Forholdet skranter pga eksen

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har vært sammen i 6 år. Han har to barn fra før og jeg har ett. Jeg har et veldig godt forhold til min eksmann, og vi kan ofte treffes for en kaffe og har en veldig god dialog om vårt barn. Min samboer har derimot et ekstremt dårlig forhold til sin eks, og jeg kjenner at det sliter noe enormt på vårt forhold. Vi har barna hans 50/50 og jeg forguder dem begge to. Jeg jobber deltid for å kunne ta mer av arbeid hjemme + følge opp alle barna, så jeg er den som har mest med barna å gjøre i hverdagen. Problemet er at barnemor har et vanvittig sinne mot min samboer og bruker enhver anledning til å gjøre noe sprell. Hun nekter å hente barna når hun skal, hun sier at de er syk fra skolen enkelte dager de skal til oss for at det skal bli ekstra kjøring for vår del når vi da må hente to ganger ila en dag. Hun sender barna fra seg i det minimale av klær og blir rasende hvis vi ikke sender med ekstra klær tilbake. Hun svarer ikke på meldinger eller tlf, og det er umulig å få snakket med henne. Helt ærlig så føles det som om hun driter i barna og bare vil lage bråk. Jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, men hun bare ender opp med å hyle å skrike om at vi er vanskelig, vi prøver å lure henne for penger, vi tenker bare på oss selv osv. Jeg spør hva det er hun mener vi gjør som er gale, men hun har ingen eksempler. Jeg har sagt at hun må bare gi beskjed hvis det er noe hun ikke er enig i, så skal vi tilpasse oss best mulig. Men det blir aldri bedre. 

Nå er det er kjempesituasjon her med henting. Vi skal egentlig reise til Italia i morgen tidlig (Meg, min sønn og samboer. Dette er bryllup til mine foreldre som de har betalt og dette har vært planlagt leeenge). Mor vil ikke hente barna i kveld, for hun mener det er urimelig at vi ikke tar dem med til Italia. Vi har ferieuker de to siste i Juli og første i August med barna. Da har vi bestilt sydentur til alle sammen i 14 dager. Dette er ikke nok. Nå står vi her med barna som ikke blir hentet, vi har ingen som kan passe dem og må mest sannsynlig droppe turen til Italia. Hun er såpass drøy at jeg er 100% sikker på at hun ikke henter dem. Hun tar ikke tlf eller svarer på meldinger. Jeg tør ikke bare levere fra meg barna hjemme hos henne, da jeg er redd for at de ikke er noen hjemme når de kommer. 

Dette er `en av hundre forskjellige scenarioer med barnemor, og jeg kjenner det holder på å klikke for meg. Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer av dette samlivet pga henne. Jeg elsker min samboer og vi har det så utrolig fint sammen. Jeg forguder barna og de har et veldig godt forhold til meg.. men jeg klarer ikke denne kranglingen, saboteringen og krigen lenger.. jeg er så utrolig lei.. 

Hvordan forholder man seg til dette? 

Anonymkode: 35b40...d92

[AnonymBruker]

Da reiser du og ditt barn. Så får din samboer ta litt ansvar her. 

Anonymkode: bf891...0a5

[AnonymBruker]

Ja, det er det vi mest sannsynlig må gjøre. Men det er jo ufattelig kjipt å måtte reise uten han til en tur som har vært planlagt og alle har gledet seg til i snart ett år...

Anonymkode: 35b40...d92

[AnonymBruker]

Høres ut som min situasjon  Har også hatt syv år med sabotering fra mor og kjenner at jeg er drittlei. Jeg tror dessverre ikke det går over heller, hvorfor skulle det nå det etter så lang tid? Her er alt prøvd, selv flere runder på FVK har ikke ført til noen bedring. Jeg søker nå på jobber andre steder, langt vekk fra dette evigvarende dramaet, og når jeg finner en jobb jeg vil ha, så får barnefar selv finne ut hva han skal.

