Gå til innhold

Tweets brystreduksjon!


tweet

Anbefalte innlegg

Hei! 

Til høsten skal jeg opereres for å endelig få mindre pupper, etter lang tid med plager. Her kommer jeg til å dele litt om hva jeg måtte gjennom for å komme hit, tiden fram til operasjonen og opplevelser under og etter operasjonen. Håper noen finner dette interessant og ønsker å bli med på denne reisen :) 

Litt om meg: 

Jeg fyller 25 år i år, har samboer og er mamma til en gutt på ett og et halvt år. Jeg er under 1,60 høy og veier per dags dato omtrent 65 kg, så jeg er ikke akkurat tjukk, men har brede hofter, rumpe og semistore lår.. Haha! Størrelsen på brystene skyldes altså ikke overvekt og jeg har ikke trengt å gå ned noe for å få inngrepet dekket. Det er de to-tre siste årene plagene har vært verst, spesielt da puppene bare eksploderte under graviditeten, og det har blitt nærmest uutholdelig. Jeg fikk pupper ganske tidlig på barneskolen, og ved utgangen av 10.klasse brukte jeg DD i bh-størrelse. Jeg var «hun lave med puppene». Siden da har størrelsen gått opp og ned som en jojo, men fortsatt å bli større. Ved konsultasjonen i november 2018 var puppene på en herlig størrelse i... 

Plagene: 

Brystene er store (do-oh), tunge og henger veldig, og gir dermed smerter i nakke, skuldre og rygg, som igjen fører til hodepine. Kroppsholdningen min har blitt svært dårlig siden jeg ubevisst går med skuldrene og ryggen bøyd fremover p.g.a tyngden. Jeg er konstant varm og klam/svett under puppene, noen ganger så mye at svetten bokstavelig talt renner. Har noen få bher som nesten passer, men gidder ikke kjøpe nye da det er dyrt og veldig vanskelig å finne noen som passer ordentlig. Akkurat nå veksler jeg mellom to ammebher (ammer ikke lenger), og en sportsbh, som enten er litt for små, strammer eller ikke holder puppene særlig på plass 😛 Jeg føler meg ikke vel i ett eneste plagg eller antrekk jeg eier, og vil si at selvtilliten min er omtrent helt på bånn. Før jeg visste at operasjon var et realistisk mål for meg, gråt jeg hver dag over hvor stygg jeg føler meg. Resten av kroppen min vil jeg si at jeg føler meg komfortabel med, men puppene ødelegger alt. De får meg til å se mye større ut enn jeg egentlig er! 

Prosessen til nå: 

Rundt denne tiden i fjor, var jeg hos fastlegen for å be om henvisning til konsultasjon. Han målte lengden rundt puppene og lengde fra kragebeinet ned til brystvortene, skrev ned alle mine plager, målte vekt, lengde og blodtrykk. Det tok ikke lang tid før innkallingen lå i postkassen, og i november var jeg inne på konsultasjon på sykehuset et lite stykke unna her jeg bor. Der fikk jeg spørsmål om ønsket størrelse (som forhåpentligvis blir en C), informasjon om hvordan operasjonen gjennomføres og hva jeg måtte gjøre før den. Jeg ammet fortsatt på den tiden og fikk beskjed om at jeg måtte slutte å amme minst seks måneder før operasjonen. Jeg kunne regne med å operere tidligst oktober og senest desember året etter (altså i år), så senest i april burde ammingen vært avsluttet. Det var emosjonelt tungt for meg å slutte, men vi gjorde det gradvis og så «smertefritt» som mulig for oss begge, og i mars var det hele over. Ikke lenge etter timen på sykehuset, fikk jeg brev om at operasjonen ikke ble før uke 3 i 2020. Det føltes rett og slett som et stort nederlag og en evighet unna, så lettelsen var stor da et nytt brev dukket opp, med endring til uke 43 2019. Jippi! Nå venter jeg spent på en endelig dato. Selv om det fortsatt er over tre måneder igjen, har tiden gått ekstremt fort siden november synes jeg, så operasjonen føles ikke så langt unna. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser frem til det! 

