Snart 38, hvor lenge er det trygt å vente med å få barn?

[AnonymBruker]

Hvis Ts virkelig sliter psykisk så er ikke disse kommentarene greit å få! Hva er det med folk her inne? Angriper uten å kjenne dama!! Hva med å komme med greie råd og tilbakemeldinger? Ser dere ikke at hun føler seg angripet og prøver å forsvare seg?  Ser ikke ut som Ts har det akkurat så lett. Selv om jeg også har mine meninger, så skal ikke jeg begynne å prate om barnevernet og psykiatrisk avdeling.

Hva er det med folk? Kan ikke folk bedre enn det? Hva om det var en nær person av dere som sliter? Hva vet dere egentlig om bakgrunnen hennes? Jeg skjønner jo med en gang at Ts sliter, trenger ikke tråkke henne enda lengre ned. Konstruktiv kritikk er helt greit, men det mange av dere gjør her er jo helt forferdelig!  

Er man i desperat situasjon roper man om hjelp. Ja, hun klandrer kanskje på andre. Kanskje hun ikke har blitt hørt på mange år? Sliter psykisk? Fysisk? Helsevesenet og nav er ikke alltid like behjelpelige. Ikke alle er like mentalt sterke! 

Både jeg og mange i denne tråden mener at du ikke skal forvente mye av de andre rundt deg, eneste personen som faktisk kan hjelpe deg mest er deg selv Ts. Du må bytte tankegang og være litt positiv. Mange har det ikke greit økonomisk og å ta opp lån vil bare gjøre det verre i lengden. Du kan heller ta en deg en sykemelding hvis du har en fast jobb og prøve å finne deg selv. Å ta seg et friår vil bare få deg til å føle deg hjelpesløs og gjøre det verre. Snakker av erfaring. Du må gjerne tenke «langsiktig», men du må fokusere på her og nå mest akkurat nå. Det hjelper deg ikke overhodet å fokusere på at du ikke har fått ting på plass som mann og barn. Først og fremst må du finne ut av jobben din, jobb er en jobb. Ikke alle elsker jobben sin, men det er en inntekt. Hvis det er nav som har funnet jobben for deg, så må du bare ta det. I din alder og situasjon har ikke du akkurat tid til å tenke på utdanning eller tid til å finne ut av hva du vil i livet. Ikke at det er forsent, men her er det snakk om klokken som tikker. Kanskje du kan gjøre noe med det etter at du har fått mann og barn. Mange alenemødre og mødre generelt som studerer mens de har barn og ha en mann vil gjøre det også lettere for deg hvis du finner ut av hva du ønsker å bli. Ting tar tid også, så gjør det beste ut av det. Du må også begynne å tenke mer positivt og prøve å ikke være så avhenging av andre, men selvfølgelig be om hjelp. Bare det viser at du ikke har gitt opp, men du kan ikke forvente at helsevesenet eller nav skal re opp senga for deg. Det er noe du må må gjøre selv.

Jeg håper ting ordner seg for deg og at du finner gnisten i livet.

Anonymkode: 9cb14...bbc

[Million]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei.

ts

Anonymkode: fb6ca...034

Jo det gjør du. I hovedinnlegget ditt skriver du jo at med alle tre tingene du vil ha i livet ditt som ikke er på plass, er det lite hjelp å få.

Siterer deg;

"Jeg har søkt om hjelp til å få endring i jobb og økonomi i flere år og det er så lite hjelp og få. Så det er ikke min feil at jeg enda ikke har fått det livet jeg ønsker meg.

Det er så lite hjelp og få og når jeg understreker at jeg vil ha barn og ser at tiden renner ut for meg, så reagerer de ikke."

 

På meg virker du som en syter, som går rundt og forventer at andre skal skaffe deg det livet du vil ha. Jobb og økonomi er noe du selv må ordne opp i.

Er du 38, er det mulig toget er gått allerede for din del når det gjelder mulighetene for å bli gravid. Man blir steril ca 10 år før man kommer i overgangsalderen, og den inntreffer vanligvis en gang mellom 45-55 år. Noen kvinner er altså sterile allerede når de er 35-36 år. Hvis din biologiske klokke er innstilt på at du skal komme i overgangsalderen som 48 åring, er du steril omtrent nå. Eggene er også blitt drastisk dårligere når man er i slutten av tredveårene og runder 40.

