Forholdet skranter pga eksen

[Clefable]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er en familietur. Når stebarna er der så mye som 50%, synes jeg det er veldig rart at de ikke bli inkludert. Både av foreldrene til ts, men også at ts ikke insisterte på at familien består av fler. Sist men ikke minst ville jeg ikke godtatt å reise i familiebegivenhet med stebarn uten at mine barn fikk være med- bare fordi det faller på mors uker.

Anonymkode: e0258...cc9

Enig! Jeg synes det rareste her er at stebarna ikke er bedt i "besteforeldrenes" bryllup, etter 6 år som del av familien. Må føles veldig sårt. 

[Dumi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det handler ikke om ekskludering av de to andre barna! Denne tråden ( hvis du leste hele HI ), handler om en eks som prøver å sabotere i alle retninger, ikke bare denne gangen!

Dessuten : ts sine foreldre spanderte turen på henne og sitt barn, for de skal gifte seg. Det er hennes familie! Og hun ville også gjerne ha med sin samboer/kjæreste, noe som er forståelig. De har vært sammen i 6 år! Når barna da skulle være hos mor, men mor bruker denne turen imot dem, istedenfor å unne dem denne turen, når alle barna uansett skal på en sydentur seinere i sommer, er det virkelig ikke eksludering av de to barna det handler om her, men morens store ego og bitterhet , som hun tar ut på samtlige i sin familie, også sine barn, siden hun så tydelig viser at hun ikke vil ha dem en gang!

Anonymkode: 6ef14...854

De, far og stemor, har vært sammen i seks år. 

Er ikke stebarna også tilhørende i hennes familie? 

[Neket]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er hverken en eks eller bitter. Men jeg kan likevel se nyansene, ettersom jeg har snakket med hundrevis av foreldre i liknende situasjoner gjennom min yrkeskarriere (20-år). 

Dette har vært planlagt Et HELT år! Det har vært mange muligheter til å bytte, slik at barna hans ble inkludert. 

I en familie kan man ikke bare velge bort noen bare fordi de er hos den andre foreldreparten. Vil tro at ts sin ex egentlig har deres barn samtidig med at fars barn er hos sin mor. Men de har klart å bytte , så vanskelig er det ikke. 

Det kan heller ikke være slik at «dette er en tur for ts, ts barn og ts samboer». Ser du virkelig ikke at det er ekskluderende?

 

Anonymkode: e0258...cc9

Hvorfor skal skilsmissebarn få dobbelt opp av alt? Ferie med far og ferie med mor, og når stemor blir invitert med sitt barn og ønsker å ha med sin kjære, så må ungene hans også få være med? Hva med kaninen og bikkja, de kan og føle seg utelatt!? 

Barn burde lære fra de er små at de kan ikke få alt de ønsker seg og være med på alt. Hvilken interesse har de av å se sine stebesteforeldre gifte seg?? 

Og ja, moren er aldeles urimelig. Jeg hadde slept henne med på familievernkontoret, og hadde hun fortsatt å sabotere samværet hadde jeg gått for foreldreretten, så får hun finne på noe annet for å få utløp for bitterheten sin. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er en familietur. Når stebarna er der så mye som 50%, synes jeg det er veldig rart at de ikke bli inkludert. Både av foreldrene til ts, men også at ts ikke insisterte på at familien består av fler. Sist men ikke minst ville jeg ikke godtatt å reise i familiebegivenhet med stebarn uten at mine barn fikk være med- bare fordi det faller på mors uker.

Anonymkode: e0258...cc9

Nei, det er ikke en sånn "familietur"! Det er foreldrene til ts som skal gifte seg og som inviterte med ts og sitt barn og samboer. De andre to barna hadde samvær med mor da, men nå prøver mor å sabotere igjen ( les hele HI ) med å la dette handle om at hennes to barn blir eksludert, når hun eksluderer dem selv!

Det må være veldig vanskelig å ha dine/mine barn, hvis alle barna alltid skal være med på alt sammen! 

De andre to barna får være med på en sydentur seinere i sommer. Det må da være godt nok!

