Føler besøk fra utlandet er vanskelig når man har ulike behov for samvær

[AnonymBruker]

Du virker som en utrolig slitsom person ts

Anonymkode: 66cdc...aae

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det blir for dumt det.. 

Ond verden, sånn er det bare.

Anonymkode: fd044...438

Ond verden? Herregud, nå har du sagt flere ganger. For det første sier det så lite reflektert du er når du kaller dette en ond verden. Snakk om å ha nisselua godt tredd nedover egne øyne. For det andre, er det er ikke noe ondt bare fordi det ikke går etter dine premisser. Er jo du som fremstår som egoistisk her. Ser kun deg selv og egne behov. Ser på hvordan du svarer her på de som påpeker din egen oppførsel. 

 Er du så slitsom som du faktisk fremstår her, skjønner jeg godt at søsknene dine vil ha deg på avstand. Og ikke bli overrasket om du blir holdt på avstand resten av besøket. Er vel også deres ferie, og sånn som du holder på orker man rett og slett ikke forholde seg til...

Anonymkode: c8076...731

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ond verden? Herregud, nå har du sagt flere ganger. For det første sier det så lite reflektert du er når du kaller dette en ond verden. Snakk om å ha nisselua godt tredd nedover egne øyne. For det andre, er det er ikke noe ondt bare fordi det ikke går etter dine premisser. Er jo du som fremstår som egoistisk her. Ser kun deg selv og egne behov. Ser på hvordan du svarer her på de som påpeker din egen oppførsel. 

 Er du så slitsom som du faktisk fremstår her, skjønner jeg godt at søsknene dine vil ha deg på avstand. Og ikke bli overrasket om du blir holdt på avstand resten av besøket. Er vel også deres ferie, og sånn som du holder på orker man rett og slett ikke forholde seg til...

Anonymkode: c8076...731

Jeg har ikke snakket med vedkommende på to år jeg altså. Tenk om du har feil.

Anonymkode: fd044...438

[Gjest Albbas]

Jeg forstår deg også, ts. Selv har jeg to søsken, og det ene søskenet ser jeg bare 1-2 ganger i året. Selvfølgelig hadde jeg blitt såret om jeg tydelig ble nedprioritert til fordel for et annet søsken, og ikke fikk lov til å bli med på lekeplassen en gang. Det er å bli holdt utenfor, og det ER sårende. Nå har heldigvis ikke min familie for vane å oppføre seg sånn, og vi er alle mer vant med "der det er hjerterom er det husrom". Vi er vant til å møtes "alle sammen" når vi først møtes, dette med å skulle bli "kjent igjen" med ett søsken om gangen må jo være en særnorsk greie. 

Men, du kan ikke påvirke hva andre synes og mener og ønsker. De har andre behov enn deg ts, og det må du akseptere og respektere. De ønsker ikke tilbringe så mye tid med deg som du ønsker. Det er sårt, men sånn er det. Prøv å ikke la det overskygge gleden over å ses igjen. Ikke alle søsken har så god kjemi, så kanskje ditt søsken trenger å komme seg litt ovenpå før dere treffes. 

[Roci]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke snakket med vedkommende på to år jeg altså. Tenk om du har feil.

Anonymkode: fd044...438

La meg se om jeg forstår deg rett, TS. Det er altså et av dine søsken som er på besøk og bor hos et av dine andre søsken? Du har ikke snakket med vedkomnende på to år - hvorfor ikke det? Det finnes jo tlf/ Skype osv. Og hvis det nå faktisk er sånn at dere ikke har snakket sammen på to år,  hvordan kan du da ha forventninger om at vedkommende føler det samme som deg? Hvordan er forholdet deres ellers? Det vil jo være ganske avgjørende for å forstå/ forklare det som skjer nå. 

