig svar på. Det bør du til bunns i. Om du kan stole på han....? Jeg vet han er veldig glad i deg. Han ønsker ha et godt forhold til deg. Men han har latt seg friste og han har flørtet med en annen. Hvor langt det har gått og om alt han har sagt tl deg er helt sant, er jeg litt usikker på. Kjenner meg ikke helt rolig det, men jeg tror han ønsker, som deg, å legge ting bak seg å gå videre. Prøv så godt du kan å legge ting bak, men dersom du kjenner dette gnage, noe jeg tror vil komme før eller siden, så få tak i litt mer rundt denne damen...

Ellers, veldig bra at dere har snakket så mye sammen om alt. Lykke til

På 22.3.2020 den 14.25, AnonymBruker skrev:

Hei Oppreist. Jeg har lest litt mer i tråden og ser at jeg burde ha skrevet noe mer enn dette slik at det blir lettere. 

Ang. Fargen: Jeg spurte fordi det er en farge som har blitt mye nevnt for tiden, slik at jeg har merket det mer enn ellers. I tillegg har jeg en sterk følelse av at jeg ikke "ser" noe som er viktig..det har jeg følt en god stund. Disse to tingene ramler ofte i tankene mine igjen og igjen som en følelse. Fargen er gull..og følelsen konstant "du ser ikke Vs.  Noe jeg bør vite eller vet men ikke vil se". Den følelsen? 

Jeg er singel siden sommeren 2019. Har levd litt i stress siden i høst men ser for meg bedre tider.. hva føler du om det? 

Hvis du får opp noe som jeg ikke spør om, så er jeg klar for å høre. Så lenge det ikke er altfor katastrofalt (død feks).

Jeg har angst og lurer på hvordan jeg skal få til kjærlighet igjen. Er også usikker på om jeg har gjort det slutt tidligere av rett grunn (angst eller intuisjon?). 

Jeg føler at det dukker opp et tema rundt kjærlighet for tiden. Trenger jeg å bli mer realistisk på sånt, som jeg var før? Eller er det bra at jeg har blitt litt sånn "leve i fantasier" 😛

I tillegg vet jeg ikke hva jeg vil jobbe med. Er tomt der, for meg? Lurer på om du får opp noe. 

Skrev ikke enda et innlegg for å mase, så bare i etterpåklokskap at mer informasjon var godt å ha hvis du vil svare. 

God bedring og fred til deg i disse tider 🌻

Hilsen Gull 😂 

 

Anonymkode: 92a12...758

Kjære du, som er god som gull  Jeg leste ditt første innlegg først, og når det gjelder farge du spurte om, fikk jeg opp gul - da jeg leste det. Du skriver nå at det var gull - og det er ikke så langt unna...

Jo, du har vært gjennom litt, og du bærer på en del stress i kroppen. Det vil lette, men du må gjøre noen grep. Angsten din har rotet det litt til for deg noen ganger, og frykten har fått deg til å ta forhastede og ikke helt riktige valg. Bli bevisst på hva angsten gjør med deg og hva den styrer. 

Jeg ser at du vil bli roligere inni deg, og det er en veldig god ting. Og jeg tror du vil møte et godt menneske om ikke altfor lenge, som vil få stor innflytelse på livet ditt. Om det er et sterkt vennskap eller om det er kjærlighet, er litt vanskelig å si, men det kommer noe godt der. 

Jobb...du er kreativ, har fantasi, er god med ord....liker du skrive? kan du utvikle dine gaver? 

Jeg får ikke opp noe konkret ift jobb, mer diffust slik som dette, men du vil lande...