Svaret mitt hjelper selvsagt ikke i det hele tatt med deres akutte situasjon nå. Der ville jeg prøvd å kjøre barna til mor, men er hun lik moren her, så åpner hun ikke døren 😛 

Anonymkode: edad0...ab2

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at det går an å være så bitter at man lar det gå utover barna. For det er dem det går utover til syvende og sist. 

Anonymkode: 49275...662

[AnonymBruker]

Slikt er veldig slitsomt - jeg hadde det slikt med far til mine barn og hans kone. Kunne aldri planlegge noe de få gangene det var avtalt at barna skulle til de. ( Viste de at jeg hadde noen planer- så var det sikrere enn banken at samværet ble avlyst) 

Anbefaler at far innkaller til mekling slik at de får satt ned en skriftlig avtale- eventuelt må far be om hovedomsorgen. 

 

Anonymkode: fd6e7...eb9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer og jeg har vært sammen i 6 år. Han har to barn fra før og jeg har ett. Jeg har et veldig godt forhold til min eksmann, og vi kan ofte treffes for en kaffe og har en veldig god dialog om vårt barn. Min samboer har derimot et ekstremt dårlig forhold til sin eks, og jeg kjenner at det sliter noe enormt på vårt forhold. Vi har barna hans 50/50 og jeg forguder dem begge to. Jeg jobber deltid for å kunne ta mer av arbeid hjemme + følge opp alle barna, så jeg er den som har mest med barna å gjøre i hverdagen. Problemet er at barnemor har et vanvittig sinne mot min samboer og bruker enhver anledning til å gjøre noe sprell. Hun nekter å hente barna når hun skal, hun sier at de er syk fra skolen enkelte dager de skal til oss for at det skal bli ekstra kjøring for vår del når vi da må hente to ganger ila en dag. Hun sender barna fra seg i det minimale av klær og blir rasende hvis vi ikke sender med ekstra klær tilbake. Hun svarer ikke på meldinger eller tlf, og det er umulig å få snakket med henne. Helt ærlig så føles det som om hun driter i barna og bare vil lage bråk. Jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, men hun bare ender opp med å hyle å skrike om at vi er vanskelig, vi prøver å lure henne for penger, vi tenker bare på oss selv osv. Jeg spør hva det er hun mener vi gjør som er gale, men hun har ingen eksempler. Jeg har sagt at hun må bare gi beskjed hvis det er noe hun ikke er enig i, så skal vi tilpasse oss best mulig. Men det blir aldri bedre. 

Nå er det er kjempesituasjon her med henting. Vi skal egentlig reise til Italia i morgen tidlig (Meg, min sønn og samboer. Dette er bryllup til mine foreldre som de har betalt og dette har vært planlagt leeenge). Mor vil ikke hente barna i kveld, for hun mener det er urimelig at vi ikke tar dem med til Italia. Vi har ferieuker de to siste i Juli og første i August med barna. Da har vi bestilt sydentur til alle sammen i 14 dager. Dette er ikke nok. Nå står vi her med barna som ikke blir hentet, vi har ingen som kan passe dem og må mest sannsynlig droppe turen til Italia. Hun er såpass drøy at jeg er 100% sikker på at hun ikke henter dem. Hun tar ikke tlf eller svarer på meldinger. Jeg tør ikke bare levere fra meg barna hjemme hos henne, da jeg er redd for at de ikke er noen hjemme når de kommer. 

Dette er `en av hundre forskjellige scenarioer med barnemor, og jeg kjenner det holder på å klikke for meg. Jeg vet rett og slett ikke om jeg orker mer av dette samlivet pga henne. Jeg elsker min samboer og vi har det så utrolig fint sammen. Jeg forguder barna og de har et veldig godt forhold til meg.. men jeg klarer ikke denne kranglingen, saboteringen og krigen lenger.. jeg er så utrolig lei.. 

Hvordan forholder man seg til dette? 

