Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
9 hours ago, Oppreist said:

Ikke gi opp å søke jobber, selv om du ikke har erfaringen. Før eller siden vil noen ta deg inn i varmen, lære deg, bruke tid med deg, slik at du blir god i jobben. Det kommer til å gå bra, dette, men du må våge å kaste deg litt mer uti det, stå litt mer på, og kanskje tenke litt ut av boksen. Forstår du hva jeg mener? Og når det gjelder økonomi, henger dette sammen med jobb. Du vil merke at når du kommer i jobb, vil økonomien også gradvis endre seg. Hold fast på håpet, det kommer en helt ny tid for deg, der du blir lettere til sinns :)

Jeg håper virkelig at jeg finner en jobb, jeg har en del forskjellig innen utdanning og tenker det må jo være noe for meg et sted. Jeg har tenkt meg blind på arkiv, men jeg tror jeg kan tenke på andre områder og. Det er selvfølgelig det at det «skremmer» litt, men det hjelper virkelig godt å høre fra deg for da skal jeg ikke gi opp :)

 

(Det her er vel ikke noe du kan svare på sånn sett- det går på menstruasjon...? Jeg skulle ha hatt min, har alle symptomer, men er på dag 44 og er egentlig litt redd). 

Anonymkode: 800e6...d2c

Videoannonse
Annonse
Skrevet
11 timer siden, Oppreist skrev:

Kjære deg, jeg forstår at du bærer på en frykt. Du er svært glad i henne. Jeg kan dessverre ikke si noe om liv og død, sykdom og hva livet bringer av slikt. Men jeg kan be deg om å prøve å ikke bekymre deg. Lev med henne her og nå, vis henne hvor høyt du setter henne og gled deg over det forholdet dere har. Ikke vær redd, ikke bekymre deg, du vet vi mennesker bekymrer oss aller mest over de ting som aldri kommer til å skje....tenk så mye energi vi bruker på å bekymre oss! Prøv å legg det bort. Gled deg over livet sammen med henne :)

❤️

AnonymBruker
Skrevet

Kvinne 47 her💚💚takk for omtanke og svar, du har nok rett. Jeg blir veldig avvist av eldste, men gir ikke opp. Det nye forholdet har hjulpet meg til å slappe mer av generellt, selv im jeg også har vært sterk selv. Jeg er fldt optimist og tror jeg er god på vanskelige ting, gir ikke opp lett. Ja min nte kjæreste er veldig klok emosjonelt og har opplevd ting selv, føler vi kan snakke om alt, og vi er jordbære begge to. Magefølelsen min sier det vil ordne seg m eldste, og jeg skal stå på for det videre💚

Anonymkode: dd82f...f02

AnonymBruker
Skrevet
15 timer siden, Oppreist skrev:

Der var du ! Fint å høre fra deg, har lurt på hvordan det gikk. Godt å høre du har klart å holde deg unna han du nevner her....fortsett slik, la han være sur og ikke komme noen vei med deg! Bra for deg at du er ferdig med han og at du har styrke og klokskap til å se hvem han faktisk er. 

Når det gjelder han du er med nå. Er du lykkelig nå? Kjenner du at du er på "rett plass"? du sier noe skurrer, hva tror du selv at dette er og hva skal til, dersom ikke alt er helt som det skal, at det faller på plass for deg? Ligger det hos deg eller han? Jo han er sjalu, du er en flott dame, og det vet han at mange andre ser. Han er redd for konkurranse, men han har også en del usikkerhet i seg selv. Noen ting har han enda ikke delt med deg, men det kan komme. 

Jo det er også en til, rett rundt hjørnet. Jeg får ikke opp utseendet hans, men tror han er en som trener mye. Om han er opptatt pr nå vet jeg ikke, får lite opp om han, kanskje fordi han foreløpig ikke er så "nær". Men det at du tenker på hvem denne rundt hjørnet kan være...hvordan påvirker det ditt nåværende forhold...? Kjenn etter...hva vil du nå? 

K, M eller R. Kan være en av dem, kan være fornavn/etternavn satt sammen (initialer). 

Snakk med han om dette. Vurder parterapi. Noen ting er usagt mellom dere. Du har en velutviklet magefølelse, det kan jeg bekrefte overfor deg. Når det er sagt, la han få en sjanse til å snakke, vise hvem han er. Gi det tid, dersom du ønsker dette skal være - og ta egen intuisjon på alvor. 

Økonomien er litt på halv åtte, jeg ser bekymringer og noe gjeld du har satt deg i? Jo det vil løse seg, men ikke med det første. Du kommer til å få uventet hjelp ift dette, men som sagt, ikke helt enda, kjenner ikke på når. Lykke til. 

Hei, Kvinne 32 her ( som hadde en litt dårlig magefølelse ang samboer og bekymringer rundt økonomien)

Jeg tok mot til meg og snakket med han i dag tidlig. Så nå er alt som var usagt sagt, og han får sjangsen til å vise at han har endret seg.

Jeg håper så inderlig at jeg gjør det rette her som gir han denne tilliten og så håper jeg at han respekterer meg og mitt syn på hans tidligere handlinger.

Takk for den lille dytten jeg trengte for å ta denne samtalen. 