Lykke til 

På 23.3.2020 den 0.53, AnonymBruker skrev:

Hei Ts. Jeg skrev til deg for en stund siden, men fikk ikke svar. Har sett i tråden at du hadde en vanskelig tid. Håper du har det bedre nå, til tross for disse merkelige corona tidene. Jeg og samboeren min har nettopp funnet tilbake til hverandre etter en meget tøff tid hvor forholdet var på hell. Vi flyttet ikke fra hverandre, men vurderte det. Før dette hadde vi det veldig godt sammen. Nå har vi det godt igjen, men jeg sliter enda med tilliten og kjenner at jeg revurderer forholdet innimellom. Han er en god mann, og jeg elsker han veldig høyt. Det gjør han også med meg. Vi har hatt noen konflikter og ulikheter som gjorde at ting ekskalerte. Det er i alle fall mitt syn på saken... Etter en veldig vond tid begynner nå ting å bli veldig bra. Men jeg sliter fortsatt med tilliten.. og en del av meg er redd for å satse. Får du opp noe? Vi har vært sammen i nesten åtte år. Jeg vil at han skal være «den rette», men ting har som sagt vært komplisert de siste månedene.

Anonymkode: 267eb...193

Det har vært komplisert mellom dere, uenigheter og gnissninger. Jeg ser at du har vært urolig, bært en del på dine skuldre, tatt en del "skyld" for ting som ikke handlet om deg. Tilliten mellom dere må bygges opp igjen, sakte, særlig fra deg til han. Du er enda litt skeptisk mot han, på et vis....Gi det tid, snakk sammen. Dette kan gå bra - men jeg får opp at det er litt 50-50. Det kommer helt an på hvordan dere håndterer det som har vært, om dere klarer legge det bak dere. Jeg ser også mye kjærlighet der, så det er absolutt grobunn for et sterkt forhold videre, men ...jobbing kreves her . Lykke til. 

På 23.3.2020 den 10.21, Smulix skrev:

Jeg må nesten komme med en oppdatering 😊 

På lørdag gikk vi en tur, der han forteller meg hva han føler og sier samtidig at han aldri ville satt meg i en situasjon som gikk ut over meg profesjonelt sett. Jeg føler at han har enormt med respekt for meg. Hele situasjonen er kjempevanskelig, da jeg er redd for at følelsene overstyrer fornuften. Samtidig som at jeg ikke klarer å kjenne et snev av panikk 🤦‍♀️ Jeg liker å tro at jeg er særdeles fornuftig og gjennomtenkt, da jeg har opplevd min del og alltid tatt mange feile valg hva gjelder mennesker inn i livet mitt. Alt dette har jeg forstått og tatt avstand fra, så hva i all verden er jeg på tur til å gjøre nå? Han har en lang vei å gå og en stor jobb foran seg. Han er en fantastisk person, som har opplevd mye vondt og er klar for å jobbe med seg selv. Jeg vet egentlig ikke hva jeg spør deg om, men jeg ville bare dele.. 

Forstår situasjonen. Hvordan går det nå? du er i en litt vanskelig situasjon ifht hvordan du har møtt han og hva dette gjør med deg - og han. Jeg setter pris på at du deler, og jeg tror du vil ta riktige valg i dette, du er en fornuftig person som du sier, men akkurat nå kjemper du en liten indre kamp i følelsene dine. Hvordan går det nå?

På 24.3.2020 den 15.55, AnonymBruker skrev:

Dame 41 år. Gravid og har slitt veldig de siste årene. Vil ting rette seg i livet mitt?

 

Anonymkode: 5d3e6...d48

Gratulerer med graviditeten! Ja du har mye vondt bak deg. Det vil løsne. Babyen vil bli en glede, mer enn du vet. Du vil kjenne på så mye kjærlighet at mye i deg vil leges. Og ting vil rette seg, men du må lære deg å elske deg selv. Du er altfor streng eller nedlatende overfor deg selv. Det er ingen grunn til å være kritisk. Si 5 fine ting til deg selv hver morgen -det vil løse opp i noe, og prøv å tro på det. Ja, ting løser seg  lykke til. 

På 24.3.2020 den 16.17, AnonymBruker skrev:

Kjære, deg. Håper du har det bedre nå. ❤️ 

Jeg lenger etter noe som kan hjelpe meg å ta en stor avgjørelse vedr. fremtiden min. Jeg er i forhold, men vi ønsker forskjellige ting og jeg føler jeg må ta et valg snart. Det er så mye jeg savner. Mye jeg ønsker å prøve å oppnå og oppleve. Men vil jeg klare å fortsette i jobben min, flytte til et sted jeg vil trives og oppleve den kjærligheten jeg savner om jeg drar fra ham?

