Malama sine skrablerier

[Malama]

snart helg.

Lite motivert. Det er jo fredag etter lunsj jo, og vi har planlagt å gå klokka tre.

Hmm, det er jo en EVIGHET siden det var "bare to timer igjen" og så er det enda halvannen time, hvordan er det mulig. så sent tida går!

Jeg vil ha helg!

Ute er dt kjempefint vær, og jeg vil da langt heller ha helg enn å være på jobb (er nok også noe av forklaringen på hvorfor jeg er på KG nå da...)

Jaja, jeg får jobbe videre, så går kanskje tida...

Endret 15. september 2006 av Malama

[Bettie]

Hatt en god helg?

[Malama]

Totalt sett så har jeg vel det ja.

Min kjære har jobbet mye, var på jobb på lørdag i noen timer, og jobbet hjemme på søndag. Han tok seg fri til å gå på stadion, noe som er en mer tidkrevende sak nå som vi ikke lenger bor 5 minutter fra stadion, men det var verd det, stemningen var fantastisk (selv om det var totalt unødvendig å gjøre det så spennende da, som serieleder bør faktsik laget klare å hjolde på en ledelse når de leder 3-0 over en nedrykksturet motstander!) Så jobba han videre når vi kom hjem, og kom til sengs klokka tre i natt.

Jeg sov jo 6 timer i natt, han sov bare 3, så jeg har vel ingen grunn til å klage. Litt trøtt og sliten er jeg, men jeg har det laaaaangt bedre enn min elskede. Og jeg kan i det minste se frem til neste helg for hvile, men det kan ikke han, fredag GRYTIDELIG (gjett hvem som må kjøre til flyplassen i grisotta) på fredag drar han avsted for å dra på kurs på kielferga, og kommer ikke hjem før etter jobb på mandag. Og i mellomtida har han så mye å gjøre som må være ferdig før han drar at å få ham i seng i normale tider og hvilt ham litt er ikke så lett.

Jeg blir jo sliten bare av å se på ham.

Men personlig, så har jeg det ikke så ille.

[Bettie]

Det virker som din kjære har det travelt, ja.

Hvordan er det - får du tid til å kose deg i ny bolig?

[Linn3c]

Fy søren, for ein spennande kamp altså!

Unødvendig spennande, spør du meg. Ein rotar ikkje vekk 3-0... Menmen... Dei klarte heldigvis å ro seg i land igjen.

Fint å lesa at du har det bra, sjølv om det er stressa dagar. Det kjem heldigvis rolegare dagar etter dette. Du får prøva å slappa av litt medan kjære er vekke.

[Malama]

Ja, unødvendig spennende, men SPENNENDE!

Min kj're er travelt opptatt ingen tvil om det, men i går fikk jeg ham til å koble ut med et bad, og dessuten komme seg i seng og slukke lyset klokka 11, så han fikk litt mer hvile og søvn i alle fall.

Jeg koser meg i nytt hus jeg, ingent vil om det, men der er litt rot og sånn da...

Tenker egentlig at det er på tide å skjerpe seg og invitere noen på besøk (bortsett fra mine foreldre som var flyttehjelp og en kompis av min kjære som hjalp oss å få i hus oppvaskmaskina mener jeg, besøk som BARE kan komme på besøk) men atte.... det er kasser "overalt" jo...

Vel, uansett, internett får vi nok ikke hjemme heeeeeeeelt enda nei, så da blir det små oppdateringr fra meg fra jobb i stedet.

Og langt mer tid til andre ting enn pc hjemme da. (Og litt mer tv-tid, jeg har blitt helt "avhengig" av en serie om apekatter på animalplanet, monkey business, kjempekoselig (selv om apekattene ikke har hatt det så bra da, det er derfor de kommer til denne parken, reddet fra forskjellige plasser, men de ER koselig å se på, når de kommer til denne parken og kan få et bedre liv)

Og sakte men sikkert kommer vi nok i orden i nyhuset. Og når vi kommer til oktober skal det være en helg eller to (ja, det er to, den som er i månedsskiftet, pluss den neste) som min elskede ideelt sett skal kunne sove ut. Så vidt jeg vet i alle fall. Deretter to helger med branncup, en "pausehelg" og deretter avsluttende branncuphelg. Og da er vi kommet til november.