I mai startet jeg å trene styrke på treningsstudio etter et opphold på over to år, og nå trener jeg ca fire dager i uken. Jeg levde veldig usunt og følte meg mildt sagt lite fresh, men målet med treningen er først og fremst å kunne møte opp frisk, og så fysisk og psykisk sterk som mulig til operasjonen! Det er heller ingen hemmelighet at jeg generelt har godt av å bli kvitt litt flesk på den kroppen her. Fra november til mai gikk jeg fra 63 til 68 kg. Nå har jeg lagt stabilt på 65 kg noen uker, men ser en grei forskjell i speilet. Jeg har garantert gått ned i fettprosent og fått mer muskler, så akkurat tallet på vekten bryr jeg meg ikke noe særlig om. Jeg føler meg allerede mye sterkere enn for et par måneder siden. Etter operasjonen kan jeg ikke trene på 6 uker, så jeg er glad jeg valgte å starte treningen flere måneder før. 

Ja, det var vel alt for nå! De neste innleggene blir forhåpentligvis ikke like lange og kjedelige, men jeg har en tendens til å «skrive meg bort» :fnise: Skulle noen lure på noe, er jeg åpen for alle spørsmål! Hvis noen vil følge med da. Håper det! Kanskje noen andre der ute har gått igjennom eller skal igjennom det samme som meg, og ønsker å dele? 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så gøy at du fikk dette! Ønsker deg all lykke og gleder meg til fortsettelsen. :smilyblomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lillemorbare skrev:

Så gøy at du fikk dette! Ønsker deg all lykke og gleder meg til fortsettelsen. :smilyblomst:

Tusen takk for det! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, roseblad123 skrev:

Lykke til! Opererte på mandag å er så gla for min beslutning!

Å, er det sant! Så spennende! Hvordan føler du deg? Vil du fortelle litt om situasjonen din? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, tweet skrev:

Å, er det sant! Så spennende! Hvordan føler du deg? Vil du fortelle litt om situasjonen din? :) 

Nå føler jeg meg veldig fin bortsett fra veldig mye press i brystene som jeg tror kommer fra at de er så hovne. Veldig ukomfortabelt og sliter med å finne en behagelig stilling å ligge å sitte på. Men gla for at det ikke gjør vondt!

Jeg er 23 år å har hatt ganske store bryster så lenge jeg kan huske og det har alltids plaget meg, men på grunn av overvekt var jeg nødt til å gå ned en del i vekt før jeg kunne få brystreduksjon. Jeg slet mye med rygg- og nakke plager å ble anbefalt på sykehuset til å prøve brystreduksjon. Så jeg brukte to år før å gå ned ca. 30 kilo å henvisningen ble sendt i februar. Etter en del fram og tilbake med henvisningen ble den sendt til volvat. Hadde konsultasjon i mai og operasjon på mandag så gikk ganske raskt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, roseblad123 skrev:

Nå føler jeg meg veldig fin bortsett fra veldig mye press i brystene som jeg tror kommer fra at de er så hovne. Veldig ukomfortabelt og sliter med å finne en behagelig stilling å ligge å sitte på. Men gla for at det ikke gjør vondt!

Jeg er 23 år å har hatt ganske store bryster så lenge jeg kan huske og det har alltids plaget meg, men på grunn av overvekt var jeg nødt til å gå ned en del i vekt før jeg kunne få brystreduksjon. Jeg slet mye med rygg- og nakke plager å ble anbefalt på sykehuset til å prøve brystreduksjon. Så jeg brukte to år før å gå ned ca. 30 kilo å henvisningen ble sendt i februar. Etter en del fram og tilbake med henvisningen ble den sendt til volvat. Hadde konsultasjon i mai og operasjon på mandag så gikk ganske raskt. 