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Hvile typer veiledere er det du er nødt til å ta opp lån for å få hjelp fra? Og hvilke type veiledere er det du har vært til så langt?

Selv om man går til en veileder så er det faktisk en selv som er nødt til å gjøre jobben. Veiledere sitter ikke med noe fasitsvar som sier at du skal gjøre sånn og sånn for å få resultat A eller B. En veileder som gjør det, veileder ikke.

Anonymkode: c4357...fcf

[1Cecilie]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, si det du! Hvis du tror at jeg skal ha samme økonomi i dag, som når jeg har barn, så tar du feil. Lånet, ja, lånet, nei, ikke lånene, men lånet, betaler jeg selvfølgelig tilbake.

ts

Anonymkode: fb6ca...034

Her skrev du flere lån :

"DU LYVER!!!!!!!!

Jeg har ikke penger, derfor kan jeg ikke søke om hjelp. Men slapp av, jeg skal finne hjelpen jeg trenger. Jeg skal ta opp høye og dyre lån og gi meg selv den hjelpen jeg trenger. Og når jeg innen noen år sitter der med barn, skal jeg tenke tilbake og le høgt og rått av deg for at du tok helt feil!

 ts"

 

Men ja, hører du sier du skal betale tilbake, men med hva? Jeg vil ikke at du skal sitte å slite med skyhøye gjelder i fremtiden.

[AnonymBruker]

6 timer siden, ViljaH skrev:

Skjønner du ikke at dette ville blitt håndtert av helsevesen og barnevern lokalt, hvis og om behov? Du som ikke kjenner henne skal da vel ikke sitte å dele ut digitale knyttneveslag på nett, hva vet du om hvordan dette mottas? Det er et menneske på andre siden. 

Mye av det jeg sier sier jeg for å skåne ts for fremtidig sorg. Tough love. Det er bedre enn å jatte med slik som du og andre gjør.

Anonymkode: d08c8...0ce

[AnonymBruker]

Vet dere hva jeg orker ikke å svare dere tilbake. For dere er bare sykelig opptatt av å SLÅ meg ned, ned, ned.

Er det noen mulighet for at en moderator kan gå inn i tråden og helst slette hele tråden, eller iallefall slette mange av innleggene og deretter stenge tråden?

Jeg orker ikke flere beskyldninger mot meg som person. Jeg vet selv hva jeg er moden til og hva jeg trenger hjelp til. Jeg er frisk både mentalt, psykisk og fysisk! Nå skal dere garantere andgripe meg igjen og si at jeg ikke er det. Men jeg lover dere at jeg er 100% frisk.

Jeg kan ta meg av barn og jeg skal gi mine barn en fantastisk god oppvekst, på alle mulige måter.

Ja, kjære dere, selv om det oftest er vanskeligere å få barn i min alder og opp enn 10 år yngre, så skal jeg ha barn. Ja, kjære dere, jeg vet jeg kan resikere og ikke få barn, selv om jeg prøver. Men jeg vet også at mange ikke får sin første før fylte 40. Og  uansett om det blir 0, 1, 2 eller 3 barn på meg, så kommer jeg til å prøve!

ts

Anonymkode: fb6ca...034

[AnonymBruker]

Og forresten, tusen takk til de av dere som støtter meg og som og er sjokkerte over andres oppførsel her.

ts

Anonymkode: fb6ca...034

[1Cecilie]

Du velger bare å lese det du vil lese. Det er som å snakke til en vegg. Mange har gitt deg gode råd, men du bare fokuserer på å forklare bort ALT.. Du er IKKE frisk, og det er mange som ikke er det. Du bør søke hjelp hos en lege. Du sier selv at en lege ville satt deg på medisinering, og da vet du tydlgivs at du er syk allerede. For en lege setter deg ikke bare på medisiner uten videre. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, 1Cecilie skrev:

Du velger bare å lese det du vil lese. Det er som å snakke til en vegg. Mange har gitt deg gode råd, men du bare fokuserer på å forklare bort ALT.. Du er IKKE frisk, og det er mange som ikke er det. Du bør søke hjelp hos en lege. Du sier selv at en lege ville satt deg på medisinering, og da vet du tydlgivs at du er syk allerede. For en lege setter deg ikke bare på medisiner uten videre. 

Kan du/dere SLUTTE NÅ!!!

