"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

Kvinne 19,

Har ingen konkrete spørsmål, men er veldig spent på hva du får opp😊

På forhånd tusen takk!❤

Anonymkode: edbb6...382

[Gjest 81mod]

På 11.3.2020 den 14.42, Oppreist skrev:

Kjære deg, forstår og ser det er mange spørsmål som kverner hos deg. Men du kan være rolig i sjelen for at han ikke har noen mistanke. Jeg sier det vil komme frem før eller siden, jeg vet ikke hvordan, bare at det vil skje. Nei, ingen har sett deg med den andre. Legg vekk de bekymringene. Det gjør deg bare vondt. 

Du kan gå videre uten å si noe, det er ditt valg. Sier du noe, vet du like godt som meg, at du kan miste mannen din, selv om jeg aller helst tror han blir værende hos deg. Han er veldig glad i deg. 

Jeg ser at du er ei jente med et stort behov for å bli elsket, stort behov for anerkjennelse, å bli sett og hørt, respektert, du har noen tillitsbrudd i livet ditt og sliter med å opparbeide tillit til andre. Mannen din har din fulle tillit, og du er trygg på han. Jeg vil råde deg til å snakke med noen om det som lager litt krøll for deg, inni deg. Du trenger å styrke selvfølelsen din, den er nokså laber, slik jeg ser det. Du trenger blir sterkere, få litt mer "elefanthud" om du forstår mer rett. Du er sensitiv og kan lett bli følsom. Jeg håper du kan få noen samtaler med en som du har tillit til. 

Han du var med. Nei han er ikke sint, men han er skuffet. Skuffet over hvordan alt ble. Men han er oppegående og forstår hvorfor det ble som det ble. Det ble følelser fra hans side, og han har ikke glemt deg. Ikke uroe deg for han, la han gå. Ønsker du ta vare på ekteskapet og mannen din, så la han gå...

Når det gjelder din mor, så kan jeg ikke gå inn på sykdom,liv eller død...dessverre. 

Tusen ❤️ takk igjen 🙏🏻 
Det var godt å få det avklart. Så jeg kan legge det bak meg og gå videre. Jeg ønsker ikke å såre min mann unødvendig, så velger å holde tett om dette. Inntil han evt får vite det av noen andre, eller om det blir omstendigheter jeg ser meg nødt til å fortelle han det. Må nesten bare ta det som det kommer. Men jeg føler dette er rett måte å gjøre det på. Jeg føler også at han vil forstå uansett, og tilgi meg 🤞🏻🙏🏻
Jeg vet han elsker meg, og han er flink til å vise det. Jeg føler kjærligheten og føler meg trygg med han ja. Kan snakke om alt. Men er nok ikke så lett for han å forstå den sårheten som jeg bærer på. Og at jeg har så mange tanker. Alt for mange tanker! 
Jeg bør kanskje snakke med en psykolog igjen. De har vel taushetsplikt hvis jeg velger å fortelle om hemmeligheten også. 
Jeg ønsker oppriktig å leve med min kjære mann livet ut. Virkelig elsker han. Og synes vi har det stort sett veldig bra i sammen, og er en lykkelig familie med barna våres. Føler han også synes vi har det bra? 

Det har vært travle år. Og nå har det roet seg og vi nyter livet. Og jeg føler også barna har det bra. 
Ja, jeg er et veldig følelsesmenneske. Blir fort såret. Misforstår ofte og tenker det verste. Det er veldig slitsomt. Prøver å bli bedre. Men er nok bare slik jeg er og alltid kommer til å være. Føler veldig mye og legger merke til det meste. Nok litt for mye. Prøver å gi litt mer F.

Men alt i alt så har jeg det veldig bra. Og dette er livet jeg ønsket meg. Med familie og en god og trygg mann, som elsker meg for den jeg er. Selv om jeg skulle ønske jeg hadde bedre helse...
Nå snakker jeg i vei her 🙈 Ville bare si at jeg har det bra tross alt. 
Forstår du ikke kan si noe om min mor. Full forståelse for det. Håper jeg får beholde hun lenge, og at hun blir bedre snart ❤️ 
 

Uendelig takknemlig for du tok deg tid til å se MEG 🙏🏻🥰 Betyr enormt mye for meg ❤️ Og hjelper mer enn du aner! Faktisk det fineste en fremmed har gjort for meg 🤩
 

Jeg vet jeg må legge personen bak meg. Jeg skal være glad for at det ikke ble oppdaget. Men har enda noen spørsmål jeg trenger svar på, slik at jeg kan få fred... Siden han brått sluttet og ta kontakt, så føler jeg meg dårlig. 
Skuffet over hva? At han angrer på at han traff meg? Forstår bare ikke hvorfor han ikke sa han fikk følelser? Skjedde det fort? Jeg er lei meg for at jeg fikk han lei seg. At jeg såret han 😢 Selv om han var klar over at jeg ikke ville noe mer. Føler jeg var tydelig nok på det 🤔 Fikk han følelsen av at det kunne bli noe seriøst? 
Håper han vet at selv om jeg ikke fikk følelser, så betydde det noe for meg. Han fikk meg til å føle meg litt bedre og tryggere på meg selv. At jeg er bra og fin nok. Selv om det så klart ikke var greit av meg. Samtidig føler jeg at jeg trengte den opplevelsen. Klarer du å se det?
 

Ja, jeg har alltid hatt dårlig selvbilde/følelse/selvtillighet. Og har nok stort behov for å bli sett og få bekreftelse. Men å gjøre slik var så klart ikke rett. Det har jeg lært. 
 

Føler min mann at jeg elsker han? Har han blitt fristet? Eller har han ikke hatt behov for det? 
 

Nå skal jeg ikke mase mer 🙈

Endret 15. mars 2020 av 81mod

[AnonymBruker]

På 8.3.2020 den 23.14, Oppreist skrev:

På 1.3.2020 den 16.10, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er dame på 49 år som prøver meg på deltidsstudier, men sliter noe forferdelig med konsentrasjonen. Studiet er interessant så det er ikke det, men det hemmer meg noe voldsomt. Dette er et studie jeg virkelig har lyst å gjennomføre og eksamen er allerede om 2 måneder. Klarer du si noe om hvordan dette vil løse seg? 