JEG kan heldigvis slappe av litt mer, og det er bra, for disse sene kveldene har medført at jeg har fått en tendens til å sovne på sofaen den siste uka, og det er så TUNGT å stå opp igjen fra sofaen, måtte ta til med kveldsrutinen min (å vaske opp er IKKE det som frister når jeg har sovet forran tv'n altså!) før jeg kan krabbe til sengs. Det skjer nesten hver dag, og det må jeg slutte med. Heller komme meg tideligere i seng. Selv om det blir alene.

Jaja. Jeg går gjespe litt av søvnunderskudd, og gå igang med dagens oppgaver på jobb.

[Malama]

Dagen i går viste seg å bli en totalt sett dårlig dag.

Morfar ble innlagt på sykehuset. Ikke sånn noe kjempealvorlig, men innlagt ble han nå. Jeg fikk telefonnummeret hans, men ettersom han har nedsatt hørsel o ikke egentlig liker å snakke i telefon (egentlig liker han ikke det pga at han ikke har stemmebånd heller (men han kan snakke altså. Legene er helt fasinert over det han har gjort, han har trent opp en senei halsen til å funke som stemmebånd, helt uten at hveken han eller legene kan forklare dette, de skulle gjerne likte å vite det sånn til hjelp for andre da... Stemmebåndet hans røk nemlig tvers av for ca 50 år siden), men den aversjonen har han kommet seg over i løpt av de siste årene, og etter at mormor døde har han faktsik snakket mye i telefonen. Dog, det er hjemme, med teleslynge.)

Jeg var litt usikker på dette med å ringe ham på sykehuset av denne grunn, dersom han ikke hørte meg... Jeg måtte også ringt med mobiltelefon (og enkelte hevder jo at det er dårligere lyd da) for vi har ikke fått orden på ut-telefon hjemme enda (men det SKAL ordne seg når vi får bredbånd, som vi er blitt lovet skal komme i orden neste fredag, vi skal ha bredbåndstelefon fra da av, men jeg venter nå og ser før jeg føler mg for trygg på det da...) og så skulle jeg ikke hjem etter jobb før sent på kvelden.

Og dette viste seg for meg å være mentalt mye vanskeligere enn jeg hadde trodd. Å si til mamma: Jeg kan ringe ham en annen dag. For, det var på et vis det jeg sa da jeg fikk telefonnummeret til mormor. Jeg satt på jobb og hade tusen ting å gjøre og tidspress og stress, og ble enig med mamma om at jeg skulle ringe mormor når jg kom hjem fra jobb. Det var for sent.

Det var for sent. Jeg fikk aldri snakka mer med mormor før hun døde.

Nå vet jeg utmerket godt at morfar neppe dør av denne betennelsen på øyet som han har (det er bare det at de får en ikke bort, og må gi ham så sterk penicilinkur at han derfor må ligge på sykehuset) likevel var det noe som bare satte seg i magen på meg. Direkte ekkelt.

Nåja, jeg har sendt ham et kort. Og jeg SKAL ringe dersom jeg får rapport om at han hører greit i telefonen på sykehuset. Han blir nok liggende der en ukes tid, så jeg skal nok rekke å ringe. for han dør da ikke av dette.

(vel og merke, mannen er snart 86 år gammel, har fått en alvorlig depresjon etter tre tette dødsfall (en sønn, hans kone og en svoger) på kort tid, er så godt som blind grunnet denne betennelsen og har egentlig nettopp kommet så langt i sorgen over mormors død at han for kort tid siden sa at han nå har kommet så langt at hans første tanke om morgenen ikke lenger er at han ønsker han hadde dødd i løpet av natta. Så helt "trygg" føler jeg meg ikke om han altså rett og slett mister lysta på å leve...)