Kan det tenkes at de vil dele tiden sin mellom dem de bor hos og deg/din familie fordi dere blir veldig mange når alle er samlet?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Roci skrev:

La meg se om jeg forstår deg rett, TS. Det er altså et av dine søsken som er på besøk og bor hos et av dine andre søsken? Du har ikke snakket med vedkomnende på to år - hvorfor ikke det? Det finnes jo tlf/ Skype osv. Og hvis det nå faktisk er sånn at dere ikke har snakket sammen på to år,  hvordan kan du da ha forventninger om at vedkommende føler det samme som deg? Hvordan er forholdet deres ellers? Det vil jo være ganske avgjørende for å forstå/ forklare det som skjer nå. 

Kan det tenkes at de vil dele tiden sin mellom dem de bor hos og deg/din familie fordi dere blir veldig mange når alle er samlet?

Vi har naturligvis snakket på meldinger, som vedkommende gjør med alle. Jeg er jo ikke ansvarlig for å ringe jeg heller. Jeg mener bare at vi har ikke møttes , og ikke da vært noe slitsomt siden sist. 

Jeg makter ikke dette.

Anonymkode: fd044...438

[AnonymBruker]

Hvem kommuniserer du med? Besøket? Eller de som de bor hos?

Anonymkode: f3602...6b8

[bettsa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men denne saken er jo vanskelig for meg.

Det kommer familie fra langt unna ,de koser seg og slapper av fem min unna, og vi får ikke komme. Alt skal skje såpass spontant at ingen andre får mulighet til å delta. Jeg har uansett satt av denne tiden , jeg er tilgjengelig om jeg får en melding om at vi skal komme før, eller får bli med likevel. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke bare kan si ifra " vi reiser  til den og den lekeplassen  , bli med om dere vil". 

Ja jeg er skuffet. Vedkommende har barn på samme alder som min eldste , vårt barn gleder seg også. 

 

Tusen takk for støtten her.

Anonymkode: fd044...438

Skjønner veldig godt at du er skuffet ts. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke tatt mer kontakt.  Jeg orker ikke å løpe etter folk som ikke viser interesse av å treffe meg uansett om det er nære venner eller familie.  

Veldig slemt å holde dere utenfor. 

[AnonymBruker]

Vår familie har flyttet langt unna resten av familie og slekt, og når vi kommer tilbake på besøk så er vi så heldige at mange vil treffe oss.

Det er litt av en logistisk operasjon å få alt til å klaffe når man setter opp timeplanen, og etter hvert besøk så er vi helt utslitte og har ikke fått tid til det vi føler vi egentlig ønsket. Grunnen er at alle mener at «dere legger vel inn en dag eller to på hytta med oss?» «Hva, har du ikke tid til en ettermiddag med oss engang?» Mange er som TS her, så vi velger å bo hos dem som ikke stiller krav og heller tilrettelegger for oss.

Resultatet blir at vi heseblesende reiser hit og dit og treffer så mange som mulig for å tilfredsstille dem så de ikke blir sure, og selv om det klart er et luksusproblem å være så «populære» så ødelegger dette kjøret mye. Vi får ingen tid til å gjøre det vi vil selv, og hver gang vi reiser så er vi utslitte og folk er snurte fordi vi ikke tilbrakte mer tid med dem. 

Anonymkode: 840fe...0d9

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har naturligvis snakket på meldinger, som vedkommende gjør med alle. Jeg er jo ikke ansvarlig for å ringe jeg heller. Jeg mener bare at vi har ikke møttes , og ikke da vært noe slitsomt siden sist. 

Jeg makter ikke dette.

Anonymkode: fd044...438

Det er fult mulig å være slitsom på meldinger også. Nå sier jeg ikke at du nødvendigvis har vært det, men det er en brist i argumentasjonen din når du sier at du kun har hatt kontakt på meldinger, og dermed ikke har vært slitsom. 

Anonymkode: a39cf...137

[AnonymBruker]

Om du ikke har snakket med vedkommende på 2 år, så greier du fint å vente noen timer til.

Familie fra Pakistan som er på besøk, tenker jeg.

Anonymkode: a47b7...f65

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Om du ikke har snakket med vedkommende på 2 år, så greier du fint å vente noen timer til.

Familie fra Pakistan som er på besøk, tenker jeg.

Anonymkode: a47b7...f65

Eller ikke , tenker jeg. Rasistisk og du.