Anonymkode: a0ab6...6bb

AnonymBruker
Skrevet
16 timer siden, Oppreist skrev:

 

Kan dessverre ikke gå inn i medisinske spørsmål, men vet du har vært gjennom mye. Jeg kan ikke si noe om utfall, men ser en glad deg i lange tider fremover. Som om en byrde løftes av deg. 

Når det gjelder kjærligheten, kan jeg si at du kommer ikke til å forbli alene. Jeg får ikke opp tidsperspektiv her, men kjenner en glede når jeg tenker på kjærlighet rundt deg. Som om du "svever". Det betyr at du definitivt vil bli glad og lykkelig i kjærligheten. Gi det fortsatt noe tid, det kommer til deg. 

 

Tusen takk for svar, kan jeg bare spør om en ting til. :)

Denne kjærligheten er det noen som jeg allerede har truffet eller er det noe nytt?

Kanskje litt vanskelig å "se"?

Anonymkode: 2adb8...2bb

AnonymBruker
Skrevet

Så spennende tråd, og av det jeg har lest ser det ut som du får opp mye som stemmer. 
 

Jeg er kvinne på 52 og lurer på om du kan si noe om jobb for meg. Jeg har jobbet med det samme stort sett hele mitt voksne liv. Føler veldig behov for å gjøre noe som gir meg mer mening og som kan hjelpe andre. Kan du si noe om det?

I tillegg lurer jeg på om du kan si noe om jeg kommer til å flytte? Enten i nærområdet eller lenger unna i Norge eller utlandet. 
 

Hva med kjærligheten oppi alt dette? Vil jeg finne den? Hvis det er for mange spørsmål tar du det som kommer til deg. 💚

Anonymkode: 4d5e7...00f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er kvinne på 45. Skal begynne å endre livsstilen nå, med blant annet trening og mer kontroll på kostholdet. Vil jeg klare å gjennomføre? Og bli så slank som jeg har ønske om?

Anonymkode: 79db9...0a5

AnonymBruker
Skrevet

Kvinne 34, gift. 

Kommer jeg til å klare å slippe følelsen av å måtte ha kontroll til en hver tid?

Jeg ønsker virkelig å bli 100 % trygg på meg selv og mine omgivelser, og ikke gå å bekymre meg og gruble/overtenke på alt mulig. Vil jeg klare dette? 

Dette er svært viktig for meg, jeg blir så sliten og tappet for energi av å ha det sånn. 

Håper du klarer å se meg, og at du kan hjelpe. 

Anonymkode: e7510...076

Skrevet

Kvinne, 57 her, nå er jeg i et dillemma.....har så lyst på et hus og samboer likte det og.Nå bor vi i en tomannsbolig og er ikke helt hundre prosent fornøyd med det. Men vi har litt å oppgradere hadde vi tenkt da. Men jeg håper veldig på dette huset, det ligger i samme kommune som den vi nå bor i.  Vil vi få kjøpt det?

AnonymBruker
Skrevet

Ville gjerne oppdatere deg litt igjen Oppreist. Så tok det 5 uker fra sist bi hadde noen kontakt, til det tikket inn en melding fra han. Etter det du skrev sist, bestemte jeg meg for å gi litt slipp, fokusere på meg selv, ikke vente på om han kom til å ringe eller sende melding. Fikk høre på jobb at jeg så, så glødende og godt ut om dagen, å jeg følte meg bra. Fredag sto jeg å pratet med en venninne og jeg sa det til hun, jeg føler meg endelig så bra! Da jeg kom hjem fra jobb på fredag så tikket det inn en melding. Det bar fra han. Jeg var litt i sjokk, for jeg hadde nok ikke forventet å høre noe. Skjelven leste jeg meldingen og det begynte med at det var lenge siden vi hadde hatt kontakt må. Han spurte om jeg hadde det bra. Han skrev også at han tenker på meg hele tiden, at han savner meg. Han skrev at ingen dame har hatt sånn virkning på han som det jeg har. Han skrev også at de prøver å se om de kan få tilbake ekteskapet og jeg forsto det som at de jobber med det nå, men han sier at han må innrømme at han sliter med å få meg ut av tankene. Han skriver at han er livredd for å miste det livet han har hatt i alle disse årene, men at tanken på å ikke ha meg i livet sitt, sliter han i stykker. Han ønsker meg alt godt, og skriver at det er viktig for han at jeg aldri må tvile på at følelsene for meg var ekte. Han skriver at han er glad i meg, og at han egentlig har lyst til å ta vare på meg, holde rundt meg og vise at han er glad i meg. Vi skriver litt korte meldinger frem og tilbake (catcher up) Han skriver også at uansett hva som skjer, vil han aldri glemme meg. 