Ts hadde planlagt denne turen i god tid, og nå gjør mor seg utilgjengelig for både hennes eks, ts og barna sine. Det er ikke annet enn svært urimelig oppførsel, av en voskenperson med ansvar for barn. Dette vitner også om at hun blåser en lang f... i barna sine, her er det bare egotripp hele veien...som går ut over alle!

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

Så trist at din mann sin eks ødelegger mye for dere i hverdagen. Jeg forstår at dette er frustrerende for deg, og at du til tider tviler på om forholdet er liv laga. Jeg kan relatere i stor grad til det du forteller og jeg vet så altfor godt hvilken ond spiral dette kan bli. 

Jeg forstå det slik at du ønsket råd fra andre i samme situasjon. Vi levde lenge et tilsvarende liv. Jeg og mine barna pluss min mann og hans barn. Eksen til min mann var bitter og ikke noe samarbeidsvillig. Hun brukte enhver anledning til å lage krøll og ugreie. Og ferie er en nedslagsfelt som treffer godt. At dere har valgt å ikke inkludere din manns barn i denne sammenheng er deres valg, ingen annens. Jeg kan forstå at mor ønsker at de også skal være inkludert, men ikke metoden hun velger å bruke. 

Mitt råd er at dere prøver å se dere som en samlet familie, prøv å inkludere alle barna i alle begivenheter. Dersom dette ikke er mulig, så drar den som er tilknyttet den familien det gjelder. På denne måten føler alle seg inkludert og man unngår å såre både barn og foreldre. Jeg slet på samme måte som deg, jeg forbannet min manns eks og hatet henne inderlig. Til slutt valgte jeg å gå i terapi for å gre i dette. Det jeg oppdaget var at mye av bråket var rett og slett min egen skyld. Jeg hadde alltid alle piggene ute i alle møter med henne, og jeg hauset opp alle små situasjoner. Etter at jeg forstod dette, tok det ikke lange tiden før hun også roet seg. Vi har på ingen måte en hjertelig forhold, men barna og oss voksende har det mye enklere i hverdagen. Og dagligdagse til som å hente en gjenglemt ting er ikke lenger en kamp. Så det beste er å la henne holde på med sitt spill, etterhvert orker hun ikke når responsen uteblir. Om hun bråker om å levere klær, kjøp nye. Dersom det er vanskelig å hente, hent de selv. Dette vil vare en stund så skal du se hun gir etter. Man gidder ikke å sloss med en som ligger i ro. 

Sist vil jeg bare si at man må alltid ha barnas beste i tankene, de har på ingen måte valgt dette. Og om det er mye bråk hos mor, da fortjener de ro og et inkluderende miljø hos far. 

Anonymkode: e2a88...0f8

[AnonymBruker]

Da drar kun du og dit barn. Din samboer får bli igjen hjemme med sine barn. Kanskje han da tar konsekvensene av å være tøffel og la seg bli tråkket på av sin eks? 

Anonymkode: 8e199...c2e

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Takk for veldig mange gode råd og fine meldinger. 

 

Jeg ser at veldig mange reagerer på at barna til min samboer ikke skal være med. Jeg ser at jeg har utelatt en veldig vesentlig detalj her, og det er at mitt barn er snart 19 og er derfor med. Dette er et "voksen-bryllup" hvor veldig mange har fått pass til barna sine ettersom det er en helg i utlandet. Min samboer sine barn er som sagt tidlig i barneskolealderen, og dersom de skulle vært med så måtte vi hatt med barnepasser i tillegg. Dette var noe vi snakket mye om, og det har aldri vært tanken å ekskludere noen for å ta med ett barn. Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. 

Vi har aldri reist uten noen av barna, og denne turen har vi også forklart til mor. Når alt ble bestilt for ett år siden var mor helt enig i at det ikke var noe poeng i å ta barna med. 

Jeg ser at noen råder oss til å gå til Familievernkontoret og Advokat. De har vært i utallige møter hos FVK - men det ender bare opp i at mor lover godt samarbeid for så å returnere til gamle vaner etter møtet. 

