Gravid igjen etter å ha mistet flere ganger

[AnonymBruker]

Hvordan holder man ut som gravid etter å ha mistet flere ganger? Ble kjempeglad da testen ble positiv. Men så kom frykten. Jeg tør ikke tillate meg å håpe og glede meg, men jeg blir sliten av å gå vente på de første tegnene til at noe er gale. Jeg prøver å finne ut av hvordan jeg skal håndtere en abort mens jeg er på ferie med flere andre familier. Innimellom får jeg håp, men skyver det vekk. Ønsker egentlig ikke å være positiv, for da vil jeg føle meg så dum etterpå. Ønsker bare å holde meg helt nøytral, men det er umulig. 

Dette er slitsomt, og jeg er ikke 5 uker en gang.. 

Anonymkode: a46b1...e3c

[AnonymBruker]

Mitt første svangerskap var jeg sånn uten å ha hatt negative erfaringer - og min erfaring var at det ikke gikk over. Jeg tenkte hele tiden at «neste milepæl hjelper nok» - men nei. Og det svangerskapet ble jo til et barn.

Nå har jeg hatt MA etter flere års prøving og prøverør, og om jeg er så heldig å bli gravis igjen så aksepterer jeg bare at den bekymringen uansett vil være der. Helt sikkert enda mer enn sist nå som ejg har hatt MA. 

Forrige svangerkap (som endte i MA) prøvde jeg å dempe de verste engstelighetene, og følte meg selvsagt kjempedum når det gikk galt (klandret meg selv). 

Men jeg vet jo av erfaring at angst ikke har noen hensikt - så kanskje det er måten å håndtere det på. Mer eller mindre angst/glede gjør ingenting med skuffelsen eller sorgen - og det påvirker ikke svangerskapet.

Jeg tror ikke man kan tvinge bort den angsten, men man kan prøve å finne andre positive ting å fokusere på innimellom. 

Jeg prøvde å tenke at «i dag er jeg gravid, og jeg har lov til å være glad for det» - og prøvde å fokusere på det mer enn «hva hvis det går galt». Men engstelsen var jo der absolutt, og jeg følte meg jo veldig dum når det gikk galt. Men jeg vet jo rasjonelt at jeg ikke vill følt noe mindre sorg om jeg hadde mer angst, og jeg påførte jo ikke graviditeten en ende fordi jeg prøvde å være positiv. 

Og så prøvde jeg å tenke at jeg jo faktisk fikk et barn i svangerskapet hvor jeg hadde skikkelig angst for at det skulle gå galt - så worst case scenario er at man er engstelig hele svangerskapet - og det er det jo verdt selv om man helst skulle hatt det annerledes. Og man kan få hjelp, det gjorde jeg etterhvert når det ble for tungt. 

Om det går galt får du ta det da - du får ikke gjort noe med den eventuelle fasen akkurat nå. 

Anonymkode: e047d...b42

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt første svangerskap var jeg sånn uten å ha hatt negative erfaringer - og min erfaring var at det ikke gikk over. Jeg tenkte hele tiden at «neste milepæl hjelper nok» - men nei. Og det svangerskapet ble jo til et barn.

Nå har jeg hatt MA etter flere års prøving og prøverør, og om jeg er så heldig å bli gravis igjen så aksepterer jeg bare at den bekymringen uansett vil være der. Helt sikkert enda mer enn sist nå som ejg har hatt MA. 

Forrige svangerkap (som endte i MA) prøvde jeg å dempe de verste engstelighetene, og følte meg selvsagt kjempedum når det gikk galt (klandret meg selv). 

Men jeg vet jo av erfaring at angst ikke har noen hensikt - så kanskje det er måten å håndtere det på. Mer eller mindre angst/glede gjør ingenting med skuffelsen eller sorgen - og det påvirker ikke svangerskapet.

Jeg tror ikke man kan tvinge bort den angsten, men man kan prøve å finne andre positive ting å fokusere på innimellom. 