Så altså dette kruset i tre timer, helt greit det, men SENT hjem.

På vei hjem begynte jeg å bli dårlig. Den mentale påkjenningen av dagen begynte å bli "nok", og når min kj're sa at jeg måtte belage meg på å få problemer medå få ham opp og på jobb i dag, han måtte jobbe hele natta... så ranrt det over for meg og jeg innrømmet at jeg blir litt "sint" av dette.

Selvsagt synes jeg det er synd for ham, men jeg bir irritert over at han setter seg selv i slike situajsoner. Jeg vet jo at det ikke er frivillig, men det er egentlig det liekvel, for denne ekstrajobben HAR han påtatt seg frivillig, vel vitende om hvor mye arbeid dette er (Jada, han får betalt for det, men det er jo frivillig på påta seg dette) Han VET hva det innebærer, for det er 3. året han gjør det... Ja, full av pms og en "fæl dag hittil" lot jeg det vel renne over, og sa at "det går ikke bare utover deg, det går utover meg også". Deretter var jeg dum nok til å ikke ta på meg hette når det begynte å regne, fordi det "passa humøret mitt sånn" (negative tanker bygget seg opp og tårene pressa på, og da er det greit med regn i ansiktet...)

Vel, vi gikk i stillhet hjem, trøtt og sliten, og jeg begynte å kjenne det bygge seg opp i magen (typisk, jeg får nesten alltid diare i forbindelse med mensen. Med tilhørende kraftig kvalme. Jeg har alltid vært glad akkurat da for det LILLE toalettet i leilighta, jeg kunne sitte på do og kaste opp i vasken. Jeg trngte aldri å gjøre det, men å vite at jeg KUNNE, gjorde at jeg slappa av.) Rett før v var hjemme måtte jeg stoppe, magekrampe... men vi kom oss da hjem. Han gikk for å hente posten, jeg løp rett på do. Og ble der en halvtime. Kom opp, rakk å få vite at vi altså skal få internett neste fredag, og måtte løpe ned igjen.

Kom opp igjen da mamma ringte med en kort oppdatering om morfar, og så bare lå jeg rak ut på sofaen et lite øyeblikk.

Jeg må skryte av min kjære da, han skjønte at jeg trengte ham. så han slukket lyset rundt meg, og sa at nå skulle jeg bare gå på badet og pusse tenner, så skulle vi legge oss, sammen.

Og ja, det gjorde vi.

Jeg trengte en armkrok, og jeg slapp å legge meg alene etter denne dagen, slik jeg på vei hjem var redd for å måtte.

Jeg vet det er idiotisk, men jeg sliter litt med at jeg altså ikke skulle ringe morfar. Jeg vet det er dumt, jeg ringer ham jo aldri ellers. Men... Det slo meg igjen det at jeg aldri rakk å ringe mormor, fordi jeg skulle gjøre det etter jobb.

Vel, jeg sto opp i dag, spiste frokost (uuuuuutsulten, ikke hadde jeg spist skikkelig middag, og dessuten hadde jeg totalt tømt magen etter en time på toalettet) og så gikk jeg opp på hobbyrommet mitt og laga et kort til morfar. Måtte skrive det TRE ganger, for det ble feil hver gang (heldigvis hadde jeg vett nok til å skrive på et løst papir jeg skulle lime bakpå (pga mye splitbinders i selve "kortet", og ikke lime det fast før etter det var ferdigskrevet...)

Holdte på å ikke rekke toget da det viste seg at klokka var blitt mer enn jeg trodde, og glemte å ta med frimerke. Gikk innom post i butikk på vei til jobb og kjøpte nye firmerker, men sdien kortet ikke var limt sammen enda, og jeg dessuten ikke hadde konvolutt heller, så måtte jeg oppom jobb, stjele en komvolutt (ja... jeg er syndig...) og ut igjen for å sende det (vel, det gjorde jeg i lunsjen da, for når jeg først var kommet inn på jobb var det jo så mye annet å henge fingrene i...)