Anonymkode: e943e...629

Du er faglig flink og dette vil løse seg. Men du bør ta tak i det som gjør at konsentrasjonen din er dårlig. Du vet hva det er, det er noe bakenforliggende, ikke "bare" dårlig konsentrasjon. Kan du snakke med legen din om dette, si noe om hvordan du har det. Du har for mye i tankene dine, trenger i grunnen et pusterom for tankene, og kan hende du skulle lært deg noen teknikker for dette. Du klarer dette, men trenger også å klarne tankene dine. Lykke til - og stå på. 

Takk for svar Oppreist, det gir håp å høre det vil løse seg. 

Kort tid etter jeg skrev innlegget tok jeg kontakt med legen og vi har sammen laget en plan. Ingen tvil om at du så problemet. Regner med det løser seg før eller senere, men krysser selvsagt for at det blir det før  Tusen takk igjen, om mulig så stiller jeg et til spørsmål om litt. 

Anonymkode: e943e...629

[AnonymBruker]

Dame snart 20,

Jeg ønsker å vite hva som skjer rundt meg, jeg er så utrolig usikker på alt og alle.

Veldig spent på hva du får opp.

Mvh kvinne fra Bergen.

Anonymkode: edbb6...382

[AnonymBruker]

Kvinne 26.

Tenker ofte på en mann jeg møtte for noen uker siden, burde ikke grunnet livssituasjonen min. Men får han ikke ut av hodet. Føler at det var noe spesielt mellom oss.

Tenker han noe på meg? 

Har en annen som ofte tar kontakt, men som er i ett forhold, hva vil han med meg? 

Setter pris på svar.

Anonymkode: 3a211...345

[AnonymBruker]

10 timer siden, Oppreist skrev:

Kjære deg, forstår og ser det er mange spørsmål som kverner hos deg. Men du kan være rolig i sjelen for at han ikke har noen mistanke. Jeg sier det vil komme frem før eller siden, jeg vet ikke hvordan, bare at det vil skje. Nei, ingen har sett deg med den andre. Legg vekk de bekymringene. Det gjør deg bare vondt. 

Du kan gå videre uten å si noe, det er ditt valg. Sier du noe, vet du like godt som meg, at du kan miste mannen din, selv om jeg aller helst tror han blir værende hos deg. Han er veldig glad i deg. 

Jeg ser at du er ei jente med et stort behov for å bli elsket, stort behov for anerkjennelse, å bli sett og hørt, respektert, du har noen tillitsbrudd i livet ditt og sliter med å opparbeide tillit til andre. Mannen din har din fulle tillit, og du er trygg på han. Jeg vil råde deg til å snakke med noen om det som lager litt krøll for deg, inni deg. Du trenger å styrke selvfølelsen din, den er nokså laber, slik jeg ser det. Du trenger blir sterkere, få litt mer "elefanthud" om du forstår mer rett. Du er sensitiv og kan lett bli følsom. Jeg håper du kan få noen samtaler med en som du har tillit til. 

Han du var med. Nei han er ikke sint, men han er skuffet. Skuffet over hvordan alt ble. Men han er oppegående og forstår hvorfor det ble som det ble. Det ble følelser fra hans side, og han har ikke glemt deg. Ikke uroe deg for han, la han gå. Ønsker du ta vare på ekteskapet og mannen din, så la han gå...

Når det gjelder din mor, så kan jeg ikke gå inn på sykdom,liv eller død...dessverre. 

Dere kverner på noe av det samme hele tiden. Som om dere ikke blir ferdige med et spesifikt tema/problemstilling. Dere har også hatt noe ytre press som påvirker forholdet negativt. Jeg tror dere kan få det til, dersom begge går inn for det og begge er villige, men det krever en innsats. Kanskje kunne parterapi vært en idè? Dersom dere ønsker å satse på dere to igjen, begynn med terapi, for å legge alle kort på bordet og for å få en ny start. Dere kan hvis dere vil. 

Kan ikke si noe om barn, dessverre. 

Dere trenger å sortere noen ting sammen. Bli enige om noen "spilleregler" dere i mellom. Snakk om forventninger, for der er dere på litt forskjellige plan. Jeg tenker at du vet innerst inne hva du virkelig vil. Følg hjertet ditt. dette er ikke umulig, men det krever litt av dere. 

Lykke til med jobb  det ordner seg!  Og du? ta deg en tur til legen ang det du nevner. Jeg kan ikke gå inn i det...ikke uroe deg for mye. Men legetime er lurt

Fint å høre - og så tøff du har vært! Hvordan har de påfølgende dagene gått nå? Det føles som jeg får opp litt motstand i ham. Har han tatt det ille opp...? Jeg håper dette ordner seg for dere

Noe helt nytt! 

Kjære deg, jeg vil be deg følge hjertet ditt. Du har nokså lenge nå lengtet etter noe annet. Det er nå eller aldri. Du har gjort mye av det samme, å endre kurs ville ha åpnet en ny verden for deg, og jeg ser deg gladere og mer tilfreds. Du bruke hjertet ditt mer, og det er en god ting, for du har et godt og varmt hjerte. Følg det.

Du vurderer å flytte, sneier innom tanken. Har du landet på hvorfor du vil det? er det en flukt? Utlandet kommer, men ikke enda. Innad i Norge, det er ditt valg, men vær bevisst på hvorfor du velger det. 

Kjærligheten kommer også. Ser for lite rundt det, dessverre, men jeg tror det er en oppsving på vei til deg, som også inkluderer kjærlighet. Men vær forsiktig med å "dømme" for raskt. Du kan være kresen og ha høye krav, og det skal du ha, men gi folk litt tid  Lykke til. 

Har du bestemt deg fullt og helt? da klarer du det! Men det vil ta tid. Heier på deg  godt valg! 

Dette vil du overkomme, men ikke helt alene. Vet du om noen du kunne snakket med om disse tingene? Det trenger ikke være en psykolog, men en person du kjenner du kan ha tillit til. En veileder, sjelesørger, terapeut av noe slag...For jeg ser deg slik du beskriver, nokså sliten og energitappet av det som skjer i tankene dine. Du har et behov for at ting er forutsigbare, ha kontroll og oversikt, du blir stresset når ting ikke går som du tenkte eller noe kommer brått på. Dette handler om tidligere opplevelser i livet ditt, og du går med noen ubearbeidede sår. Disse må leges for at du skal komme deg videre og klare slippe opp på kontrollen. Sjekk ut om det finnes noen i ditt nærområde, som kan hjelpe deg i form av samtaler / kognitiv terapi. 

