Malama sine skrablerier

[Malama]

Tror du har med au-au enn meg da (akkurat nå har jeg det nesten behagelig jeg. goitt forutsetningene i alle fall)

Ville fortsatt trivdes langt bedre hjemme enn på jobb, men sånn er livet.

Men hadde jeg ikke hatt denne SAMVITTIGHETA som sier at jeg ikke er SYK, så hadde jeg vært hjemme...

[Linn3c]

Trur ikkje det er så ulikt det me har akkurat no...

[Malama]

Nja, jeg vet i alle fall at med et par doser til med tabletter, og litt tid, så er dette OVER i løpet av de neste 10-24 timene (er jeg uheldig varer det til i morgen, men trolig over i løpet av kvelden) Og det blir ikke VONDERE enn det er nå...

Men til gjengled får DU en deilig unge ut da, og jeg fra bare... vel, ikke noe annet enn "en ny start" som vil ende med samme smertedagen om noen uker (en plass mellom 5 og 9 uker tenker jeg)

Jaja... Nå er klokka i alle fall lunsj, og det er ikke så ille bare det. Dessuten betyr det at om jeg "strekker grensene litt", så kan jeg ta et par tabletter til også. 4 ganger i døgnet tilsier egentlig 6 timer mellom hver gang, og det er nok ikke mer enn 3 timer siden siste dose her, men jeg trenger neppe mer enn to ganger til i løpet av dagen. Kanske klarer jeg meg til og med med bare en gang til etter denne. Og det blir jo max 4 ganger i løpet av døgnet det. Bare at det er konsentrert til å være i løpet av "de våkne timene i døgnet".

[Chica]

Har du sterke nok tabletter? Og tabletter som er beregner for menssmerter? Er ikke plaget selv, og tar knapt smertestillende, men har ei venninne som "fikk et nytt liv" etter å ha skiftet type smertestillende. Men jeg husker selvfølgelig ikke hva det heter, men jeg kan sjekke det opp om du vil?

[Malama]

Advarsel, dette ble langt. Kortversjonen; Jeg har nok ikke ”rette piller”, jeg bruker bare reseptfritt.

Jeg bruker bare reseptfrie tabletter, paracet eller ibux, ettersom hva jeg har. Ibux i dag, jeg foretrekker dem for de virker bedre og kan tas 4 ganger i døgnet, paracet er bare 3 ganger, men jeg er generelt litt skeptisk til ibux ettersom det er NSAIDs. Ikke det at jeg er gravid, eller prøver å bli det, men ettersom det visst kan hemme eggløsningen (særlig hos dem som allerede sliter) og jeg altså HAR uregelmessig syklus, så er jeg ikke overbegeistra, men en dag en gang i blant tåler jeg nok, det er regelmessig bruk som er problemet. Dette er bare en iboende skepsis i meg, ettersom det slett ikke er utenkelig at det faktum at det tok mine foreldre over 3 år å lage meg nok kan ha å gjøre med at min mor gikk fast på NSAIDs på den tiden. Det var ikke kjent på den tiden, og ingen fortalte mamma hvilken effekt dette kunne ha, både å hemme eggløsningen og å hindre befruktede egg i å feste seg. Ei heller fortalte de henne at man ikke bør ta dem når man er gravid, og i alle fall ikke etter 6. måned. Mamma gikk fast på slike tabletter, på resept fra legen, da hun fødte min bror i 30. uke av svangerskapet.

Jeg vet at dette ikke er direkte relevant for meg og min situasjon, og jeg vet at en dag hver mens ikke er det samme som hver dag, så jeg tar ibux fordi det funker. Men jeg er mer glad i paracetamol-baserte piller egentlig.

Men altså, ettersom jeg ikke er såååå plaget, så går jeg bare på reseptfrie piller, jeg har ikke gått til legen og fått ”rette piller”, for jeg ER tross alt ikke sååå plaget. Jeg klarer meg stort sett med disse reseptfrie pillene. Jeg føler liksom at jeg ikke har så vondt at jeg trenger noe mer. Men det ER mulig at du har rett altså, at sterkere saker ville vært lurt.