Men koret skal gå med posten i dag, og ifølge det som står på postkassa jeg puttet det i være fremme i morgen. Jeg regner med at det er fremme i overimorgen da, postne fra Bergen til Ålesund TAR rett og slett to dager, uansett hva posten sier om "levering før klokken 16. er fremme neste dag".

Så får jeg hører fra mamma om hvordan det er med å ringe, om han hører noe særlig, og evt ta en telefon i ettermiddag. Snille, gode morfaren min, han har måttet gjennomgå mye nå de siste månedene.

Og nå fikk jeg mail fra min kjære om at vi faktsik skal ta toget hjem klokka fire. Gå fra jobb om en time. DET er jo rent tidelig (vi har ofte tatt toget klokka seks vi) så det re jo kjempeflott.

Antakelig må han vel jobbe KJEMPELENGE da i dag, siden han la seg med meg i går, for det var noe med at kampoppsettet skulle presenteres i dag. Og da må han jo lage det. Og legge det ut. Og, ehh.. det var det han skulle gjøre i gårkveld da altså. Lage det...

Jeg tilbyr meg selvsagt gjerne hjelpe ham om det er noe jeg kan gjøre, men det er ikke så mye jeg KAN gjøre, erfaringsmessig. Det jeg kan, det hr jeg allerede gjort. En ting får jeg nemlig hjelpe til med. Sette opp hvordan sluttspillet skal organiseres slik at ingen som har spilt i samme gruppe i gruppespillet møter hverandre før evt i en finale, når det er et lite "samarbeidsvillig'" antall grupper (f.eks 5 eller 11) Det lar seg somregel fint løse, etter en "mal" jeg laget i fjor. Men det har jeg allerede gjort. (det han skal ordne nå er altså hvem som er i hvilke grupper, og få det til å stemme med at de som kommer med ferger ikke får kamper før et bestemt klokkeslett etc. Det er jo mange baner og mange ag og mange tispunkt og, ja... et salig styr. Mye er gjort, men en del gjenstår.

Vel... Jaja, jeg har en time på meg til å bli ferdig på jobb nå, så jeg får rot meg bort herfra og komme igang.

[Chica]

Trist å høre om bestefaren din og alle tankene dine. Skjønner godt at det ble for mye for deg igår.

Kan du ikke ringe ham fra mobilen for å se hvordan det går? Da vet du iallfall at du har prøvd, selv om det kanskje ikke fungerer.

Samboeren din er heldig som har deg som hjelper til med det du kan ifm ekstrajobben hans. Min er ofte opptatt han også med en del frivillig arbeid. Når det er lenge siden jeg har sett ham og fått tilbringt tid med ham så blir jeg av og til med på kjedelig ting jeg også, bare for å få litt tid sammen.

Håper du får en bedre kveld ikveld enn i går

[Malama]

Mamma har akkurat fottalt meg at telefonen ved morfars seng er ødelagt, så ingen kan ringe ham i det hele tatt.

Det skal mamma forsøke å orden opp i når hunnskal bort i visitt-tida i kveld da.

Men han har det bra, morfar. Vel, rent bortsett fra at det er smertefult og sånn, og at han ikke ser da (trenger stæroperasjon på det andre øyet, så han er tilnærmet blid på begge for øyeblikket, men skal få den stæroperasjonen i oktober) Han er sosial, prater med de andre, SKJØNNER hvorfor han må være på sykehuset og føler seg tatt på alvor, dte var hele 6 leger tilstede ved undersøkelsen hans i dag. (helt motsatt av mormor, som alltid bare ville HJEM, og aldri mente at hun trengte å være på sykehuset i det hele tatt. Dette kom nok mye av at hun var redd for å dø, og følte seg "bedre" hjemme, å være på sykehuset forbandt hun med å være veldig syk og en relativt konstant dødsangst, stakkars.)