På søndag, klarer jeg ikke motstå fristelsen og sender han en melding og spør om han vil komme over en tur. Han er plutselig veldig kald i meldingen og skriver «Kan ikke. Vi får kanskje  prates en annen gang»

Mandag er jeg så lei meg, med klump i magen og skriver at jeg må blokkere han, om han skal jobbe med ekteskapet, så kan han ikke sende meg sånne meldinger. Om han ikke ønsker å gi oss en sjanse, så må han la meg være. Har grått i hele går og er så lei meg. Hadde endelig begynt å føle meg litt gladere, helt til meldingen fra han som fikk meg rett tilbake til å savne han. Det gjør så vondt at han ønsker å redde ekteskapet sitt og gjør alt for at de skal lykkes med det. Men nå har jeg blokkert han, jeg skrev at vi aldri skal prates mer og at han må la meg være i fred om det er hos kona han ønsker å være. Føler meg slem som blokkerte han, men håper han forstår at det ikke er fordi jeg hater han, men for å beskytte meg selv. Jeg klarer ikke ha det vondt lenger. Jeg kan ikke. 
Villr bare oppdatere deg, og det er helt utrolig hvor mye av det du forteller stemmer, Oppreist. Alt godt 💫🙏🏼
 

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Skrevet

Ja, jeg følger deg i dette -  å ghoste noen er mindre attraktivt, mindre sjarmerende, for å si det slik, og jeg forstår skuffelsen og frykten din. Du vet best om det er lurt å ta kontakt nå eller ikke. Kjenn etter. Kan hende du ikke er klar, kan hende du skal la det være. Jo jeg sa det vil bli godt mottatt...jeg skal her og nå prøve gå inn i det, litt dypere.....

Ok, jeg ser en mann som blir smigret, glad, vil føle at egoet hans styrket. Det kommer en melding fra ei han syns er søt, ei han har likt godt, men vært redd og usikker overfor. Han vil bli fornøyd med oppmerksomheten. Om det er følelser der, vet jeg ikke. Usikker. Så om du ikke ønsker bli såret, kan hende du skal la det ligge, for sikkerhets skyld. Men syns du at du har noe å tape? Når jeg går inn i dette, så er det jeg kjenner på, utfra det jeg nevnte om "godt mottatt", rettet på hans tanker rundt seg selv...ikke nødvendigvis deg. Dette er vanskelig å forklare. Jeg håper noe av dette jeg skriver gir mening. Når alt kommer til alt, så er det DU som sitter med svaret og du skal gå etter magefølelsen. Er du usikker og det knyter seg, la det være. Kjenner du sommerfugler og at du ikke har noe å tape , kjør på. Alt i alt, valget er ditt. Jeg ønsker deg alt godt. 

* * *

Svaret ditt over, Oppreist!

Jeg følger deg i det du skriver her, da ble det plutselig mye mer forståelig (og ikke så skummelt). Det eneste jeg lurer fælt på er hvorfor han ble så redd og usikker på meg, men det trenger ikke nødvendigvis du å gå inn i, Oppreist.

Jeg har bestemt meg for å sende han et slags brev, det er den mest naturlige kommunikasjonen jeg kommer på her. Jeg har skrevet det og det er for så vidt klart, skal bare gjøre siste finish for å være sikker på å ikke angre etterpå, og har lyst til å få gitt det til han i løpet av uka. Tror ikke jeg har så mye å tape nei, og det jeg sier han er noe jeg kjenner at jeg trenger å få sagt han, sånn at jeg skal klare å gå videre, uavhengig av hva han gjør, egentlig. Det er et par alvorsord til han der, men sagt med en morsom vri, pluss noe han en gang etterspurte fra meg - nå får han svar, selv om det kommer litt sent -, så alt i alt tror jeg faktisk det vil bli godt mottatt, slik du sier. Kan se litt for meg at han vil smigret og glad, og ja, det er fint, synes jeg. 

Ellers har jeg søkt litt råd fra venner, og alle synes at jeg bør få sagt han det jeg har på hjertet og ingen synes det er å tråkke uti noe, så det hjelper litt å høre det også. 

Jo, jeg føler meg klar, det føles faktisk som akkurat rette tid til å gjøre det på, når jeg kjenner etter. Det knyter seg ikke i magen, men jeg kjenner en slags spent nervøsitet og at jeg føler meg ganske tøff og åpen, men også litt kul 😂. Og så kjenner jeg at det blir å stå opp for meg selv og si at nå er den perioden over for min del hvor jeg bare har surret rundt med et slags drømmebilde av fyren, nå vil jeg frigjøre meg fra det, i hvert fall. Og da spiller det sånn sett ikke så mye rolle hva han evt føler eller ikke føler, for nå handler det også om meg og hvordan jeg skal få det fint framover.

Men ja. Jeg tror han er veldig snill, på tross av den usjarmerende ghostingen. Jeg får alltid en sånn god følelse rundt ham, selv om jeg nå har vært litt sint og brukte den kraften til å skrive det jeg trengte å si, så kjenner jeg nå igjen mer av den gode følelsen.🍃 Og jeg tror ikke det er noe jeg innbiller meg.

Jeg oppdaterer når jeg har levert brevet (og neeei, regner ikke med at det skjer noe utover det)!

Tusen takk for svar, Oppreist, og fortsatt god uke til deg også!🏵️

K36 (Sveva)

AnonymBruker
Skrevet
På 8.3.2020 den 23.14, Oppreist skrev:
På 4.3.2020 den 10.40, AnonymBruker skrev:

Han gjorde det akkurat slutt. Han sier han elsker meg. 

Jeg føler han skjuler noe for meg, noe som ødelegger han. Hjelp 😰

jeg elsker han også. Vil bare hjelpe han, men han vil ikke til lege eller i terapi 🙏😰❤️

 

Takk for svar 

Anonymkode: d281d...381

Føler veldig med deg. Du kan ikke tvinge noen i behandling, men du kan ønske det av hele ditt hjerte og legge det frem for ham, som du også har gjort. Vil han ikke, så la han gå. Han sliter med sine ting og trenger å ta tak i dem for at dere skal kunne ha det bra. La ham gå, for nå, i det minste. Kanskje kommer han tilbake til deg. 