Men da kommer vi inn på min ”legeskrekk”. Min angst for å ikke bli tatt alvorlig hos legen. Dette var bare en… dum ide i hodet mitt, helt til jeg fikk tildelt min forrige fastlege (fikk bare tildelt en ny fordi den forrige sluttet) Jeg følte ikke på de besøkene jeg hadde hos henne at hun tok meg alvorlig. Det var til henne jeg gikk med denne ”latskapen” som jeg håpet muligens kunne ha med stoffskiftet å gjøre (ikke det at jeg ØNSKET meg stoffskifteproblemer altså, selvsagt ikke, men det var så mange symptomer som peket iden retning at jeg håpet på en AVKLARING. For hadde jeg hatt lavt stoffskrifte så er det jo tross alt mulig å gjøre noe med det.) Men hun avskrev meg med ”det er vanlig at energinivået varierer over tid vet du”, og prøvene mine var ”helt fine” så da gjorde vi ikke mer med den saken. Jeg er klar over at det kanskje er litt min feil at jeg ikke presset på for om hun da kunne finne en annen forklaring, men utfra det første forsøket fikk jeg følelsen av at OM hun ville gi meg noe annet så var det ”depresjon”. Jeg brukte legetimen stort sett på å forklare at jeg IKKE var deprimert. Jeg var sliten og lei, lei av å ikke få gjort alt jeg ville, men jeg så jo lyst på livet, gledet meg over hverdagen og fremtiden, jeg så ikke håpløshet, likegyldighet eller mørke skyer, men derimot glede, håp og rosa skyer. Jeg ville ikke ha en ”du er deprimert”, når jeg slett ikke VAR deprimert. Jeg var (og er) sliten og LEI av å ikke få gjort ting, oppgitt over meg selv og min mangel på tiltak og energi, jeg blir sint på meg selv for at ting ikke gjøres. Men når man med stjerner i øynene planlegger bryllup, fantaserer på rosa skyer, gleder seg til bryllupet, til sommeren, til jul, ååååhhh… ja, jeg gleder meg til jul. Da er jeg jo vitterlig ikke deprimert?

Nå rota jeg meg langt bort. Men altså. Nå har jeg velg og merke ny fastlege. En jeg ikke har truffet enda, en med et fransklydende fornavn ”Eduard Pierre”, men det helnorske etternavnet ”Lund”. Jeg aner ikke hvordan han er som lege, men de 2-3 besøkene jeg hadde hos min forrige fastlege, hvor jeg hver gang gikk derfra med følelsen av å ”ha kastet bort tida hennes”, får meg ikke helt til å føle meg komfortabel med å hevde at jeg har så sterke mens-smerter at jeg trenger sterkere smertestillende tabletter enn hva jeg får kjøpt reseptfritt på apoteket. For de som trenger sterkere piller har jo sterkere smerter enn gjennomsnittet, og det har jeg vel ikke? (Hvordan i all verden vet man det, egentlig???)

Nå har jeg rabla langt nå. Men konklusjonen er i alle fall at en time etter andre inntak av to stykk ibux, så fungerer jeg greit.

Om en drøy time er klokka så mye at jeg kan gå hjem om jeg vil, men jeg avventer litt for å se hvordan min kjære sin dag utvikler seg. Jeg kom jo ikke på jobb før nærmere ni, så det er greit om jeg sitter litt lenger. Jeg har nok plusstid å ta av, men bør få unna litt småsaker i løpet av dagen… Siden jeg nå først er her.

[Gjest Dallandra]

Malama, det finnes reseptbelagte tabletter som er fritatt fra reseptplikten når de selges til menstruerende kvinner mot mensplager. De heter Naproxen og er muskelavslappende(og selges altså over disk på apoteket). De har reddet meg.

Innimellom har jeg også slike menssmerter som du snakker om nå, vondt i mage, rygg og nedover lårene, og i tillegg så blir kroppen helt rar. Fungerer ikke i det hele tatt. Men Naproxen gjør faktisk nytten.

Stor , jeg håper det går over snart.

