"Ser"/får opp bilder/har god intuisjon - jeg kan prøve, om du ønsker

[AnonymBruker]

På 7.10.2019 den 22.11, AnonymBruker skrev:

Takk for en fin tilbakemelding!😍

Jeg har hatt en liten perode nå som jeg har fått tilbake litt angst og vært urolig for at han har begynt å falle tilbake til " gamle synder" . Han er litt mere laidback og litt mere sjølfokusert enn akkurat i starten etter vi kom sammen igjen.  Føler litt mere på det at han vil ha litt mere egentid, og har han jo siden vi bor litt fra hverandre. Nå treffes vi stort sett annenhver helg, og det er vel sånn det blir.. Men jeg er vel litt på vakt, og er redd for at han kjenner at han fått dekt behovet sitt ( mener det at vi har blitt sammen og fått nyte hverandres selskap) , og nå har han lyst å være mere fri? Jeg kjenner at jeg har begynt å få tanker om å trekke meg unna..

Greier du å se litt mere på det ? Dette  er en enkemann som hadde tøft i og med at de hadde mange år sammen, og hun døde altfor tidlig.. Det har preget han mue, og det var derfor det skjærte seg mellom oss tidligere...

Takk snille du om du orker og har tid ❤ 

Anonymkode: f5248...07d

Hei!

Ville bare si at det ikke er så aktuelt å se noe mere på det jeg lurte på. Jeg ble dumpet i dag pr tekstmelding. Han hadde funnet ut at han ikke følte at det var  noe ekstra mellom oss. To dager etter jeg var hos han i helgen og han kysset og klemte meg og sa han var glad i meg.  To mdr etter han kom krypende og ville ha en ny sjanse..  En voksen mann... Mye rart en skal oppleve her i livet når en har blitt bra voksen.. 

Anonymkode: f5248...07d

[AnonymBruker]

Kvinne 34 vil jeg bestå eksamen til jul? Gruer meg 

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

Kvinne 34 vil jeg bestå eksamen til jul? Gruer meg 

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

On 9/22/2019 at 12:14 AM, AnonymBruker said:

Ekskona er dessverre alt det han har fortalt deg. Hun er ustabil, ute etter å ødelegge og kommer dessverre ikke til å gi seg med det første. Hun gjør alt hun kan for å stikke kjepper i hjulene for sin eksmann, og har fått for seg at hun på sikt skal vinne ham tilbake. Det skjer ikke, men hun lager seg noen forestillinger som er totalt irrasjonelle og hun bruker barna mot ham. Ja, han er sliten og drittlei hele dama. Han er veldig glad i deg, men føler at han ikke klarer gi deg det du trenger. Han har litt lav energi og vært gjennom veldig mye vondt, har fortsatt mye som må leges inni seg, mange sår. Han kan virke humoristisk og utdavendt, men han sliter med å være skadet etter dette tidligere forholdet. Han vil, men får det ikke helt til, overfor deg. Jeg syns ikke du skal gi ham opp, men gi ham tid, prøv å nå inn til ham og prøv så godt du kan å forstå . det kan bli veldig bra med dere to. 

Lykke til

Hei igjen! ❤ Har fått svar av deg tidligere og mye stemmer veldig godt. Jeg er litt usikker på om ekskona vil ha han tilbake da hun jo har en ny kjæreste, men resten stemmer. 

Jeg sliter litt med at han sier han ikke vil forplikte seg fordi det får det til å høre ut som om jeg ikke betyr noe for han eller at han også vil være med andre . Dvs, han han tenker noen ganger at han vil forplikte seg mens andre ganger vil han ikke. Han er brent og redd for å bli såret igjen. Vi jobber i samme firma og han vil egentlig ikke være sammen med ei han jobber med og han er redd noen skal finne ut om oss, noe jeg gir blaffen i. Han vet ikke hvordan jn skal introdusere barna osv. Bruker han disse unnskyldningene for å ikke forplikte seg som et forsvar mot å bli såret igjen? At han nesten håper jeg skal gjøre det slutt? Jeg skal nemlig ingen steder for jeg tror dette er mannen i mitt liv, men jeg ser ingen løsning på alle problemene hans med det første og han blir nok ikke fullt og helt "min" før det. Klarer du å se noe som helst tidsperspektiv på når det blir bedre? Om vi blir samboere? Han er litt negativ til alt som har med kjæreste, samboerskap, giftermål, forlovelse osv og det gjør meg litt trist når jeg mener at dette er mannen i mitt liv 😏 Jeg maser ikke på han om det bare så det er sagt, men prøver å få han til å innse at det ikke er noe å være redd for. Livet hans blir iallefall ikke bedre uten meg akkurat nå 😅 Kvinne 44