Lykke til ps. første skritt er å anerkjenne at du har et problem. Du er allerede på vei  

Kjære deg, ser lengselen etter dette huset dere har lagt deres øyne på. Jeg er dessverre ikke helt sikker på at dere får det, i allefall ikke uten at det blir kamp om det. Så vær forberedt på det og at det kan gå over det dere ønsker gi for det. Men at dere flytter i løpet av 2020-21, det skjer. 

Kjære deg, jeg har enda ikke fått svart deg på pm, beklager. Bare ha litt tålmodighet med meg, det kommer.

Først av alt vil jeg si følgende: IKKE tvil på hva han føler for deg. Han er veldig glad i deg, det har han også bevist ved å sende deg denne meldingen. Han mener ALT han skriver, ta det til deg. MEN han klarer ikke såre kona si så hardt som han vet han gjør. Han går på akkord med sitt hjerte. Derfor er det at du opplever han litt kald når du tok mot til deg og ba han til deg. Enig i at dette var en kald melding, og han vet at det ville ha vond effekt på deg. Det var sårende gjort av ham. Men Tro meg, han ønsket det, men han "KAN ikke". Han tæres av å stå mellom deg og henne, og han er en person som ønsker gjør "det rette" og han er redd for hva omverdenen vil se dersom han forlater kona. Han våger ikke, han er en feiging. Du har all grunn til å være såret og skuffet, MEN det betyr ikke at du ikke er elsket av ham. For det er du, det er HAN som har problemet her, for han har gitt deg hjertet sitt, men klarer ikke handle på det. Meldingen var som et slag i magen for deg, og jeg forstår din reaksjon med å blokkere. Du har gitt ham dine sjanser nå. Gå videre. Dette er hans tap, han kommer til  å kjenne angeren på at han lot deg gå, i lang tid fremover. Han blir ikke ferdig med deg. 

Men la det gå nå, om du klarer. Gå videre. Jeg tror ikke det er over med dere to. Beklager å måtte si det, nå som du mest sannsynlig ønsker fokusere på å gå videre, men jeg tror ikke dette er slutten. Gi det tid, men lev ditt liv og prøv å se fremover. 

Jeg skal etterhvert få svart deg også på pm. Håper dette ga mening. 

Det kan være lurt, når man gjør slike ting, å se på det som et skritt du tar for din egen del - ikke fordi du forventer noe tilbake. Bare gjør det for DEG og ditt hjerte, så du får fred. Så har du sagt det, gjort det og kan gå videre. Hører du fra han og det er positivt, så er det en bonus, ikke sant? men først om fremst,gjør det for deg selv  du er tøff og jeg heier på deg! 

 

Ja han elsker deg, men han klarer ikke være med deg fordi han har for mye inni seg som han må jobbe med og han ser at det er en hindring for forholdet deres. Han sliter psykisk, i hvilken grad og retning får jeg ikke opp, men jeg kjenner på en fortærende smerte i han over å la deg gå. Jeg tenker at du skal hvile nå, ikke ta ansvar lenger. Han elsker deg, men klarer ikke forklare deg hva han sliter med. La ham gå. Kan hende med tiden at det vil løse seg for dere. Syns forøvrig det er vondt med slike avslutninger, der man ikke får en forklaring. Du har rett på en bedre forklaring enn du har fått og det kunne du tatt opp med han. Men ikke press for mye. han sliter og klarer ikke. La ham gå. Du vil bli lykkelig igjen selvom du ikke tror det nå. Lykke til.

Tusen takk for svar. Jeg elsker han. 

Gråter av å lese svaret ditt. 

Anonymkode: d281d...381

[Sveva]

Det kan være lurt, når man gjør slike ting, å se på det som et skritt du tar for din egen del - ikke fordi du forventer noe tilbake. Bare gjør det for DEG og ditt hjerte, så du får fred. Så har du sagt det, gjort det og kan gå videre. Hører du fra han og det er positivt, så er det en bonus, ikke sant? men først om fremst,gjør det for deg selv  du er tøff og jeg heier på deg! 

* * *
Ditt siste svar over, Oppreist! Og - i dag er brevet sendt! Jeg følte meg skikkelig bra og «frigjort» etterpå, ha ha!

K36 (Sveva)

[AnonymBruker]

Var til legen i dag og fikk bare som svar at jeg måtte la være å tenke på og stresse med den tingen. 

Anonymkode: 800e6...d2c

[AnonymBruker]

På 12.3.2020 den 17.18, Sveva skrev:

Det kan være lurt, når man gjør slike ting, å se på det som et skritt du tar for din egen del - ikke fordi du forventer noe tilbake. Bare gjør det for DEG og ditt hjerte, så du får fred. Så har du sagt det, gjort det og kan gå videre. Hører du fra han og det er positivt, så er det en bonus, ikke sant? men først om fremst,gjør det for deg selv  du er tøff og jeg heier på deg! 

* * *
Ditt siste svar over, Oppreist! Og - i dag er brevet sendt! Jeg følte meg skikkelig bra og «frigjort» etterpå, ha ha!

K36 (Sveva)

Var det til meg? I såfall takk 🙏

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

På 11.3.2020 den 14.42, Oppreist skrev:

Fint å høre - og så tøff du har vært! Hvordan har de påfølgende dagene gått nå? Det føles som jeg får opp litt motstand i ham. Har han tatt det ille opp...? Jeg håper dette ordner seg for dere

Litt. Det var litt tung stemning de påfølgende dagene da han ble redd for å ikke være god nok for meg og at jeg skulle endre mitt syn på han med tanke på hans tidligere handlinger.

Jeg var såpass ærlig og sa at dersom jeg hadde vist disse tingene om han fra før så hadde vi nok ikke blitt sammen i det hele tatt.

Men han ga meg gode forsikringer om at hans verdier og moral er endret når og jeg har prøvd å betrygge han med at jeg vil dømme han utifra den han er som person nå, og ikke den han var. Jeg prøver vertfall så godt jeg kan og gjøre dette.