[Malama]

Naproxen er jeg kjent med, mamma har tatt maaaange av disse (for revmatisme, som de i hovedsak brukes mot, da altså reseptbelagt) Det er NSAID det også, og jeg har erfor de samme reservajsonen mot disse som ibux, men jeg TAR jo ibux, så jeg kan likegoft ta dem, og når de altså selges reseptfritt mot mens-smerter, så er det noe jeg kan vurdere ja. For da slipper jeg den legeturen. Og jeg trenger jo bare ta dem når jeg VIRKELIG trenger dem. Jeg var ikke klar over at disse kunne selges reseptfritt, så takk for tipset, det skal jeg undersøke på apoteket ja

Men nå er klokka over to, og magen min føles fin.

De siste par gangene har faktsik smertene bare vart i under et halvt døgn. Og det ER jo virkelig ikke lenge, og da føler jeg at sikkert burde klare meg med sånne "enkle" ting som paracet eller ibux

For faktsik, det er jo ikke sååå mange timer siden jeg satt her med mens-smetrer i låra (i ryggen får jeg det aldri så vidt jeg kan huske, men låra er utsatt). Men allerede nå er et helt levelig (vel og merke muligens godt prega av de to ibux.pillene jeg tok klokka tolv da...)

Jeg hadde ikke ventet at de skulle gå voer før etter middag, så dette er jo uventet gledelig. OG, noe av forklaringen på hvorfor jeg ikke har samvittight til å være hjemme, jeg er ikke syk, og jeg er ikke dårlig hele dagen engang... Uheldigvis er de dårlige timene ganske nøyaktig sammenfallende med min arbeidstid da (kjernetiden da vi MÅ være på jobb er 9-14.30) I morges var jeg "ikke i toppslag, med kvalmen og sånn, men akkurat nå sitter jeg her og har det ganske så bra (sikkert i "ibux-rus", men likevel...)

Akkurat nå skjønner jeg ikke hva jeg klaget over. For akkurat nå har jeg det fint. Og skjønner ikke helt at det kan være mulig at det gikk over så fort?

Først varte de to dager ("først" her definert som når jeg etterhvert fikk tilbake eggløsningen og derved "ekte mens" etter pilleslutt) Etter tre sånne "to dagers" (for meg tok 3 sykluser da ca et halvt år...) så ble det redusert til 24 timer. Forrige måned var det bare ca 12 timer, og i dag enda mindre. Nå har disse to siste syklusene mine vært mye kortere også (bare 5 uker, i stedet for 8) om der er noen sammenheng vet jeg ikke, men... rart er det nå.

Jeg sitter her og skjønner ikke hvorfor jeg klaga. Det er jo helt fint nå, bare få timer senere.

Jeg er lettere sjokkert, jeg forventet jo å ha vondt litt lenger. Nåp synes jeg at jeg var en sytepave, sutrete, som klaga... når det varte så kort.

(Håper virkelig at det VARTE så kort da, at det ikke bare er det at jeg tok nye tabletter litt fortere enn normalt som lurer korppen min, at jeg er "bedøvet"...)

Men enn så lenge har jeg det relativt bra (selvsagt kjenner jeg at noe ikke er helt vanlig, og jeg er litt uvel, litt "øm" i lårmuskulaturen og sånn, men ikke SMERTER) Klokka er halv tre, jeg KAN gå hjem straks jeg vil, og ute glimter sola nesten frem, for bare et par timer sdien styrtregnet det...

Livet er ikke så ille?

[Fakse]

Så bra at du kjenner deg bedre! Nå aner jo ikke jeg hva som er normale mens-smerter, men i forhold til mine smerter så høres dine ut som om de er langt værre enn det som er normalt (i alle fall for meg), så jeg synes det høres ut som en god i de å få tak i noe som hjelper bedre enn vanlig ibux. Når det plager deg så mye så synes jeg du skal gjøre noe med det selv om det "bare" varer et halvt døgn. Ha en fortsatt fin dag!

[Malama]

Det er vanskelig det der, for hva i all verden er "vanlig"?