 

Anonymkode: 51d7a...7e7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei igjen! ❤ Har fått svar av deg tidligere og mye stemmer veldig godt. Jeg er litt usikker på om ekskona vil ha han tilbake da hun jo har en ny kjæreste, men resten stemmer. 

Jeg sliter litt med at han sier han ikke vil forplikte seg fordi det får det til å høre ut som om jeg ikke betyr noe for han eller at han også vil være med andre . Dvs, han han tenker noen ganger at han vil forplikte seg mens andre ganger vil han ikke. Han er brent og redd for å bli såret igjen. Vi jobber i samme firma og han vil egentlig ikke være sammen med ei han jobber med og han er redd noen skal finne ut om oss, noe jeg gir blaffen i. Han vet ikke hvordan jn skal introdusere barna osv. Bruker han disse unnskyldningene for å ikke forplikte seg som et forsvar mot å bli såret igjen? At han nesten håper jeg skal gjøre det slutt? Jeg skal nemlig ingen steder for jeg tror dette er mannen i mitt liv, men jeg ser ingen løsning på alle problemene hans med det første og han blir nok ikke fullt og helt "min" før det. Klarer du å se noe som helst tidsperspektiv på når det blir bedre? Om vi blir samboere? Han er litt negativ til alt som har med kjæreste, samboerskap, giftermål, forlovelse osv og det gjør meg litt trist når jeg mener at dette er mannen i mitt liv 😏 Jeg maser ikke på han om det bare så det er sagt, men prøver å få han til å innse at det ikke er noe å være redd for. Livet hans blir iallefall ikke bedre uten meg akkurat nå 😅 Kvinne 44

 

Anonymkode: 51d7a...7e7

Det hører også med til historien at jeg har en kvinnelig kollega som virker interessert i han og som ikke liker at jeg får mer oppmerksomhet fra han. Jeg sliter litt med sjalusi pga dette for hun går for det hun vil ha og hun er sikkert vant til å få det som hun vil, pen som hun er. Når han da ikke vil at noen skal vite om oss så tror hun jo at han er singel..😏

Nå skal jeg slutte å mase på deg ❤

Anonymkode: 51d7a...7e7

[AnonymBruker]

Dame 44

Hvor er forholdet vårt om noen år, vil han ta tak i det økonomiske uføre sitt eller blir det drepen på vårt forhold?

Takker for svar

Anonymkode: 60ec3...1be

[AnonymBruker]

På 29.10.2019 den 18.31, AnonymBruker skrev:

 

Kjære deg, ikke klandre deg selv for at du er der du er i dag. Mannen din falt for en annen kvinne, viste mange "synmptomer" på dette, frykten din ble sann og bekreftet. Det er helt klart at dette har gjort noe med deg. Innerst inne har du ikke tilgitt ham. Du er enda såret, skuffet og sliter med å komme over mistilliten du har fått til ham. Det gnager i deg, det som har skjedd. 

Og det er ikke rart i det hele tatt at det samme skjer med deg. En konsekvens av at dere har tatt avstand til hverandre. Jeg klandrer deg ikke, men forstår. Jeg forstår også behovet ditt for å bli sett, forstått, oppleve deg attraktiv igjen. For det vet du også at du er, men mannen din og deg har drevet fra hverandre over tid....