Jeg prøvde å tenke at «i dag er jeg gravid, og jeg har lov til å være glad for det» - og prøvde å fokusere på det mer enn «hva hvis det går galt». Men engstelsen var jo der absolutt, og jeg følte meg jo veldig dum når det gikk galt. Men jeg vet jo rasjonelt at jeg ikke vill følt noe mindre sorg om jeg hadde mer angst, og jeg påførte jo ikke graviditeten en ende fordi jeg prøvde å være positiv. 

Og så prøvde jeg å tenke at jeg jo faktisk fikk et barn i svangerskapet hvor jeg hadde skikkelig angst for at det skulle gå galt - så worst case scenario er at man er engstelig hele svangerskapet - og det er det jo verdt selv om man helst skulle hatt det annerledes. Og man kan få hjelp, det gjorde jeg etterhvert når det ble for tungt. 

Om det går galt får du ta det da - du får ikke gjort noe med den eventuelle fasen akkurat nå. 

Anonymkode: e047d...b42

Takk for veldig fint svar. Kjente meg veldig igjen, og det du sier gir mening. Hjelper også å vite at flere har hatt det på samme måte. (Selv om jeg skulle ønske at ingen måtte ha det sånn). Innimellom føles det som alle blir gravid med den største selvfølgelighet, og at det alltid går bra med alle andre. 

Igjen; takk! 

TS

Anonymkode: a46b1...e3c

[Deseo]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan holder man ut som gravid etter å ha mistet flere ganger? Ble kjempeglad da testen ble positiv. Men så kom frykten. Jeg tør ikke tillate meg å håpe og glede meg, men jeg blir sliten av å gå vente på de første tegnene til at noe er gale. Jeg prøver å finne ut av hvordan jeg skal håndtere en abort mens jeg er på ferie med flere andre familier. Innimellom får jeg håp, men skyver det vekk. Ønsker egentlig ikke å være positiv, for da vil jeg føle meg så dum etterpå. Ønsker bare å holde meg helt nøytral, men det er umulig. 

Dette er slitsomt, og jeg er ikke 5 uker en gang.. 

Anonymkode: a46b1...e3c

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev her TS. Og det er synd å lese at det ikke er bare meg som føler det slikt for unner ingen dette. Man ønsker jo selvsagt å glede seg under hele svangerskapet. 

Fikk nylig en positiv test etter nytt fryseforsøk å klarer ikke å la meg glede meg så mye over graviditeten da forrige endte i SA i uke 6. 

Jeg håper virkelig at dette går begges vei denne gangen ❤ 

Sender deg en stor klem ❤

[AnonymBruker]

1 time siden, Deseo skrev:

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev her TS. Og det er synd å lese at det ikke er bare meg som føler det slikt for unner ingen dette. Man ønsker jo selvsagt å glede seg under hele svangerskapet. 

Fikk nylig en positiv test etter nytt fryseforsøk å klarer ikke å la meg glede meg så mye over graviditeten da forrige endte i SA i uke 6. 

Jeg håper virkelig at dette går begges vei denne gangen ❤ 

Sender deg en stor klem ❤

Det håper jeg også! Måtte tiden gå fort og fint frem til en sikrere tidssone.. 

Stor klem til deg også! ❤️

Anonymkode: a46b1...e3c

[svakni]

Er gravid for fjerde gang nå etter SA og MA (ingen barn), og ser nå ut som alt er normalt (er i uke 33). Fikk meg likevel en støkk pga blødninger uke 13-16 ca! Måtte bare innse at jeg kom til å bekymre meg hele svangerskapet. Det går bedre nå, selv om jeg blir like overrasket hver gang jeg våkner opp og det ikke er blod og babyen sparker  Det er en skikkelig psykisk påkjenning! Anbefaler å få en tidlig time med jordmor og be om en utvidet time der du får snakket om det som plager deg. Det hjalp meg skikkelig! Det ER stor sjanse for at det kommer til å gå bra, selv om det ikke føles sånn. Masse lykke til! Om det ikke skulle gå nå, så kommer det til å gå bra senere  

 

PS. Om man bare ser meg på gaten, ser man bare en lykkelig høygravid og tenker at det sikkert har vært lett for meg. Det er enkelt å sammenligne seg med andre, men jeg tror mange har opplevd problemer/aborter/svangerskapsangst uten å snakke så høyt om det, og at man derfor får et skjevt bilde av hvor "enkelt" det er for folk. 