Hva ville vi fått ut av et møte med en advokat? 

Noen stiller også spørsmålstegn med hva min samboer har gjort henne for at hun er så sint. Og vet du.. det har jeg også lurt på. De var gift i noen år, og en dag kom han hjem til en pakket bag og beskjed om at hun ville skilles. Oppgjøret gikk greit for seg og de samarbeidet greit i nesten ett år. Så traff min samboer meg, og mor traff en ny. Deretter gikk det skeis.. Hun tok med seg ny samboer og barn og flyttet to timer unna, og da begynte kranglingen om levering, henting, klær, bursdager osv.. Etter 8mnd syns vi det ble så slitsomt å holde på slik at vi solgte huset og flyttet etter. 

Det er alltid to sider av en sak, og jeg skjønner at det kan høres ut som min samboer må ha vært et monster eller en dårlig far osv for at hun skal reagere slik hun gjør. Han har helt garantert ikke alltid vært enkel, men vi prøver så godt vi kan å alltid sette barna først i alt vi tenker og gjør. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor hun fortsatt er så sint. Han har prøvd å snakke med henne utallige ganger og han legger seg paddeflat på alt (selv om han kan være uenig i ting) bare for at forholdet skal bli bedre. Da er det bra i en uke, også er det noe nytt tull som oppstår... 

Vi har fortsatt ikke klart å få tak i mor, så nå blir det slik at jeg reiser med mitt barn også må han være hjemme med sine barn. Kjedelig, men sånn ble det. 

Anonymkode: 35b40...d92

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da drar kun du og dit barn. Din samboer får bli igjen hjemme med sine barn. Kanskje han da tar konsekvensene av å være tøffel og la seg bli tråkket på av sin eks? 

Anonymkode: 8e199...c2e

Hvorfor er han tøffel og hva mener du vi kunne gjort annerledes? 

Anonymkode: 35b40...d92

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen. Takk for veldig mange gode råd og fine meldinger. 

 

Jeg ser at veldig mange reagerer på at barna til min samboer ikke skal være med. Jeg ser at jeg har utelatt en veldig vesentlig detalj her, og det er at mitt barn er snart 19 og er derfor med. Dette er et "voksen-bryllup" hvor veldig mange har fått pass til barna sine ettersom det er en helg i utlandet. Min samboer sine barn er som sagt tidlig i barneskolealderen, og dersom de skulle vært med så måtte vi hatt med barnepasser i tillegg. Dette var noe vi snakket mye om, og det har aldri vært tanken å ekskludere noen for å ta med ett barn. Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. 

Vi har aldri reist uten noen av barna, og denne turen har vi også forklart til mor. Når alt ble bestilt for ett år siden var mor helt enig i at det ikke var noe poeng i å ta barna med. 

Jeg ser at noen råder oss til å gå til Familievernkontoret og Advokat. De har vært i utallige møter hos FVK - men det ender bare opp i at mor lover godt samarbeid for så å returnere til gamle vaner etter møtet. 

Hva ville vi fått ut av et møte med en advokat? 

Noen stiller også spørsmålstegn med hva min samboer har gjort henne for at hun er så sint. Og vet du.. det har jeg også lurt på. De var gift i noen år, og en dag kom han hjem til en pakket bag og beskjed om at hun ville skilles. Oppgjøret gikk greit for seg og de samarbeidet greit i nesten ett år. Så traff min samboer meg, og mor traff en ny. Deretter gikk det skeis.. Hun tok med seg ny samboer og barn og flyttet to timer unna, og da begynte kranglingen om levering, henting, klær, bursdager osv.. Etter 8mnd syns vi det ble så slitsomt å holde på slik at vi solgte huset og flyttet etter. 

Det er alltid to sider av en sak, og jeg skjønner at det kan høres ut som min samboer må ha vært et monster eller en dårlig far osv for at hun skal reagere slik hun gjør. Han har helt garantert ikke alltid vært enkel, men vi prøver så godt vi kan å alltid sette barna først i alt vi tenker og gjør. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor hun fortsatt er så sint. Han har prøvd å snakke med henne utallige ganger og han legger seg paddeflat på alt (selv om han kan være uenig i ting) bare for at forholdet skal bli bedre. Da er det bra i en uke, også er det noe nytt tull som oppstår... 