Takk. Men HVA sliter han med? Jeg ser jo at han ikke har det bra. Og han sier han elsker meg men kan ikke være sammen m meg? All usikkerheten gjør meg usikker og jeg mistenker utroskap el rus ...huff . Er bekymret for han. 

Anonymkode: d281d...381

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler veldig med deg. Du kan ikke tvinge noen i behandling, men du kan ønske det av hele ditt hjerte og legge det frem for ham, som du også har gjort. Vil han ikke, så la han gå. Han sliter med sine ting og trenger å ta tak i dem for at dere skal kunne ha det bra. La ham gå, for nå, i det minste. Kanskje kommer han tilbake til deg. 

Hva føler han for meg? Han sier han elsker meg men at han ikke kan være sammen m meg. 

Anonymkode: d281d...381

Skrevet
På 9.3.2020 den 0.14, 81mod skrev:

Tusen ❤️ Takk snille du 🙏🏻 

Hva mener du med at før eller siden vil det komme frem? Håper det kan unngås 🙏🏻

Ja, jeg vet det har vært graverende det jeg har gjort. Og jeg angrer. Og er fryktelig livredd for å miste min mann 😭 

Dette fra deg var faktisk akkurat det jeg trengte og høre. Gråter faktisk nå 😭 Vet ikke helt hvorfor. Men kjenner på kjærlighet og takknemlighet overfor min mann. Og dumhet overfor mitt feiltrinn. Forstår ikke helt hvordan jeg klarte å gjøre det og hvorfor 😳🤔

Men føler jeg hadde behov for det. Og nå har jeg fått øynene opp. Jeg vil bare være med min mann for alltid!
Har han mistanke?

Jeg kan klare å tilgi meg selv, og legge det bak meg. Jeg har endel vond bagasje i fra barndommen som nok har gjort at jeg gjorde dette. En sårhet og et tomrom. Får du frem noe på det? Hvordan få det bedre med meg selv i forhold til denne sårheten som jeg har fått av et svik av mine nærmeste i barndommen? Ingen unnskyldning. Men prøver bare å forstå meg 🤔

Jeg har alltid vært veldig tenkete og bryr meg om alle. Og usikker. Hva ser du om meg?
 

Har noen sett meg sammen med den andre personen? Noen som kan avsløre hemmeligheten? 
Fikk følelsen av at personen fikk følelser, men klarte ikke helt å tro at det var mulig 😳 Oppsto evt følelser fort? Ønske om noe mer? 
Har han hatt det vondt/vanskelig pga dette? Savner han meg? Ønsker han å skåne både meg/ekteskapet og han selv? Er han sint/skuffa/sur på meg?

Jeg har følelsen av at han er sint på meg og ikke har vært helt ærlig 😕

En siste ting som også betyr mye for meg ❤️ Er min mor alvorlig syk? Bør jeg være bekymret/på vakt? Kommer hun til å klare seg? Får hun det bedre i helsa?

Er nok vanskelig og svare på noe slik. Men hvis du får opp noe om henne, så setter jeg veldig pris på det 🙏🏻

Får du opp noe annet viktig på meg? 
Hva råder du meg til å gjøre i forhold til situasjonen? 

 

Igjen, tusen tusen tusen ❤️ takk 🙏🏻

Dette gjorde virkelig godt og litt vondt... 

Setter utrolig pris på om du kan ta deg tid til å svare meg på alle disse spørsmålene 🙈🙏🏻
Det betyr enormt mye for meg, å føle at du både ser og forstår MEG 🥰

Jeg håper og venter spent på svar 🙏🏻🤞🏻

Kjære deg, forstår og ser det er mange spørsmål som kverner hos deg. Men du kan være rolig i sjelen for at han ikke har noen mistanke. Jeg sier det vil komme frem før eller siden, jeg vet ikke hvordan, bare at det vil skje. Nei, ingen har sett deg med den andre. Legg vekk de bekymringene. Det gjør deg bare vondt. 

Du kan gå videre uten å si noe, det er ditt valg. Sier du noe, vet du like godt som meg, at du kan miste mannen din, selv om jeg aller helst tror han blir værende hos deg. Han er veldig glad i deg. 

Jeg ser at du er ei jente med et stort behov for å bli elsket, stort behov for anerkjennelse, å bli sett og hørt, respektert, du har noen tillitsbrudd i livet ditt og sliter med å opparbeide tillit til andre. Mannen din har din fulle tillit, og du er trygg på han. Jeg vil råde deg til å snakke med noen om det som lager litt krøll for deg, inni deg. Du trenger å styrke selvfølelsen din, den er nokså laber, slik jeg ser det. Du trenger blir sterkere, få litt mer "elefanthud" om du forstår mer rett. Du er sensitiv og kan lett bli følsom. Jeg håper du kan få noen samtaler med en som du har tillit til. 

Han du var med. Nei han er ikke sint, men han er skuffet. Skuffet over hvordan alt ble. Men han er oppegående og forstår hvorfor det ble som det ble. Det ble følelser fra hans side, og han har ikke glemt deg. Ikke uroe deg for han, la han gå. Ønsker du ta vare på ekteskapet og mannen din, så la han gå...

Når det gjelder din mor, så kan jeg ikke gå inn på sykdom,liv eller død...dessverre. 