NEI, jeg har ALDRI, ALDRI, ALDRI, ALDRI, ALDRI, ALDRI sagt at en lege ville satt meg på medisinering!!!!!!!!!!!! 

Hvorfor MÅ du på død og liv kalle meg syk? 

Jeg er helt frisk, men der snakker jeg til en vegg, pga du/dere NEKTER å tro at det er jeg som kjenner meg selv best. Jeg er frisk!

JEG ER FRISK!

Jeg tolerer ikke at ukjente skal kalle meg for ting jeg ikke er!

VENNLIGST SLUTT Å SVAR!!!!

Er det noen mulighet for at en moderator kan gå inn i tråden og helst slette hele tråden eller iallefall slette mange av innleggene og deretter stenge tråden?

For her er det mye usanne påstander om meg som person og det er så mye tull i tråden.

ts

Anonymkode: fb6ca...034

[1Cecilie]

Ok. Men et velment råd til:

Søk på husbanken.no 

Du kan ha rett på økonomisk støtte til husleien din hvis du lever med slik en trang økonomi.

Og kjære ts Jeg personlig ER syk, og har ingen problemer med å inrøme at jeg trenger hjelp av å til. Det er derfor ikke ment som et stikk i det hele tatt. 

Hvis jeg ikke hadde fått den psykiske hjelpen jeg trengte, så hadde jeg heller ikke fått noe økonomisk hjelp. Fordi depresjonen spiste meg opp. Jeg får både hjelp av nav nå og har tidligere fått støtte av husbanken. 

Det er ikke sikkert du får støtte av husbanken, men det er absolutt verdt et forsøk, når du trenger penger!! Jeg fikk rundt 2300 kr i mnd til husleien i 2017! Det var virkelig stor hjelp, når jeg levde på fattigdomsgrensen i et av verdens dyreste land!🤗

[putaz]

[Dollydimple]

På 27.5.2019 den 23.45, AnonymBruker skrev:

DETTE STEMMER IKKE!!!!!!

Jeg har aldri sagt at jeg skal lure staten. Jeg har aldri sagt at jeg ikke har utdanning. Nei, jeg har aldri sagt at jeg skal ta opp forbrukslån for å finansiere friår. Jo, jeg gidder å jobbe. Men trenger veiledning for å finne ut hvilken jobb jeg vil ha. Jeg vet ikke om alle muligheter, nei, det vet heller ikke veiledere, men jeg kan få gode råd og tips som fører meg til en jobb jeg ikke kunne klart å tenke meg til selv, ikke ikke vet at eksisterer. Ja, jeg vet de bare kan gi råd og tips og at det er jeg som må ta tak i å gjøre noe med det. Det vet jeg. 

Det eneste jeg skal ta opp lån til, er for å betale for hjelp fra veiledere. Ved et evt friår, skal jeg jobbe og tjene penger på hobby. 

ts

Anonymkode: fb6ca...034

Jeg tror du gjør endel ting i livet for komplisert..

Akkurat når det gjelder selvrealisering mtp jobb, så blir det automatisk ekstremt mye mindre viktig når man får barn. Hjerneforskning sier at det skjer strukturelle endringer i hjernen hos både kvinner og menn som får barn, de største forandringene er hos kvinner, og de er evolusjonært betinget for å prioritere barnet foran alt sånt. Dvs hvis du blir gravid nå og får barn om 9 mnd kommer ikke den tanken om å " jobbe med hobby" og selvrealisere deg til å være på langt nær like viktig som før.

Det kan hende du ikke tror helt på dette om det med selvrealisering føles om det viktigste for deg nå, Men det er bare sånn, en blir et annet menneske når barna kommer, en er ikke lengre den viktigste i eget liv, og derfor vil ikke det å ha en fornuftig " kjedelig" jobb noe offer lengre. 

Jeg har f. eks til nå hatt en jobb i turnus som jeg har elsket, jeg har jobbet med mennesker og har tidligere ikke kunnet forestilt meg noe annet,Nå har jeg barn nr 3 på gang og holder på å ta mer utdanning, for å få en " byråkratjobb" på dagtid, bare fordi det passer mye bedre med familielivet. Jeg hadde aldri før sett for meg at jeg kunne jobbet på kontor før, men det oppleves ikke lengre som noe stort offer og heller en lettelse fordi det viktigste for meg nå er å se barna i helger og på hverdager og få familielivet til å fungere.