Anonymkode: 35b40...d92

Det første jeg tenker: hva HAR han gjort mot henne som gjør at hun er så sint?

det andre jeg tenker er: å reise uten barna hans: helt enig med moren. Hvis det bare var for deg og din, kunne du tatt med deg barnet ditt. Men ved at du tar med deg barnas far og ikke ungene, blir det ikke bra for barna hans.

dukker hun ikke opp, må han bli hjemme. Du kan dra med ditt barn. Forstår ikke reaksjonsmåtene hennes (hun straffer barna), men kanskje hun har sett seg veldig lei av situasjonen? Jeg ville også ha blitt rasende om min ex tok med seg barna til ny kjæreste til Italia uten mine barn. Helt ærlig, det ville du også- sydentur eller ei.     er de ikke en del av familien de da?

her lukter det to versjoner...tenker hun ikke henter barna fordi hun ikke er enig i at de eksluderes. Dramatisk: ja. Men man forstår hvorfor.

i ytterst få tilfeller er det bare den enes feil. Ville vært mer bekymret over å være sammen med en partner som har en illsint ex. Du kjenner ham jo ikke etter et brudd,, bare i et forhold . Dette høres betenkelig ut. 

Anonymkode: e0258...cc9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det første jeg tenker: hva HAR han gjort mot henne som gjør at hun er så sint?

det andre jeg tenker er: å reise uten barna hans: helt enig med moren. Hvis det bare var for deg og din, kunne du tatt med deg barnet ditt. Men ved at du tar med deg barnas far og ikke ungene, blir det ikke bra for barna hans.

dukker hun ikke opp, må han bli hjemme. Du kan dra med ditt barn. Forstår ikke reaksjonsmåtene hennes (hun straffer barna), men kanskje hun har sett seg veldig lei av situasjonen? Jeg ville også ha blitt rasende om min ex tok med seg barna til ny kjæreste til Italia uten mine barn. Helt ærlig, det ville du også- sydentur eller ei.     er de ikke en del av familien de da?

her lukter det to versjoner...tenker hun ikke henter barna fordi hun ikke er enig i at de eksluderes. Dramatisk: ja. Men man forstår hvorfor.

i ytterst få tilfeller er det bare den enes feil. Ville vært mer bekymret over å være sammen med en partner som har en illsint ex. Du kjenner ham jo ikke etter et brudd,, bare i et forhold . Dette høres betenkelig ut. 

Anonymkode: e0258...cc9

Nå er ikke jeg ts, og mulig du er inne på noe her, men jeg tenker også at det finnes endel damer ( mulig menn og ), som ikke takler at eksen deres går videre. Ts beskriver at de har vært sammen i 6 år. Moren lar jo denne bitterheten gå ut over barna sine. Hun gjør jo alt for å sabotere.

Ts:Istedenfor å unne deg/dere denne turen  der dine foreldre faktisk skal gifte seg, og som dere i tillegg har planlagt leenge som du selv skriver, prøver hun å ødelegge. 

Du må reise. Prøv og tenk at det ordner seg. Du/dere har gjort alt rett her ( med å planlegge i god tid etc ), og da skal du ikke la henne få ødelegge igjen. Tenk positivt.  Så vil det ordne seg. Hun er jo tydeligvis vant til å få viljen sin, du sier at du har barna mest osv, ikke la henne få viljen sin denne gangen. Snu mønsteret!

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at situasjonen totalt sett er vanskelig, men når det gjelder dagens konkrete problem: Er det ikke mulig å ta med alle barna til Italia, og dermed gjøre det beste ut av situasjonen for alle involverte? Synes jo det er litt rart å ekskludere din samboers to barn fra denne reisen, dersom forholdet mellom dere ellers er nært og godt.

Anonymkode: 362b2...b4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at situasjonen totalt sett er vanskelig, men når det gjelder dagens konkrete problem: Er det ikke mulig å ta med alle barna til Italia, og dermed gjøre det beste ut av situasjonen for alle involverte? Synes jo det er litt rart å ekskludere din samboers to barn fra denne reisen, dersom forholdet mellom dere ellers er nært og godt.

Anonymkode: 362b2...b4b

Det blir jo ganske mye mer styr å ta med to barn til , nå dagen like før de skal reise. 

Synes det virker som ta alltid er den som må tilpasse seg. Dette er en tur fra foreldrene hennes som skal gifte seg!