På 9.3.2020 den 0.14, AnonymBruker skrev:

Det har vært mye frem og tilbake med min eks i flere år. Vi elsker hverandre, men det har vært for mange problem. Nå lurer jeg sånn på om det vil bli oss to eller om det er på tide å gå videre. Får du opp noe på oss?

Kvinne 32

Anonymkode: f4c99...78c

Dere kverner på noe av det samme hele tiden. Som om dere ikke blir ferdige med et spesifikt tema/problemstilling. Dere har også hatt noe ytre press som påvirker forholdet negativt. Jeg tror dere kan få det til, dersom begge går inn for det og begge er villige, men det krever en innsats. Kanskje kunne parterapi vært en idè? Dersom dere ønsker å satse på dere to igjen, begynn med terapi, for å legge alle kort på bordet og for å få en ny start. Dere kan hvis dere vil. 

På 9.3.2020 den 0.25, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du svarte meg 💜 Sliter endel med helse.  Er  nå i et forhold med en jeg er veldig glad i, men vi sliter litt så jeg vet ikke om det er noe vits i å prøve mer, eller gå hver vår vei.? Lurer også veldig på om jeg noen gang vil få barn.

Anonymkode: 21677...7f2

Kan ikke si noe om barn, dessverre. 

Dere trenger å sortere noen ting sammen. Bli enige om noen "spilleregler" dere i mellom. Snakk om forventninger, for der er dere på litt forskjellige plan. Jeg tenker at du vet innerst inne hva du virkelig vil. Følg hjertet ditt. dette er ikke umulig, men det krever litt av dere. 

På 9.3.2020 den 8.41, AnonymBruker skrev:

Jeg håper virkelig at jeg finner en jobb, jeg har en del forskjellig innen utdanning og tenker det må jo være noe for meg et sted. Jeg har tenkt meg blind på arkiv, men jeg tror jeg kan tenke på andre områder og. Det er selvfølgelig det at det «skremmer» litt, men det hjelper virkelig godt å høre fra deg for da skal jeg ikke gi opp :)

 

(Det her er vel ikke noe du kan svare på sånn sett- det går på menstruasjon...? Jeg skulle ha hatt min, har alle symptomer, men er på dag 44 og er egentlig litt redd). 

Anonymkode: 800e6...d2c

Lykke til med jobb :) det ordner seg!  Og du? ta deg en tur til legen ang det du nevner. Jeg kan ikke gå inn i det...ikke uroe deg for mye. Men legetime er lurt :)

På 9.3.2020 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Hei, Kvinne 32 her ( som hadde en litt dårlig magefølelse ang samboer og bekymringer rundt økonomien)

Jeg tok mot til meg og snakket med han i dag tidlig. Så nå er alt som var usagt sagt, og han får sjangsen til å vise at han har endret seg.

Jeg håper så inderlig at jeg gjør det rette her som gir han denne tilliten og så håper jeg at han respekterer meg og mitt syn på hans tidligere handlinger.

Takk for den lille dytten jeg trengte for å ta denne samtalen. 

Anonymkode: a0ab6...6bb

Fint å høre - og så tøff du har vært! Hvordan har de påfølgende dagene gått nå? Det føles som jeg får opp litt motstand i ham. Har han tatt det ille opp...? Jeg håper dette ordner seg for dere :)

På 9.3.2020 den 16.08, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar, kan jeg bare spør om en ting til. :)

Denne kjærligheten er det noen som jeg allerede har truffet eller er det noe nytt?

Kanskje litt vanskelig å "se"?

Anonymkode: 2adb8...2bb

Noe helt nytt! 

På 9.3.2020 den 20.09, AnonymBruker skrev:

Så spennende tråd, og av det jeg har lest ser det ut som du får opp mye som stemmer. 
 

Jeg er kvinne på 52 og lurer på om du kan si noe om jobb for meg. Jeg har jobbet med det samme stort sett hele mitt voksne liv. Føler veldig behov for å gjøre noe som gir meg mer mening og som kan hjelpe andre. Kan du si noe om det?

I tillegg lurer jeg på om du kan si noe om jeg kommer til å flytte? Enten i nærområdet eller lenger unna i Norge eller utlandet. 
 

Hva med kjærligheten oppi alt dette? Vil jeg finne den? Hvis det er for mange spørsmål tar du det som kommer til deg. 💚

Anonymkode: 4d5e7...00f

Kjære deg, jeg vil be deg følge hjertet ditt. Du har nokså lenge nå lengtet etter noe annet. Det er nå eller aldri. Du har gjort mye av det samme, å endre kurs ville ha åpnet en ny verden for deg, og jeg ser deg gladere og mer tilfreds. Du bruke hjertet ditt mer, og det er en god ting, for du har et godt og varmt hjerte. Følg det.

Du vurderer å flytte, sneier innom tanken. Har du landet på hvorfor du vil det? er det en flukt? Utlandet kommer, men ikke enda. Innad i Norge, det er ditt valg, men vær bevisst på hvorfor du velger det. 

Kjærligheten kommer også. Ser for lite rundt det, dessverre, men jeg tror det er en oppsving på vei til deg, som også inkluderer kjærlighet. Men vær forsiktig med å "dømme" for raskt. Du kan være kresen og ha høye krav, og det skal du ha, men gi folk litt tid :) Lykke til. 

