Alene på 17.mai

[AnonymBruker]

Champagnefrokost er et merkelig konsept og jeg himler med øynene når jeg leser/hører det ordet. Og alle legger ut bilder av seg selv i bunad. Irriterende samfunn vi lever i. Har vært i én champagnefrokost og det var vennegjengen til en eks. Skal kose meg hjemme med samboer og hund, så får andre være vellykket og sosiale denne dagen:) Er heldigvis for gammel til å bry meg:) 

Anonymkode: 128c6...5e4

[AnonymBruker]

15 timer siden, Thyra skrev:

Det er slett ikke alle som sanles og har champagnefrokost på 17.mai. Mange bryr seg ikke engang om 17.mai. De tar det som en fridag og koser seg hjemme i pysjamasen eller joggedressen. Skjønner ikke hvorfor så mange har så store forventninger til denne dagen. Føler det har blitt litt konkurranse mellom enkelte om å legge ut bilder i sosiale media som viser hvor vellykkede og sosiale de er. 

Nei, man må absolutt ikke, men tenk om TS ønsker å ha en slik dag, fylt med sosiale sammenkomster og champagnefrokost? Personlig er jeg der selv. Jeg ønsker det, fordi det ser veldig hyggelig ut. Jeg har bunad og ønsker å vise meg i den, men gruer meg fordi jeg ikke har noen å feire med, jeg heller. Det er vondt, og jeg forstår deg godt TS. Likevel: har du absolutt ingen du kan ta kontakt med? Noen ganger må man ta initiativ og si at man ikke har noen planer. Det er kanskje vanskelig, men du vil ikke angre etterpå💗

Anonymkode: 82056...14d

[AnonymBruker]

Kan du ta en tur på fjellet f.eks? Der er der mange glade mennesker som feirer nasjonaldagen fremfor å traske rundt i byen  

Anonymkode: 898a4...3a2

[AnonymBruker]

Ja. Blir helt alene. Ser folk legger ut på FB hvor mye de gleder seg til 17 mai, champagnefrokost, grilling, drikking, være med venner osv. Det er litt sårt, men vil ned til byen for å se barnetoget da. Tusle litt rundet i byen og dra hjem. Orker ikke å være hjemme hele dagen fordi jeg er alene

Anonymkode: 3dbf9...353

[AnonymBruker]

jeg er også 22 og har aldri vært i et sosialt lag på 17.mai. heldigvis er familien min flink til å feire sammen. Jeg sier til dem at jeg synes feiringen er så koselig og at jeg ikke vil på sosiale arrangementer. sannheten er at jeg aldri har vært invitert i ett eneste lag...

Anonymkode: 89a2f...ed0

[abc123detvardet]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du tror champagnefrokost er vanlig så tar du feil. Personlig ser jeg på det som patetisk.

 

Champagnefrokost er ganske vanlig, hvert fall hvis du er ung.

[Duftavsommerregn]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ta en tur på fjellet f.eks? Der er der mange glade mennesker som feirer nasjonaldagen fremfor å traske rundt i byen  

Akkurat, tar en fjelltur i flott vær og så hjem å dusje, smeller på en flott bukse en skjorte og litt godlukt så er det en tur til byen på kvelden og tømmer en eller annen bar  Derfra kan alt skje! HURRA!

[Cata]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man blir eldre er man mer avslappet og gir mer beng.

Er du sikker på det? Tror du ikke heller det kommer an på referanser? 

Jeg er "eldre", i allfall i denne sammenhengen, og jeg gir ikke beng. 17. mai er ensomste dagen i året. Punktum. Julaften? Hvem bryr seg? Det er beina på bordet og god mat og en bok - null pes. Nyttårsaften - litt mer sårt, men ikke noe problem tross alt. 

17. mai er og blir pyton. 

Forklaringen har jeg. 17. mai er den dagen der jeg har vært vant med liv og røre og siden mine foreldres hus var midt i byen så var det alltid der slekt og venner kom innom for å varme seg på 17. mai. Det vanket alltid en kopp kaffe og litt kake eller brødskive for dem som var sultne. 