[AnonymBruker]

Jeg er gravid for 7.gang nå, fikk positiv test i går. Mistet sist i mai. Har to barn fra før, og har mistet på "alle mulige måter", dvs ma, sa, exu og bo. Jeg sa til samboeren min at skulle bare mangle med blæremola nå, så har jeg vel prøvd det meste av mislykkede svangerskap.. 

Kjenner veldig igjen følelsen av å ikke glede seg. Jeg klarte ikke glede meg sist heller, men prøvde å legge planer i stedet. Kom meg greit gjennom forrige abort, siden det ble oppdaget tidlig (uke 6, cytotec i uke 7). Forrige svangerskap som endte i barn så bekymret jeg meg hele tiden, og jeg klarte ikke glede meg over det. Jeg trodde hele tiden at jeg skulle klare å glede meg ved nye milepæler, men det skjedde ikke før babyen var født. 

Føler meg nesten tom nå, og det er trist synes jeg. Håper jeg får noe gledefølelse etter tidlig ultralyd, men jeg tør egentlig ikke tenke lenger frem enn neste dobesøk akkurat nå. 

Anonymkode: 25d21...6c8

[DMS]

Paranoid har eg igrunnen vore i starten av alle mine svangerskap, trur det er eindel av kroppen sine forsvarsmekanismer. 

Med siste svangerskap, som resulterte i ein baby, så var eg sjukmeld frå veke 4 då eg hadde hatt 3 sa på rappe og eg vert stressa på jobb. Det hjalp litt då eg følte eg «gjor» noko som var bra for svangerskapet (forskning kan ikkje finne noko betre utkome ved å vere sjukmeld frå jobb da). Det andre var ultralyd i veke 8-9. Den fekk eg via det offentlege. Men, mine sa var enten i veke 6, ved sa i veke 10-11 hadde veksten på embryoet stoppa i veke 6. 

Kryssa fingrane for deg! 

[AnonymBruker]

På 25.6.2019 den 21.12, AnonymBruker skrev:

Hvordan holder man ut som gravid etter å ha mistet flere ganger? Ble kjempeglad da testen ble positiv. Men så kom frykten. Jeg tør ikke tillate meg å håpe og glede meg, men jeg blir sliten av å gå vente på de første tegnene til at noe er gale. Jeg prøver å finne ut av hvordan jeg skal håndtere en abort mens jeg er på ferie med flere andre familier. Innimellom får jeg håp, men skyver det vekk. Ønsker egentlig ikke å være positiv, for da vil jeg føle meg så dum etterpå. Ønsker bare å holde meg helt nøytral, men det er umulig. 

Dette er slitsomt, og jeg er ikke 5 uker en gang.. 

Anonymkode: a46b1...e3c

Først, gratulerer med graviditeten 🙂

Jeg kjenner på akkurat det samme som deg! Har mistet flere ganger med både sa og ma. Er nå gravid på nytt, og livredd for at det skal gå galt igjen. Er ni uker på vei og har fått sett liv på ul. Det har jeg gjort før og, men likevel mistet. Jeg kommer til å ta jevnlig ultralyd fremover, jeg trenger bekreftelse så det er min måte å takle det på. 

Håper dette går veien for oss og for andre gravide 🙏 Lykke til videre i svangerskapet ❤

Anonymkode: a15b2...a78

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler tankene deres! Jeg kan ikke forstå hvor mye enkelte må tåle. Nå kjenner jeg litt på at jeg «bare» har hatt to aborter. Vet ikke om jeg kommer til å klare mer enn tre på rad, da vil jeg undersøke adopsjon. Håper virkelig at det er nå det skal ordne seg for oss alle!

9 uker og fremdeles liv, er jo veldig bra. Over den mest usikre perioden. Håper du klarer å nye det etterhvert! @svakni, du er heldigvis snart i mål! ❤️

@DMS , veldig glad for å høre at det ble baby til slutt! 

Mange klemmer!