At jeg skal føle meg trygg med han er det viktigste for han sier han. Og jeg håper han er tilliten verdig.

 

Anonymkode: a0ab6...6bb

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg har enda ikke fått svart deg på pm, beklager. Bare ha litt tålmodighet med meg, det kommer.

Først av alt vil jeg si følgende: IKKE tvil på hva han føler for deg. Han er veldig glad i deg, det har han også bevist ved å sende deg denne meldingen. Han mener ALT han skriver, ta det til deg. MEN han klarer ikke såre kona si så hardt som han vet han gjør. Han går på akkord med sitt hjerte. Derfor er det at du opplever han litt kald når du tok mot til deg og ba han til deg. Enig i at dette var en kald melding, og han vet at det ville ha vond effekt på deg. Det var sårende gjort av ham. Men Tro meg, han ønsket det, men han "KAN ikke". Han tæres av å stå mellom deg og henne, og han er en person som ønsker gjør "det rette" og han er redd for hva omverdenen vil se dersom han forlater kona. Han våger ikke, han er en feiging. Du har all grunn til å være såret og skuffet, MEN det betyr ikke at du ikke er elsket av ham. For det er du, det er HAN som har problemet her, for han har gitt deg hjertet sitt, men klarer ikke handle på det. Meldingen var som et slag i magen for deg, og jeg forstår din reaksjon med å blokkere. Du har gitt ham dine sjanser nå. Gå videre. Dette er hans tap, han kommer til  å kjenne angeren på at han lot deg gå, i lang tid fremover. Han blir ikke ferdig med deg. 

Men la det gå nå, om du klarer. Gå videre. Jeg tror ikke det er over med dere to. Beklager å måtte si det, nå som du mest sannsynlig ønsker fokusere på å gå videre, men jeg tror ikke dette er slutten. Gi det tid, men lev ditt liv og prøv å se fremover. 

Jeg skal etterhvert få svart deg også på pm. Håper dette ga mening. 

                    ************************************
Takk for tiden din igjen Oppreist❤️ Og ikke tenk på at du skal svare meg på PM, det gjør du når du har tid, full forståelse for det. Jeg er bare evig takknemlig for at du tar deg tid til å svare oss her i tråden. Den har hjulpet meg mer enn du aner 🙏🏼

Jeg stoler på deg når du skriver at det han skrev til meg er sant. Det er godt å vite. Selvom jeg får en følelse av at nå som ting ser ut til å ordne seg med kona, så følte at han skyldte meg det for å lette sin egen samvittighet og for å legge meg bak seg. Følte det litt slik, men velger nå heller å tro han mener det etter å ha lest svaret ditt. Jeg tror nok dette er slutten for oss, jeg tror ikke jeg klarer mer, har jo blokkert han nå og sagt at vi aldri skal prates igjen, og bedt han respektere mitt ønske om at han nå la meg være i fred, så jeg kan komme meg videre. Har holdt på sånn i 1,5 år nå og jeg er så sliten av det. Om dette ikke er slutten for oss, må det isåfall være at han sto på døra mi her og fortalte at han må har gått fra hun, denne gangen på riktig, og at han er ferdig med hun. Det tror jeg aldri skjer. Så jeg må være ferdig nå. Jeg kan ikke tillate han å dra meg inn i det igjen, og holde meg varm, når han ikke ønsker å gjøre noe annerledes. 

Alt godt, spesielt i disse tider. Ta vare på hverandre 🙏🏼💫

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

Jeg er imponert over intuisjonen din oppreist😊 Har fulgt tråden her en stund. Jeg ser deg som en fantastisk varm og medmenneskelig person i svarene dine. Så FLINK du er! 
Så drister meg til å spørre om noe jeg også.  Langt forhold nummer to er avsluttet. Igjen har jeg vært altfor snill, aldri satt krav, ventet tålmodig til det har vært «tid» for meg og mitt. Og igjen fått helt nok, og slår i bordet og flytter ut. Joda, jeg ser jo at jeg må stille krav, og ha meninger. Og jeg har jo egentlig sterke meninger. Men jeg klarer liksom ikke å kreve min plass. Hverken hjemme eller på jobb. Og begge ganger har jeg funnet samme type mann. Mamma gutt med puter under armene, som jeg har fortsatt å dulle med. Joda, jeg ser det nå.... Og det sies jo at alle gode ting er tre. Og det finnes en jeg føler sterkt for. Som jeg sikkert kommer til å date. Selv om jeg tenker at jeg kanskje burde være bare alene, og slippe disse opprivende bruddene. Jeg er jo smart. Andre ser meg nok som veldig vellykket. Men når det kommer til menn, har valgene ikke vært særlig bra. Skal jeg tørre å gå på date med denne mannen? Eller er det straka vegen rett inn i samme elendigheten? Magenfølelsen sier ja, men hodet tørr ikle helt å stole på det. Hva sier du? På forhånd takk😘

Anonymkode: 11a65...7ac

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, jeg har enda ikke fått svart deg på pm, beklager. Bare ha litt tålmodighet med meg, det kommer.

Først av alt vil jeg si følgende: IKKE tvil på hva han føler for deg. Han er veldig glad i deg, det har han også bevist ved å sende deg denne meldingen. Han mener ALT han skriver, ta det til deg. MEN han klarer ikke såre kona si så hardt som han vet han gjør. Han går på akkord med sitt hjerte. Derfor er det at du opplever han litt kald når du tok mot til deg og ba han til deg. Enig i at dette var en kald melding, og han vet at det ville ha vond effekt på deg. Det var sårende gjort av ham. Men Tro meg, han ønsket det, men han "KAN ikke". Han tæres av å stå mellom deg og henne, og han er en person som ønsker gjør "det rette" og han er redd for hva omverdenen vil se dersom han forlater kona. Han våger ikke, han er en feiging. Du har all grunn til å være såret og skuffet, MEN det betyr ikke at du ikke er elsket av ham. For det er du, det er HAN som har problemet her, for han har gitt deg hjertet sitt, men klarer ikke handle på det. Meldingen var som et slag i magen for deg, og jeg forstår din reaksjon med å blokkere. Du har gitt ham dine sjanser nå. Gå videre. Dette er hans tap, han kommer til  å kjenne angeren på at han lot deg gå, i lang tid fremover. Han blir ikke ferdig med deg. 