Mvh,
K29

Anonymkode: 3824d...1c6

Jeg tror du er enda nærmere valget ditt nå. Det er en stund siden du skrev her. Hva har skjedd? Du er i tvil, det er ingen god følelse. Når valget er tatt vil du kjenne på lettelse. Å ikke gå i samme retning vil tære på deg i lengden, så skal dere to fortsette, må dere kunne trekke samme vei. Jeg ser forandringer, jobben tror jeg ikke du blir værende i. Flytting er jeg litt usikker på...og kjærligheten, der tror jeg du allerede har landet uten min hjelp  fortell meg hvordan det går?

På 24.3.2020 den 22.36, Sveva skrev:

Hei igjen!🙂

Du, jeg må bare si at du beskriver han veldig likt sånn som jeg oppfattet ham. Det er nesten litt skummelt! Og fint også. Jeg ser han for meg når han leser brevet (flere ganger til og med!). Ja, jeg skrev noe til ham som er en slags utfordring, eller det vil si, jeg ber han vel på en måte å bli en litt bedre utgave av seg selv, kanskje? Jeg har egentlig vært innmari tøff (!!) og åpenhjertig, men det var på sin plass, og jeg har gjort det på en måte som jeg kan stå inne for. Ja, håper han tenker gjennom det jeg skrev, det var noe av det jeg ønsket med å gi han brevet. Det tenkte jeg faktisk ikke på da jeg sendte han brevet, men det stemmer at det er jo sjeldent i disse dager. Det føltes bare som den rette måten å kommunisere noe til ham på. 

Det gir absolutt mening. Nei, du, jeg klarer jo ikke helt forvente noe svar, men får vel et lite håp siden du virker som om du kanskje aner at det kan være en mulighet for et slags svar. Ja, han skal få tid, det er uansett ikke mer jeg får gjort nå, og jeg har sagt mitt, så … litt spennende framover om det plutselig skulle komme et svar i en eller annen form, men … Liker at han går og grunner over det jeg skrev, det var interessant å høre. Da har han i hvert fall ikke avfeid brevet helt (jeg hadde i tankene, når jeg tenkte Worst-case-scenario, før jeg sendte det at kanskje han bare kom til å kaste det med det samme, eller hive det i ovnen … men han har tvert i mot lest det og tatt til seg budskapet😊)

Fortsatt god bedring til deg, Oppreist!⭐

K36 (Sveva)

Takk for tilbakemelding. Jeg er spent på om du, før eller siden, hører fra han. Jeg tror dere på et tidspunkt vil treffes....og kan hende du får et svar også før den tid, men det er jeg litt usikker på. Jeg syns fortsatt - vær stolt av deg selv, du har gjort noe bra for deg selv

På 25.3.2020 den 16.05, AnonymBruker skrev:

Til TS

Jeg skrev til deg for en stund siden. Jeg skrev til deg at jeg bare elsket mannen min som en venn og vurderte å gå fra han.

Jeg har lest og snakket mye om skilsmisse. Sett på leiligheter ett år. Fant nå en leilighet med FANTASTISK utsikt og alt jeg ville ha. Fikk en dårlig følelse i kroppen av tanken på å gå. Gikk ikke. Men kanskje det var redsel for endring og for å miste relasjonen vi har? Vi ler sammen og trives veldig godt i hverandres selskap. Jeg er ikke tiltrukket av ham. Vi har det likevel veldig koselig for tida.

Hvordan kommer dette til å gå?

- Ylva

Anonymkode: ee238...f8a

 

Jeg forstår at du har vært usikker og du valgte å følge magefølelsen din. Det skal man gjøre, for veldig ofte har den rett. Du sier du kjente det feil å gå. Er det fortsatt slik? Jeg tenker at du også er preget av frykt for hva som kommer i kjølvannet av å gå. Men du er også glad i ham. Men ikke tiltrukket. Kan du bli det igjen? Dersom du med hånden på hjerte vet at du ikke vil bli tiltrukket av han igjen, så tenker jeg at det ikke nødvendigvis er verdt det. Det er en viktig faktor i et forhold . På den annen side, du vet best selv og jeg vil be deg følge hjertet ditt. Hva forteller det deg?