Han må belage seg på å bli der noen dager, men han har det egentlig bra. For en som normalt bruker mange timer hver dag på å lese tre aviser fra første til siste side, samt holde seg oppdatert på tekst-tv, så er denne manglende synsevnen hemmende, og gjør jo dagene alene hjemme lange. Det kommer folk fra hjemmehjelpa og drypper øyet hans 9 ganger for dagen, og hans barn besøker ham og han spiser middag hos en av dem hver dag, men likevel blir det mange ensome timer. På sykehuset nå, så er der andre å snakke med, han er sosial og oppsøker kontakt.

Så egentlig, så har han det bra der, morfar.

Og jeg KUNNE ikke ringt ham uansett altså, selv om jeg hadde prøvd.

Men han må da vel kunne få en NY telefon ved senga, som virker, og da skal jeg nok ringe ham. Kort er nå uansett på vei i posten.

Jeg er ikke grunnleggende begeistra for å bo så langt "hjemmefra" egentlig. Selv om jeg jo trives med å bo her, og vi har kjøpt et fint hus altså.

Jeg skjønner hva du mener med å være medpå kjedelige ting for å få litt tid med ham. Erfaringsmessig er de tre helgene denne fotballturneringe avvikles slik at jeg har to valg: Være hjemme alene, eller bo på stadion. Han møter opp sånn ca klokka åtte, og er der til ca klokka åtte. Lørdag og søndag. Pluss at det er en del timer på fredagskvelden.

Vi pleide å bo 5 minutters gange fra Stadion. Slik er det ikke lenger, så jeg må nok i alle fall kjøre ham dit. Jeg står fritt til hva jeg vil gjøre mellom levering og henting da. Det er ikke like lett å "komme litt senere, og gå hjem litt tidleigere og lage middag til han kommer hjem" i år da, så her er det nok enten eller... Vi får se hva jeg velger, det er noen uker igjen...

[Linn3c]

Ja, eg sat hos naboen og såg kampen sist, og tenkte på deg og Malamaforloveden. Om de var på stadion like ofte no som de var flytta lengre vekk..

Du kan jo laga deg nokre ærend i byen då, om du ikkje orkar å vera med på cup-greiene heile tida...?

God bestefar-betring!

[Bettie]

Jeg forstår tanke dine. Men det var kanskje en lettelse at du ikke hadde hatt mulighet til å ringe - uansett. Tenker bestefaren din blir glad for kortet.

Det er vel ikke så rart om det renner over for deg innimellom. Det tar på å flytte, og når en masse annet kommer på toppen, så blir det noen ganger for mye.

Håper du får slappet litt av

[Malama]

Merkelige, rare kroppen min.

(ok, advarsel, mens-prat. Hopp konsekvent over om dette ikke er interesant, men jeg må bare skrive ut tankene... NOE må jeg bruke denne dagen på...)

Jepp, i dag er altså første dag i en ny syklus. Fine greier det, bortsett fra at det jo er en smertefull dag... Normalt pleier dette for megå begynne på ved lusnjtider, og smertene gir seg til mer sånn "til å leve med" utpå ettermiddagen neste dag. Jeg stapper inn max dose smertestillende når det er på sitt verste, og "tøyer nok grensene litt" (når jeg har sovet en natt så er det da vitterlig en ny dag, og derved ny dagsrasjon, mener mitt hode der og da)

Det at smertene i dag kom allerede før frokost betyr at jeg får det mest smertefulle døgent på en dag, noe som "rasjonerer" smertepillene mine litt. (det er nok egentlig slik det skal være uansett da, med maxdose pr døgn, ikke pr kalenderdag, men jeg tar ikke altfor mye pr døgn uansett da altså, men "tøyer grensene litt". Det er jo bare denne ene gangen i syklusen jeg tar smertestillende normalt sett, og det er jo ikke en gang i måneden engang (jeg har laaaaang syklus til tider) så det er jo ikke mye det er snakk om)

Vel, jeg stappa inn to piller til frokost, talte opp døgnet frem til leggetid (trenger normalt i alle fall å ta piller en liten time før leggetid slik at jeg har max effekt når jeg skal sovne, ellers får jeg ikke sove) Dette var før smertene hadde "satt seg skikkelig", noe som erfaringmessig pleier å være det beste, om jeg venter for lenge med å begynne med smertestillende tar det lenger tid før de virker.