Når det gjelder økonomi så tenker jeg at så lenge en ikke har store skylder og jobber fullt i norge så har du nok ihvertfall minstelønn og penger til å ha barn om du ikke bor eller forbruker deg til fant. .Det er jo en forenkling det og, men logg av instagram og facebook og prøv å slutt å tenke på hva andre " har" og kan tilby barna sine. Så lenge du ikke sliter med økonomien på den måten at fokuset bare er der og bekymringene går utover omsorgsevnene dine så trenger faktisk ikke barn dyre klær og dyre leker eller de dyreste fritidsaktiviteten, det koster ikke mye penger å gå tur i skogen og grille pølser på bål, og det blir ikke bedre folk av dyre ferier eller dyre møbler heller.

Når det er sagt så er det jo forskjell på å ha en lite romslig økonomi og å ha økonomiske problemer da,og jeg veit ikke hvor du er på det spektret.Uansett så er jeg redd for at om du venter på at noen skal " veilede" eller "hjelpe" deg ut av jobb- og økonomiproblemer, så legger du opp til å bruke opp tia di og bli bitter på veien.  Du har tydeligvis arbeidsevne og bare der havner du nok langt bak i køen over hvem som får "hjelp", og i det private er det nok bare " veiledning" å få. 

 Hvis du ikke er innstilt på å få barn alene med en typ " dansketur" løsning så kommer dere jo til å være to om økonomien når du finner en mann også. Det er ikke så veldig dyrt å ha barn de første årene, men det blir dyrere når de vokser til. 

Det kan jo hende at noe av løsninga på dine problemer ligger i å lage en liste over hva som er viktigst for deg,. og hvis det er barn som er øverst på den lista, så kommer selvrealiseringa og ønsket om å ha like god økonomi som "alle andre" hvis det er nr 2 og 3 på lista til å automatisk havne mye lengre ned om du får barn. 

Hvis det med selvrealisering er øverst selv om du har tenkt over tida, så kan det hende du får et problem med tid om du er 37 år nå .. selvrealisering tar tid, hvis det handler om å bygge om et firma og selge egne tjenester eller varer så tar det i snitt 5 år før du går i pluss.  Det er jo heller ikke sikkert at det å få lov til å jobbe med hobbyen sin er all that and a bag of chips når du kommer deg dit, det kan jo hende den hobbyen blir litt mindre lystbetont med en gang en har et effektivitetspress og inntjeningspress på det.  Oppstart av sånt krever mye "gratis" jobbing første åra også, noe du skal ha en mann med en fleksinbel jobb og også økonomi for å kompensere for din inntekt i den perioden for å kunne kombinere med barn.

Når det gjelder det med fruktbarhet, så spurte jeg en gang en gynekolog om når han mente en bør få det første barnet om en skal kunne være ganske sikker på å ikke slite med å bli gravid, og da svarte han at jeg burde begynne før jeg var 35 år gammel. Han forklarte dette med at fra 35 år så er en fremdeles stort sett fruktbar og blir relativt lett gravid, men det er i den alderen at det for en del "uheldige"kvinner begynnmer å ta mer tid. for dem er 35 år fremdeles så tidlig at de som oppdager at de har problemer  har tid til å få hjelp med medisinsk teknologi slik at de allikevel stort sett vil få barn. 

Han sa også at ved å få det første barnet "forskyver" en fertiliteten noe, dvs at barn nr 2 og 3 ofte kommer lettere.. dvs det er jo forutsatt at en har egg, det påvirkes ikke, men tendensen til å bli fort gravid " ivaretas" bedre om en får det første barnet tidlig. 

Statistisk sett så ville du hatt gode kjangser for å bli gravid innen et år om du hadde begynt nå. Men hvis det viser seg at du er en av de uheldige som kke blir det så begynner du å få litt dårlig tid for å få satt inn hele " apparatet" av behandlinger og gi det tid til å lykkes.når du bikker 38 er det ikke så mye å hente i det offentlige heller. Første punkt på agendaen være å få en ultralyd og se om du har nok egg og eggløsning. det kan du jo gjøre før du finner en mann så får du ihvertfall vite om du har noen kompliserende medisinske ting som gjør at du eventuelt bare må spare penger fort som f. og dra til danmark. 