Jeg tenker at du ikke bør trekke det lenger med han andre, før du har avklart mer hos mannen din. Ikke gjør det samme som han, du vet hvor mye det svir. Og jeg vet, når jeg får opp bilder her, hvor lett denne situasjonen kan eskalere. Den andre mannen er tiltrukket av deg og du opplever dette godt. Vær forsiktig. Ta et valg, sett han andre litt på vent og kjenn etter hva du virkelig vil. Hva tenker du selv....nå? 

Anonymkode: 4b496...35b

Kjære TS!!!

Forvirret kvinne 39 her; Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg, det satte jeg pris på...! ❤️

Og takk for at du skriver så fint, om at jeg ikke skal klandre meg selv. På en måte er jeg skuffet over meg selv, at jeg kunne få følelser for noen annen. For meg har det alltid vært soleklart at jeg og mannen er ett og at jeg aldri vil svikte på noe vis. Men det var før jeg visste hva 3 år med avvisning og dårlig behandling fra den andre kan gjøre med en.. Jeg ble så liten og svak og redd da han trakk seg vekk fra meg at jeg nesten ikke så noen utvei. Så redd for å bli forlatt, ensom, ikke være bra nok..Så kommer det en fin og varm  mann og ser alt som er bra i meg, og blir henført og forelska i meg, - det er som dop, de følelsene da.. Takk for at du forstår, jeg hadde et voldsomt behov for å bli sett, elsket og verdsatt igjen,.. 

Jeg tenker også, som deg, at jeg egt ikke bør dra det lengre med han andre. Han har vært den reneste terapi for meg, fått meg opp av ei grøft jeg lå i, fått meg til å føle meg vakker, smart, kreativ, attraktiv igjen. Dessuten er han på en måte mer "voksen" enn mannen min, han diskuterer med logikk i stedet for å bli rødglødende sint for alt, som mannen blir. og han er strukturert og ansvarlig, der mannen min er helt på hæla og ikke helt har kontroll over ting. Og ja- han andre er tiltrukket av meg. Og jeg av ham. Tenker det er en helt sjelden kjemi... Men han er også gift, dog har den samme følelsen i sitt forhold av å være tatt for gitt og ikke sett... 😕 vi kunne passet så bra sammen, men samtidig har vi investert i årevis et annet sted begge to..

Situasjonen kan lett eskalere sier du, hva ser du da? Den har forsåvidt eskalert over grenser den ikke burde allerede. Vi har blitt ganske nære.. Og dette er noe jeg ALDRI trodde kunne skje meg. Jeg bør absolutt avklare med mannen min, men jeg har tilgitt og tilgitt og funnet meg i så mye dårlig behandling.. Tror du det kan være mulig at vi kommer nærmere igjen..? 

Tusen takk for svar, igjen.. det betyr mye!

Forvirret kvinne 39 ❤️

 

 

Anonymkode: 3f44a...b40

[AnonymBruker]

PS eller tilgitt og tilgitt... jeg har vel egentlig ikke tilgitt ham. men blitt tvunget til å akseptere fullstendig uakseptabel atferd fra ham. og ja- er fortsatt sint!

Anonymkode: 3f44a...b40

[AnonymBruker]

Stemmer min egen intuisjon med min venninne? Lyver hun til meg? Manipulerer? Burde jeg kutte kontakten igjen eller trenger hun meg? Hun er steinbukken og jeg er skorpionen. 

Anonymkode: 9e96c...85f

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar TS på spørsmålet mitt om mulig giftermål, det stemmer med det jeg har følt selv og!

Jeg har mange spørsmål, skal prøve å begrense meg, og er supertakknemlig uansett om det blir svar eller ikke.

- Jeg venter på en stor avgjørelse som vil påvirke livet mitt veldig uansett om det blir ja, eller nei. På nåværende tidspunkt føler jeg at det kommer til å bli nei, og at beskjeden kommer i februar. Kan du se noe rundt dette?

- Jeg skulle gjerne hatt mer klarhet i hva det er jeg spesifikt har å gi til verden og hvordan. En del jeg holder på med, og som kjennes riktig å fortsette med, er treningsundervisning i grupper. Jeg er usikker på om jeg i tillegg til det skal gjøre noe mer i forhold til det spirituelle, gi readinger/healinger eller noe i den duren, eller holde meg kun til treningsinstruktørbiten. Hva er rollen, eller rollene mine fremover?