Vi har fortsatt ikke klart å få tak i mor, så nå blir det slik at jeg reiser med mitt barn også må han være hjemme med sine barn. Kjedelig, men sånn ble det. 

Anonymkode: 35b40...d92

Liten rettelse før noen vrir på det: Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. Hjemme i Norge.

Ts

Anonymkode: 35b40...d92

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen. Takk for veldig mange gode råd og fine meldinger. 

 

Jeg ser at veldig mange reagerer på at barna til min samboer ikke skal være med. Jeg ser at jeg har utelatt en veldig vesentlig detalj her, og det er at mitt barn er snart 19 og er derfor med. Dette er et "voksen-bryllup" hvor veldig mange har fått pass til barna sine ettersom det er en helg i utlandet. Min samboer sine barn er som sagt tidlig i barneskolealderen, og dersom de skulle vært med så måtte vi hatt med barnepasser i tillegg. Dette var noe vi snakket mye om, og det har aldri vært tanken å ekskludere noen for å ta med ett barn. Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. 

Vi har aldri reist uten noen av barna, og denne turen har vi også forklart til mor. Når alt ble bestilt for ett år siden var mor helt enig i at det ikke var noe poeng i å ta barna med. 

Jeg ser at noen råder oss til å gå til Familievernkontoret og Advokat. De har vært i utallige møter hos FVK - men det ender bare opp i at mor lover godt samarbeid for så å returnere til gamle vaner etter møtet. 

Hva ville vi fått ut av et møte med en advokat? 

Noen stiller også spørsmålstegn med hva min samboer har gjort henne for at hun er så sint. Og vet du.. det har jeg også lurt på. De var gift i noen år, og en dag kom han hjem til en pakket bag og beskjed om at hun ville skilles. Oppgjøret gikk greit for seg og de samarbeidet greit i nesten ett år. Så traff min samboer meg, og mor traff en ny. Deretter gikk det skeis.. Hun tok med seg ny samboer og barn og flyttet to timer unna, og da begynte kranglingen om levering, henting, klær, bursdager osv.. Etter 8mnd syns vi det ble så slitsomt å holde på slik at vi solgte huset og flyttet etter. 

Det er alltid to sider av en sak, og jeg skjønner at det kan høres ut som min samboer må ha vært et monster eller en dårlig far osv for at hun skal reagere slik hun gjør. Han har helt garantert ikke alltid vært enkel, men vi prøver så godt vi kan å alltid sette barna først i alt vi tenker og gjør. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor hun fortsatt er så sint. Han har prøvd å snakke med henne utallige ganger og han legger seg paddeflat på alt (selv om han kan være uenig i ting) bare for at forholdet skal bli bedre. Da er det bra i en uke, også er det noe nytt tull som oppstår... 

Vi har fortsatt ikke klart å få tak i mor, så nå blir det slik at jeg reiser med mitt barn også må han være hjemme med sine barn. Kjedelig, men sånn ble det. 

Anonymkode: 35b40...d92

Kjære ts,

jeg har svart endel i tråden her. Jeg har god intuisjon og hele veien følt at denne eksen hans er helt urimelig. En stor egoist, og dette bekrefter jo du bare videre. Måten hun forlot mannen din på, måten hun er nå osv. Hun er ei som aldri kommer til å være fornøyd, tenker bare på seg selv tydeligvis...

Har du ingen andre du kan spørre som kan hjelpe til med barna, så mannen din får være med? Tante, onkler, søsken, barnevakter dere evt har brukt og stoler på?

Ikke la henne få ødelegge igjen!

Klem

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det første jeg tenker: hva HAR han gjort mot henne som gjør at hun er så sint?

***

i ytterst få tilfeller er det bare den enes feil. Ville vært mer bekymret over å være sammen med en partner som har en illsint ex. Du kjenner ham jo ikke etter et brudd,, bare i et forhold . Dette høres betenkelig ut. 