På 9.3.2020 den 20.17, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne på 45. Skal begynne å endre livsstilen nå, med blant annet trening og mer kontroll på kostholdet. Vil jeg klare å gjennomføre? Og bli så slank som jeg har ønske om?

Anonymkode: 79db9...0a5

Har du bestemt deg fullt og helt? da klarer du det! Men det vil ta tid. Heier på deg :) godt valg! 

På 9.3.2020 den 20.39, AnonymBruker skrev:

Kvinne 34, gift. 

Kommer jeg til å klare å slippe følelsen av å måtte ha kontroll til en hver tid?

Jeg ønsker virkelig å bli 100 % trygg på meg selv og mine omgivelser, og ikke gå å bekymre meg og gruble/overtenke på alt mulig. Vil jeg klare dette? 

Dette er svært viktig for meg, jeg blir så sliten og tappet for energi av å ha det sånn. 

Håper du klarer å se meg, og at du kan hjelpe. 

Anonymkode: e7510...076

Dette vil du overkomme, men ikke helt alene. Vet du om noen du kunne snakket med om disse tingene? Det trenger ikke være en psykolog, men en person du kjenner du kan ha tillit til. En veileder, sjelesørger, terapeut av noe slag...For jeg ser deg slik du beskriver, nokså sliten og energitappet av det som skjer i tankene dine. Du har et behov for at ting er forutsigbare, ha kontroll og oversikt, du blir stresset når ting ikke går som du tenkte eller noe kommer brått på. Dette handler om tidligere opplevelser i livet ditt, og du går med noen ubearbeidede sår. Disse må leges for at du skal komme deg videre og klare slippe opp på kontrollen. Sjekk ut om det finnes noen i ditt nærområde, som kan hjelpe deg i form av samtaler / kognitiv terapi. 

Lykke til :) ps. første skritt er å anerkjenne at du har et problem. Du er allerede på vei :) 

På 9.3.2020 den 21.50, tussi680 skrev:

Kvinne, 57 her, nå er jeg i et dillemma.....har så lyst på et hus og samboer likte det og.Nå bor vi i en tomannsbolig og er ikke helt hundre prosent fornøyd med det. Men vi har litt å oppgradere hadde vi tenkt da. Men jeg håper veldig på dette huset, det ligger i samme kommune som den vi nå bor i.  Vil vi få kjøpt det?

Kjære deg, ser lengselen etter dette huset dere har lagt deres øyne på. Jeg er dessverre ikke helt sikker på at dere får det, i allefall ikke uten at det blir kamp om det. Så vær forberedt på det og at det kan gå over det dere ønsker gi for det. Men at dere flytter i løpet av 2020-21, det skjer. 

På 10.3.2020 den 7.40, AnonymBruker skrev:

Ville gjerne oppdatere deg litt igjen Oppreist. Så tok det 5 uker fra sist bi hadde noen kontakt, til det tikket inn en melding fra han. Etter det du skrev sist, bestemte jeg meg for å gi litt slipp, fokusere på meg selv, ikke vente på om han kom til å ringe eller sende melding. Fikk høre på jobb at jeg så, så glødende og godt ut om dagen, å jeg følte meg bra. Fredag sto jeg å pratet med en venninne og jeg sa det til hun, jeg føler meg endelig så bra! Da jeg kom hjem fra jobb på fredag så tikket det inn en melding. Det bar fra han. Jeg var litt i sjokk, for jeg hadde nok ikke forventet å høre noe. Skjelven leste jeg meldingen og det begynte med at det var lenge siden vi hadde hatt kontakt må. Han spurte om jeg hadde det bra. Han skrev også at han tenker på meg hele tiden, at han savner meg. Han skrev at ingen dame har hatt sånn virkning på han som det jeg har. Han skrev også at de prøver å se om de kan få tilbake ekteskapet og jeg forsto det som at de jobber med det nå, men han sier at han må innrømme at han sliter med å få meg ut av tankene. Han skriver at han er livredd for å miste det livet han har hatt i alle disse årene, men at tanken på å ikke ha meg i livet sitt, sliter han i stykker. Han ønsker meg alt godt, og skriver at det er viktig for han at jeg aldri må tvile på at følelsene for meg var ekte. Han skriver at han er glad i meg, og at han egentlig har lyst til å ta vare på meg, holde rundt meg og vise at han er glad i meg. Vi skriver litt korte meldinger frem og tilbake (catcher up) Han skriver også at uansett hva som skjer, vil han aldri glemme meg. 

På søndag, klarer jeg ikke motstå fristelsen og sender han en melding og spør om han vil komme over en tur. Han er plutselig veldig kald i meldingen og skriver «Kan ikke. Vi får kanskje  prates en annen gang»

Mandag er jeg så lei meg, med klump i magen og skriver at jeg må blokkere han, om han skal jobbe med ekteskapet, så kan han ikke sende meg sånne meldinger. Om han ikke ønsker å gi oss en sjanse, så må han la meg være. Har grått i hele går og er så lei meg. Hadde endelig begynt å føle meg litt gladere, helt til meldingen fra han som fikk meg rett tilbake til å savne han. Det gjør så vondt at han ønsker å redde ekteskapet sitt og gjør alt for at de skal lykkes med det. Men nå har jeg blokkert han, jeg skrev at vi aldri skal prates mer og at han må la meg være i fred om det er hos kona han ønsker å være. Føler meg slem som blokkerte han, men håper han forstår at det ikke er fordi jeg hater han, men for å beskytte meg selv. Jeg klarer ikke ha det vondt lenger. Jeg kan ikke. 
Villr bare oppdatere deg, og det er helt utrolig hvor mye av det du forteller stemmer, Oppreist. Alt godt 💫🙏🏼
 

Kvinne 29

Anonymkode: 03e89...fd7

Kjære deg, jeg har enda ikke fått svart deg på pm, beklager. Bare ha litt tålmodighet med meg, det kommer.