(og mitt innlegg i morges var nok noe "sutrete" da, jeg har det vel ikke så ille.)

Men ja, det er vondt i magen, og det er vondt i låra. Jeg blir uvel, og får ofte (men ikke alltid) en noe "løsere mage". Jeg blir selvsagt oppblåst, og trives best litt sammenkrøket, gjerne ville jeg likt meg under pleddet mitt (men det gjør jeg jo til hverdags også...)

Men, jeg tror nok mange har det langt mer smertefult enn meg. Tror nok det. I alle fall vondere enn jeg hadde det i dag, for i dag gikk det bra. Gikk jo så fort over (dersom det virkelig allerede er over, og det virker jo sånn) til å bli "helt levelig", jeg slapp disse eviglange timene da jeg sitter og venter på å kunne ta mer smertestillende (mest fordi jeg rett og slett juksa og tok dem tidligere enn jeg egentlig "hadde lov til". Dersom det var genistreken, så skal jeg definitvt fortsette med dette. Jeg har jo bare tatt 4 ibux hittil, bare halve dagsdosen det. Jeg tok dem litt tett, men om det gjorde nytten... ja kanskje jeg skal skaffe noen litt sterke piller da, slik at jeg kan holde meg til normale doser, og likevel holde smertene bedøvet

For dette er jo rett og sett genialt, bare noen timer med smerter, og noen timer i "pillerus", og dett var dett? (ja, bortsett fra at jeg selvsagt blør de neste 3-4-5 dagene da, men det er jo ingenting, så lenge det ikke gjør vondt)

[Chica]

godt å høre at formen allerede er litt bedre.

Jeg har aldri vært plaget med menssmerter, har bare litt mer sug etter mat og godteri den første dagen (men det tror jeg er mest psykisk -at jeg kan tillate meg og ha det suget den dagen ) Frykter det blir værre hvis jeg skal slutte på p-piller da...

Men - hadde jeg vært deg ville jeg stukket en tur til legen for å høre om smertestillende. Da får du jo møtt legen, og kanskje du får lyst til å snakke mer om energinivået ditt og evt ta nye stoffskifteprøver?

[Malama]

Du klarer å vri dette til en løsning for å FÅ meg til legen, mens jeg prøver å vri meg UNNA å måtte gå til legen...

Jeg skjønner at alt du sier er logisk og fornuftig. Men JEG er ikke like fornuftig.

(og ja, når jeg gikk på p-piller var jeg også litt emr sånn "en paracet de gangene det er vondt, men de fleste månedene er potetgull beste medisin". Pillemens er ikke ekte mens. (og min erfaring er at "mens" i syklus uten eggløsning er ganske lik en pillemens egentlig.) Men jeg foretrekker å ha en kropp som styrer sin egen syklus (om enn ikke helt regelmessig) og har EL, selv om det innebærer mer smertefull mens. Jeg slipper de andre bivirkningene av pillene da. Så totalt sett er det bedre sånn. (jeg tok til tårene flere ganger i måneden av pillene, humørsvinginger som få, og sååå lett å få meg til å gråte bare det kom et feil ord min vei... Gråter lett gjør jeg jo uansett da, men nå gjør jeg det i alle fall ikke hver måned...)

[Chica]

Har vurdert å slutte på pillene for å se om jeg fikk mer energi og kanskje blir med opplagt. Men er jo så lettvint å ta den ene tabletten hver dag og slippe og tenke på annen prevensjon og så vidt ha mens framfor fullt kjør ei uke. Så gruer meg nesten til jeg skal slutte på de, selv om det da blir for et godt formål

[Malama]

Hehe.

Ja, sånn kan man se det.

Jeg foretrakk å ha sluttet helt uten det "gode formål" å lage baby, for jeg syntes det var (og kanskje er fortsatt) mer enn frustrerende nok å ha så uregelmessig syklus, ingen EL på 7 måneder (og nå etter halvannet år har jeg for første gang to sykluser som er like lange, ellers har det variert fra 3 uker til 3 måneder, de fleste på rundt 60 dager...) Skulle jeg prøvd å lage baby oppi det der, jeg hadde jo kommet til "ett år og lege-tid" for lenge siden da. Gikk jo 7 måneder før jeg i det hele tatt hadde EL, hadde vel el totalt 3 ganger på det første pillefrie året mitt jeg. Det er først nå de siste månedene jeg har fått tilabke en relativt normal syklus (i alle fall ser det slik ut nå) Og jeg er evig takknemlig for å ikke stresse med babylaging i mine ufruktbare måneder. DA ville jeg gått på veggene da.