Wow, 30 kg! Du er jo bare rå da, skikkelig beundringsverdig! Hvordan klarte du det? Var det vanskelig? Kan se for meg det er tøft å holde motivasjonen oppe, det tror i alle fall jeg at jeg hadde slitt med, for to år høres evig lenge ut når man vet en etterlengtet operasjon venter.. Om du skjønner hva jeg mener? Klapp på skulderen til deg! :) Heldigvis slapp du å vente så veldig lenge etter henvisningen! 

Kan jeg spørre hvilken størrelse du hadde og hva du har fått nå? Hvordan føltes det rett før operasjonen? Jeg tror jeg kommer til å være helt sinnsykt nervøs. 

Jeg sluker til meg alt av erfaringer, tips og historier nå om dagen, for jeg er så utrolig spent! Her en dag så jeg en hel operasjon på YouTube :fnise: Kunne du tenke deg å oppdatere meg her eller evt PM underveis i «healingen»? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende 😊 dette skal jeg selv igjennom men må vente til etter fødsel og amming. Er gravid nå så blir om en stund, men jeg gleder meg! 

Er det noe sjans for at man kan pådra seg kroniske smerter pga et slikt inngrep? Eneste jeg er redd for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, lysestake skrev:

Spennende 😊 dette skal jeg selv igjennom men må vente til etter fødsel og amming. Er gravid nå så blir om en stund, men jeg gleder meg! 

Er det noe sjans for at man kan pådra seg kroniske smerter pga et slikt inngrep? Eneste jeg er redd for. 

Gratulerer med graviditeten! Er det din første? :) Hva tenker du om evt graviditet etter operasjon? Håper det går bra at jeg spør, du trenger selvfølgelig ikke å svare 😅 

Kroniske smerter har jeg så langt ikke hørt om, men på nhi.no står det litt om eventuelle komplikasjoner:

«Du kan risikere å få asymmetri, for eksempel ulike størrelser på brystene eller ulike plasseringer av brystvorter. Nedsatt følelse i brystvorter kan bli permanente. Dette kan skje hos ca. 15-20% av de opererte. Sjeldne komplikasjoner er stor blødning i det opererte vevet, infeksjon i operasjonssårene og død hud (nekrose).»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, som skrevet tidligere, ett barn. Et spørsmål jeg fikk fra kirurgen, og andre for så vidt, var om jeg ikke ville vente til jeg er ferdig med barn og amming. Dette har jeg tenkt lenge på, og har kommet frem til dette: 

Jeg ønsker et barn til i fremtiden, men jeg vet ikke når. Det blir nok ikke før om i alle fall tre år, og kanskje lenger. Orker ikke engang tanken på å gå rundt med alle de plagene jeg har i flere år til! Amming har vært veldig spesielt og viktig for meg, og noe jeg gjerne vil gjøre igjen, men som jeg vet kan bli vanskelig etter en sånn operasjon. Jeg føler at min livskvalitet og helse må komme foran det å amme, for en ting er at jeg ikke kan vite om amming blir mulig eller ei, men flaskemating er jo faktisk ikke krise. Det viktigste for barnet er jo å bli mett, om det så er av morsmelk eller erstatning. Også mener jeg at det er ekstremt viktig for baby at vi mødre tar vare på oss selv og skal ha det bra. Om dere skjønner hva jeg mener.. Nærhet kan de også fortsatt få ved masse hud mot hud for eksempel. Ja, det er trist for meg å kanskje ikke kunne amme, men det er noe jeg er villig til å ofre. Kanskje litt egoistisk, men sånn er det. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, tweet skrev:

Gratulerer med graviditeten! Er det din første? :) Hva tenker du om evt graviditet etter operasjon? Håper det går bra at jeg spør, du trenger selvfølgelig ikke å svare 😅 

Kroniske smerter har jeg så langt ikke hørt om, men på nhi.no står det litt om eventuelle komplikasjoner:

«Du kan risikere å få asymmetri, for eksempel ulike størrelser på brystene eller ulike plasseringer av brystvorter. Nedsatt følelse i brystvorter kan bli permanente. Dette kan skje hos ca. 15-20% av de opererte. Sjeldne komplikasjoner er stor blødning i det opererte vevet, infeksjon i operasjonssårene og død hud (nekrose).»