På 30.3.2020 den 14.31, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er en dame på 49 år og har vært uten jobb en lengre periode. Har vært på et par intervju og har selvsagt alltid en søknad inne. Mitt mål er å komme helt igjennom og lurer på om du kan se noen jobb på meg om ikke så lenge. 

Anonymkode: e943e...629

Jo du vil få en jobb, men ikke den du tror. Det ligger litt lenger frem i tid. Men hold ut - det kommer. 

På 30.3.2020 den 14.34, AnonymBruker skrev:

Hvordan går med deg? Jeg tenker på deg, håper at det går bedre med deg, gi gjerne et lite vink så vi vet du kommer deg! ❤

Anonymkode: aae61...1b9

Takk - jeg er bedre, men vært fryktelig dårlig - og er omsider ute av isolasjon. Har hatt mye sorg i livet mitt siste tiden og ikke hatt mye å gi dessverre. Er energien lav og jeg føler meg tom, kan jeg heller ikke svare der her inne, men jeg kjenner når jeg har litt å gå på - og da er jeg med ett tilbake  takk for omtanken kjære du

På 1.4.2020 den 16.13, 81mod skrev:

Kjære Oppreist ❤️ Håper virkelig det går bra med deg 🙏🏻🌸

Takk for omtanken, så skjønne dere er som etterspør....og ja, se svar over - det går bedre (iallefall ifht covid19)

På 1.4.2020 den 20.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er ensom uten kjæresten min😭💔

Anonymkode: d281d...381

Det forstår jeg. Det er vondt og sårt, men ta en time om gangen. Akkurat nå er det mer enn nok. Du kommer gjennom dette. 

På 2.4.2020 den 15.17, AnonymBruker skrev:

Ny oppdatering, TS. Jeg følger opp vet du, siden du ønsket oppdateringer, hehe! 🤗 Håper det går bedre med deg, at du er blitt frisk fra sykdommen?

Vel.... i går kveld ordnet jeg faktisk opp med ham, den "utvalgte". Han var veldig glad for å ordne opp, satte pris på det, sa han. Jeg merket at han var begeistret og "på", så han hadde vel savnet meg. Jeg hadde selv tenkt at han gav litt blaffen. Siden dette har vi snakket en del, men jeg merker at jeg er ganske nervøs rundt det hele... selv om det var langt verre å ikke ha kontakt (så langt), så er jeg jo fullt klar over - og redd for - at han plutselig "forsvinner" igjen, slik han har gjort tidligere. Det er jo ikke heeelt uten grunn at dette har skjedd, jeg har jo selv helt bensin på bålet med enkelte ting jeg har sagt og gjort, og vi sklir stadig ut i games mot hverandre. En del sjalusi og testing av hverandre, innser jeg nå i ettertid. Det er i alle fall noe vi må slutte med momentant. Han har på en måte kontrollen i denne relasjonen, og jeg merker at fallhøyden er stor, i og med at jeg har såpass med følelser for ham. Og det er så mye uvisshet på grunn av avstanden mellom oss, pluss livsstilen vår.

Jeg tviler fortsatt ikke et sekund på at det er ham jeg vil ha, men jeg tviler på om dette er lurt for meg. Jeg har jo nada interesse for andre, og merket i de to ukene vi ikke hadde kontakt, at jeg ikke vil se meg om etter andre heller. Det er skummelt hvis jeg blir enda mer knyttet til ham nå, men så ender han opp med å forsvinne og vi får ikke møttes igjen...? Dette er første gangen jeg har å gjøre med noen som kan være like sta og vrang som meg selv, som jeg rett og slett ikke kan få til å "tøfle" rundt for meg. Og det er jo en viss interessevekker for meg, det også. 