Og med min lege-skrekk, så hadde neppe den legeturen kommet sånn helt lett for meg heller...

Men joda, det var et "enkelt liv". Rent bortsett fra at jeg altså gråt omtnret hver uke, at jeg ikke hadde "lyst", og denslags små "uvesentlige" ting da...

Prevensjonsmessig var det dog kjempeenkelt, det var det.

[Malama]

Men, mer energi og overskudd (som jeg også håpet på) fikk jeg dog ikke av å slutte med dem, dessverre...

[Malama]

Må nok bare kapitulere og ringe verkstedet igjen

For, det hjalp ikke å flytte om på sikringene. Det hjelper neppe å kjøpe nye sikringer (kan selvsagt gjøre det, de koster jo ikke mange kronene, greit å ha noen egentlig, burde man ikke Ha en sikring av hver styrke liggende i bilen tro?) for de ER ikke gått, hverken de som sto i eller de jeg byttet om med (jeg tok den fra trådene i bakvinduet, og de har jo fungert, og bytta med den ene viftesikringa, og trådene i bakruta fungerte fortsatt, men vifta ikke. Jeg tok den fra frontlyktspylinga (som jeg vel og merke ikke vet om virka før, for jeg har ikke visst at den fantes...) og bytta med den andre viftesikringa, og vifta virka fortsatt ikke, men det gjorde i alle fall lyktespylings, som jeg da testa. Jeg bytta tilbake, og det funker uansett ikke.

Og når det ikke er sikringa, da vet ikke jeg hva det kan være, og det kan nesten ikke vente til min bror kommer om 2 uker, for jeg kan faktsik ikke kjøre trygt med den bilen nå! Om morgenen går det helt fint, da har den stått i garasjen hele natta. Så står den hele dagen på parkeringsplassen på togstasjonen, er helt duggete når jeg henter den (ikke da jeg kom mens det enda var helt lyst ute en dag, men så tidelig har jeg ikke mulighet til å gå fra jobb til daglig...) og jeg gjorde så godt jeg kunne med å dra av på innsida med "nal" og tørke av ruta med genseren min (i dag har jeg med håndkle da, for genseren funka dårlig) og jeg må innrømme, jeg hadde ikke helt klar sikt, men jeg så nok til å kjøre hjem da (som heldigvis ikke er langt)

Men det begynner å bli KALDT i bilen... og jeg foretrekker å faktsik se klart.

Og jeg vet helt ærlig ikke hva annet jeg kan gjøre jeg da, enn å ringe verkstedet og si at.. dessverre, de får bare loppe meg for penger, men jeg trenger sirkulasjon av luft inni bilen min, fortrinnsvis varm luft på denne tiden av året. (VARMEN funker forsåvidt, men det hjelper lite når det ikke kommer ut luft, det siver liiiiiiiiit varme ut av luftdysene da, men ikke akkurat noe som har noen effekt....)

Gruer meg. Hva om det bare ER en sånn filleting da? Så ler de av meg, som leverer inn bilen fordi ei sikring er gått eller noe sånn? (Har jo allerede levert den inn for en lekk bensintank, som bare terngte nytt lokk, pluss at jeg var blitt fortalt at den mangla ei sånn der "plate" under bilen, der var bare ei, men der skal visst bare være ei )

Men det er vel bare å bite i det sure eplet, og få bilen levert, for det ER jo utvilsomt en fordel med fungerende luftsirkulasjon da. Det trenger vi.

[Malama]

Og bilen har fått time hos bil-doktoren på mandag.

(Jeg er i det minste flink å leverer bilen til bil-doktoren selv om jeg ikke leverer meg selv til Malama-doktoren...)