Jeg har ett barn fra før, og nå blir det altså mitt andre barn og siste. Snakket med legen og hun anbefalte å bli ferdig med å få barn først ettersom brystene kan endre seg hvis de er operert og man skulle bli gravid og amme etter det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.7.2019 den 1.40, tweet skrev:

Wow, 30 kg! Du er jo bare rå da, skikkelig beundringsverdig! Hvordan klarte du det? Var det vanskelig? Kan se for meg det er tøft å holde motivasjonen oppe, det tror i alle fall jeg at jeg hadde slitt med, for to år høres evig lenge ut når man vet en etterlengtet operasjon venter.. Om du skjønner hva jeg mener? Klapp på skulderen til deg! :) Heldigvis slapp du å vente så veldig lenge etter henvisningen! 

Kan jeg spørre hvilken størrelse du hadde og hva du har fått nå? Hvordan føltes det rett før operasjonen? Jeg tror jeg kommer til å være helt sinnsykt nervøs. 

Jeg sluker til meg alt av erfaringer, tips og historier nå om dagen, for jeg er så utrolig spent! Her en dag så jeg en hel operasjon på YouTube :fnise: Kunne du tenke deg å oppdatere meg her eller evt PM underveis i «healingen»? :) 

Tusen takk! Var veldig tungt å holde motivasjonen oppe ja! Gikk veldig i perioder. Da jeg først startet var det enklest da jeg hadde bestemt meg for at nå måtte jeg gjøre noe om jeg skulle få det bedre med meg selv. I starten suste de 20 første kiloene av som ingen ting. Men de siste 10 var litt vanskeligere å der gikk det veldig i etapper. Men man må jo bare bestemme seg også utføre. Lettere sagt en gjort, men det er oppnåelig. 

Jeg hadde ca 85 F før operasjon, veldig usikker på va jeg ender opp med etter fordi de fortsatt er ganske hovne er det ikke lett å å si ca str. Men kirurgen sa jeg ville ende opp med en C. Men det skal sies at i sports bhen jeg bruker nå etter operasjon er i 85 B og passer perfekt.  

Jeg var egentlig ikke så veldig nervøs før operasjon å tenkte ikke så mye over det. Veldig rar siden jeg aldri har operert noe tidligere eller vært i narkose. Men tror bare jeg ikke helt innså at det jeg hadde ventet så lenge på var rett rundt hjørnet. 

Jeg søkte også inn å ut på internettet etter informasjon i sikkert 2 år før operasjon. Leste forum, facebook å youtube. Kunne også sitte å se på operasjoner der hehe. Skulle ønske det var flere som delte sine erfaringer for det er veldig nyttig å vite va man går til og ca hva man kan forvente. 

Er nå en uke siden min operasjon og nesten all smerten min er borte. Noe ubehagelig er det da kompresjons bhen du må bruke etter er veldig stram og strammer veldig mot sårene. Også en del hevelse så det kjennes ut som brystene skal sprenges hehe, men også dette er veldig normalt håper bare det roer seg snart. Min verste utfordring er faktisk natte søvnen, da jeg ikke er vant til å ligge på rygg er det veldig vanskelig å finne en behagelig stilling å ligge i. Så det ender med at jeg sover i intervaller. Maks 3-4 timer søvn så må jeg opp å røre på meg litt. Kan selvfølgelig fortsette å oppdatere deg her etter vært i min «healing». Så må du bare spørre så mye du vil om du lurer på noe :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.7.2019 den 2.11, tweet skrev:

Jeg har, som skrevet tidligere, ett barn. Et spørsmål jeg fikk fra kirurgen, og andre for så vidt, var om jeg ikke ville vente til jeg er ferdig med barn og amming. Dette har jeg tenkt lenge på, og har kommet frem til dette: 