TS

Anonymkode: a46b1...e3c

[AnonymBruker]

I går var jeg så lykkelig og glad, jeg spydde fem ganger, på gulvet to av gangene fordi jeg ikke rakk doen. Og i dag er jeg ikke kvalm engang, så nå er jeg forferdelig redd igjen 😕 Jeg ønsker meg kvalme!! 

Anonymkode: 25d21...6c8

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

I går var jeg så lykkelig og glad, jeg spydde fem ganger, på gulvet to av gangene fordi jeg ikke rakk doen. Og i dag er jeg ikke kvalm engang, så nå er jeg forferdelig redd igjen 😕 Jeg ønsker meg kvalme!! 

Anonymkode: 25d21...6c8

Kan skjønne du er redd. Men alle sier at symptomer kommer og går. Har du vært kontant kvalm de forrige gangene du har vært gravid? 

Hvor langt er du på vei? Jeg er 5+1. Skal til ultralyd om noen dager. Men aner ikke hva man kan se så tidlig. Skal ha tett oppfølging  (privat), men reiser på ferie til helgen.

Regner med du får offentlig oppfølging? 

 

Anonymkode: a46b1...e3c

[Deseo]

Til dere som har mistet før og er gravid (tidlig) : 

hvor langt er dere på vei og hvilke symptomer har dere? 

Jeg har kun ømme bryst og mensensmerter innimellom med stikking som kan være opptil 20 sek ish. 

livredd for at livmora prøver for harde livet å beholde peanøtten på plass 😬 

er 4+5 på vei

[AnonymBruker]

Jeg er 5+1. Har veldig ømme bryster, som har vokst minst én størrelse. Er enormt trøtt på dagtid. Kan sove to timer midt på dagen om jeg får muligheten. 

Kjenner også stikninger i livmoren (antar jeg. Det området hvertfall) 

K

(TS)

Anonymkode: a46b1...e3c

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan skjønne du er redd. Men alle sier at symptomer kommer og går. Har du vært kontant kvalm de forrige gangene du har vært gravid? 

Hvor langt er du på vei? Jeg er 5+1. Skal til ultralyd om noen dager. Men aner ikke hva man kan se så tidlig. Skal ha tett oppfølging  (privat), men reiser på ferie til helgen.

Regner med du får offentlig oppfølging? 

 

Anonymkode: a46b1...e3c

Jeg har vært litt kvalm igjen nå i dag, men ingenting i kveld. Jeg har ikke pleid å få kvalmen før rundt uke 6 tidligere, men forrige gang (da jeg mistet sist) var jeg også en del kvalm fra uke 4, før det bråstoppet i uke 5. 

Jeg tror jeg er 4+4 nå, men mulig jeg hadde sen eggløsning, for jeg fikk jo negativ test på mandag, da skulle jeg vært 12dpo (og jeg har pleid å teste positivt tidlig). 

Har vært på ultralyd uke 5+2 to ganger, ene gangen så de fosteranlegg også, enda det var så tidlig. Andre gangen fant de ingenting, en uke senere var jo da de så tomt egg. Så da var det nok forsinket utvikling. Hvilken dag skal du på ultralyd? 

Jeg får offentlig oppfølging ja, men har bedt om henvisning til gynekolog, da jeg synes det er mye masing for å få time på sykehuset. De sa jeg bare skulle ringe så fikk jeg ul, men av erfaring må jeg stort sett argumentere for det. Det vil jeg helst slippe nå. 

5 timer siden, Deseo skrev:

Til dere som har mistet før og er gravid (tidlig) : 

hvor langt er dere på vei og hvilke symptomer har dere? 

Jeg har kun ømme bryst og mensensmerter innimellom med stikking som kan være opptil 20 sek ish. 

livredd for at livmora prøver for harde livet å beholde peanøtten på plass 😬 

er 4+5 på vei

Jeg er 4+4 tror jeg (mulig jeg bare er 4+1 eller 4+2), ingen ømme bryst, ingen ligamentsmerter (som jeg vanligvis får), men kvalme. Jeg savner menssmerter og ligamentsmerter, har alltid hatt veldig mye av det. Men kan det være at livmoren ble så utvidet sist, at det ikke "trengs" nå de første ukene? 

