Alene på 17.mai

[Millimani]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Ja. Blir helt alene. Ser folk legger ut på FB hvor mye de gleder seg til 17 mai, champagnefrokost, grilling, drikking, være med venner osv. Det er litt sårt, men vil ned til byen for å se barnetoget da. Tusle litt rundet i byen og dra hjem. Orker ikke å være hjemme hele dagen fordi jeg er alene

Anonymkode: 3dbf9...353

Jeg drar en tur til min mamma. Det blir antakelig bare oss to. Spise pølser og/eller koteletter. Det er en fridag, jeg klarer ikke bry meg om alt styret som skjer i byen og på de lokale skolene. Det har jeg aldri brydd meg om, bortsett fra at det var en "plikt" slik jeg følte det, da jeg var et barn. Men man vokser fra det. På mange måter er den dagen barnas dag, og voksne som har barn har sine plikter. Så blir man eldre og ting endrer seg. da blir det litt opp til en selv og hva man selv velger å gjøre ut av dagen. I år er 17. mai på en fredag. Typisk at de som har mulighet og som ikke gidder å feire den dagen, - ja de drar på hytta eller en Sverige-tur.

Når du drar til byen så kan du se på barnetoget, alle glade barn og voksne. Der har du på sett og vis folk rundt deg, enten du kjenner de eller ikke. Men uansett er 17. mai en helt vanlig dag for mange, enten de drar til byen eller ei.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Millimani skrev:

Jeg drar en tur til min mamma. Det blir antakelig bare oss to. Spise pølser og/eller koteletter. Det er en fridag, jeg klarer ikke bry meg om alt styret som skjer i byen og på de lokale skolene. Det har jeg aldri brydd meg om, bortsett fra at det var en "plikt" slik jeg følte det, da jeg var et barn. Men man vokser fra det. På mange måter er den dagen barnas dag, og voksne som har barn har sine plikter. Så blir man eldre og ting endrer seg. da blir det litt opp til en selv og hva man selv velger å gjøre ut av dagen. I år er 17. mai på en fredag. Typisk at de som har mulighet og som ikke gidder å feire den dagen, - ja de drar på hytta eller en Sverige-tur.

Når du drar til byen så kan du se på barnetoget, alle glade barn og voksne. Der har du på sett og vis folk rundt deg, enten du kjenner de eller ikke. Men uansett er 17. mai en helt vanlig dag for mange, enten de drar til byen eller ei.

Og hvordan er dette relevant til tråden?

Anonymkode: a5f7a...848

[AnonymBruker]

På 12.5.2019 den 19.43, AnonymBruker skrev:

Det er stress for de som faller utenom uansett hvilken merkedag det er snakk om. Som ikke har noen å være med. Det er tøft, men ekstra tøft på dager hvor man liksom skal samles, pynte seg og ha det kjekt sammen med en haug andre. 

Anonymkode: ce73b...156

Enig! Det er ikke akkurat på 17 mai man har så kjempelyst til å sitte i pyjamas foran tv'n. De som sier det trøster seg selv! 

Anonymkode: 514e5...a20

[AnonymBruker]

48 minutter siden, Thyra skrev:

Jeg skjønner at det er vondt å være ensom. Og julaften er en veldig spesiell dag for de fleste. Da er "alle" sammen med noen. 17.mai er det faktisk helt vanlig og normalt å tilbringe hjemme alene på sofaen. Det er ikke det at jeg ikke har empati, det er mer det at jeg tenker enkelte har litt store forventninger til dager som 17.mai. De tenker at alle samles til champagnefrokoster og diverse og gjør veldig mye ut av dagen. Sannheten er at veldig mange gjør ingenting og er fornøyd med det. Det er bare de som pynter seg, går i tog, drar i champagnefrojoster osv som roper høyest. Det jeg mener er at det er synd at noen skal være lei seg pga at de tenker at det "skal være" slik at alle samles og er sosiale på 17.mai.

Nei, du skjønte visst ikke dette.... 