Jeg ønsker et barn til i fremtiden, men jeg vet ikke når. Det blir nok ikke før om i alle fall tre år, og kanskje lenger. Orker ikke engang tanken på å gå rundt med alle de plagene jeg har i flere år til! Amming har vært veldig spesielt og viktig for meg, og noe jeg gjerne vil gjøre igjen, men som jeg vet kan bli vanskelig etter en sånn operasjon. Jeg føler at min livskvalitet og helse må komme foran det å amme, for en ting er at jeg ikke kan vite om amming blir mulig eller ei, men flaskemating er jo faktisk ikke krise. Det viktigste for barnet er jo å bli mett, om det så er av morsmelk eller erstatning. Også mener jeg at det er ekstremt viktig for baby at vi mødre tar vare på oss selv og skal ha det bra. Om dere skjønner hva jeg mener.. Nærhet kan de også fortsatt få ved masse hud mot hud for eksempel. Ja, det er trist for meg å kanskje ikke kunne amme, men det er noe jeg er villig til å ofre. Kanskje litt egoistisk, men sånn er det. 

Helt enig i det du skriver! Jeg er fortsatt ung å har ingen barn den dag i dag, men ønsker selvfølgelig barn i framtiden. Da jeg ikke har noe partner enda å derfor ikke ser for meg at dette vil skje i de nærmeste årene valgte jeg å sette min helse først å ta eventuelle «konsekvenser» når den tid kommer. Men det skal også sies at operasjons teknikken har forbedret seg veldig mye og kirurgene er blitt bedre på å bevare melke gangene. Skulle det vise seg at jeg ikke er i stand til å amme finnes det heldigvis alternativer. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 15.7.2019 den 21.53, roseblad123 skrev:

Tusen takk! Var veldig tungt å holde motivasjonen oppe ja! Gikk veldig i perioder. Da jeg først startet var det enklest da jeg hadde bestemt meg for at nå måtte jeg gjøre noe om jeg skulle få det bedre med meg selv. I starten suste de 20 første kiloene av som ingen ting. Men de siste 10 var litt vanskeligere å der gikk det veldig i etapper. Men man må jo bare bestemme seg også utføre. Lettere sagt en gjort, men det er oppnåelig. 

Jeg hadde ca 85 F før operasjon, veldig usikker på va jeg ender opp med etter fordi de fortsatt er ganske hovne er det ikke lett å å si ca str. Men kirurgen sa jeg ville ende opp med en C. Men det skal sies at i sports bhen jeg bruker nå etter operasjon er i 85 B og passer perfekt.  

Jeg var egentlig ikke så veldig nervøs før operasjon å tenkte ikke så mye over det. Veldig rar siden jeg aldri har operert noe tidligere eller vært i narkose. Men tror bare jeg ikke helt innså at det jeg hadde ventet så lenge på var rett rundt hjørnet. 

Jeg søkte også inn å ut på internettet etter informasjon i sikkert 2 år før operasjon. Leste forum, facebook å youtube. Kunne også sitte å se på operasjoner der hehe. Skulle ønske det var flere som delte sine erfaringer for det er veldig nyttig å vite va man går til og ca hva man kan forvente. 

Er nå en uke siden min operasjon og nesten all smerten min er borte. Noe ubehagelig er det da kompresjons bhen du må bruke etter er veldig stram og strammer veldig mot sårene. Også en del hevelse så det kjennes ut som brystene skal sprenges hehe, men også dette er veldig normalt håper bare det roer seg snart. Min verste utfordring er faktisk natte søvnen, da jeg ikke er vant til å ligge på rygg er det veldig vanskelig å finne en behagelig stilling å ligge i. Så det ender med at jeg sover i intervaller. Maks 3-4 timer søvn så må jeg opp å røre på meg litt. Kan selvfølgelig fortsette å oppdatere deg her etter vært i min «healing». Så må du bare spørre så mye du vil om du lurer på noe :) 

Så hyggelig at du vil dele, tusen takk! 