Og livet går vel videre.

Og da er det neste som gjenstår å avgjøre når vi skal sette piggdekk på bilen, og om vi skal sette på de vi har, som er piggdekk, og derved må betale 1200 kroner i piggdekkavgift... Men så vidt jeg vet er det relativt nye dekk, og jeg har ialle fall sjekket at det er mer enn de påbudte 3 mm med spor på dem. Må sjekke med pappa om det ikke stemmer at de er ganske nye disse dekka. Hvor lang levetid har egentlig dekk? (og var det sommerdekka eller vinterdekka som var helt nye da vi fikk bilen for et år siden?)

Så mye STYR det er å ha bil! Rent praksitsk SKIFTE dekk må vi også. En ting var å gjøre det i vår, det var sol og tørt. Men nå regner det, det blåser, det er kaldt og det er ikke det minste gøy å være utendørs, selv ikke inne i garasjen dersom vi klarer å gjøre det der... (og ettersom vi skifta dekk og dro rett på ferie i vår, så gjett om de dekka ble vaska før de ble lagt bort da... Og om vi noen gang har rota oss til å gjøre det i ettertid?

Av og til var livet mye lettere da vi ikke hadde bil!

[Malama]

Jeg holdte på å slå til en kollega i dag!

I ren refleks altså.

Hun var heldig i at jeg har lært meg å styre denne refleken litt, ettersom min elskede liker å holde rundt meg.

Altså: Jeg er kjempekilen. Jeg takler ikke at noen kiler meg, og vil da normalt skrike ut, slå med en arm i retning det som kiler (for å få det bort) men dette er ikke helt sånn praktisk når man har en mann som liker å sitte å holde deg... og jeg i utgangspunktet ikke klarte det uten at hvet kilte om han pustet eller rørte på seg. Så jeg har blitt ganske flink med tilvenning, og det sal min kollega være glad for.

Jeg har på meg dongribukse i dag, og som de fleste andre dongribukser for tiden er denne relativt lav i livet. Jeg har t-skjorte med lammeullsjakke over, og disse er lange nok til at jeg ikke har "glippe" mellom altså. Det er jo tross alt vinter. (og jeg er ikke 14 år gammle heller)

Men så sitter jeg og spiser lunsj, ved et bord som er altfor lavt og altfor langt fra sofaen, så jeg lener meg fremover... og ja, da glipper det opp på ryggen litt et øyeblikk.

Og da presterer hun å TA på meg, altså på huda mi, på "sideflesket" (vel, huda i alle fall, jeg er jo "så mager at jeg må jo se til å spise litt... sikker på at jeg faktisk spiser?") og spørre om jeg ikke fryser.

"Ehh, nei?" (ikke før hun tok på meg med iskalde fingre i alle fall....)

"men jeg er veldig kilen, og du var heldig at jeg ikke slo etter deg i ren refleks"

Ja, jeg er jo selvsagt glad at jeg ikke slo etter henne da, men jeg vet ikke om jeg ville hatt så innmari stor skyldfølelse heller, for å ha slått ut med ei arm i refleks når hun KILER meg med sine iskalde fingre mens jeg sitter og aner fred og ingen dare og prøver å spise lunsjen min...

[Bettie]

Kiling i pauser er tabo. Forstår godt at du var klar til å slå.

[Malama]

Det er fredag!

Det var ganske umuligå komme seg ut av senga i morges.

Trøtt, ja, men det er vi jo alltid. Følte meg sliten, ikke uthvilt, enda jeg hadde sovet godt, og bare vært våken en eneste gang, og sov før klokka var 23, det er jo ikke unormalt sent det. Jeg var normalt trøtt, men slett ikke opplagt. Min elskede var ikke det minste mer interessert i å stå opp, so vi lå bare der og holdt om hverandre og slappa av og det var deilig. Varmt og godt og avslappende, i stedet for det kalde utenfor dyna.

Men, vi kom oss da opp, og jeg kom på at jeg skulle slå på pc'n og sjekke om det var skjedd noe med Linn3c i løpet av natta, så da ble det straks mer fristende å komme meg ut av senga.