Nå virka de nok helt sikkert, ved at de tok toppen av smertene så de ikke ble så sterke som de burde, men det jeg opplever er at jeg fra jeg tok de to tablettene til frokost utover formidagen opplever at smertene bare øker i styrke, jevnt og trutt, og ikke reduseres i det hele tatt, til tross for pillene. Jeg titter på klokka og gleder meg til den skal bli 12, da kan jeg ta ny dose. Klokka 11 er jeg såpass "desperat" at jeg nesten ikke skjønner hvordan det skal gå en hel time til.

Og så... så er klokka tolv. Og hva skjer? Nei, DA tar jeg ikke smertestillende, for nå er magen "nesten levelig". Som om de pillene jeg tok til frokost klokka sju begynte å virke ca klokka halv tolv...

(og endelig har den "feberkatige" frosten sluppet taket også. Ikke kvalmen da.)

Men så kom sjefen min og sa at en oppgave jeg jobber med haster og MÅ tas i dag, og vi må forte oss med det også!

Jada, jeg skal jo selvsagt jobbe når jeg er på jobb. Jeg er 100% ærlig, i formiddag har jeg ikke vært særlig effektiv. Hvordan er det å vente at noen klarer å være effektiv når det eneste kroppen klarer å fundere på er hvor lenge det er til man kan ta mer smertestillende, og å innimellom gå på do da (får løs mage i denne sammenheng også. (DET er forsvidt nesten greit, for jernpillene jeg tar etter blodgivninga har jo hatt motsatt effekt den siste uka...)

Men nå som magen begynner å nesten funke levelig, altså UTEN den etterlengtede tablettinnsatsen (jeg må nesten dobbeltsjekke pillene som ligger klar, men jeg HAR ikke tatt dem i desperasjon, de ligger der enda) så bør jeg vel klare å gjøre denne oppgaven da. Dersom jeg får i meg mat (for det har jeg ikke gjort enda, ikke spist lunsj.) og gjerne TAR de pillene, så skal jeg vel kunne konsentrere meg på ettermiddagen.

Nå hadde jeg store planer om å gå tidelig da, flexitid er fine greier, men direkte ordre om at dette MÅ gjøres i dag kan jeg vel ikke overse bare "fordi jeg har vondt i magen og heller vil være hjemme under pleddet med varmeflaksami og trøste-sjokolade"

Jaja, dess fortere jeg får i meg maten dess fortere kan jeg oppsøke han som skal se pådenne oppgaven sammen med meg, og dess fortere kan jeg vel kanskje komme meg ut herfra da... Og hjem til pleddet og varmeflaksa mi, en svipptur via apotek (for å fylle opp medisinlageret) og en butikk (for "trøste-sjokolade" eller noe tilsvarende)

Ja, får gå igang.

Rare kroppen min som nesten IKKE trenger tablettene når vi endelig kommer til det etterlengtede tidspunktet at jeg KAN...

[Malama]

God morgen!

Eller, hva man nå enn skal kalle det.

Klokka er 7, og jeg har allerede kommet igang på jobb.

Merkelig, skrudd natt.

Litt før åtte ringte min kjære og lurte på når togene går på natta. Etter 00:05 før etter seks. Og kvart over seks skulle han sitte på et fly, så det var i alle fall ikke aktuelt. Vel, tolv tvilte han sterkt på at han hadde sjangs på å rekke, han tenkte mer sånn i retning av 3-4? Vel, da får jeg hente deg da, sa jeg.