- Hvordan kan jeg best utvikle evnene mine? Er det anlegg for å ha tilgang til alle, eller kun noen av dem?

❤️ ❤️ ❤️

Anonymkode: 04d3e...795

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar TS på spørsmålet mitt om mulig giftermål, det stemmer med det jeg har følt selv og!

Jeg har mange spørsmål, skal prøve å begrense meg, og er supertakknemlig uansett om det blir svar eller ikke.

- Jeg venter på en stor avgjørelse som vil påvirke livet mitt veldig uansett om det blir ja, eller nei. På nåværende tidspunkt føler jeg at det kommer til å bli nei, og at beskjeden kommer i februar. Kan du se noe rundt dette?

- Jeg skulle gjerne hatt mer klarhet i hva det er jeg spesifikt har å gi til verden og hvordan. En del jeg holder på med, og som kjennes riktig å fortsette med, er treningsundervisning i grupper. Jeg er usikker på om jeg i tillegg til det skal gjøre noe mer i forhold til det spirituelle, gi readinger/healinger eller noe i den duren, eller holde meg kun til treningsinstruktørbiten. Hva er rollen, eller rollene mine fremover?

- Hvordan kan jeg best utvikle evnene mine? Er det anlegg for å ha tilgang til alle, eller kun noen av dem?

❤️ ❤️ ❤️

Anonymkode: 04d3e...795

Glemte å skrive på kvinne 34 🙂

Anonymkode: 04d3e...795

[AnonymBruker]

Jeg med 💔

forstår ingen ting. 

😢

skrevet til deg før og fått svar. Gjelder forholdet mitt. 

Kvinne 34

Anonymkode: d281d...381

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg er ei dame på 40, har vært alene i 7 år nå og har barn som jeg deler med barnefaren. Jeg har strevd meg gjennom tilværelsen i årene etter at jeg ble singel. Har jobbet hardt og endelig fått det litt bedre økonomisk. Jobben er helt ok, trives greit. Men, jeg strever med å finne kjærligheten og det å sette pris på den de gangene jeg har vært i nærheten. Jeg føler meg så utrolig alene og lurer på om du kan se en mann i livet mitt?  i nær fremtid? Jeg ønsker sånn å oppleve kjærligheten, men er redd jeg kommer til å ende opp alene, at jeg ikke klarer å se det når det endelig er her. At jeg skal prioritere  feil. Vil så gjerne at ensomheten skal ta slutt.

Håper du har svar til meg, takk for at du tar deg tiden til å lese 

Anonymkode: 19e5b...2f4

[AnonymBruker]

Hei ts, har skrevet noen ganger til deg om han som er frem og tilbake og ikke gir meg noe closure. Jeg sendte meld til han i helgen, og føler han straffer meg når jeg tar kontakt ved å skrive kort og strengt tilbake, og av og til ikke svare i det hele tatt. Har bestemt meg for å la han gå, er ingen fremtid her. Møtte også en annen fyr jeg likte, men han også overså meg plutselig og svarte ikke på meld. Så et litt annet spørsmål jeg har nå, er engstelig ang menn da de jeg har blitt behandlet så respektløst, og nå lurer jeg på om du ser om jeg kommer til å finne kjærligheten noen gang, eller belage meg på å være alene for å slippe å oppleve så mye vondt? Klem ❤️ Kvinne 29.

Anonymkode: b2607...fe9

[AnonymBruker]

Hei du.

Vi har en tid snakket om å flytte til hjemlandet til mannen min. Hva ser du om den saken? Tusen takk ❤️ 

Kvinne 38

Anonymkode: af0c8...3d1

[OCB]

På 29.10.2019 den 17.44, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg nå? Du våget å ta steget etter lang overveiing, mye smerte og fortvilelse. Kjenner du nå at du har valgt rett, at hjertet ditt er roligere? Gå i tro. Lykke til. 