Men la det gå nå, om du klarer. Gå videre. Jeg tror ikke det er over med dere to. Beklager å måtte si det, nå som du mest sannsynlig ønsker fokusere på å gå videre, men jeg tror ikke dette er slutten. Gi det tid, men lev ditt liv og prøv å se fremover. 

Jeg skal etterhvert få svart deg også på pm. Håper dette ga mening. 

                    ************************************
Takk for tiden din igjen Oppreist❤️ Og ikke tenk på at du skal svare meg på PM, det gjør du når du har tid, full forståelse for det. Jeg er bare evig takknemlig for at du tar deg tid til å svare oss her i tråden. Den har hjulpet meg mer enn du aner 🙏🏼

Jeg stoler på deg når du skriver at det han skrev til meg er sant. Det er godt å vite. Selvom jeg får en følelse av at nå som ting ser ut til å ordne seg med kona, så følte at han skyldte meg det for å lette sin egen samvittighet og for å legge meg bak seg. Følte det litt slik, men velger nå heller å tro han mener det etter å ha lest svaret ditt. Jeg tror nok dette er slutten for oss, jeg tror ikke jeg klarer mer, har jo blokkert han nå og sagt at vi aldri skal prates igjen, og bedt han respektere mitt ønske om at han nå la meg være i fred, så jeg kan komme meg videre. Har holdt på sånn i 1,5 år nå og jeg er så sliten av det. Om dette ikke er slutten for oss, må det isåfall være at han sto på døra mi her og fortalte at han må har gått fra hun, denne gangen på riktig, og at han er ferdig med hun. Det tror jeg aldri skjer. Så jeg må være ferdig nå. Jeg kan ikke tillate han å dra meg inn i det igjen, og holde meg varm, når han ikke ønsker å gjøre noe annerledes. 

Alt godt, spesielt i disse tider. Ta vare på hverandre 🙏🏼💫

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Liten oppdatering. Ser nå på Facebook at kona har tatt han tilbake. Bilder fra tur de er på sammen. Kjenner jeg har lyst til å sende skjermbilde av meldingen han sendte meg forrige fredag. Hva tenker du om det?

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liten oppdatering. Ser nå på Facebook at kona har tatt han tilbake. Bilder fra tur de er på sammen. Kjenner jeg har lyst til å sende skjermbilde av meldingen han sendte meg forrige fredag. Hva tenker du om det?

Anonymkode: 03e89...fd7

Jeg er ikke Oppreist (leser bare i tråden), men kanskje det er på tide å la hele greia ligge? Du fortjener bedre enn det der. 

Anonymkode: 029ae...f71

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en kvinne på 27 år. Jeg å eksen min var sammen i 7 år, men det ble slutt for noen måneder siden. Han er også 27 år. Vi begge blir 28 år senere i år. 
Jeg lurer på om det vil ordne seg mellom oss å vi kan finne tilbake til hverandre? Føler han er min livs store kjærlighet. Vi har begynt å få kontakt igjen. 

Anonymkode: 32f90...59c

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke Oppreist (leser bare i tråden), men kanskje det er på tide å la hele greia ligge? Du fortjener bedre enn det der. 

Anonymkode: 029ae...f71

Ja innser jeg må det nå. Skulle ønske han lot meg være for lenge siden, men han fortsatte kontakten og så håp i meg. Men nå er han tydeligvis tilgitt for utroskap gang nummer to, så det virker som kona er villig til å tolerere mye, og det er jo tydeligvis der han ønsker være. Takk for omtanken, prøver så godt jeg kan å gå videre 😌

Anonymkode: 03e89...fd7

[AnonymBruker]

På 16.3.2020 den 18.51, AnonymBruker skrev:

Ja innser jeg må det nå. Skulle ønske han lot meg være for lenge siden, men han fortsatte kontakten og så håp i meg. Men nå er han tydeligvis tilgitt for utroskap gang nummer to, så det virker som kona er villig til å tolerere mye, og det er jo tydeligvis der han ønsker være. Takk for omtanken, prøver så godt jeg kan å gå videre 😌

Anonymkode: 03e89...fd7

Jeg håper det ordner seg for deg! Jeg synes ikke det er rett av ham å kontakte deg på den måten der når han bare sårer deg. Skjønner at han er glad i deg, men det er likevel ikke riktig. Håper han lar deg være nå og at du finner en som behandler deg godt 🌹

Anonymkode: 029ae...f71

[AnonymBruker]

På 26.2.2020 den 22.15, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner godt hva du prøver å si, takk for svar! Jeg står fortsatt fast ved alt jeg tidligere skrev, men det er som du sier mye frem og tilbake, noe som gjør mer usikker. Det har i tillegg dukket opp et lite problem, eller mer en bekymring fra min side. Han er ikke helt den jeg trodde han var. Jeg kan ikke forklare så mye mer i dybden, men det gjør at jeg begynner å tvile på om vi kan funke. Jeg vil likevel ha han i livet mitt, og jeg tenker fortsatt på han veldig ofte. Grunnen til at jeg tror at kontakten kan ende til sommeren, er for at jeg blir å flytte da. Da må han enten velge å bli i livet mitt, eller å gi opp på oss. Jeg har nylig vært ganske tydelig med han på hva jeg vil, uten å få et tydelig svar tilbake.. 

Igjen, tusen takk for svar. Selv om jeg vet at situasjonen ligger mye utenfor min kontroll, så er det betryggende at du gir meg små forklaringer på hva som egentlig skjer. Situasjonen er vanskelig, som du allerede vet.
Skriv gjerne tilbake om du får noe mer opp angående situasjonen! 

Hei igjen, Ts. Finner ikke et svar på dette så regner med at du ikke fikk opp noe spesielt. Vil likevel oppdatere deg nå som jeg har mer info om situasjonen.