Anonymkode: fd044...438

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller ikke , tenker jeg. Rasistisk og du.

Anonymkode: fd044...438

Er vel ikke rasist selv om jeg tenker det er familie fra Pakistan. Men må vel dra rasistkortet så snart muligheten er der. Krenket er så last Year!!

Anonymkode: a47b7...f65

[AnonymBruker]

Bare utifra det du skriver her virker du litt vel dramatisk og intens. "Dette makter jeg ikke. Verden er ond". Du må respektere at de har andre behov enn deg ts. Du vil vel ikkeat de skal føle seg tvunget til å møte deg?

Anonymkode: 2f51c...b01

[heipådegsann]

Jeg er selv familiemedlemmet som bor langt unna resten av familien. Vi er hjemme oftere enn ditt søsken (1-2ganger hvert år). Det blir kanskje 2uker til sammen. Noen ganger mer og noen ganger mindre.

Men akkurat det du skriver om her er grunnen til at vi ikke så oss råd til å dra hjem den jula som var sist, fordi vi trengte ordentlig ferie da vi var slitne etter et hardt år, og til at jeg kvier meg til neste gang vi skal dit.

Jeg elsker familien min. Er utrolig glad i alle mine søsken, foreldre, steforeldre, besteforeldre, oldeforeldre, svigerfamilie, tanter, onkler, barndomsvenner, tantebarn, søskenbarn og det som er, og ønsker å tilbringe tid med alle som én. Problemet er bare at jeg har småbarn selv, og skal jeg besøke flere enn én familie om dagen som vi noen ganger gjør så blir det uhyggelig, barna blir slitne og grinete, vi blir slitne og må fokusere på barna fordi de er grinete, og vi får ikke snakket ut og slappet av med noen som helst. Alt blir bare stress. Å møte flere familier samtidig er jo egentlig et godt alternativ som du har gitt dem, men heller ikke det bruker å være særlig avslappende er min erfaring.

Vi har også behov for noen pausedager innimellom for å hente oss inn som familie. Også synes jeg det er et poeng at dette er snakk om vår ferieuke. Da må det være lov å kose seg litt som egen familie også.

Jeg kan på sett og vis forstå at du blir såret. Men jeg tror mange undervurderer hvor slitsomt det er for enkelte å reise. Har selv blitt skjelt ut fordi jeg kun hadde tid til å møte en av besteforeldrene mine 2 ganger i løpet av et besøk, og da i samme slengen som flere i familien. Vedkommende var sint og såret fordi vi ikke hadde satt av en dag som vi skulle brukt hos henne. Var til og med sint og brukte det at jeg hadde brukt den siste kvelden min med et av mine søsken på under 10år, vi hadde en skikkelig jentekveld, mot meg. Hun mente at når jeg hadde tid til det så burde jeg hatt tid til henne også.

Synes slike ting gjør det så utrolig ukoselig å dra hjem.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, heipådegsann skrev:

Jeg er selv familiemedlemmet som bor langt unna resten av familien. Vi er hjemme oftere enn ditt søsken (1-2ganger hvert år). Det blir kanskje 2uker til sammen. Noen ganger mer og noen ganger mindre.

Men akkurat det du skriver om her er grunnen til at vi ikke så oss råd til å dra hjem den jula som var sist, fordi vi trengte ordentlig ferie da vi var slitne etter et hardt år, og til at jeg kvier meg til neste gang vi skal dit.

Jeg elsker familien min. Er utrolig glad i alle mine søsken, foreldre, steforeldre, besteforeldre, oldeforeldre, svigerfamilie, tanter, onkler, barndomsvenner, tantebarn, søskenbarn og det som er, og ønsker å tilbringe tid med alle som én. Problemet er bare at jeg har småbarn selv, og skal jeg besøke flere enn én familie om dagen som vi noen ganger gjør så blir det uhyggelig, barna blir slitne og grinete, vi blir slitne og må fokusere på barna fordi de er grinete, og vi får ikke snakket ut og slappet av med noen som helst. Alt blir bare stress. Å møte flere familier samtidig er jo egentlig et godt alternativ som du har gitt dem, men heller ikke det bruker å være særlig avslappende er min erfaring.