Vel, halv ni var jeg i seng, og klokka ni slukka jeg lyset. Jeg sov til fem på tolv, da ringte han og sa at han likevel tok toget ved midtnatt, men om jeg kunne hente ham på togstasjonen om ca 20 minutter. Selvsagt. Lykkelig over å kunne få ham i seng i noen få timer før en ny dag begynner står jeg selvsagt opp, drar på meg litt klær og kjører ned på togstasjonen. Han skal slippe å gå opp alle bakkene (det tar ca 25 minutter) når det er natt, og han må stå opp igjen om få timer. Halv ett er vi hjemme igjen og i seng begge to. Sover til klokka er fire. Da er det på tide å komme seg opp, dusje, pakke og kjøre avsted til flyplassen.

JEG har jo da sovet i alle fall ca 6 timer denne natta. Han har sovet langt mindre, og han sov bare 3 timer sist natt også... Vel, sånn er livet. Jeg unner ham ikke dette, nå skulle han altså fly avste til Oslo, møte opp på båten klokka ti (innen den tid finne noen som selger undertøy da, for jeg som syntes jeg hadde funnet frem alt han kunne trenge av klær til denne helga og sørget for at det var tørt og rent, vel, jeg hadde glemt undertøy, og jeg må innrømme at vi klokka fire i morges ikke klarte å finne mer enn ei enste ren truse til ham, og den tok han jo på seg...) og være på kurs hele helga. (antar det ikke blir lange, sene, kjempesoiale kvelder for hans del da, med såpass søvnunderskudd...)

Mandag ettermiddag kommer han hjem, og i mellomtida skal jeg altså være alene hjemme.

Det skal jeg nok klare fint, finner nok noe å fylle dagene med.

Men nå er klokka kvart over sju, jeg har vært på jobb i en halvtime, vært våken i over tre timer, enda ikke fått mer enn en rislunsj til frokost, og butikken åpner ikke før klokka åtte. (Jeg fant meg en rislunsj på 7-11, som er åpen hele tida, men de hadde ikke stekt boller enda engang når jeg kom...) Jeg begynner å bli sulten, men skal nok holde ut.

Om tre kvarter skal jeg gå ut, finne en butikk, kjøpe noe rundstykker og noe drikke, pålegg har jeg, noe frukt eller noe sånn, så jeg får både frokost og lunsj. For det fristet slett ikke å ta i noe brødmat klokka halv fem i morges, og egentlig var det ikke tid til det heller.

Vel, det er i det minste fredag, jeg har store planer om å benytte meg av flexitiden. Kan gå halv to da. Toget går fem over halv eller fem over tre, og det tar meg ti minutter omtrent å komme eg dit, så jeg må enten snike meg ut et par minutter før eller ta det klokka tre. vi får se. Kanskje sover jeg middag i dag også, eller så blir det en tidelig kveld.

*gjespe*

Jaja, jeg får gå videre med arbeidet. Snart kan jeg begynne å ringe folk og sånn. Vel.. kan vel ikke forvente at noen tar den før åtte da, men... mailer kan man sende før andre folk er kommet på jobb

Ha en fin fredag.

[Bettie]

Mailer kan man sende til alle døgnets tider, og er en av fordelene med det systemet. Håper du har hatt en grei alenehelg

[Linn3c]

Hei og god morgon, Malama!

Kva seier du til jentekveld laurdag 7. oktober?

[Malama]

Førstereaksjon: "Da er det ikke branncup, tror jeg, må sjekke kalenderen."

Andrereaksjon: "Hva pokker feiler denne da?" (viste seg at ringene har åpnet seg i "lommebokkalenderen min, så sidene er løsnet...)

Etter å ha bygget pent sammen igjen kalenderen fastslår jeg at det er siste helga før branncup, følgelig en mulig dato for sosiale opplegg ja (branncuphelgene er jeg ialle fall nødt til å hente/levere min kjære på stadion på tidspunkt som ødelegger litt for et sosialt liv...)

Så da sier jeg: Det ville vært koselig det.

[Malama]

Malama har vært hjemme alenei helga.

Malama sa "det går så bra så" i forkant.