Jeg har forberedt meg på mye smerter og å måtte være helt hjelpesløs etter operasjonen, men det virker som de fleste jeg har hørt om, opplever at det ikke er så vondt som man skulle tro. Og at alt går seg til ganske fort. Eller kanskje jeg tar feil? Jeg så en video av ei som løftet armene i været og levde helt som før bare en uke eller to etterpå, noe jeg stusser litt over. Mamma kunne ikke løfte armene over hodet, ikke løfte tungt på ukesvis og var sykmeldt en stund etterpå for eksempel.. men det er kanskje forskjellig fra person til person? 🤔 Jobber du, og er du sykmeldt?

Jeg er veldig klar for alt som måtte plage meg etter operasjon (som smerter, ubehag osv), men det med nattesøvn gruer jeg meg skikkelig til! Jeg sovner kun på magen og er en «kresen sover» (haha), så det blir nok skikkelig tøft 😅 

Vil du fortelle litt om hva du har «lov» til og ikke nå etter operasjonen? Hva kostet den bhen du kjøpte til å ha på etterpå, og kjøpte du bare en? Hvor lenge må du bruke den? Og hva gjør du med sårene dine nå? 

Jeg har så sykt mange spørsmål, sorry 😂 Konsultasjonen på sykehuset gikk så fort, og jeg merker nå at jeg sikkert skulle stilt flere spørsmål mens jeg var der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på operasjonen hele tiden nå. Jeg har så lyst på en dato å forholde meg til, men det kan jeg vel ikke forvente helt enda. For hvor lenge før er det vanlig å få dato egentlig? 

I går lette jeg som en gal etter den innkallingen jeg fikk, til uke 43, men jeg finner den ikke noe sted. Skikkelig frustrerende, for jeg husker ikke alt som stod der! Jeg synes å huske at det stod noe om at jeg kanskje må være på sykehuset en dag eller to etter, men er usikker. Har ikke hørt om andre i Norge som måtte det. Sykehuset jeg skal på, er et stykke unna, så det blir litt vanskelig å finne noen som kan kjøre meg dit og hjem igjen samme dag. 

Herregud altså, jeg er så spent! Samboeren min er sikkert lei av å høre på maset mitt om dette, men dette er bare så ekstremt viktig for meg. Det høres sikkert veldig dramatisk ut, men jeg føler livet mitt starter den dagen puppene mine blir mindre. Da kan jeg endelig føle meg vel, endelig kjøpe klær som faktisk ser fine ut på meg. Gleder meg til å slippe å tenke på hvordan jeg ser ut på bilder, når jeg trener eller er ute med venner. Min store drøm er å kunne gå uten bh, og fortsatt se ok ut og føle meg vel. 

Jeg føler at nå er det bare puppene mine folk ser når de treffer meg, og ikke på en positiv måte. Folk tenker ikke «shit, så fine, store pupper», men heller «shit, er det mulig å ha så svære, hengepupper..». Det er nok mest i hodet mitt det her, for jeg er nok ikke så spesiell at folk tenker SÅ mye på hvordan jeg ser ut 🙈 

Vi skulle på butikken tidligere i dag, og bare det var vanskelig for meg. Jeg hadde ingen klær å ha på meg som jeg følte meg vel i. Enten fikk jeg tidenes rumpesprekk-utringning eller så så jeg ut som en potetsekk.  Jeg gleder meg til puppene mine ikke er i tankene mine engang og jeg bare kan slenge på meg et antrekk uten noe stress. 

Dette ble et rotete innlegg, men sånn går no dagan. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, tweet skrev:

Så hyggelig at du vil dele, tusen takk! 

Jeg har forberedt meg på mye smerter og å måtte være helt hjelpesløs etter operasjonen, men det virker som de fleste jeg har hørt om, opplever at det ikke er så vondt som man skulle tro. Og at alt går seg til ganske fort. Eller kanskje jeg tar feil? Jeg så en video av ei som løftet armene i været og levde helt som før bare en uke eller to etterpå, noe jeg stusser litt over. Mamma kunne ikke løfte armene over hodet, ikke løfte tungt på ukesvis og var sykmeldt en stund etterpå for eksempel.. men det er kanskje forskjellig fra person til person? 🤔 Jobber du, og er du sykmeldt?