Anonymkode: e0258...cc9

 

Hvorfor må han ha gjort noe? Både kvinner og menn kan da være sprø. Greit nok at vi ikke vet mye om situasjonen her, men det kan jo like godt være at han rømte unna denne dama nettopp fordi hun er aggressiv i sin væremåte. 

Og hva med oss som har opplevd virkelig vold i en relasjon? Er det vår feil at andre oppfører seg slik? Fortjener vi ikke å møte nye mennesker som faktisk er gode og snille fordi noen andre har vært slemme med oss før? 

Anonymkode: 58436...f83

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen. Takk for veldig mange gode råd og fine meldinger. 

 

Jeg ser at veldig mange reagerer på at barna til min samboer ikke skal være med. Jeg ser at jeg har utelatt en veldig vesentlig detalj her, og det er at mitt barn er snart 19 og er derfor med. Dette er et "voksen-bryllup" hvor veldig mange har fått pass til barna sine ettersom det er en helg i utlandet. Min samboer sine barn er som sagt tidlig i barneskolealderen, og dersom de skulle vært med så måtte vi hatt med barnepasser i tillegg. Dette var noe vi snakket mye om, og det har aldri vært tanken å ekskludere noen for å ta med ett barn. Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. 

Vi har aldri reist uten noen av barna, og denne turen har vi også forklart til mor. Når alt ble bestilt for ett år siden var mor helt enig i at det ikke var noe poeng i å ta barna med. 

Jeg ser at noen råder oss til å gå til Familievernkontoret og Advokat. De har vært i utallige møter hos FVK - men det ender bare opp i at mor lover godt samarbeid for så å returnere til gamle vaner etter møtet. 

Hva ville vi fått ut av et møte med en advokat? 

Noen stiller også spørsmålstegn med hva min samboer har gjort henne for at hun er så sint. Og vet du.. det har jeg også lurt på. De var gift i noen år, og en dag kom han hjem til en pakket bag og beskjed om at hun ville skilles. Oppgjøret gikk greit for seg og de samarbeidet greit i nesten ett år. Så traff min samboer meg, og mor traff en ny. Deretter gikk det skeis.. Hun tok med seg ny samboer og barn og flyttet to timer unna, og da begynte kranglingen om levering, henting, klær, bursdager osv.. Etter 8mnd syns vi det ble så slitsomt å holde på slik at vi solgte huset og flyttet etter. 

Det er alltid to sider av en sak, og jeg skjønner at det kan høres ut som min samboer må ha vært et monster eller en dårlig far osv for at hun skal reagere slik hun gjør. Han har helt garantert ikke alltid vært enkel, men vi prøver så godt vi kan å alltid sette barna først i alt vi tenker og gjør. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor hun fortsatt er så sint. Han har prøvd å snakke med henne utallige ganger og han legger seg paddeflat på alt (selv om han kan være uenig i ting) bare for at forholdet skal bli bedre. Da er det bra i en uke, også er det noe nytt tull som oppstår... 

Vi har fortsatt ikke klart å få tak i mor, så nå blir det slik at jeg reiser med mitt barn også må han være hjemme med sine barn. Kjedelig, men sånn ble det. 

Anonymkode: 35b40...d92

Har hørt flere historier der dama gikk ( ville skilles, som i dette tilfellet ), men når mannen får seg ny dame, da begynner hun å lage trøbbel...Klassisk historie om damer som aldri blir fornøyde med egne liv. Og som tar ut sin misnøye på eksen når han begynner på nytt, for da ser hun kanskje verdien i han, når noen andre vil ha han...Noen damer er dessverre slik. Du beskriver en veldig egoistisk dame, og virker som dere må skaffe mer hjelp i rettsystemet for å få dette til å fungere på sikt. Hun er helt urimelig!

 

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er aldri greit å ekskludere barn- uansett hva de får senere. Ditt barn får jo to herlige turer på EN sommer, og vil snakke med stebarna om disse. Barn er slik at de måler rettferdig behandling utfra om de får likt eller ikke likt. 