Han tenker på deg nokså ofte, du dukker opp i tankene og det er mange ting som minner han om deg. Han kjenner på et snev av savn, men det er frykten i ham som holdt han tilbake den gangen, og som gjorde ham kald/varm. Det har såret deg mer enn han forstår. Jeg ser enda en ambivalens hos ham. Jeg tenker at du kan prøve å nærme deg ham igjen, om det er slik at du kjenner at du ikke klarer la det være. Vær bare litt obs på hva som er  motivet ditt, hva ønsker du, hva om du blir såret igjen, har han endret seg...? Du kan sende en litt forsiktig sms og prøve deg frem, så ser du responsen og tar det derfra. Spør meg igjen om du lurer. Lykke til. 

Kjære deg, så leit å høre  Jeg har dessverre ikke evne til å finne ting som er borte  Håper den dukker opp for deg asap. 

Det er av og til slik at jeg trenger litt flere "knagger" for å få opp noe, og jeg får litt for lite her, dessverre. Jeg må innrømme, selv om det ikke er det du ønsker å høre, at jeg er veldig usikker på om du er sammen med han du skal dele livet med. Barn kan jeg heller ikke gå inn på, dessverre. Jeg ser dere er gode sammen - nå - og at mye er bra, jeg får bare opp litt skurr for fremtidenn, uten at jeg ser hva det er. Er det noe mellom dere som ikke er løst opp i? Noen uenigheter som "henger litt i løse luften" ? Får inntrykk av det er noe mellom dere som må løses før dere kan tenke på å ta neste skritt. Løser dere opp i dette, kan det bli bra. Mer enn det kan jeg dessverre ikke si. 

Jobben - ja, det er en god tid for jobbskifte  LYkke til. 

Denne katten er flerfarget? Store kulerunde øyne? Skvetten ? Den har ingen god erfaring med mennesker. Noen har plaget den, skremt den, vært slem mot den. Den er full av mistillit mot mennesker, og av en eller annen grunn særlig unge mennesker (ungdom eller litt store barn). Den skriker etter kjærlighet og kommer til å gradvis falle til ro. Det vil ta tid. Vær tålmodig. 

Det er allerede gått litt tid siden du skrev her, og jeg har ikke fått svart. Og den interne stillingen....den fikk du? I allefall er det det jeg tror, men det kan ha skjedd endringer i prosessen. For sjans det hadde du, spesielt grunnet "personlig egnethet", du er en person som blir godt likt. 

Husbyggingen vil gå fint, ikke uroe deg. Det kommer til å bli bra, men det kommer til å bli dyrere enn først antatt. 

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til med prøvingen på barn nr 2. Jeg kan ikke innpå dette med barn, men jeg vil be deg om å fjerne noe av stresset i livet ditt. Det kan være en hindring hos deg. Du har litt for mange baller i luften akkurat nå. Hva kan du kutte ut? 

Dette var kort fortalt men du har gitt meg noen stikkord og jeg tror jeg får et visst overblikk. Jeg opplever deg skuffet og såret, fortvilet over å ha blitt "oversett" der dere burde hatt hjelp. Og du har helt rett i det, her har systemet sviktet. Har du krefter til det, så lag en klagesak. Prøv om du klarer, å kjempe kampen litt til. Livet ditt er satt på vent, nå, men det blir ikke slik for alltid. Bekymringen for barna er nokså intens. De er sterkere enn du tror, de klarer dette og på sikt vil det bli en løsning som også kjennes god for deg. Jeg får opp en nokså intens konflikt situasjon, noe som er veldig vondt og vanskelig for deg, du føler deg knekt, men du skal reise deg igjen. Hold fast på all den kjærlighet du har til barna, gi dem så mye du kan, når du kan. 

Henger du med i dette jeg sier? ønsker deg alt godt. 

Og et klassisk svar skal du få: JA du vil finne kjærligheten  Og det er ikke fleip - men sannheten. Du forblir ikke alene, og du vil allerede i løpet av våren/sommeren neste år få snudd noen av de negative tankene du nå har om deg selv om fremtiden. Det vil skje en stor endring i livet ditt. Ha håp til fremtiden, den er lysere enn du tror. Kjærligheten kommer

Ja, men ikke helt enda. Jeg tror innen du fyller 36. Det kan føles fjernt, men plutselig er det noe som skjer nokså fort. Lykke til. 