For meg er det å sitte alene på 17. mai dermed kjipt for det er så stikk motsatt av det jeg vokste opp med. 

Julaften var av det rolige slaget med bare mine foreldre, meg og en gammelonkel (og før det bestemor). Så det å sitte alene den dagen er bare en liten vri i forhold til det jeg er vokst opp med - dermed ikke noe problem. Og nyttårsaften faller et sted mellom de to ytterpunktene. 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, Thyra skrev:

Det er slett ikke alle som sanles og har champagnefrokost på 17.mai. Mange bryr seg ikke engang om 17.mai. De tar det som en fridag og koser seg hjemme i pysjamasen eller joggedressen. Skjønner ikke hvorfor så mange har så store forventninger til denne dagen. Føler det har blitt litt konkurranse mellom enkelte om å legge ut bilder i sosiale media som viser hvor vellykkede og sosiale de er. 

Det kan også hende de har et helvete. Helt uavhengig av 17 mai.

Anonymkode: 4d676...437

[AnonymBruker]

Jeg er også alene. Feirer aldri 17. Mai. Kommer til å dra på kontoret og arbeide som vanlig. Godt der når det er stille.

Nasjonalisme er ikke noe jeg har lyst til å feire, da jeg mener det er noe av det mest ødeleggende som finnes i vårt samfunn. 

Anonymkode: 86e5e...cbc

[AnonymBruker]

På 12.5.2019 den 17.57, AnonymBruker skrev:

Gruer meg til 17.mai... dagen hvor alle venner samles og har champagnefrokost og koser seg sammen. Jeg er ei jente på 22 uten noen å være sammen med.. Andre som er i samme situasjon?

Anonymkode: 44023...624

Samme her. Må holde meg unna NRK, snap, Facebook og andre sosiale medier hvor folk legger ut bilder og sånt. Orker ikke bilder av familier ute i tog eller venner på champagnefrokost i Oslo. Ekstra vonde påminnelser om alt jeg ikke har. 

Anonymkode: 12cc6...7a3

[AnonymBruker]

På 12.5.2019 den 19.54, Thyra skrev:

Men hvem har bestemt at man skal samles, pynte seg og gjøre så mye ut av 17.mai? Veldig mange ser på det som en fridag man kan slappe av hjemme. Du kan kanskje få inntrykk av at "alle" samles og er sosiale på 17.mai. Men dette er langt fra tilfellet. Kjendiser og andre deler 17.mai-bilder og handelsstanden reklamerer med det perfekte 17.mai-antrekket. Men sannheten er at veldig mange ikke gjør noe spesielt på 17.mai. Og de synes det er helt greit! Jeg har ihvertfall aldri tenkt at det skal være noe nederlag å si at jeg var hjemme på 17.mai og gjorde absolutt ingenting. 

Du har skjønt tråden ser jeg . Empati er en fin ting,  hadde du skjønt det bedre om vi byttet ut 17 mai med julaften?

Anonymkode: a5f7a...848

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det er spesielt vondt når man er så ung. Det er liksom da man ifølge samfunnet skal være sprudlende uforpliktet og ha masse venner man koser seg med før voksenlivet starter. 

Når man blir eldre er man mer avslappet og gir mer beng.

TS, jeg forstår dette er sårt for deg... Den eneste magre trøsten er at det er så uendelig mange som har det som deg, men det er for skamfullt å snakke om. 

Stor klem! 

Anonymkode: bc8b9...c4b

Nei k38

Anonymkode: a5f7a...848

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei k38

Anonymkode: a5f7a...848

Nei, hva da?

Anonymkode: c4a0b...4b0

[AnonymBruker]

Dere som gnåler om at "champagnefrokost er teit" og "man kan vel kose seg alene", dere har jo bare ikke skjønt poenget. Frokosten er bare et symbol for det TS mangler i livet sitt generelt: nettverk, fellesskap og folk som bryr seg, noe av det aller viktigste for oss mennesker. Det er smertefullt uansett om man er 22 eller 62. Helt i orden å nyte 17. mai alene, men det er stor forskjell på å ha valgt det selv, og det å være ensom, som kanskje er den såreste av alle følelser. 