De to andre barna ( de er jo også to, ikke alene ), kan klare seg fint hos sin mor. 

Her er det moren som prøver å sabotere igjen, for alt det er verdt. Synd at noen er på denne måten.

Folk som oppfører seg sånn, er ofte misfornøyde me degne liv, og tar ut sin misnøye med å ødelegge andres lykke.

Igjen: ts, reis og gjennomfør denne turen! Nå må du sette ned foten, og iokke alltid være hun som skal "forstå" og tilpasse deg.

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

Synes ikke du ts skal sette ned foten, men trekke deg helt ut av konflikten og la far få ta seg av dette. 

Kan ikke du og barnet reise alene? Mor har jo fått informasjonen om Italia-tur fra et sted, og det er kanskje av barna?

det er lett å se seg blind på situasjonen når mor er så «høylytt» som hun er. Men kanskje det handler om to sårede barn som føler seg ekskludert, og som bruker mor som talerør.

kan virkelig ikke forstå far her. Hvordan i all verden har han samvittighet til å reise med sin nye familie når hans egentlige familie blir igjen? Dette burde han aldri vært med på å planlegge.

ett år har dere gledet dere. Får vondt av barna jeg som er der hele 50% av tiden, og som sikkert må ha fått med seg at dere skal reise. 

Og hva med foreldrene dine? Synes de det er greit å inviterer deler av familien, og slikt sett gi signaler om hvem de foretrekker? 

Beklager om jeg legger mye press på deg, det er ikke min intensjon. Men jeg synes ikke valget deres må få støtte. Det er aldri greit å ekskludere barn- uansett hva de får senere. Ditt barn får jo to herlige turer på EN sommer, og vil snakke med stebarna om disse. Barn er slik at de måler rettferdig behandling utfra om de får likt eller ikke likt. 

Far bør ta med seg mor til et familiekontor, der de må forsøke å lage en konkret avtale om alt fra klær til regler for hva som er greit (skal det feks være greit at barna ikke får være med på turer hos far når de ikke er hos ham og liknende).

jeg håper dere er kloke nok til å se på dette som en engangssituasjon, og ikke legge opp til slik ordning igjen. Barnet ditt kan fint være hos faren sin hvis målet var at du hadde med deg samboeren. Men om det er familietur, må ALLE inkluderes- uansett om de har en annen foreldre. Ditt barn blir jo med- selv om det har en far. 

En annen ting er at en slik tur lager familieminner. Når det mintes i heimen, eller bilder settes i album, vil det alltid være en påminnelse for barna om at de ikke var med. Etter mitt skjønn, er det ikke akseptabelt.

Jeg håper far tar til vett og blir hjemme - for HANS barns skyld.

Anonymkode: e0258...cc9

[moroklompen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du ts skal sette ned foten, men trekke deg helt ut av konflikten og la far få ta seg av dette. 

Kan ikke du og barnet reise alene? Mor har jo fått informasjonen om Italia-tur fra et sted, og det er kanskje av barna?

det er lett å se seg blind på situasjonen når mor er så «høylytt» som hun er. Men kanskje det handler om to sårede barn som føler seg ekskludert, og som bruker mor som talerør.

kan virkelig ikke forstå far her. Hvordan i all verden har han samvittighet til å reise med sin nye familie når hans egentlige familie blir igjen? Dette burde han aldri vært med på å planlegge.

ett år har dere gledet dere. Får vondt av barna jeg som er der hele 50% av tiden, og som sikkert må ha fått med seg at dere skal reise. 

Og hva med foreldrene dine? Synes de det er greit å inviterer deler av familien, og slikt sett gi signaler om hvem de foretrekker? 

Beklager om jeg legger mye press på deg, det er ikke min intensjon. Men jeg synes ikke valget deres må få støtte. Det er aldri greit å ekskludere barn- uansett hva de får senere. Ditt barn får jo to herlige turer på EN sommer, og vil snakke med stebarna om disse. Barn er slik at de måler rettferdig behandling utfra om de får likt eller ikke likt. 