Men ingen baby kommet, og ute regna det. Det skulle liksom være storm, men blåste ikke noe særlig. (for sikkerhets skyld hadde vi da endelig makka oss til å ta inn plastmøblene fra altanen i gårkveld da, vi trenger dem jo ikke mer i år...) Men vi kom oss da med toget (en halvtime senere enn vi pleier, men det går helt fint, flexitid) og på jobb.

Nå ser jeg at sola skinner, og bakken er tørr, så været er slett ikke ille, himmelen er ganske så skyfri, bladene er gile, det er høst, men fint.

Jeg skal være "smart" nok til å ikke sette meg ved siden av denne kollegaen som kilte meg i går. Hun har en egen tendens til å sette seg ved siden av meg, men jeg skal sette meg slik til at det ikke blir sånn i dag. Så slipper jeg å få kommentarer om pålegget, brødet, drikken, klærne. Jeg har ikke tatt vinlodd, så INGEN trenger kommentere at "du trenger jo ikke den", for jeg vinner garantert ikke. Genseren min er tykk, så jeg fryser ikke (men der er vel alltids en viss fare for at om jeg bøyer meg i feil retning kan man kanskje se noe hd man kan kile på, derfor holder jeg meg unna "kileren".)

Jeg ER kilen, veldig. Det har jeg vært hele mitt liv, og det er jeg. Jeg trodde ikke jeg trengte å passe meg for å bli kilt på jobb, men nå tar jeg mine forhåndsregler, for dette er fakisk veldig ekkelt for meg.

Jeg har arkivert vekk noen papirer fra kontoret i dag. Det synes ikke så VELDIG for andre, men i alle fall merker jeg det, og jeg vet det, så da ER det jo en bedring. Jeg får bort LITT hver dag, så vil nok pulten min bedre seg etterhvert, og kanskje slutter folk å mase på det da. Jeg mener selv at det ikke er noe i veien for at jeg kan jobbe med en pult med mange papirer på, men jeg liker jo sånnsett å ha det ryddig, det er bare det at det har skjedd så mye og jeg har ikke rukket det.

Så jeg tar små FlyLady-opplegg her. Babysteps.

Hittil har det gått på at jeg skulle kaste/arkivere NOE hver dag, men nå trekker jeg det lenger, og skal finne et punkt som skal være min "shiny sink" på pulten, og innfører en "før jeg går hjem"-rutine og en "morgenrutine" på jobb.

Og hva er vel bedre enn å begynne med det på en fredag?

En "før jeg går hjem"-rutine som legger alt klart for en fin start på neste uke? Helt perfekt!

Ja, det er fredag, og jeg liker fredag. Og det er snart helg, og da kan jeg hvile, sove ut, og IKKE skulle på Branncup. Frihelg. Planen er å bruke den på en god del husarbeide (men ikke Crach and Burn, her skal det FLYs greit gjennom, med pauser og babysteps ) og det er vel på tide å tenke på å legge om dekk på bilen.

Vel, dette innlegget har tatt lang tid å skrive (mest fordi jeg har gjort mye innimellom) men jeg får vel avslutte og fortsette på dagens arbeide. Jeg har allerede gjort en del, og føler jeg har vært effektiv, og det gir en god følelse for å fortsette

Ha en fin fredag!

[Chica]

Prøver å ha som mål at når jeg går hjem fra jobb på fredag skal jeg ha oversikt over hva som er i innboksen og jeg fyller inn i kalenderen for neste uke hva jeg skal begynne med på mandag morgen så jeg ikke bruker halve dagen på å sulle rundt med småsaker jeg før kommer på hva som virkelig hastet. Prøver også og få oversikt over alle papirene på pulten og samle de som haster mest i en haug nærme tastaturet så jeg finner de kjapt på mandag.

Heldigvis ingen som bryr seg om rotet mitt. Får jo noen kommentarer, men så lenge jeg har kontroll så bryr de seg heldivis ikke Folk som kiler er ikke gøy, og her på huset slår vi nesten med vilje om noen kiler