Malama sin mamma var redd for at Malama ville være husredd, men Malama svarte "det er da ikke noe problem".

Husredd VAR ikke noe problem. Jeg låste døra på kvelden, holdt den låst også når jeg gikk i badekaret, men det gjør jeg alltid, vane jeg har hjemmefra. Hjemme (hos mine foreldre altså) KAN det jo faktisk komme inn folk mens man ligger i badekaret, og det er litt lite festlig om man er alene hjemme. Hjemme kommer jo naboene inn. De banker på, eller ringer på, og kommer inn. (naboene er slekt) Der vi bor ER ikke dette noe "problem", men når jeg går i kjelleren for å bade og er alene hjemme, så låser jeg døra likevel.

Malama er ikke husredd, og hadde null problemer med den delen.

Men å være alene hjemme i tre døgn, det VAR visst et problem for Malama.

I alle fall det å GJØRE NOE disse tre døgnene.

Kom hjem fra jobb på fredag, det var strålende sol. Jeg besluttet at det var for fint til å være inne, tok med meg boka mi (har somregel ei eller annen pocketbok i veska som jeg leser på toget, hva jeg skal gjøre når jeg har lest opp igjen alle pocetbøkene mine vet jeg ikke, det går jo et par i uka, og lageret er begrenset...) og satte meg på altanen. Holdte på å gå inn igjen da det kom en veps (vepsefobi) men den forsvant og jeg tvang meg til å slappe av. Satt der til boka var ferdiglest og kom til at det var tid for middag.

Rota rundt i leiligheta, gikk i sirkel om meg selv, og fikk liksom ikke ro på meg til å gjøre noe som helst.

Laga liste over hva jeg ville gjøre i løpet av helga. fikk gjort det som innebar å se på tv, betale regninger (tok toget til byen, betalte regninger og to tok toget hjem, for jeg glemte å betae dem på fredag) og svært lite annet.

Jeg glodde på tv. Spiste litt innimellom. Spilte data. Vaska klær også, og skifta på senga, men fikk meg ikke til å begynne å rydde og tørke støv slik planen var.

Jeg satt og glodde på tv, bladde på kanaler, fant "miss undercover" på svengsk tv som jeg så, og krabba tilsengs når klokka var så mye at jeg var ganske sikker på å sovne momentant, liker ikke å sove alene.

Hadde liste over alle timene om skulle gå fra jeg kom hjem til han skulle komme hjem. 72 i tallet. Strøk en og en og en og en. Og mange når jeg sto opp om morgenen.

Jeg kom meg gjennom helga ved hjelp av timesvis forran tv'n og pc'n (UTEN internett) og leste et par bøker. Men fikk ikke gjort så mye.

Fikk sendt maaaaaaange sms til min kjære.

Og nå... nå lander flyet hans om 15 minutter. Han skal visst på jobb litt før vi skal hjem, men, WEE, snart!!!!

[Chica]

Høres omtrent ut som meg i helga det der. Men jeg var heldigvis på cafetur på fredag kveld, på butikken på lørdag + var ute og gikk tur, og på søndag gikk jeg tur. Holdt likevel på å bli sprø, enda jeg hadde nett heldigvis!

Det er om å gjøre å planlegge mest mulig for hjemmealenehelger, men flesteparten av vennene mine skulle enten jobbe, eller ha kjærestekvelder, eller på familiehappeninger, så da ble det mye alenetid.

[Malama]

ENESTE jeg egentlig gjorde var altså å ta toget til byen, betale regninger og ta toget tilbake, og det var ca 30 minutter mellom de to togavgangene.

Ellers var jeg hjemme. Alene. Og nesten gikk på veggene.

Men nå er det over, flyet hans skal etter ruten ha landet nå, har ikke fått melding om det, men han kommer snart!

[Chica]

Er ganske ofte alene jeg, og trives godt alene, men nå hadde jeg vært alene hjemme ei uke, og da ble helgen ganske å kjedelig, spesielt siden jeg hadde håpet på å treffe litt folk.