Først av alt vil jeg si følgende: IKKE tvil på hva han føler for deg. Han er veldig glad i deg, det har han også bevist ved å sende deg denne meldingen. Han mener ALT han skriver, ta det til deg. MEN han klarer ikke såre kona si så hardt som han vet han gjør. Han går på akkord med sitt hjerte. Derfor er det at du opplever han litt kald når du tok mot til deg og ba han til deg. Enig i at dette var en kald melding, og han vet at det ville ha vond effekt på deg. Det var sårende gjort av ham. Men Tro meg, han ønsket det, men han "KAN ikke". Han tæres av å stå mellom deg og henne, og han er en person som ønsker gjør "det rette" og han er redd for hva omverdenen vil se dersom han forlater kona. Han våger ikke, han er en feiging. Du har all grunn til å være såret og skuffet, MEN det betyr ikke at du ikke er elsket av ham. For det er du, det er HAN som har problemet her, for han har gitt deg hjertet sitt, men klarer ikke handle på det. Meldingen var som et slag i magen for deg, og jeg forstår din reaksjon med å blokkere. Du har gitt ham dine sjanser nå. Gå videre. Dette er hans tap, han kommer til  å kjenne angeren på at han lot deg gå, i lang tid fremover. Han blir ikke ferdig med deg. 

Men la det gå nå, om du klarer. Gå videre. Jeg tror ikke det er over med dere to. Beklager å måtte si det, nå som du mest sannsynlig ønsker fokusere på å gå videre, men jeg tror ikke dette er slutten. Gi det tid, men lev ditt liv og prøv å se fremover. 

Jeg skal etterhvert få svart deg også på pm. Håper dette ga mening. 

23 timer siden, Sveva skrev:

Ja, jeg følger deg i dette -  å ghoste noen er mindre attraktivt, mindre sjarmerende, for å si det slik, og jeg forstår skuffelsen og frykten din. Du vet best om det er lurt å ta kontakt nå eller ikke. Kjenn etter. Kan hende du ikke er klar, kan hende du skal la det være. Jo jeg sa det vil bli godt mottatt...jeg skal her og nå prøve gå inn i det, litt dypere.....

Ok, jeg ser en mann som blir smigret, glad, vil føle at egoet hans styrket. Det kommer en melding fra ei han syns er søt, ei han har likt godt, men vært redd og usikker overfor. Han vil bli fornøyd med oppmerksomheten. Om det er følelser der, vet jeg ikke. Usikker. Så om du ikke ønsker bli såret, kan hende du skal la det ligge, for sikkerhets skyld. Men syns du at du har noe å tape? Når jeg går inn i dette, så er det jeg kjenner på, utfra det jeg nevnte om "godt mottatt", rettet på hans tanker rundt seg selv...ikke nødvendigvis deg. Dette er vanskelig å forklare. Jeg håper noe av dette jeg skriver gir mening. Når alt kommer til alt, så er det DU som sitter med svaret og du skal gå etter magefølelsen. Er du usikker og det knyter seg, la det være. Kjenner du sommerfugler og at du ikke har noe å tape , kjør på. Alt i alt, valget er ditt. Jeg ønsker deg alt godt. 

* * *

Svaret ditt over, Oppreist!

Jeg følger deg i det du skriver her, da ble det plutselig mye mer forståelig (og ikke så skummelt). Det eneste jeg lurer fælt på er hvorfor han ble så redd og usikker på meg, men det trenger ikke nødvendigvis du å gå inn i, Oppreist.

Jeg har bestemt meg for å sende han et slags brev, det er den mest naturlige kommunikasjonen jeg kommer på her. Jeg har skrevet det og det er for så vidt klart, skal bare gjøre siste finish for å være sikker på å ikke angre etterpå, og har lyst til å få gitt det til han i løpet av uka. Tror ikke jeg har så mye å tape nei, og det jeg sier han er noe jeg kjenner at jeg trenger å få sagt han, sånn at jeg skal klare å gå videre, uavhengig av hva han gjør, egentlig. Det er et par alvorsord til han der, men sagt med en morsom vri, pluss noe han en gang etterspurte fra meg - nå får han svar, selv om det kommer litt sent -, så alt i alt tror jeg faktisk det vil bli godt mottatt, slik du sier. Kan se litt for meg at han vil smigret og glad, og ja, det er fint, synes jeg. 

Ellers har jeg søkt litt råd fra venner, og alle synes at jeg bør få sagt han det jeg har på hjertet og ingen synes det er å tråkke uti noe, så det hjelper litt å høre det også. 