Samboerens barn med eksen får vel kanskje også en ferietur sammen med sin mor i sommer som ts sine barn ikke får være med på?

Anonymkode: c2826...763

[AnonymBruker]

Hva har han gjort mot henne for å få henne så sint? Møttes dere når de var sammen?

Her skal ikke du gjøre noenting. Her skal barnefar gjøre alt. Du må slutte å kontakte henne å la det gå igjennom din mann. Det høres ut som din innblanding er en trigger her. Overlat eksen til din mann. Om det ikke roer henne så må dere kontakte advokat ang samværssabbotasje og si dere vil gå for mer samvær siden hun aldri vil ha ungene når hun skal. Så da kan de like så godt være hos dere mest. Da tenker jeg pipa får en annen lyd. 

Anonymkode: a65ac...254

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har han gjort mot henne for å få henne så sint? Møttes dere når de var sammen?

Her skal ikke du gjøre noenting. Her skal barnefar gjøre alt. Du må slutte å kontakte henne å la det gå igjennom din mann. Det høres ut som din innblanding er en trigger her. Overlat eksen til din mann. Om det ikke roer henne så må dere kontakte advokat ang samværssabbotasje og si dere vil gå for mer samvær siden hun aldri vil ha ungene når hun skal. Så da kan de like så godt være hos dere mest. Da tenker jeg pipa får en annen lyd. 

Anonymkode: a65ac...254

Hvis du leser ts siste svar her, var det hun som ba om skilsmisse, før han møtte ts. Hun høres ustabil og egoistisk ut.

Anonymkode: 6ef14...854

[moroklompen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er hverken en eks eller bitter. Men jeg kan likevel se nyansene, ettersom jeg har snakket med hundrevis av foreldre i liknende situasjoner gjennom min yrkeskarriere (20-år). 

Dette har vært planlagt Et HELT år! Det har vært mange muligheter til å bytte, slik at barna hans ble inkludert. 

I en familie kan man ikke bare velge bort noen bare fordi de er hos den andre foreldreparten. Vil tro at ts sin ex egentlig har deres barn samtidig med at fars barn er hos sin mor. Men de har klart å bytte , så vanskelig er det ikke. 

Det kan heller ikke være slik at «dette er en tur for ts, ts barn og ts samboer». Ser du virkelig ikke at det er ekskluderende?

 

Anonymkode: e0258...cc9

Ts sine foreldre har betalt for turen for Ts, barnet og samboeren. Livet er ikke helt rettferdig og det e ikke alt man får vært med på. De har allerede prioritert ferie for allesammen, dette er en ekstra tur de har blitt påspandert. Mener du seriøst de ikke skal dra? De skal i ett bryllup og kan virkelig ikke forvente at Ts sine foreldre også betaler for samboeren sine barn. Livet er ikke helt rettferdig dessverre og som mor her har hun ett ansvar for å ikke trykke sine følelser på barna. 

[Loff77]

Moren er jo syk, kan ta seg en bolle!

Faktisk ett troll:)

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen. Takk for veldig mange gode råd og fine meldinger. 

 

Jeg ser at veldig mange reagerer på at barna til min samboer ikke skal være med. Jeg ser at jeg har utelatt en veldig vesentlig detalj her, og det er at mitt barn er snart 19 og er derfor med. Dette er et "voksen-bryllup" hvor veldig mange har fått pass til barna sine ettersom det er en helg i utlandet. Min samboer sine barn er som sagt tidlig i barneskolealderen, og dersom de skulle vært med så måtte vi hatt med barnepasser i tillegg. Dette var noe vi snakket mye om, og det har aldri vært tanken å ekskludere noen for å ta med ett barn. Hadde mitt barn vært yngre, så hadde vi hatt barnepass der også. 

Vi har aldri reist uten noen av barna, og denne turen har vi også forklart til mor. Når alt ble bestilt for ett år siden var mor helt enig i at det ikke var noe poeng i å ta barna med. 