Jeg har selv vært i TS sine sko som ung student, og husker fremdeles hvor vondt det var! Sakte men sikkert begynte jeg å ta grep, og i dag som voksen 30-åring har jeg noen gode venner rundt meg. Det som hjalp meg aller mest, var 1) samtaler hos psykolog for å få hjelp med den dårlige selvfølelsen, og 2) å melde meg inn i noen foreninger i tilknytning til universitetet. Da fikk jeg noen bekjentskaper gratis. Har man først en venn eller to, møter man ofte flere, man får liksom mer selvtillit av det. 

Mange studentforeninger har dessuten opplegg på 17. mai også, som fellesfrokost og at man går sammen i toget. I min forening ble det nesten FOR sosialt etterhvert, det var 17.mai-feiring og julebord og sommerfest og fredagspils og quiz og gud vet hva, man fikk knapt tid til å lese til eksamen  

Jeg ønsker deg en god 17. mai i år, TS. Jeg håper du lufter bunaden din en tur i byen, og at du holder hodet høyt hevet og bestemmer deg for at neste år skal det være annerledes. Og så gjør du det som trengs, om det så betyr at du må kaste deg uti ukjente farvann. Det finnes venner der ute for deg også, man må bare jobbe med egen selvfølelse og finne fram til dem.  

Anonymkode: 9213e...a36

[Thyra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har skjønt tråden ser jeg . Empati er en fin ting,  hadde du skjønt det bedre om vi byttet ut 17 mai med julaften?

Anonymkode: a5f7a...848

Jeg skjønner at det er vondt å være ensom. Og julaften er en veldig spesiell dag for de fleste. Da er "alle" sammen med noen. 17.mai er det faktisk helt vanlig og normalt å tilbringe hjemme alene på sofaen. Det er ikke det at jeg ikke har empati, det er mer det at jeg tenker enkelte har litt store forventninger til dager som 17.mai. De tenker at alle samles til champagnefrokoster og diverse og gjør veldig mye ut av dagen. Sannheten er at veldig mange gjør ingenting og er fornøyd med det. Det er bare de som pynter seg, går i tog, drar i champagnefrojoster osv som roper høyest. Det jeg mener er at det er synd at noen skal være lei seg pga at de tenker at det "skal være" slik at alle samles og er sosiale på 17.mai.

[exictence]

På 12.5.2019 den 18.03, AnonymBruker skrev:

Samme her. Jeg er ei nitten år gammel jente og har ikke feiret 17. mai på flere år. De siste to årene på ungdomsskolen gikk jeg ikke en gang i toget da jeg ikke hadde noen å være med. Alle har sine grupper og jeg har aldri greid å skikkelig komme inn i dem. Dette året skal jeg kanskje ta en liten spasertur med min mor bare for å gjøre noe den dagen, men det føles fremdeles tungt å gå alene på slike dager enn til vanlig.

Anonymkode: 2ad45...6ea

Er du alene når du er med din mor? Nyt å vær med henne, og nyt å ha henne i livet ditt så lenge du kan. Plutselig en dag er det ikke mulig lenger. Gjør noe fint for henne.

God 17. mai.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Thyra skrev:

Jeg skjønner at det er vondt å være ensom. Og julaften er en veldig spesiell dag for de fleste. Da er "alle" sammen med noen. 17.mai er det faktisk helt vanlig og normalt å tilbringe hjemme alene på sofaen. Det er ikke det at jeg ikke har empati, det er mer det at jeg tenker enkelte har litt store forventninger til dager som 17.mai. De tenker at alle samles til champagnefrokoster og diverse og gjør veldig mye ut av dagen. Sannheten er at veldig mange gjør ingenting og er fornøyd med det. Det er bare de som pynter seg, går i tog, drar i champagnefrojoster osv som roper høyest. Det jeg mener er at det er synd at noen skal være lei seg pga at de tenker at det "skal være" slik at alle samles og er sosiale på 17.mai.