Anonymkode: 12cc6...7a3

[Thyra]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke det tråden handler om. Hvem er det som har bestemt at det "skal være" slik på julaften? At det er familiedag? Hadde du svart slik hvis noen så de var alene på julaften? Direkte kjeftet på de fordi de har for store forventinger til julaften og Det å ha familie?  Det er lov å tenke seg litt om før man skriver, og prøve å skjønne hva tråden handler om. Det handler ikke om å pynte seg, det handler ikke om 17. Mai og det handler heller ikke om champagnefrokost, tror du det har du misforstått stort. 

Anonymkode: a5f7a...848

Det er ihvertfall langt flere som er alene hjemme på 17.mai og er fornøyd med det, enn som er tilsvarende på julaften. Jeg kjenner mange flere som ikke bryr seg om 17.mai enn som ikke bryr seg om julaften. 

Jeg har ikke kjeftet på noen, jeg synes det er trist at andre skal være lei seg. Og at det noen ganger kunne vært unngått om de ikke hadde så store forventninger. Jeg skjønner at det er trist å være ensom og ikke ha så mye nettverk. Jeg skjønner ikke at det skal være verre på 17.mai. Det verste må da være om man er ensom alle de andre dagene i året også. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Thyra skrev:

Det er ihvertfall langt flere som er alene hjemme på 17.mai og er fornøyd med det, enn som er tilsvarende på julaften. Jeg kjenner mange flere som ikke bryr seg om 17.mai enn som ikke bryr seg om julaften. 

Jeg har ikke kjeftet på noen, jeg synes det er trist at andre skal være lei seg. Og at det noen ganger kunne vært unngått om de ikke hadde så store forventninger. Jeg skjønner at det er trist å være ensom og ikke ha så mye nettverk. Jeg skjønner ikke at det skal være verre på 17.mai. Det verste må da være om man er ensom alle de andre dagene i året også. 

Herregud du skjønner ingenting du.  Ville du ha sagt det til noen uten familie og måtte sitte mutters alene på fordi de ikke har noe som helst nettverk?

Anonymkode: a5f7a...848

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år gammel, og har vært alene på 17.mai bortsett fra i 2016 og 2018. Alle andre år har jeg vært alene. Jeg synes det var helt jævlig før. Kunne virkelig kjenne det i hele kroppen. Mye smerte og tårene satt løst hele dagen. Kjente meg veldig deprimert og rett og slett som en taper.  Men jeg er takknemlig for at jeg har fått feiret sammen med andre to ganger. Grunnen til at jeg fikk feiret disse to årene er fordi jeg bodde i kollektiv der vi arrangerte 17.mai frokost. Jeg er alene i år, og skal rett og slett dra på lesesalen. Forskjellen er at jeg ikke er trist lenger. Jeg har bare akseptert det på en måte. 

Anonymkode: f7850...917

[AnonymBruker]

Jeg reiser til Stavanger for å slippe unna i år jeg 😅😅 Orker ikke styre med bunad og tog etc., så drar heller til typen i Stavanger og "orker ikke drasse med meg bunad på toget". 

17 mai er en stressfull dag, så jeg anbefaler deg heller å prøve og nyte det. Om det er andres tanker om deg du har, så er det en såpass travel dag at folk så vist har tid til seg selv. 

Anonymkode: 3aadc...626

[Cata]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke at det skal være verre på 17.mai. Det verste må da være om man er ensom alle de andre dagene i året også. 

Åkei, siden jeg har vært ensom i 20 år nå i den betydningen at venner og famile bor langt unna og jeg er mutters alene her jeg bor så føler jeg meg berettiget til å svare. Jepp, det er ikke morsomt å være alene hele tiden når man ikke har noe valg. I hverdagene går det greit for jeg jobber og har folk rundt meg da og som introvert er det til å leve med siden jeg da faktisk har behov for fred og ro når jeg kommer hjem. Men, ja, det hender selv jeg - med 20 års trening kjenner at det kunne vært greit å ha et valg. Det hadde vært greit å gå kveldstur og løse verdensproblemer med en venninne. Det kunne vært kjekt å samles til "jentekveld" som i min alder strengt tatt blir "kjerringkveld". Det kunne vært morsomt å gå på kino med noen en gang i blant. 

Men jeg har ikke valget for jeg har ikke venner her. Og ufrivillig ensomhet kan aldri bli moro, selv om man kan lære seg å leve med den. 