Jeg skrev her i dette sitatet at han ikke har gitt meg et tydelig svar på hva han vil sist vi snakket. Det stemmer fortsatt, men nå har han nylig tatt kontakt for å høre hvordan jeg har det. Det er en slags bekreftelse i mine øyne på at han faktisk bryr seg, men jeg skjønner samtidig ikke helt hva han vil med meg. Det er selvfølgelig hyggelig at han viser omtanke, men jeg forstår virkelig ikke hvorfor han fortsetter å kontakte meg om han er usikker på oss to. Det virker som han ikke vil gi slipp, og det vil egentlig ikke jeg heller. Det er bare så vanskelig å forstå meg på han, da han er såpass mye frem og tilbake hele tiden.. Omstendighetene er vanskelige, og det kan forklare oppførselen hans. Likevel føler jeg at han aldri gir meg et klart svar, noe som er litt rart i og med at han bryr seg om meg. 

Tror du han faktisk ser for seg noe med meg? Bør jeg fortsatt ha håpet oppe angående oss? 

Anonymkode: 6ad79...4cd

[Oppreist]

På 11.3.2020 den 14.47, AnonymBruker skrev:

Endring i min arbeidssituasjon?🌸 kvinne 32! Vært på to intervjuer denne uken..

Anonymkode: b4491...5ca

Ja det vil det bli. Du har allerede fått svar på noe av det du lurer på, ikke sant? Men det vil bli en endring pga situasjonen vi er i nå. Lykke til. 

På 11.3.2020 den 16.42, AnonymBruker skrev:

Liten oppdatering til deg TS:

En som trener meget mye har kommet inn som en "beiler" her nå, plutselig. Dette kan være han du snakker om, men samtidig tviler jeg litt, fordi jeg er ikke interessert i ham tilbake i det hele tatt. Det er også en annen, som er like treningsglad. Men han kjenner jeg ikke til. Forøvrig er det ganske så mange av dem, tror jeg kan telle opp 15-20 beilere her. Så du har virkelig hatt rett... 🙈 Likevel er det jo bare én jeg vil ha.

En annen ting: Det spøker for reisen min nå, på grunn av Corona-viruset. Selve arrangementet er avlyst. Jeg er lei meg, fordi jeg er redd for at jeg nå ikke får møtt ham som jeg så gjerne vil treffe igjen... Det vil være hardt for meg. For da må jeg sikkert bare glemme ham, og det blir veldig tungt. Ser du noe oppløftende her? Vil uansett bare høre sannheten.

Stor klem til deg, fra Psyk. studenten.

Anonymkode: 4291e...706

Du er i vinden. Jeg smiler mye av det du skriver. 15-20 beilere? Det er jo ikke småtterier. Hva tror du det er med deg som er så tiltrekkende, er det utseendet ditt eller personligheten? Jeg ser jo sammenhengen her, men lurer på hvordan du ser på deg selv. Og så gjelder det nå å holde tunga litt rett i munnen for deg, jeg ser du lett kan la deg smigre. Også av "feil" person. Du sier det er kun han ene du nå ønsker å være med deg. Om du ikke treffer han nå, som reiser og alt er satt på vent, så betyr det ikke at du må gi han opp. Han vil jo også ha deg, selv om han holder noe tilbake. Hva tenker du selv nå? Har du det bedre eller fortsatt lei deg mtp reisen din? Jeg håper du klarer lande og få fred i hjertet ditt snart, for du kaver litt med alt dette, tankene dine spinner mye, du kan være både fortvilet og urolig, men det kommer til å bli bra til slutt. Mist ikke motet. Hold meg oppdatert. 

På 11.3.2020 den 16.59, AnonymBruker skrev:

 Jeg får jo mer fnatt når du sier legetime er lurt. 

Anonymkode: 800e6...d2c

Oida, det var ikke ment som at det var noe alvorlig....bare at det er fornuftig å gå til legen når man bekymrer seg litt. 

På 11.3.2020 den 18.10, AnonymBruker skrev:

 

(Det dummeste med å være anonym er at man kan ikke rette.)

Det eneste jeg lurer på er om det er noe negativt for min del? 

Anonymkode: 800e6...d2c

Kan ikke svare på slikt, men du vet allerede svaret på det

På 11.3.2020 den 18.52, tussi680 skrev:

Mange takk fra meg. Ja, vi er litt usikre, i og med at vi har lest alt om huset og eiendommen. Håper det går i orden med flytting i alle fall i 2021.

Har et lite spm. til: Elsker min samboer meg like høyt som for 6 år siden? Mange takk for svarene dine så langt.

Hvis ikke mer...Han elsker deg inderlig. Lykke til med huset! Håper det blir som dere ønsker. 

På 11.3.2020 den 18.59, AnonymBruker skrev:

Kvinne 19,

Har ingen konkrete spørsmål, men er veldig spent på hva du får opp😊

På forhånd tusen takk!❤

Anonymkode: edbb6...382

Dessverre får jeg ikke opp noe når du ikke gir meg noe som helst personlig info. Veldig vanskelig, faktisk. Beklager. 

 

På 11.3.2020 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Dame snart 20,

Jeg ønsker å vite hva som skjer rundt meg, jeg er så utrolig usikker på alt og alle.

Veldig spent på hva du får opp.

Mvh kvinne fra Bergen.

Anonymkode: edbb6...382

Jeg får ikke opp veldig mye på bakgrunn av det du skriver her, men jeg opplever at du står i et slags kaos. Er det en konfliktfylt situasjon, enten ift jobb, familie, en eller annen relasjon som skaper negative, urolige tanker hos deg? Jeg tror du står midt i det. Stemmer det? Opplever deg noe angstfylt. Får du noe hjelp? både med det, men også med selvbildet ditt, som er nokså skakk-kjørt. Er du blitt såret tidligere, sviktet, slik at du i dag kjenner deg usikker og lett urolig? Jeg vil råde deg til å snakke med noen om dette. Lykke til  

På 11.3.2020 den 20.15, AnonymBruker skrev:

Kvinne 26.

Tenker ofte på en mann jeg møtte for noen uker siden, burde ikke grunnet livssituasjonen min. Men får han ikke ut av hodet. Føler at det var noe spesielt mellom oss.

Tenker han noe på meg? 

Har en annen som ofte tar kontakt, men som er i ett forhold, hva vil han med meg? 

Setter pris på svar.

Anonymkode: 3a211...345

Han tenker på deg! 