Jeg antar, siden det er en stund siden du har skrevet dette, at du allerede har prøvd deg litt utpå her? Jeg kan ikke si annet enn at du må gå forsiktig frem og du vet veldig godt hvorfor. Vær obs på de du vet vil bli såret, for det er slik det er, ikke sant? Ikke rush noe, gi det tid. Du er litt utålmodig, litt fort....er det riktig? Det er håp, mye grunn til håp, men bare vær vis i dette. Henger du med? 

Fint at du spør igjen. Jeg får en følelse av at du nå allerede har møtt henne...? Mulig dere ikke har blitt kjent, men sett hverandre, utvekslet blikk..? Jeg er usikker, men det føles som hun er "nærmere" nå enn før...? Det er ikke noe du kan legge til rette, det som skjer - det skjer når det skal. Følger du meg? Jeg ser at du lengter, du er klar for å møte dette mennesket. Gi det litt tid, ha øynene åpne. Hun kommer. 

Ja noen gjør det. Og du kan velge å kalle det svada. Leser du gjennom tråden, ser du at mange gir tilbakemeldinger om at mye stemmer, har skjedd i etterkant at av jeg har sagt det, og mange opplever å få styrke, mot og håp gjennom dette. Ingen skal basere livet sitt på det som jeg (eller andre med sterke empatiske evner) sier eller ser, for vi kan ta feil og mennesker har sin egen frie vilje og kan endre retninger selv. Jeg respekterer din skepsis. 

Anonymkode: 4b496...35b

Hei igjen trådstarter. Du har en utrolig bra dømmekraft, og ikke minst en bra intuisjon.

Jeg tror ikke jeg har truffet denne flotte kvinnen ennå. Selvom jeg tenker på dette daglig. Kanskje fokusere mindre? Litt usikker faktisk! Jeg er mer bevist, åpen og blid i mitt daglige virke. Snakker med ukjente daglig og er både tøysete og byr på meg selv. Takket være deg har jeg blitt mer bevisst rundt det å være omgjengelig og positiv som person. Flotters om du kan se noe mer rundt fremtiden min. Ha en flott kveld videre. 

[Milla_]

Hei TS.❤️

Kvinne 50+. Jeg lurer på om du kan se noe om min situasjon. Jeg har vært gjennom nedbemanning på en arbeidsplass samtidig som jeg ble syk. Har vært i nav systemet en god stund og ser etter deltidsjobb.  Jeg har jobbet midlertidig et sted som nå opphører og jeg har ikke så god tid på meg i forhold til ytelser. Så da er jeg spent på om jeg får jobb eller ender opp som ufør. Foreløpig er jeg ved godt mot, men er sliten av usikkerheten. Lurer også på hva du ser i fohold til kjærlighet, jeg er singel.

Endret 3. november 2019 av Milla_

[AnonymBruker]

Liten oppdatering til deg TS 🙏

Jeg ble litt overrasket på fredag, fordi da tok den "første beileren" (som vi tenkte var på vei til å trekke seg tilbake) kontakt igjen og sa blant annet "at han bare vil ha meg, at han liker meg så godt og har gjort det hele veien, og at han aldri ville vært utro mot meg". Men på en indirekte måte sa han også at jo, han hadde trukket seg litt tilbake, dette fordi han ikke liker visse ting jeg gjør (tror det er det at det har vært mye festing, og at jeg være litt hissig og sjefete av og til). Det at han er misfornøyd med dette tror jeg nok går hånd i hånd med det jeg har tatt inn, nemlig at han er ganske kontrollerende som person. Det passer nok meg dårlig. Men ønsker å ha kontakt med ham, spesielt å være venn med ham, fordi jeg har blitt litt glad i ham på et vis 🙄 