Er det da så vanskelig å skjønne at når man er alene i hverdagen, uke ut og uke inn, så føles det ekstra sårt på dager der "alle andre" er sammen med venner eller familie? 

Er det så vanskelig å skjønne at det blir en påminnelse om ensomheten som man ellers takler ganske greit når man bare ved å kaste et blikk ut vinduet ser folk som hutrer seg rundt i  nordvesten i bunad og korpsuniform - men sammen? 

Er det så innmari vanskelig å skjønne at på slike dager så spisses ensomheten og man blir påminnet om alt det man en gang hadde og som man ikke har lenger - av forskjellige grunner.

Julaften er bare "a piece of cake" i sammenlikning, for da sitter man hjemme alene og kan bare innbille seg at det er en ekstra fridag der man kan spise litt god mat og sløve foran TV'n. Innerst inne vet man jo at "folk flest" sitter hjemme med familien og koser seg (eller har et lite h... dersom familien er dysfunksjonell nok), men man ser det ikke. I det minste sendes det ikke TV sending fra de tusen hjem som minner en på "tilstand ensom".

Jeg er ikke naiv, jeg forstår at for enkelte kan slike merkedager være vanskeligere sammen med familien enn alene, men for de av oss som har vært så heldige å vokse opp i et rimelig hyggelig og normalt hjem så er det faktisk et savn - uansett hvor gammel man er eller blir. 

Newsflash: Er man ufrivillig alene på julaften, nyttårsaften og 17. mai så er det en meget stor sjanse for at man er det resten av året også. 

Endret 14. mai 2019 av Cata

[Thyra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Herregud du skjønner ingenting du.  Ville du ha sagt det til noen uten familie og måtte sitte mutters alene på fordi de ikke har noe som helst nettverk?

Anonymkode: a5f7a...848

Nei, selvsagt ikke. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Cata skrev:

Åkei, siden jeg har vært ensom i 20 år nå i den betydningen at venner og famile bor langt unna og jeg er mutters alene her jeg bor så føler jeg meg berettiget til å svare. Jepp, det er ikke morsomt å være alene hele tiden når man ikke har noe valg. I hverdagene går det greit for jeg jobber og har folk rundt meg da og som introvert er det til å leve med siden jeg da faktisk har behov for fred og ro når jeg kommer hjem. Men, ja, det hender selv jeg - med 20 års trening kjenner at det kunne vært greit å ha et valg. Det hadde vært greit å gå kveldstur og løse verdensproblemer med en venninne. Det kunne vært kjekt å samles til "jentekveld" som i min alder strengt tatt blir "kjerringkveld". Det kunne vært morsomt å gå på kino med noen en gang i blant. 

Men jeg har ikke valget for jeg har ikke venner her. Og ufrivillig ensomhet kan aldri bli moro, selv om man kan lære seg å leve med den. 

Er det da så vanskelig å skjønne at når man er alene i hverdagen, uke ut og uke inn, så føles det ekstra sårt på dager der "alle andre" er sammen med venner eller familie? 

Er det så vanskelig å skjønne at det blir en påminnelse om ensomheten som man ellers takler ganske greit når man bare ved å kaste et blikk ut vinduet ser folk som hutrer seg rundt i  nordvesten i bunad og korpsuniform - men sammen? 

Er det så innmari vanskelig å skjønne at på slike dager så spisses ensomheten og man blir påminnet om alt det man en gang hadde og som man ikke har lenger - av forskjellige grunner.

Julaften er bare "a piece of cake" i sammenlikning, for da sitter man hjemme alene og kan bare innbille seg at det er en ekstra fridag der man kan spise litt god mat og sløve foran TV'n. Innerst inne vet man jo at "folk flest" sitter hjemme med familien og koser seg (eller har et lite h... dersom familien er dysfunksjonell nok), men man ser det ikke. I det minste sendes det ikke TV sending fra de tusen hjem som minner en på "tilstand ensom".

Jeg er ikke naiv, jeg forstår at for enkelte kan slike merkedager være vanskeligere sammen med familien enn alene, men for de av oss som har vært så heldige å vokse opp i et rimelig hyggelig og normalt hjem så er det faktisk et savn - uansett hvor gammel man er eller blir. 