Han andre er betatt av deg. Så enkelt. Og du vet hva som er fornuftig å gjøre, i begge disse tilfellene.

På 12.3.2020 den 17.18, Sveva skrev:

Det kan være lurt, når man gjør slike ting, å se på det som et skritt du tar for din egen del - ikke fordi du forventer noe tilbake. Bare gjør det for DEG og ditt hjerte, så du får fred. Så har du sagt det, gjort det og kan gå videre. Hører du fra han og det er positivt, så er det en bonus, ikke sant? men først om fremst,gjør det for deg selv  du er tøff og jeg heier på deg! 

* * *
Ditt siste svar over, Oppreist! Og - i dag er brevet sendt! Jeg følte meg skikkelig bra og «frigjort» etterpå, ha ha!

K36 (Sveva)

Har du fått respons? Jeg ser en overrasket fyr, som trenger fordøye det litt. Godt du føler deg frigjort. Well done! 

På 13.3.2020 den 17.58, AnonymBruker skrev:

Var til legen i dag og fikk bare som svar at jeg måtte la være å tenke på og stresse med den tingen. 

Anonymkode: 800e6...d2c

Ja, ikke uventet. Men legen din kunne godt vært litt mer sympatisk mot deg. 

På 15.3.2020 den 1.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er imponert over intuisjonen din oppreist😊 Har fulgt tråden her en stund. Jeg ser deg som en fantastisk varm og medmenneskelig person i svarene dine. Så FLINK du er! 
Så drister meg til å spørre om noe jeg også.  Langt forhold nummer to er avsluttet. Igjen har jeg vært altfor snill, aldri satt krav, ventet tålmodig til det har vært «tid» for meg og mitt. Og igjen fått helt nok, og slår i bordet og flytter ut. Joda, jeg ser jo at jeg må stille krav, og ha meninger. Og jeg har jo egentlig sterke meninger. Men jeg klarer liksom ikke å kreve min plass. Hverken hjemme eller på jobb. Og begge ganger har jeg funnet samme type mann. Mamma gutt med puter under armene, som jeg har fortsatt å dulle med. Joda, jeg ser det nå.... Og det sies jo at alle gode ting er tre. Og det finnes en jeg føler sterkt for. Som jeg sikkert kommer til å date. Selv om jeg tenker at jeg kanskje burde være bare alene, og slippe disse opprivende bruddene. Jeg er jo smart. Andre ser meg nok som veldig vellykket. Men når det kommer til menn, har valgene ikke vært særlig bra. Skal jeg tørre å gå på date med denne mannen? Eller er det straka vegen rett inn i samme elendigheten? Magenfølelsen sier ja, men hodet tørr ikle helt å stole på det. Hva sier du? På forhånd takk😘

Anonymkode: 11a65...7ac

Kjære deg, takk for gode ord, først. 

Så til det du spør om. Jo, du skal våge å gå på date med han. Du trenger å komme deg opp på hesten igjen, om du skjønner, for det er fare for at du kan blir for redd etter alt du har opplevd. Om han du mulig vil date er den store kjærlighetn (nr3), er jeg derimot litt usikker på, men det vil være en god ting for deg å bli sett på den måten. Du har en god magefølelse, følg den. Og så kan du jobbe litt med og analysere valgene dine noe, slik at du ikke gjør samme valg igjen. Du har en tendens til dette, og du vil ikke der igjen, da må du gå i dybden på hvorfor det har blitt slik. Hvorfor tiltrekkes du av disse karene og hvorfor tiltrekkes dem av deg? Du kommer til å finne ut av det. Jeg vil råde deg til å bli enda mer tydelig, stå opp for deg selv og gjør det fra starten, så du sier noe om hvem du er, hva du vil og ikke vil. Det er like mye ditt valg, som deres. Ikke sant? Du kommer ikke til å finne samme type mann igjen,du kommer til å klare være bevisst på dette. Lykke til på date

På 15.3.2020 den 12.06, AnonymBruker skrev:

Liten oppdatering. Ser nå på Facebook at kona har tatt han tilbake. Bilder fra tur de er på sammen. Kjenner jeg har lyst til å sende skjermbilde av meldingen han sendte meg forrige fredag. Hva tenker du om det?

Anonymkode: 03e89...fd7

Ikke uventet dessverre. Også må du huske, at når du ser et slikt bilde, så kjenner du det i alle dine såre følelser, hele kroppen går i spenn og du får vondt i magen - og ikke minst hjertet. Han har såret deg veldig, han elsker deg fortsatt, men klarer ikke gå fra henne. Har du noen gang tenkt over hvem HUN er? Noen ganger handler det ikke bare om at han er svak og ikke klarer gå. Noen ganger handler det om et skeivt maktforhold, der man ikke TØR å gå. Ikke nødvendigvis fordi han elsker henne eller syns hun er fantastisk. I dette tilfellet er han ikke der, han er ikke veldig glad i sin kone, men han gjør det han kan for å "please" henne. Han har kniven på strupen, mer enn du vet, kjære deg. Jeg kan oppriktig si at han ikke ønsker å såre deg, men han gjør det han tror er rett. Dette er hans tap. Du må gå videre med hevet hode. Igjen, jeg tror ikke det er siste gang du har hørt fra ham, men på en stund vil det være det. Gå videre, han er ikke verdt dine tårer. Du vet du er en attraktiv kvinne, som kan finne deg en mann som er helt annerledes enn han her, men som vil elske deg uforbeholdent. Det kommer. Og han her, kommer også. Om en stund. Gi deg nå selv rom til å sørge ferdig, det er egentlig litt synd på ham, for han tør ikke gå etter det hjertet hans lengter etter og han vil ha det vondt i lang tid. Tror du ikke kona merker det? joda, men det legges ut bilder for å "bevise" at ting er bra igjen. Hev deg over dette. Du er verdt så mye mer. 

På 16.3.2020 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er en kvinne på 27 år. Jeg å eksen min var sammen i 7 år, men det ble slutt for noen måneder siden. Han er også 27 år. Vi begge blir 28 år senere i år. 
Jeg lurer på om det vil ordne seg mellom oss å vi kan finne tilbake til hverandre? Føler han er min livs store kjærlighet. Vi har begynt å få kontakt igjen. 