Anonymkode: 25d21...6c8

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er 4+5 i dag, at abort-dagen kan regnes som første dag i siste mens. For i dag har jeg fått 2-3 på digital!!! Jeg er så lettet!

Anonymkode: 25d21...6c8

[AnonymBruker]

Så bra! Jeg kjøpte inn flere digitaltester, men har rett og slett ikke turt å sjekke av frykt for at det fremdeles skal stå 1-2 der. 

Ultralyd på torsdag. Føler meg veldig gravid, så det må jo være et godt tegn.. 

Ble du gravid på direkten etter abort? Wow, det har aldri jeg klart.. Har gått over et halvt år begge gangene. Selv om folk sier man skal være ekstra fertil rett etter abort. 

K

Anonymkode: a46b1...e3c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så bra! Jeg kjøpte inn flere digitaltester, men har rett og slett ikke turt å sjekke av frykt for at det fremdeles skal stå 1-2 der. 

Ultralyd på torsdag. Føler meg veldig gravid, så det må jo være et godt tegn.. 

Ble du gravid på direkten etter abort? Wow, det har aldri jeg klart.. Har gått over et halvt år begge gangene. Selv om folk sier man skal være ekstra fertil rett etter abort. 

K

Anonymkode: a46b1...e3c

Det skjønner jeg godt, jeg var egentlig forberedt på 1-2 jeg også, men tenkte at i verste fall kastet jeg bort noen kroner. Jeg prøver å si til meg selv at det å ta en test for tidlig slik at jeg blir stresset faktisk ikke kan forårsake en abort. Har vært litt sånn overtroisk før med tidlig-testing osv. At fordi jeg testet for tidlig så ble jeg ikke gravid. Høres helt vanvittig ut når jeg skriver det, men hodet tuller mye når man prøver. 

På torsdag er du da 5+5 da? Da bør man ihvertfall se noe  

Ja, jeg ble visst det, sjokkerende nok! Jeg har ikke klart det tidligere. Det tidligste jeg har blitt gravid igjen etter en abort, er på 3. pp etterpå. Og da mener jeg vi hoppet over en syklus først. Så jeg er litt ekstra nervøs, fastlegen min sa til meg dagen før jeg fikk positiv test at han synes jeg burde ta en pause til over sommeren og la livmora hvile litt. På sykehuset sa de også at jeg skulle vente en mens, men da jeg googlet virket det ikke som det var noe helsemessige grunner for å gjøre det. Før mente de jo at det kom til å komme rester på første mens etter abort, er det jeg er redd for, at det skal finnes andre ting der inne som ødelegger 😕 

Men jeg hadde vel ikke blitt gravid igjen om livmoren ikke var klar for det? 

Anonymkode: 25d21...6c8

[AnonymBruker]

Jeg har veldig troen på at man ikke blir gravid før kroppen er klar for det. Så det er nok ingen hinder! 

Jeg er 5+5 på torsdag ja. Syns det er litt skummelt med ul akkurat i grenseland. Kommer til å bli veldig urolig hvis han ikke finner hjerteslag, selv om det kanskje har sin naturlige forklaring. 

Blir ikke veldig avslappende med ferie i denne uvissheten! 

Anonymkode: a46b1...e3c

[AnonymBruker]

På 30.6.2019 den 17.04, Deseo skrev:

Til dere som har mistet før og er gravid (tidlig) : 

hvor langt er dere på vei og hvilke symptomer har dere? 

Jeg har kun ømme bryst og mensensmerter innimellom med stikking som kan være opptil 20 sek ish. 

livredd for at livmora prøver for harde livet å beholde peanøtten på plass 😬 

er 4+5 på vei

Uke 33 + 5  ! Jeg har bare vondt i bekkenet og kjenner alt for godt at jeg har lagt på meg 8kg. Er tung i kroppen og blir fort andpusten. Baby sparker så jeg får vondt. Ellers er jeg VELDIG klar for å komme «trygt i land»! ❤️

Anonymkode: 36195...e6a