Newsflash: Er man ufrivillig alene på julaften, nyttårsaften og 17. mai så er det en meget stor sjanse for at man er det resten av året også. 

Jeg har ingen problemer med å skjønne at det er vondt å være ensom. Å aldri ha noen man kan gjøre ting med utenom jobb. Men ALLE ANDRE er IKKE sammen med familie og venner på 17.mai. Det er poenget mitt. Det kan kanskje virke sånn når man ser på TV og ser ut. Veldig mange er ute og feirer. Men veldig mange lar også være. Å hutre seg rundt i vind og blåst er ihvertfall ikke noe å misunne. Jeg vet også at mange av dem som er ute på 17.mai er det fordi de "må" pga barna, og de ser det som en lettelse når barna blir store så de slipper. 

 

Anonymkode: 43bf7...25c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Thyra skrev:

Nei, selvsagt ikke. 

 

31 minutter siden, Cata skrev:

Åkei, siden jeg har vært ensom i 20 år nå i den betydningen at venner og famile bor langt unna og jeg er mutters alene her jeg bor så føler jeg meg berettiget til å svare. Jepp, det er ikke morsomt å være alene hele tiden når man ikke har noe valg. I hverdagene går det greit for jeg jobber og har folk rundt meg da og som introvert er det til å leve med siden jeg da faktisk har behov for fred og ro når jeg kommer hjem. Men, ja, det hender selv jeg - med 20 års trening kjenner at det kunne vært greit å ha et valg. Det hadde vært greit å gå kveldstur og løse verdensproblemer med en venninne. Det kunne vært kjekt å samles til "jentekveld" som i min alder strengt tatt blir "kjerringkveld". Det kunne vært morsomt å gå på kino med noen en gang i blant. 

Men jeg har ikke valget for jeg har ikke venner her. Og ufrivillig ensomhet kan aldri bli moro, selv om man kan lære seg å leve med den. 

Er det da så vanskelig å skjønne at når man er alene i hverdagen, uke ut og uke inn, så føles det ekstra sårt på dager der "alle andre" er sammen med venner eller familie? 

Er det så vanskelig å skjønne at det blir en påminnelse om ensomheten som man ellers takler ganske greit når man bare ved å kaste et blikk ut vinduet ser folk som hutrer seg rundt i  nordvesten i bunad og korpsuniform - men sammen? 

Er det så innmari vanskelig å skjønne at på slike dager så spisses ensomheten og man blir påminnet om alt det man en gang hadde og som man ikke har lenger - av forskjellige grunner.

Julaften er bare "a piece of cake" i sammenlikning, for da sitter man hjemme alene og kan bare innbille seg at det er en ekstra fridag der man kan spise litt god mat og sløve foran TV'n. Innerst inne vet man jo at "folk flest" sitter hjemme med familien og koser seg (eller har et lite h... dersom familien er dysfunksjonell nok), men man ser det ikke. I det minste sendes det ikke TV sending fra de tusen hjem som minner en på "tilstand ensom".

Jeg er ikke naiv, jeg forstår at for enkelte kan slike merkedager være vanskeligere sammen med familien enn alene, men for de av oss som har vært så heldige å vokse opp i et rimelig hyggelig og normalt hjem så er det faktisk et savn - uansett hvor gammel man er eller blir. 

Newsflash: Er man ufrivillig alene på julaften, nyttårsaften og 17. mai så er det en meget stor sjanse for at man er det resten av året også. 

 

Anonymkode: a5f7a...848

[Ariana807]

Jeg har teknisk sett ingen å feire med, men gud om jeg gleder meg til å synke ned i sofaen med kattene og ikke bevege meg ut eller snakke med noen hele dagen!! 😍 

Jeg er 27 år, ingen kjæreste eller barn. Jeg føler at i denne alderen og i den livssituasjonen jeg er så er ikke 17 mai noe særlig. Føler at det er en dag for barn eller dem som har barn. 