Jeg ser at noen råder oss til å gå til Familievernkontoret og Advokat. De har vært i utallige møter hos FVK - men det ender bare opp i at mor lover godt samarbeid for så å returnere til gamle vaner etter møtet. 

Hva ville vi fått ut av et møte med en advokat? 

Noen stiller også spørsmålstegn med hva min samboer har gjort henne for at hun er så sint. Og vet du.. det har jeg også lurt på. De var gift i noen år, og en dag kom han hjem til en pakket bag og beskjed om at hun ville skilles. Oppgjøret gikk greit for seg og de samarbeidet greit i nesten ett år. Så traff min samboer meg, og mor traff en ny. Deretter gikk det skeis.. Hun tok med seg ny samboer og barn og flyttet to timer unna, og da begynte kranglingen om levering, henting, klær, bursdager osv.. Etter 8mnd syns vi det ble så slitsomt å holde på slik at vi solgte huset og flyttet etter. 

Det er alltid to sider av en sak, og jeg skjønner at det kan høres ut som min samboer må ha vært et monster eller en dårlig far osv for at hun skal reagere slik hun gjør. Han har helt garantert ikke alltid vært enkel, men vi prøver så godt vi kan å alltid sette barna først i alt vi tenker og gjør. Derfor skjønner ikke jeg hvorfor hun fortsatt er så sint. Han har prøvd å snakke med henne utallige ganger og han legger seg paddeflat på alt (selv om han kan være uenig i ting) bare for at forholdet skal bli bedre. Da er det bra i en uke, også er det noe nytt tull som oppstår... 

Vi har fortsatt ikke klart å få tak i mor, så nå blir det slik at jeg reiser med mitt barn også må han være hjemme med sine barn. Kjedelig, men sånn ble det. 

Anonymkode: 35b40...d92

Ja, du har utelatt en viktig detalj- at ditt barn ikke er et barn, men en voksen. Når du konsekvent bruker «barnet mitt», får du det til å høres ut som om det er barn. Det er det IKKE. Dessuten har du ikke nevnt før at det er et voksenbryllyp- veldig rart synes jeg. Får meg til å tro at det er noe som ikke stemmer...

Svarene mine i denne tråden er helt farget av at du har skrevet det slik- les svarene dine, så skjønner du hva jeg mener. Må uansett si at en 19-åring er særdeles heldig som får være med på to svindyre ferier i løpet av en sommer uten at det forventes en krone. Lurer bittelitt på om alderen stemmer , eller om du skriver det for å komme bedre ut av det? 

Du ordlegger deg slik at mor kommer ut i stor disfavør. Men igjen: vi hører bare din side. «Kranglingen begynte da mor flyttet». Her stusser jeg. Hva krangler det om da, siden mor er så urimelig? Er det at far må hente/levere? Følger han opp disse avtalene, eller får han din kontinuerlige støtte til å «sette ned foten»? 

Du skriver også at far kom tilfeldigvis hjem fra butikken, og da ville hun skilles ut av det blå. Mange menn sier det om koner, selv om det i virkeligheten har vært veldig mange varsellamper i lang tid. Her hører jeg at du ikke har hørt på hennes, men kun hans versjon. 

Du lykkes i å framstille henne som den totale heks.Du skriver veldig mye stygt om moren, og jeg tenker at du har en sentral rolle i å opprettholde konflikten. Møter du mannen din med dine holdninger ovenfor mor hver gang det er den minste ting, opprettholdes og eskaleres den minste konflikt. Du har bestemt deg for at det hverken er noe bra ved mor, eller måten hun forholder seg til far på. Det sier meg at det er aspekter her som ikke kommer fram. 

Tror dette er et klassisk familieproblemer, ikke mors problem. Skjønner at mor og far har vært på fvkontor, men jeg tror virkelig virkelig det hadde vært godt for familien at du ble inkludert. Jeg tror ikke dine holdninger og din innblanding i situasjonen er til stor hjelp nå nemlig. 