Anonymkode: 32f90...59c

Jeg tror dette vil ordne seg. Det kan ta litt tid, vær litt tålmodig, men jeg ser at dere er svært gla i hverandre,tross brudd. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen, Ts. Finner ikke et svar på dette så regner med at du ikke fikk opp noe spesielt. Vil likevel oppdatere deg nå som jeg har mer info om situasjonen.

Jeg skrev her i dette sitatet at han ikke har gitt meg et tydelig svar på hva han vil sist vi snakket. Det stemmer fortsatt, men nå har han nylig tatt kontakt for å høre hvordan jeg har det. Det er en slags bekreftelse i mine øyne på at han faktisk bryr seg, men jeg skjønner samtidig ikke helt hva han vil med meg. Det er selvfølgelig hyggelig at han viser omtanke, men jeg forstår virkelig ikke hvorfor han fortsetter å kontakte meg om han er usikker på oss to. Det virker som han ikke vil gi slipp, og det vil egentlig ikke jeg heller. Det er bare så vanskelig å forstå meg på han, da han er såpass mye frem og tilbake hele tiden.. Omstendighetene er vanskelige, og det kan forklare oppførselen hans. Likevel føler jeg at han aldri gir meg et klart svar, noe som er litt rart i og med at han bryr seg om meg. 

Tror du han faktisk ser for seg noe med meg? Bør jeg fortsatt ha håpet oppe angående oss? 

Anonymkode: 6ad79...4cd

Han bryr seg om deg. Det er riktig. Og du gjør rett i å ta det som en slik bekreftelse som du gjør. Han er noe ambivalent enda, og klarer ikke helt lande, men han trenger å finne det ut, derfor gir han deg små drypp....også for å holde deg varm. Han vet hva han gjør. Jo du kan fortsatt ha håp. Er det fortsatt han du virkelig vil ha? han ser for seg et forhold med deg, og på den annen side....så frykter han det. Vanskelig for å forplikte seg, binde seg. Mye tanker hos han rundt tidligere vonde opplevelser. Men ha håpet der, men et råd er å gi deg selv en tidsfrist. Har du ikke et klart svar fra han innen feks. 1.mai, så går du videre uten å snu deg. Slikt pleier funke godt så lenge du forbereder deg og holder deg til planen. Så kan alt skje innen det. Lykke til

[Oppreist]

Tusen ❤️ takk igjen 🙏🏻 
Det var godt å få det avklart. Så jeg kan legge det bak meg og gå videre. Jeg ønsker ikke å såre min mann unødvendig, så velger å holde tett om dette. Inntil han evt får vite det av noen andre, eller om det blir omstendigheter jeg ser meg nødt til å fortelle han det. Må nesten bare ta det som det kommer. Men jeg føler dette er rett måte å gjøre det på. Jeg føler også at han vil forstå uansett, og tilgi meg 🤞🏻🙏🏻
Jeg vet han elsker meg, og han er flink til å vise det. Jeg føler kjærligheten og føler meg trygg med han ja. Kan snakke om alt. Men er nok ikke så lett for han å forstå den sårheten som jeg bærer på. Og at jeg har så mange tanker. Alt for mange tanker! 
Jeg bør kanskje snakke med en psykolog igjen. De har vel taushetsplikt hvis jeg velger å fortelle om hemmeligheten også. 
Jeg ønsker oppriktig å leve med min kjære mann livet ut. Virkelig elsker han. Og synes vi har det stort sett veldig bra i sammen, og er en lykkelig familie med barna våres. Føler han også synes vi har det bra? 

Det har vært travle år. Og nå har det roet seg og vi nyter livet. Og jeg føler også barna har det bra. 
Ja, jeg er et veldig følelsesmenneske. Blir fort såret. Misforstår ofte og tenker det verste. Det er veldig slitsomt. Prøver å bli bedre. Men er nok bare slik jeg er og alltid kommer til å være. Føler veldig mye og legger merke til det meste. Nok litt for mye. Prøver å gi litt mer F.

Men alt i alt så har jeg det veldig bra. Og dette er livet jeg ønsket meg. Med familie og en god og trygg mann, som elsker meg for den jeg er. Selv om jeg skulle ønske jeg hadde bedre helse...
Nå snakker jeg i vei her 🙈 Ville bare si at jeg har det bra tross alt. 
Forstår du ikke kan si noe om min mor. Full forståelse for det. Håper jeg får beholde hun lenge, og at hun blir bedre snart ❤️ 
 

Uendelig takknemlig for du tok deg tid til å se MEG 🙏🏻🥰 Betyr enormt mye for meg ❤️ Og hjelper mer enn du aner! Faktisk det fineste en fremmed har gjort for meg 🤩
 

Jeg vet jeg må legge personen bak meg. Jeg skal være glad for at det ikke ble oppdaget. Men har enda noen spørsmål jeg trenger svar på, slik at jeg kan få fred... Siden han brått sluttet og ta kontakt, så føler jeg meg dårlig. 
Skuffet over hva? At han angrer på at han traff meg? Forstår bare ikke hvorfor han ikke sa han fikk følelser? Skjedde det fort? Jeg er lei meg for at jeg fikk han lei seg. At jeg såret han 😢 Selv om han var klar over at jeg ikke ville noe mer. Føler jeg var tydelig nok på det 🤔 Fikk han følelsen av at det kunne bli noe seriøst? 
Håper han vet at selv om jeg ikke fikk følelser, så betydde det noe for meg. Han fikk meg til å føle meg litt bedre og tryggere på meg selv. At jeg er bra og fin nok. Selv om det så klart ikke var greit av meg. Samtidig føler jeg at jeg trengte den opplevelsen. Klarer du å se det?
 

Ja, jeg har alltid hatt dårlig selvbilde/følelse/selvtillighet. Og har nok stort behov for å bli sett og få bekreftelse. Men å gjøre slik var så klart ikke rett. Det har jeg lært. 
 

Føler min mann at jeg elsker han? Har han blitt fristet? Eller har han ikke hatt behov for det? 
 

Nå skal jeg ikke mase mer 🙈

 

............

Denne må jeg komme tilbake til. Du spør om mye, og det er krevende for meg akkurat nå. Tar det likevel i neste sving  forhåpentlig i morgen eller en av de kommende dagene.