Jeg er veldig klar for alt som måtte plage meg etter operasjon (som smerter, ubehag osv), men det med nattesøvn gruer jeg meg skikkelig til! Jeg sovner kun på magen og er en «kresen sover» (haha), så det blir nok skikkelig tøft 😅 

Vil du fortelle litt om hva du har «lov» til og ikke nå etter operasjonen? Hva kostet den bhen du kjøpte til å ha på etterpå, og kjøpte du bare en? Hvor lenge må du bruke den? Og hva gjør du med sårene dine nå? 

Jeg har så sykt mange spørsmål, sorry 😂 Konsultasjonen på sykehuset gikk så fort, og jeg merker nå at jeg sikkert skulle stilt flere spørsmål mens jeg var der. 

Jeg hadde også lest om mange som mente at det ikke gjorde så vondt og hadde derfor forberedt meg på at det kom til å gå kjempe fint. Fikk meg et lite sjokk når jeg kom ut fra operasjon for å si det sånn, å det kom noen tårer. Men det meste av smerten gidde seg etter 2-3 dager å gikk over i ubehag. Jeg klarer å løfte armene men prøver å la vær for jeg fikk beskjed om å holde de i ro og inntil kroppen. Dusjing er fortsatt vanskelig å jeg får heldigvis hjelp med håret. Kroppen tar jeg i mitt egent tempo å tøyer ikke grensene for mye. Skal heller ikke løfte noe over 2 kilo de 4 første uken. Jeg jobber 100% i butikk så er sykemeldt i 4 uker på grunn av mye fysisk jobbing. Har heldigvis ferie i 3 uker rett etter så jeg får litt lenger tid på å kommer meg før jobb. 

Ja jeg er også en veldig kresen sover så tror det er derfor jeg sliter en del akkurat der. 

Jeg skal holde armene inntil kroppen å ikke løfte de over hode før etter 4 uker. Skal heller ikke løfte noe over 2 kilo, og vente med husarbeid til 4 uker. Kan kjøre bil etter den første uken men man må føle seg trygg på at man kan reagere i de fleste situasjoner, så jeg har valgt å vente med kjøringen. Har ikke noe behov for bil akkurat nå heller så det går egentlig helt fint. Søkte opp flere plasser på nett etter hvordan bh som var å anbefale og om det var noen billigere alternativer til de som klinikken anbefalte ettersom jeg syntes disse var veldig dyr. Men endte opp med å følge klinikkens anbefalinger å investerte i en god bh fra medikomp. Bhen er fra et merke som heter Amoena og heter Sarah 0779. Tror de lå på rundt 900kr. Valgte og investere i en til etter noen dager da jeg så at det måtte vaskes etter noen dager, å var derfor fint å ha en å bytte mellom. 

Fjernet bandasjen etter 4 dager da jeg kunne dusje å nå taper jeg bare sårene med Micropore tape fra apoteket. Men ser at sårene mine vesker en del så er fortsatt litt usikker på om jeg skal fjerne den eller beholde den på. Klinikken jeg opererte på har stengt for sommeren så får se om jeg finner en løsning på dette. 

Nei du skal bare spørre, fint å kunne hjelpe andre da jeg selv håpet på denne hjelpen da jeg skulle opereres. Min konsultasjon gikk å kjempe fort å var ute etter 2 minutter. Snakket heller ikke noe særlig med kirurgen før operasjon da han bare tegnet på meg fort så var det rett inn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Synes kvinner med store pupper virkelig bør la være å operere seg. Dere har fått verdens beste gave i form av bryster som dere kan være stolte av! Gå igjennom en operasjon som gir smerter og stygge arr som skjemmer gir dere mye dårligere selvtillit. Dere bør vel kanskje også la deres menn ha litt å si også? Ikke mange menn ønsker mindre pupper! Kvinner bør la naturen styre dette og når dere nå er utstyrt med ekstra store bryster så er dere jo det. Litt tyngde og selvfølgelig hengepupper som følge av store bryst må tåles. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Twin1 skrev:

Synes kvinner med store pupper virkelig bør la være å operere seg. Dere har fått verdens beste gave i form av bryster som dere kan være stolte av! Gå igjennom en operasjon som gir smerter og stygge arr som skjemmer gir dere mye dårligere selvtillit. Dere bør vel kanskje også la deres menn ha litt å si også? Ikke mange menn ønsker mindre pupper! Kvinner bør la naturen styre dette og når dere nå er utstyrt med ekstra store bryster så er dere jo det. Litt tyngde og selvfølgelig hengepupper som følge av store bryst må tåles. 

Ryggplager, ubehag, dårlig selvtillit og alt det andre jeg har skrevet om, føles ikke akkurat som noen gave. Dessuten har jeg sett flere arr. De fleste er veldig fine og nesten ikke synlig engang, sånn som min mor sine. Jeg vil heller ha stygge arr enn alle plagene jeg har nå, for hvem skal jeg liksom imponere med puppene mine uansett? Samboeren min? Vel han er 1. blind og 2. ikke så overfladisk at han bryr seg om sånt. Smertene varer bare en kort periode. En uke eller to av et helt liv, er ingenting. 

Min samboer liker puppene mine, men respekterer og forstår valget mitt og gleder seg på mine vegne. Han ønsker at jeg skal være lykkelig og føle meg vel, og dermed støtter meg i valgene jeg tar i livet, om de er det beste for meg. Han har også innrømt at han nok kommer til å synes de nye puppene er finere. Men hans mening har absolutt ingenting å si. Det er min kropp, og hva jeg gjør med min kropp, er det ingen som har noe med! 

Jeg er helt uenig med deg. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Twin1 skrev:

Synes kvinner med store pupper virkelig bør la være å operere seg. Dere har fått verdens beste gave i form av bryster som dere kan være stolte av! Gå igjennom en operasjon som gir smerter og stygge arr som skjemmer gir dere mye dårligere selvtillit. Dere bør vel kanskje også la deres menn ha litt å si også? Ikke mange menn ønsker mindre pupper! Kvinner bør la naturen styre dette og når dere nå er utstyrt med ekstra store bryster så er dere jo det. Litt tyngde og selvfølgelig hengepupper som følge av store bryst må tåles. 

Så, når mannen min er sliten og sår i musklene, skal han ikke få lov å slappe a  en dag fordi jeg liker brystmusklene hans best pumpa? 

Ens egen helse og velvære går alltid foran andres preferanser. Og stort (stooore) bryster er ingen gave til kvinnen! 

Jeg følger spent tråden din, Tweet, da jeg har drømt om reduksjon siden før jeg fylte 20år. Har i dag BH-størrelse 75G, og egentlig veldig smal og fin midje, men den vises aldri fordi brystene fyller for mye av overkroppen min så jeg ser bare stor ut uansett 🤣🤪

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Teyla skrev:

Så, når mannen min er sliten og sår i musklene, skal han ikke få lov å slappe a  en dag fordi jeg liker brystmusklene hans best pumpa? 

Ens egen helse og velvære går alltid foran andres preferanser. Og stort (stooore) bryster er ingen gave til kvinnen! 

Jeg følger spent tråden din, Tweet, da jeg har drømt om reduksjon siden før jeg fylte 20år. Har i dag BH-størrelse 75G, og egentlig veldig smal og fin midje, men den vises aldri fordi brystene fyller for mye av overkroppen min så jeg ser bare stor ut uansett 🤣🤪

Word 👌🏻 

Så hyggelig at du følger med! Har du planer om å gjøre noe med det da? :) Hvor gammel er du nå?

Jeg har egentlig ganske smal midje selv, skikkelig «timeglass», men nå når puppene er i veien ser jeg mer ut som...en potet? Hehe.. Jeg må jo nesten le litt av det også! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...