Kommer nok å sette på tven, få litt korpsmusikk, henge ut flagget og så etter 5 min bevege meg videre til netflix og chill 😋

Endret 14. mai 2019 av Ariana807

[AnonymBruker]

Alene i dag jeg også ts 😔 Tror vel egentlig ikke det hjelper deg så mye annet enn at du ser at du ikke er den eneste - desverre 😞 Er veldig mye alene også ellers - ensomheten blir veldig forsterket for meg på dager som dette 😢 

Jeg skjønner veldig godt hvordan du føler deg 😞 

Sender deg den klem 🤗

Anonymkode: 22dba...bd1

[AnonymBruker]

Jeg er 32, er ikke invitert til noe. Har foreldre som alltid drar til min søster. Jeg blir ikke invitert. I år ringte jeg i god tid til min søster og spurte hva de skulle, fortalte at jeg hadde fri selv og, og at jeg ikke viste hva jeg skulle finne på. Sa at det de skulle gjøre hørtes koselig ut, og at det var lenge siden jeg hadde fått feire 17.mai og ha på bunad. Hintet veldig, ble ikke invitert... Jeg kunne spurt rett ut, men følte det ble frekt, og syntes jeg fikk frem budskapet. Ble lei meg, blir så veldig alene, og synes det er flaut. En knekk i selvtilliten og, det må jo være en grunn til at de ikke vil være med meg, og vet ikke grunnen, litt redd for å få vite det, men får ikke endret meg uten å vite hvorfor. 

Sitter alene og ser tv2 og gråter. En dust som ingen liker. 

Anonymkode: 21924...3d5

[AnonymBruker]

Jeg er også alene i dag... har datteren min da, men hun går i tog og skal surre rundt med vennene sine.

Jeg tenkte jeg skulle se på toget, men det ble for deprimerende å stå der alene, så jeg gikk og satt meg i sola. Sitter her og hører på musikk. 

Anonymkode: 2d714...806

[exictence]

Jeg har invitert mine foreldre på lunsj. Min mor er alvorlig deprimert. Kanskje hun ikke klarer å komme. Hun vil helst bare ligge i sengen. 

Det er trist.

[Sliten&kjørt52]

 Ts, OG Alle andre. Ønsker dere VEL, -og en ok dag.

a.

Endret 17. mai 2019 av Sliten&kjørt51
Gøy å se Kidsa på TV, -Kos... a.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 32, er ikke invitert til noe. Har foreldre som alltid drar til min søster. Jeg blir ikke invitert. I år ringte jeg i god tid til min søster og spurte hva de skulle, fortalte at jeg hadde fri selv og, og at jeg ikke viste hva jeg skulle finne på. Sa at det de skulle gjøre hørtes koselig ut, og at det var lenge siden jeg hadde fått feire 17.mai og ha på bunad. Hintet veldig, ble ikke invitert... Jeg kunne spurt rett ut, men følte det ble frekt, og syntes jeg fikk frem budskapet. Ble lei meg, blir så veldig alene, og synes det er flaut. En knekk i selvtilliten og, det må jo være en grunn til at de ikke vil være med meg, og vet ikke grunnen, litt redd for å få vite det, men får ikke endret meg uten å vite hvorfor. 

Sitter alene og ser tv2 og gråter. En dust som ingen liker. 

Anonymkode: 21924...3d5

Må bare sende deg en klem 😢🤗 

Sitter alene her også. Kjenner noen og har noen venner, men alle er opptatt med sitt og sine. 

Jeg vet hvor vondt det er å si rett ut at man ikke har planer og si rett ut at man er alene. Det føles pinlig, som en skam og at man er mislykket 😢 

Drømmen min er familie og egne barn, så jeg orker ikke en gang å se på nyhets sendingene. Da renner tårene uten kontroll. 

Håper du får det bedre utover dagen 🤗

Klem 

Anonymkode: 22dba...bd1

[AnonymBruker]

For meg er det deilig å få være alene på 17 mai. Slappe av å kjenne på fred og ro og kose meg med internett og god mat. Jeg liker ikke store folkemengder med mye trengsel. Blir bare stresset og får hodepine av det. Nei da vil jeg mye heller være alene hjemme med stillhet eller ute i naturen med insekt lyder, fugle kvitter og vindens sus i trærne. Det er balsam for sjelen.  

Anonymkode: cd592...139