Far bør ta med seg mor til et familiekontor, der de må forsøke å lage en konkret avtale om alt fra klær til regler for hva som er greit (skal det feks være greit at barna ikke får være med på turer hos far når de ikke er hos ham og liknende).

jeg håper dere er kloke nok til å se på dette som en engangssituasjon, og ikke legge opp til slik ordning igjen. Barnet ditt kan fint være hos faren sin hvis målet var at du hadde med deg samboeren. Men om det er familietur, må ALLE inkluderes- uansett om de har en annen foreldre. Ditt barn blir jo med- selv om det har en far. 

En annen ting er at en slik tur lager familieminner. Når det mintes i heimen, eller bilder settes i album, vil det alltid være en påminnelse for barna om at de ikke var med. Etter mitt skjønn, er det ikke akseptabelt.

Jeg håper far tar til vett og blir hjemme - for HANS barns skyld.

Anonymkode: e0258...cc9

Hans egentlige familie? Det er da helt urimelig å kreve at far og Ts ikke kan legge planer når hans særkullsbarn er med mor. De har jo også booket tur for dem alle sammen senere i sommer. Jeg ser ikke problemstillingen og hadde kontaktet mors familie. Hadde det ikke nådd gjennom hadde jeg kontaktet familievernkontoret og advokat. Helt uholdbart at mor ønsker å kontrollere fars hverdag når hun selv skal ha barna.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du ts skal sette ned foten, men trekke deg helt ut av konflikten og la far få ta seg av dette. 

Kan ikke du og barnet reise alene? Mor har jo fått informasjonen om Italia-tur fra et sted, og det er kanskje av barna?

det er lett å se seg blind på situasjonen når mor er så «høylytt» som hun er. Men kanskje det handler om to sårede barn som føler seg ekskludert, og som bruker mor som talerør.

kan virkelig ikke forstå far her. Hvordan i all verden har han samvittighet til å reise med sin nye familie når hans egentlige familie blir igjen? Dette burde han aldri vært med på å planlegge.

ett år har dere gledet dere. Får vondt av barna jeg som er der hele 50% av tiden, og som sikkert må ha fått med seg at dere skal reise. 

Og hva med foreldrene dine? Synes de det er greit å inviterer deler av familien, og slikt sett gi signaler om hvem de foretrekker? 

Beklager om jeg legger mye press på deg, det er ikke min intensjon. Men jeg synes ikke valget deres må få støtte. Det er aldri greit å ekskludere barn- uansett hva de får senere. Ditt barn får jo to herlige turer på EN sommer, og vil snakke med stebarna om disse. Barn er slik at de måler rettferdig behandling utfra om de får likt eller ikke likt. 

Far bør ta med seg mor til et familiekontor, der de må forsøke å lage en konkret avtale om alt fra klær til regler for hva som er greit (skal det feks være greit at barna ikke får være med på turer hos far når de ikke er hos ham og liknende).

jeg håper dere er kloke nok til å se på dette som en engangssituasjon, og ikke legge opp til slik ordning igjen. Barnet ditt kan fint være hos faren sin hvis målet var at du hadde med deg samboeren. Men om det er familietur, må ALLE inkluderes- uansett om de har en annen foreldre. Ditt barn blir jo med- selv om det har en far. 

En annen ting er at en slik tur lager familieminner. Når det mintes i heimen, eller bilder settes i album, vil det alltid være en påminnelse for barna om at de ikke var med. Etter mitt skjønn, er det ikke akseptabelt.

Jeg håper far tar til vett og blir hjemme - for HANS barns skyld.

Anonymkode: e0258...cc9

Unnskyld at jeg spør, men leste du HI?

Ts beskriver en mor ( hans eks ), som alltid prøver å være vanskelig. Hun har vært det i hele 6 år!

Da handler det ikke om to "sårede" barn her , slik du prøver å fremstille det som, men ei mor, som gjør alt hun kan for å ødelegge andres lykke, istedenfor å  tenke litt lenger enn sitt eget ego, å prøve og være behjelpelig å unne de denne turen. Når ts skriver at dette har vært planlagt leeenge, har nok denne moren også visst om dette leeenge, men prøver igjen å ødelegge. 