 

Anonymkode: e0258...cc9

[AnonymBruker]

Ps. Leste nå at han blir hjemme, mens du reiser med «barnet» ditt. Jeg har ikke helt tro på at det ikke har vært noen kommunikasjon mellom mor og far i forkant av det. 

Tenker isteden at mor og far har sendt heftige meldinger, og at mor har avsluttet diskusjonen med at hun ikke henter dem, fordi hun vil de skal være med. Jeg tror nemlig ikke på at far ikke har fått noe forvarsel, men ts unnlater å skrive det her, slik at mor framstår helt crazy.

hvis hun hadde vært så gal som ts prøver å beskrive henne som, hadde barnevern for lengst vært involvert, og far hadde fått råd om å søke om hovedomsorgen.

noen ting ved innlegget ditt får meg til å tenke at du er mye yngre enn du kan være hvis du har et barn på 19. Jeg tror barnet ditt heller er noe i retning av 9, og jeg skal fortelle hvorfor jeg tror det:

du skriver tidlig i innlegget at du og barnefar samarbeider veldig bra, kan ta kaffe etc. Her avslører du at barnet ditt ER yngre! Dette forklarer også hvorfor du bruker «barnet mitt» konsekvent gjennom alle innleggene . Så nei, barnet ditt er ikke 19. Du snakker også om at barnet ditt er på samvær med sin far. Det hadde du ikke gjort om en 19-åring.

her er det mye som ikke stemmer. Rart folk ikke ser dette.

Anonymkode: e0258...cc9

[Kattugla]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ps. Leste nå at han blir hjemme, mens du reiser med «barnet» ditt. Jeg har ikke helt tro på at det ikke har vært noen kommunikasjon mellom mor og far i forkant av det. 

Tenker isteden at mor og far har sendt heftige meldinger, og at mor har avsluttet diskusjonen med at hun ikke henter dem, fordi hun vil de skal være med. Jeg tror nemlig ikke på at far ikke har fått noe forvarsel, men ts unnlater å skrive det her, slik at mor framstår helt crazy.

hvis hun hadde vært så gal som ts prøver å beskrive henne som, hadde barnevern for lengst vært involvert, og far hadde fått råd om å søke om hovedomsorgen.

noen ting ved innlegget ditt får meg til å tenke at du er mye yngre enn du kan være hvis du har et barn på 19. Jeg tror barnet ditt heller er noe i retning av 9, og jeg skal fortelle hvorfor jeg tror det:

du skriver tidlig i innlegget at du og barnefar samarbeider veldig bra, kan ta kaffe etc. Her avslører du at barnet ditt ER yngre! Dette forklarer også hvorfor du bruker «barnet mitt» konsekvent gjennom alle innleggene . Så nei, barnet ditt er ikke 19. Du snakker også om at barnet ditt er på samvær med sin far. Det hadde du ikke gjort om en 19-åring.

her er det mye som ikke stemmer. Rart folk ikke ser dette.

Anonymkode: e0258...cc9

Ærlig talt, det får være måten på spekulasjoner fra deg cc9! Bare fordi du klarte ikke egenhåndig å tenke deg frem til at det kunne være aldersforskjell på barna! Her inne snakker folk om "barna" sine selvom "barna" er 50-år gamle. 

Denne moren "godtok" dessuten at barna ikke ble med i bryllupet for over et år siden, dagen før avreise slår hun seg vrang. Hun fremstår rett og slett ikke helt god som er villig til å gå så langt for å ødelegge at ts og mannen kan delta i bryllupet til ts sin mor. 

Og si meg, hvilken glede har 8-9 åringer av å dra på en helgetur til Italia når de ikke skal dra på stranden eller gjøre andre aktiviteter barn synes er gøy? Ts og mannen skal i et bryllup, ikke en fornøyelsespark. Det er ingen ledig tid til å underholde to små barn. Alle de andre inviterte har skjønt det og skaffet barnepass så de kan dra i bryllup, det er bare denne utenforstående moren som prøver å tvinge igjennom at hennes barn blir med, eller i det minste ødelegge turen for de andre - enda dette skjer i hennes egen samværstid og hun er informert ett år i forveien!