Vi har også behov for noen pausedager innimellom for å hente oss inn som familie. Også synes jeg det er et poeng at dette er snakk om vår ferieuke. Da må det være lov å kose seg litt som egen familie også.

Jeg kan på sett og vis forstå at du blir såret. Men jeg tror mange undervurderer hvor slitsomt det er for enkelte å reise. Har selv blitt skjelt ut fordi jeg kun hadde tid til å møte en av besteforeldrene mine 2 ganger i løpet av et besøk, og da i samme slengen som flere i familien. Vedkommende var sint og såret fordi vi ikke hadde satt av en dag som vi skulle brukt hos henne. Var til og med sint og brukte det at jeg hadde brukt den siste kvelden min med et av mine søsken på under 10år, vi hadde en skikkelig jentekveld, mot meg. Hun mente at når jeg hadde tid til det så burde jeg hatt tid til henne også.

Synes slike ting gjør det så utrolig ukoselig å dra hjem.

Var vel ikke det Jeg krevde.

Anonymkode: fd044...438

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg ts! Har de bodd hos de hver gang de er her? Var de sånn sist de var hjemme? Er det dem eller de som huset den du prater med? Hvos det er søsken dette er snakk om så må jo dere også komme likt! Man blir vel ikke så sliten av å være sammen med flere søsken samtidig vel? Synes dette er utestenging, hvordan er forholde ditt med de som huset dem? Kan det være det er de som styrer alt at alt blir sånn hvis det er de du snakker med? Uansett om det er urettferdig av den tror jeg du gjør lurt i å glemme dette når du møtes det så det ikke blir sure miner når dere treffes, blir du som blir den store stygge ulven da desverre. Men blir det sånn resten av ferien så hadfe jeg reagert og sagt ifra på en måte uten å ordne bråk og styr!  

Anonymkode: 12402...3a7

[Roci]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har naturligvis snakket på meldinger, som vedkommende gjør med alle. Jeg er jo ikke ansvarlig for å ringe jeg heller. Jeg mener bare at vi har ikke møttes , og ikke da vært noe slitsomt siden sist. 

Jeg makter ikke dette.

Anonymkode: fd044...438

Jeg prøver ikke på noen skyldfordeling her, TS. Jeg lurer vel mer på om dere har et nært og godt forhold med jevnlig kontakt der søskenet ditt som er på besøk nå, har uttrykt overfor deg hvor mye han/hun gleder seg til å treffe deg og din lille familie. I såfall forstår jeg at du er skuffet. Hvis dere derimot har lite og sporadisk kontakt og ikke er spesielt nære, må du kanskje prøve å akseptere at du og søskenet ditt har ulike forventninger til besøket, selv om du er skuffet. Dette handlernødvendigvis kke ikke verken om at du er "too much" eller at de andre er "slemme" eller "egoistiske", men rett og slett om ulike forventninger.

Når ting har roet seg litt ned kan du jo evt. forsøke å forklare at du hadde gledet deg veldig til de kom, og at du ble litt skuffet fordi du følte at du ble nedprioritert. Det er viktig at du venter litt med dette, og at du forsøker å formidle hva du følte uten å legge skyld på noen. Kanskje du kan få en forståelse av situasjonen i ettertid som gjør det enklere å akseptere.

[Tatja]

TS. Jeg har opplevd det samme som deg. Vet det er sårende, og har grublet mye på dette. Jeg og mannen er blitt enige om å godta situasjonen, og gjøre minst mulig nummer ut av det. For det fins ingen enkel måte å snakke med dem det gjelder, om dette her. Forskjellige behov, rett og slett.

Det jeg har sett, er at det ofte kan være et tegn på at folk sliter, når de trekker seg unna sånn. Lite overskudd, rett og slett. Min søster og hennes mann er slik. De sliter begge to, og har nok med å holde tett kontakt med sine aller nærmeste (barna). 

Og du. TS SKAL tas, uskreven regel på KG. Du høres ut som en normal og oppegående person, og må ikke la andre fortelle deg noe annet. Du er ikke alene om slike tanker, som sagt.