Finnes dessverre endel bitre ekser der ute...Som bruker energien sin på å sabotere for andre istedenfor å ha fokus på egen lykke!

Anonymkode: 6ef14...854

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mor vil ikke hente

Da får far ta å levere barna til mor selv da.

Anonymkode: c81d5...f26

[AnonymBruker]

22 minutter siden, moroklompen skrev:

Hans egentlige familie? Det er da helt urimelig å kreve at far og Ts ikke kan legge planer når hans særkullsbarn er med mor. De har jo også booket tur for dem alle sammen senere i sommer. Jeg ser ikke problemstillingen og hadde kontaktet mors familie. Hadde det ikke nådd gjennom hadde jeg kontaktet familievernkontoret og advokat. Helt uholdbart at mor ønsker å kontrollere fars hverdag når hun selv skal ha barna.

Planer er en ting, men en ferietur til Italia? Der går grensen.

Anonymkode: e0258...cc9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld at jeg spør, men leste du HI?

Ts beskriver en mor ( hans eks ), som alltid prøver å være vanskelig. Hun har vært det i hele 6 år!

Da handler det ikke om to "sårede" barn her , slik du prøver å fremstille det som, men ei mor, som gjør alt hun kan for å ødelegge andres lykke, istedenfor å  tenke litt lenger enn sitt eget ego, å prøve og være behjelpelig å unne de denne turen. Når ts skriver at dette har vært planlagt leeenge, har nok denne moren også visst om dette leeenge, men prøver igjen å ødelegge. 

Finnes dessverre endel bitre ekser der ute...Som bruker energien sin på å sabotere for andre istedenfor å ha fokus på egen lykke!

Anonymkode: 6ef14...854

Dette er jo bare TS sin opplevelse, ikke sannheten. Hun vet jo egentlig fint lite om hvorfor mor reagerer som hun gjør. Det er to versjoner, og desverre hører vi her bare den ene.

kanskje det har vært liknende opplevelser i løpet av de seks årene de har vært sammen. Og/eller kanskje føler mor at barna blir skjøvet ned på prioriteringslisten etter at ts kom inn i bilde.

det er veldig bra at ts tar ansvar for stebarna, men det er ikke mors skyld. Den som faktisk må steppe opp og fikse situasjonen er far. Han har også satt dem i denne situasjonen, slik jeg ser det.

Anonymkode: e0258...cc9

[AnonymBruker]

Hva med å enten levere barna hos mor selv, eller ta en telefon til mormor, tante eller lignende på den siden, å forklare situasjonen? Xen er jo helt bedriten i hue her, det blir da for faen ikke bedre for barna om de ikke skal føle seg ønsket hos mor heller!! Men det tenker hun ikke på.. 

Anonymkode: cf4c4...b2a

[AnonymBruker]

Og til dere så  skriver at det kanskje er to sårede barn som taler via mor her: hadde noe vært oppriktig bekymret og lei seg på barnas vegne, hadde det da ikke vært bedre om mor var på banen lenge før, å snakket med ts og mannen? Sagt at barn å føler seg ekskludert, og hva de kan gjøre med situasjonen? Hadde det ikke vært bedre om mor tok i mot barna med åpne armer, å kanskje fant på noe ekstra hyggelig for de? 

I istedenfor å få de til å føle seg uønsket fordi mor nekter å plukke de opp for samvær? Det er bare trass, og virkelig ikke måten man løser noe på! 

Anonymkode: cf4c4...b2a

[AnonymBruker]

Hadde mor vært oppriktig bekymret*

Anonymkode: cf4c4...b2a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Planer er en ting, men en ferietur til Italia? Der går grensen.

Anonymkode: e0258...cc9

Er du en bitter eks med barn selv?

Hvorfor går grensen med ferietur til Italia, når mor skulle ha barna da uansett?

Dette er en tur for ts og hennes famile, så naturlig at hun tar med seg sitt barn og hun vil også gjerne ha med seg sin samboer. 

De andre barna skal være med på en annen tur seinere i sommer. Må jo være helt fair det?

Anonymkode: 6ef14...854