Ville bare si det.. og så kan jeg nevne at jeg ikke har hatt særlig kontakt med "nyeste beiler". Han sender meg litt i rykk og napp, men han virker litt mer umoden og beskjeden. Vet ikke hva han egentlig vil. Jeg har i alle fall tenkt meg litt om de siste dagene, og jeg har ikke blitt 100 % klok på hva jeg skal gjøre i forbindelse med kjæresten min. Han kommer "hjem" der jeg befinner meg denne uken, og da håper jeg å bli litt klokere. Det største valget av alle nå, blir om jeg skal følge med tilbake til der vi har leilighet og har studert sammen de siste årene. Magefølelsen min sier litt nei, men samtidig vil jeg ikke miste ham heller. Å ikke følge med ham vil være et tydelig tegn, men jeg er redd, fordi nå har alt ballet på seg i et slags "nett" som jeg sliter med å sortere meg ut av. Hvis det er meningen at jeg skal ut, da. Jeg står ved et veikryss. Men det var jo det du spådde også, for lenge siden.

Jeg har nok allerede gjort en del feil, men samtidig har mye føltes riktig. Familien ber meg innse at jeg har drømmemannen, og ja, jeg vet at jeg har det. Derfor er det ille for meg å føle at jeg ikke verdsetter det slik jeg burde. Har du en følelse på hvordan jeg kan finne ut hva jeg bør gjøre? Å finne det sanne svaret i meg selv? 

 

- Psykologistudenten

Anonymkode: 6bcd0...626

[AnonymBruker]

Dame 47 💚💚det går bra, barna tok det fint. Har nå truffet en trygg og stabil mann, når jeg minst trodde det. Var innstilt på å være alene. Men jeg holder det tett inntil brystet og venter lengst mulig med å fortelle barna. Jeg er veldig trygg på denne nye som jeg nå tilbringer noen dager sammen med. 💚💚

Anonymkode: 6f666...987

[AnonymBruker]

På 29.10.2019 den 18.11, AnonymBruker skrev:

Kjære deg, har du møtt han du sendte pm til (og som du kaller "koppmannen")? Han er av et annet kaliber enn han du er kjæreste med, det har du helt rett i. Men gå forsiktig i dette. Du vet, som meg, at får kjæresten vite om.....da får du det ikke godt.

Du må kjenne etter, hvordan vil du at livet ditt skal se ut? Kan jeg være ærlig med deg? Uavhengig av denne daten du skal ha, dette treffet (som du kanskje nå har hatt?)...jeg vil be deg forlate kjæresten din. Han gjør deg ikke godt på noe som helst vis. Og du vet det, men du frykter noe. Men du må gå, før du vikler deg dypere inn i det forholdet. Jeg ser ikke noen god utgang på dette, dessverre. Jeg ser at du trenger å bli fri. Det er ditt liv og jeg kan ikke hverken formane deg eller be deg gjøre som jeg sier, men jeg vil i det minste be deg vurdere det. Ok? Lykke til. 

Anonymkode: 4b496...35b

Nei, jeg møtte ikke denne koppmannen. Jeg tenkte over det og bestemte meg for at det var en uklok ting å gjøre. Det ville gått som utroskap, og jeg er ikke der. Han var dessuten selv i et forhold og jeg syntes han var veldig pågående. Det ble litt for mye av det gode og. 

Angående det, jeg har tenkt på det flere ganger. Moren han har sagt at han kan være vanskelig, men at han er god. Jeg kjenner det gode av og til. Det er hovedsakelig når jeg gjør lite gjennomtenkte ting, samt å være lat som får ham til å bli irritert og sint. 

Jeg kjenner at det å skulle gå, vil være vanskelig. Jeg er ei som knytter meg mye og jeg tenker mye. Jeg var den som kontaktet ham først her inne, og jeg fikk ham og det jeg er litt redd for er å «miste» det. Jeg vil liksom ikke miste det jeg har lagt inn av tid (6 år tilsammen) og følelser (psykiske og fysiske) - jeg føler meg feilet om du skjønner. Jeg føler og at jeg allerede er «inne», vi bor sammen og han har kjøpt en rekke møbler og ser frem til en fremtid. 

Så jeg føler det er litt vanskelig 

Anonymkode: 3b45f...bf1