Det å lete etter en mann som passer kan jo ta tid, det finnes jo single menn eller homofile par som ikke ønsker et parforhold men kun barn og en løsning med delt omsorg. Jeg vil tro at for de fleste i den kategorien vil at den kvinnen de treffer har " landet" i livet og ihvertfall ikke har store økonomiske problemer  være like viktig som at du fremdeles er fertil.. 

Lykke til med alt uansett!

 

Endret 31. mai 2019 av Dollydimple

[AnonymBruker]

23 timer siden, Dollydimple skrev:

Jeg tror du gjør endel ting i livet for komplisert..

Akkurat når det gjelder selvrealisering mtp jobb, så blir det automatisk ekstremt mye mindre viktig når man får barn. Hjerneforskning sier at det skjer strukturelle endringer i hjernen hos både kvinner og menn som får barn, de største forandringene er hos kvinner, og de er evolusjonært betinget for å prioritere barnet foran alt sånt. Dvs hvis du blir gravid nå og får barn om 9 mnd kommer ikke den tanken om å " jobbe med hobby" og selvrealisere deg til å være på langt nær like viktig som før.

Det kan hende du ikke tror helt på dette om det med selvrealisering føles om det viktigste for deg nå, Men det er bare sånn, en blir et annet menneske når barna kommer, en er ikke lengre den viktigste i eget liv, og derfor vil ikke det å ha en fornuftig " kjedelig" jobb noe offer lengre. 

Jeg har f. eks til nå hatt en jobb i turnus som jeg har elsket, jeg har jobbet med mennesker og har tidligere ikke kunnet forestilt meg noe annet,Nå har jeg barn nr 3 på gang og holder på å ta mer utdanning, for å få en " byråkratjobb" på dagtid, bare fordi det passer mye bedre med familielivet. Jeg hadde aldri før sett for meg at jeg kunne jobbet på kontor før, men det oppleves ikke lengre som noe stort offer og heller en lettelse fordi det viktigste for meg nå er å se barna i helger og på hverdager og få familielivet til å fungere.

Når det gjelder økonomi så tenker jeg at så lenge en ikke har store skylder og jobber fullt i norge så har du nok ihvertfall minstelønn og penger til å ha barn om du ikke bor eller forbruker deg til fant. .Det er jo en forenkling det og, men logg av instagram og facebook og prøv å slutt å tenke på hva andre " har" og kan tilby barna sine. Så lenge du ikke sliter med økonomien på den måten at fokuset bare er der og bekymringene går utover omsorgsevnene dine så trenger faktisk ikke barn dyre klær og dyre leker eller de dyreste fritidsaktiviteten, det koster ikke mye penger å gå tur i skogen og grille pølser på bål, og det blir ikke bedre folk av dyre ferier eller dyre møbler heller.

Når det er sagt så er det jo forskjell på å ha en lite romslig økonomi og å ha økonomiske problemer da,og jeg veit ikke hvor du er på det spektret.Uansett så er jeg redd for at om du venter på at noen skal " veilede" eller "hjelpe" deg ut av jobb- og økonomiproblemer, så legger du opp til å bruke opp tia di og bli bitter på veien.  Du har tydeligvis arbeidsevne og bare der havner du nok langt bak i køen over hvem som får "hjelp", og i det private er det nok bare " veiledning" å få. 

 Hvis du ikke er innstilt på å få barn alene med en typ " dansketur" løsning så kommer dere jo til å være to om økonomien når du finner en mann også. Det er ikke så veldig dyrt å ha barn de første årene, men det blir dyrere når de vokser til. 

Det kan jo hende at noe av løsninga på dine problemer ligger i å lage en liste over hva som er viktigst for deg,. og hvis det er barn som er øverst på den lista, så kommer selvrealiseringa og ønsket om å ha like god økonomi som "alle andre" hvis det er nr 2 og 3 på lista til å automatisk havne mye lengre ned om du får barn. 