Jo, jeg føler meg klar, det føles faktisk som akkurat rette tid til å gjøre det på, når jeg kjenner etter. Det knyter seg ikke i magen, men jeg kjenner en slags spent nervøsitet og at jeg føler meg ganske tøff og åpen, men også litt kul 😂. Og så kjenner jeg at det blir å stå opp for meg selv og si at nå er den perioden over for min del hvor jeg bare har surret rundt med et slags drømmebilde av fyren, nå vil jeg frigjøre meg fra det, i hvert fall. Og da spiller det sånn sett ikke så mye rolle hva han evt føler eller ikke føler, for nå handler det også om meg og hvordan jeg skal få det fint framover.

Men ja. Jeg tror han er veldig snill, på tross av den usjarmerende ghostingen. Jeg får alltid en sånn god følelse rundt ham, selv om jeg nå har vært litt sint og brukte den kraften til å skrive det jeg trengte å si, så kjenner jeg nå igjen mer av den gode følelsen.🍃 Og jeg tror ikke det er noe jeg innbiller meg.

Jeg oppdaterer når jeg har levert brevet (og neeei, regner ikke med at det skjer noe utover det)!

Tusen takk for svar, Oppreist, og fortsatt god uke til deg også!🏵️

K36 (Sveva)

Det kan være lurt, når man gjør slike ting, å se på det som et skritt du tar for din egen del - ikke fordi du forventer noe tilbake. Bare gjør det for DEG og ditt hjerte, så du får fred. Så har du sagt det, gjort det og kan gå videre. Hører du fra han og det er positivt, så er det en bonus, ikke sant? men først om fremst,gjør det for deg selv :) du er tøff og jeg heier på deg! 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Men HVA sliter han med? Jeg ser jo at han ikke har det bra. Og han sier han elsker meg men kan ikke være sammen m meg? All usikkerheten gjør meg usikker og jeg mistenker utroskap el rus ...huff . Er bekymret for han. 

Anonymkode: d281d...381

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva føler han for meg? Han sier han elsker meg men at han ikke kan være sammen m meg. 

Anonymkode: d281d...381

Ja han elsker deg, men han klarer ikke være med deg fordi han har for mye inni seg som han må jobbe med og han ser at det er en hindring for forholdet deres. Han sliter psykisk, i hvilken grad og retning får jeg ikke opp, men jeg kjenner på en fortærende smerte i han over å la deg gå. Jeg tenker at du skal hvile nå, ikke ta ansvar lenger. Han elsker deg, men klarer ikke forklare deg hva han sliter med. La ham gå. Kan hende med tiden at det vil løse seg for dere. Syns forøvrig det er vondt med slike avslutninger, der man ikke får en forklaring. Du har rett på en bedre forklaring enn du har fått og det kunne du tatt opp med han. Men ikke press for mye. han sliter og klarer ikke. La ham gå. Du vil bli lykkelig igjen selvom du ikke tror det nå. Lykke til. :)

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Endring i min arbeidssituasjon?🌸 kvinne 32! Vært på to intervjuer denne uken..

Anonymkode: b4491...5ca

AnonymBruker
Skrevet

Liten oppdatering til deg TS:

En som trener meget mye har kommet inn som en "beiler" her nå, plutselig. Dette kan være han du snakker om, men samtidig tviler jeg litt, fordi jeg er ikke interessert i ham tilbake i det hele tatt. Det er også en annen, som er like treningsglad. Men han kjenner jeg ikke til. Forøvrig er det ganske så mange av dem, tror jeg kan telle opp 15-20 beilere her. Så du har virkelig hatt rett... 🙈 Likevel er det jo bare én jeg vil ha.

En annen ting: Det spøker for reisen min nå, på grunn av Corona-viruset. Selve arrangementet er avlyst. Jeg er lei meg, fordi jeg er redd for at jeg nå ikke får møtt ham som jeg så gjerne vil treffe igjen... Det vil være hardt for meg. For da må jeg sikkert bare glemme ham, og det blir veldig tungt. Ser du noe oppløftende her? Vil uansett bare høre sannheten.

Stor klem til deg, fra Psyk. studenten.

Anonymkode: 4291e...706

AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, Oppreist said:

Og du? ta deg en tur til legen ang det du nevner. Jeg kan ikke gå inn i det...ikke uroe deg for mye. Men legetime er lurt :)

:laugh: Jeg får jo mer fnatt når du sier legetime er lurt. 

Anonymkode: 800e6...d2c

AnonymBruker
Skrevet

@Oppreist

Føler det er symptomer på mens nå som kommer. At den bare er masse forsinket pga megastress. Jeg vet jeg ikke er gravid i hvert fall. 

Anonymkode: 800e6...d2c

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

:laugh: Jeg får jo mer fnatt når du sier legetime er lurt. 

Anonymkode: 800e6...d2c

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

@Oppreist

Føler det er symptomer på mens nå som kommer. At den bare er masse forsinket pga megastress. Jeg vet jeg ikke er gravid i hvert fall. 

Anonymkode: 800e6...d2c

(Det dummeste med å være anonym er at man kan ikke rette.)

Det eneste jeg lurer på er om det er noe negativt for min del? 

Anonymkode: 800e6...d2c

Skrevet (endret)

Mange takk fra meg. Ja, vi er litt usikre, i og med at vi har lest alt om huset og eiendommen. Håper det går i orden med flytting i alle fall i 2021.

Har et lite spm. til: Elsker min samboer meg like høyt som for 6 år siden? Mange takk for svarene dine så langt.

Endret av tussi680

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...