Utenom det har jeg mistet kontakten med denne treningsglade, den mørke kjekke typen. Jeg merker at det gir jeg blaffen i, av en eller annen grunn. "Annerledes"-fyren tar sporadisk kontakt fortsatt, men har i alle fall klart å innrømme at han er forlovet. Noe han har vært av og på, siden første gang vi traff hverandre. Han er definitivt interessert fortsatt, men jeg følger dine råd og holder ham på avstand. Tror han begynner å forstå at jeg ikke er mulig å få på kroken...

Klemmer fra Psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

Er du lykkelig nå? for ikke lenge siden var du knust. Jeg har lest de andre oppdateringene dine, og velger å svare under denne. Jeg vet det har vært mye frem og tilbake - og da du trodde det var over, fikk du en ekstrem sorg og en reaksjon som fortalte deg mye. Du vet hvem du vil ha, du er glad i denne fyren, og nå har dere ordnet opp. Hvordan føles det nå? klarer dere møte hverandre,se hverandre, ta hensyn og snakke bedre sammen nå? du sier han og er lettet og glad. Det høres ut som to et solid skritt i riktig retning. 

Du må, om du klarer, full og helt, gi slipp på de andre beilerne.Du sier du har null interesse for de andre nå, men du vet, hele tiden har det vært flere enn en i bildet her, derfor minner jeg deg på dette... Vil du satse på denne ene, må du slippe de andre som du har hatt som "plan B", satt litt på spissen. Gi det fullt og helt med han her, eller la det være. Ikke ha beilere du holder varme lenger, det er ikke fair, og det vil gjøre noe med deg og deres forhold. Henger du med? Du vet at om dette ikke går, så finner du deg fort noen nye å flørte med, hvis du vil - men nå er ikke tiden for det. Nå må du fokusere, tenke hva du kan gjøre for dette forholdet deres. han må også være villig til å ofre, til å våge være sårbar og vise hvem han er til deg. Da kommer dere nærmere hverandre. Det er ikke lett, dere er nokså like, men får dere til dette, kan det bli veldig bra og sterkt. 

Hvordan har du og dere det nå? 

På 3.4.2020 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Dame 25

Har vært singel i noe som føles ut som en "evighet" - så da lurer jeg på: vil jeg møte noen snart?
Dersom det er "ja", får du opp ca når det vil skje, hvordan han ser ut og omstendighetene vi vil møtes?

Takk for svar ❤️😃

Anonymkode: 97803...9e4

Du føler det som en evighet, men det er i realiteten ikke så veldig lenge  men det føles sånn, ja. Gi det litt tid, du forblir ikke singel. Høst - mot slutten av året en gang. Ha øynene åpne. Som regel får jeg opp øynene til mennesker, og kan se farge eller form, det gjør jeg ikke her, men jeg ser mørkt hår, nokså fyldig, mørkt, flott hår - det er et særpreg ved han, som er veldig fint. Lykke til

[rampeguri]

Hei ts!

Har akkurat begynt med en livsstilendring for å få det bedre både fysisk og psykisk. Vil jeg klare å snu livet til det bedre?

[AnonymBruker]

Takk for svar igjen, TS 🥺 Slik er ting nå:

Det er foreløpig det «samme gamle». Vi fikk en søt gjenforening, men så gled han mer bort fra meg igjen (i alle fall så langt). Jeg har følelsen av at jeg ikke forstår eller ser hva han vil videre, blant annet hvorfor han ikke byr opp til en mer jevn kontakt eller bidrar til en plan for når vi kan sees igjen? I det ene øyeblikket føler jeg at vi kan komme nærmere hverandre igjen, men så vipps - er alt fjernt og det føles som om han setter meg på vent. Det er fortsatt en «stengt dør» for meg når det gjelder å nå inn til ham, slik kjennes det for meg. Nå har jeg ikke prøvd så mye heller, siden krangelen, men det er fordi jeg har brent meg x antall ganger på ham før og ikke tørr. Det sier litt, for jeg er svært modig sånn sett... Sitter på en følelse av at jeg kanskje selv blåser opp hva som er mellom oss i mitt eget hode, at det ikke er så viktig for ham som det er for meg? Tenker slik i og med at han kan jo tydeligvis gå i timesvis og dagesvis uten å snakke ordentlig med meg... da er det jo noe feil i mitt hode? Vel... jeg har jo lite å gå på fra ham, rett og slett. Spesielt når det kommer til noe dypere og mer seriøst... Han kan riktignok være nokså varm når han tar kontakt, men holder det på en måte overfladisk likevel. Vi kommer jo ikke videre når det er på dette viset. Det er liksom HAN som alltid må åpne døren for MEG - det er jo ikke rett. Kunne tenkt meg gal på dette, det er jeg sikker på! Mulig jeg er på vei til det allerede. Men nå har jeg jo prøvd å snakke med ham (på en dårlig måte vel og merke, noe som førte til krangelen/brudd på relasjonen som jeg skrev om sist), og jeg har prøvd å gi ham opp og ta avstand (noe som gjorde meg helt ute). Jeg har gått langt for å vise at jeg bryr meg, det er faktisk hans tur og vel så det. Føler meg bare utrolig frustrert og urolig, fordi på en irriterende måte har jeg bestemt meg så urokkelig for denne fyren! Og det på en måte jeg ikke kjenner igjen fra noen gang tidligere. Jeg forstår ham ikke, og han forklarer heller ikke. Fallhøyden ved dette er så stor, i mitt hode er han jo «the one» - men hvorfor forstår jeg strengt tatt ikke helt, etter alt trøbbelet jeg har møtt på så langt...? Det er vel mest tid som kan vise hvor dette fører hen, for han bor ekstremt langt unna, vi har åpenbare kommunikasjonsproblemer og aner ikke om eller når vi treffes igjen...

Ja, det stemmer at jeg har hatt kontakt med andre hele veien, men det har aldri vært romantisk fra min side. Han mørke, kjekke fyren kom tilbake inn i bildet rett etter at jeg sist skrev til deg. Jeg har bare snakket med ham over nettet, vi har ikke møttes. Jeg og han jeg vil ha er jo ikke sammen, selv om jeg vil bli det på sikt, og jeg vet liksom ikke om jeg bør la alt gå for ham - hvis han ikke vil det samme for meg? Føler jeg får alt for lite å gå på fra ham, til å kaste alt og alle unna meg. Venter jeg på noen jeg kanskje aldri ser igjen og bare gjør meg selv til latter? Mange kvaler her fortsatt. Jeg er rett og slett helt rådvill om hva jeg skal gjøre videre, føles som om jeg bare venter på noe. Noe som kanskje aldri kommer 😖 Får vel bare vente å se. Om jeg bare hadde forelsket meg i noen som bodde LITT nærmere og var LITT enklere å forstå, når det først skulle skje igjen!

 

- psykologistudenten

Anonymkode: 4291e...706

[Gjest Katarina441]

Kjære oppreist😍

Ja, dette ga mening, det er akkurat slik jeg tenker og må tenke fremover for å finne min egen ro og fred! Jeg roter meg borti alt for mye mennesker med et enormt omsorgsbehov og jeg gir og gir og sitter tom tilbake😇 ikke det at dét er galt men jeg får liksom aldri påfyll selv og da tømmes jeg helt😏 Du vet det vel.. en fyr jeg har møtt, ga mye i begynnelsen, nå mere tilbakeholden, han sliter med et enormt savn og er i kjempe sorg,fin fyr på alle måter men jeg skulle ønske han sa følelsene sine litt også, ikke bare viste de.. men jeg tar med meg tiden så får tiden vise vei😍 Tusen takk❤️

[AnonymBruker]

On 3/27/2020 at 4:27 PM, AnonymBruker said:

Du skrev en gang at «den biten vil falle på plass, men ikke enda» @Oppreist 

Jeg er redd den aldri vil det 😔 Det virker aldri sånn 🖤

Anonymkode: 800e6...d2c

Ennå ikke skjedd noe. Jeg faller ned i selvskadingshullet for takler ikke så godt evigvarende avvisning. Jeg tar ikke sånn på ham og får ingenting tilbake. Og det gjør så satans vondt 😔🖤 Jeg klarer ikke se kjærlighet når den biten mangler. 

Anonymkode: 800e6...d2c