Hvis det med selvrealisering er øverst selv om du har tenkt over tida, så kan det hende du får et problem med tid om du er 37 år nå .. selvrealisering tar tid, hvis det handler om å bygge om et firma og selge egne tjenester eller varer så tar det i snitt 5 år før du går i pluss.  Det er jo heller ikke sikkert at det å få lov til å jobbe med hobbyen sin er all that and a bag of chips når du kommer deg dit, det kan jo hende den hobbyen blir litt mindre lystbetont med en gang en har et effektivitetspress og inntjeningspress på det.  Oppstart av sånt krever mye "gratis" jobbing første åra også, noe du skal ha en mann med en fleksinbel jobb og også økonomi for å kompensere for din inntekt i den perioden for å kunne kombinere med barn.

Når det gjelder det med fruktbarhet, så spurte jeg en gang en gynekolog om når han mente en bør få det første barnet om en skal kunne være ganske sikker på å ikke slite med å bli gravid, og da svarte han at jeg burde begynne før jeg var 35 år gammel. Han forklarte dette med at fra 35 år så er en fremdeles stort sett fruktbar og blir relativt lett gravid, men det er i den alderen at det for en del "uheldige"kvinner begynnmer å ta mer tid. for dem er 35 år fremdeles så tidlig at de som oppdager at de har problemer  har tid til å få hjelp med medisinsk teknologi slik at de allikevel stort sett vil få barn. 

Han sa også at ved å få det første barnet "forskyver" en fertiliteten noe, dvs at barn nr 2 og 3 ofte kommer lettere.. dvs det er jo forutsatt at en har egg, det påvirkes ikke, men tendensen til å bli fort gravid " ivaretas" bedre om en får det første barnet tidlig. 

Statistisk sett så ville du hatt gode kjangser for å bli gravid innen et år om du hadde begynt nå. Men hvis det viser seg at du er en av de uheldige som kke blir det så begynner du å få litt dårlig tid for å få satt inn hele " apparatet" av behandlinger og gi det tid til å lykkes.når du bikker 38 er det ikke så mye å hente i det offentlige heller. Første punkt på agendaen være å få en ultralyd og se om du har nok egg og eggløsning. det kan du jo gjøre før du finner en mann så får du ihvertfall vite om du har noen kompliserende medisinske ting som gjør at du eventuelt bare må spare penger fort som f. og dra til danmark. 

Det å lete etter en mann som passer kan jo ta tid, det finnes jo single menn eller homofile par som ikke ønsker et parforhold men kun barn og en løsning med delt omsorg. Jeg vil tro at for de fleste i den kategorien vil at den kvinnen de treffer har " landet" i livet og ihvertfall ikke har store økonomiske problemer  være like viktig som at du fremdeles er fertil.. 

Lykke til med alt uansett!

 

Akkurat det med jobb og karriere er vel høyst individuelt. Jeg er like lidenskabelig opstart av jobben min, som jeg brenner for, etter jeg ble mor som før. Jobb og karriere har riktignok fått andreplassen i livet da sønnen min har førstepri over alt, men jeg kan fortsatt si at jeg elsker jobben min og ville ALDRI byttet den bort for en kontorjobb fordi det ikke er så «viktig» lenger. 

Anonymkode: 6f64e...6a3

[Dollydimple]

På 1.6.2019 den 11.45, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med jobb og karriere er vel høyst individuelt. Jeg er like lidenskabelig opstart av jobben min, som jeg brenner for, etter jeg ble mor som før. Jobb og karriere har riktignok fått andreplassen i livet da sønnen min har førstepri over alt, men jeg kan fortsatt si at jeg elsker jobben min og ville ALDRI byttet den bort for en kontorjobb fordi det ikke er så «viktig» lenger. 

Anonymkode: 6f64e...6a3

For å si det på en annen måte da, det at betingelsene for at jobben var turnus var en helt fin tradeoff før jeg fikk barn, etter jeg fikk barn har det blitt en vurdering om jeg skal jobbe svært redusert fordi vi opplever turnusen min som veldig belastende for familielivet, eller om jeg skal bytte jobb. . Begge deler er noe som hadde vært svært vanskelig for meg å godta å måtte gjøre før jeg fikk barn, fordi jeg har trivdes så godt i jobben, etter at jeg fikk barn er ikke det offeret like stort. Klart du kan være like lidenskapelig opptatt av jobben din etter du fikk barn, men se for deg at betingelsene for den ( som turnus / reising eller overtidsarbeid etc), gjorde at du så barna mye mindre enn du gjør nå.. da kan det jo hende du hadde vurdert å jobbe redusert eller bytte jobb før, noe du sikkert aldri hadde gjort før du fikk barn.