Det er ikke det tråden handler om. Hvem er det som har bestemt at det "skal være" slik på julaften? At det er familiedag? Hadde du svart slik hvis noen så de var alene på julaften? Direkte kjeftet på de fordi de har for store forventinger til julaften og Det å ha familie?  Det er lov å tenke seg litt om før man skriver, og prøve å skjønne hva tråden handler om. Det handler ikke om å pynte seg, det handler ikke om 17. Mai og det handler heller ikke om champagnefrokost, tror du det har du misforstått stort. 

Anonymkode: a5f7a...848

[Vera]

Det virker som mange ikke helt skjønner forskjellen mellom valgt ensomhet og ufrivillig ensomhet. Ufrivillig ensomhet er grusomt. Når man ikke har annet valg enn å være ensom. 

Jeg tror man fort kommer inn i en vond spiral når man er ensom - negative tanker overstyrer positive. Man FØLER at ingen har lyst å tilbringe tid med en. Husk at dette er følelser, og ikke basert på virkeligheten. Det finnes mange tiltak ifht det å forandre på ensomheten, men da må man tørre å gjøre seg selv sårbar, og takle avslag. Det går an å opprette turgrupper, søke etter venner (her inne feks), finne en hobby som krever samarbeid, ta kurs/studier (som ofte er gruppebaserte), få seg en hund (hunden i seg selv er selskap, og krever kursing hvor du treffer andre mennesker, turgrupper med hunden), frivillighetsarbeid (følelsen av å gjøre en forskjell for et menneske i nød er det lite som slår - som igjen bygger selvtillit, du møter også mange mennesker som også ønsker å hjelpe andre mennesker - dere ønsker det samme, og på den måten har dere noe til felles, som er et godt utgangspunkt for vennskap). 

Slik jeg ser det Ts, så må du selv gjøre en innsats for å bygge opp et vennenettverk. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Thyra skrev:

Jeg skjønner at det er vondt å være ensom. Og julaften er en veldig spesiell dag for de fleste. Da er "alle" sammen med noen. 17.mai er det faktisk helt vanlig og normalt å tilbringe hjemme alene på sofaen. Det er ikke det at jeg ikke har empati, det er mer det at jeg tenker enkelte har litt store forventninger til dager som 17.mai. De tenker at alle samles til champagnefrokoster og diverse og gjør veldig mye ut av dagen. Sannheten er at veldig mange gjør ingenting og er fornøyd med det. Det er bare de som pynter seg, går i tog, drar i champagnefrojoster osv som roper høyest. Det jeg mener er at det er synd at noen skal være lei seg pga at de tenker at det "skal være" slik at alle samles og er sosiale på 17.mai.

For svært mange på TS' sin alder er 17. mai en sosial dag hvor man viser fram bunader eller festklær, drikker og koser seg sammen i gjenger. Jeg vil påstå at det er minst like vanlig med sosiale sammenkomster denne dagen som for eksempel nyttårsaften.

Det vesentlige her er uansett ikke hva "alle andre gjør", men hva TS faktisk ønsker og har behov for. Hun drømmer om gode venner hun kan skåle med på 17. mai, og det synes jeg er et helt legitimt og naturlig ønske for en student, ja, egentlig for alle. Folk er ikke bare sammen med venner på 17. mai fordi det er et sosialt instagram-press, folk er sammen fordi det er sånn mennesker har gjort siden tidenes morgen. Vi finner sammen i flokk og markerer viktige hendelser og merkedager sammen. Det tilfører livet farge, glede og fellesskap.

Det typiske i disse trådene som handler om ensomhet, er at folk bare svarer floskler som "det er mange som er alene, så gjør det beste ut av det", "nyt at du i det minste kan være sammen med din mor", og lignende. Det er få som adresserer det virkelige problemet eller tar TS' sorg på alvor, som er mangel på vennskap og sosial kontakt. For en 22-åring er det ikke nok å ha sin mor som omgangskrets, det burde være ganske opplagt. Det er ikke rart ensomhet brer om seg om man ikke engang kan snakke om det eller få gehør for at det faktisk er skikkelig smertefullt å sitte ufrivillig alene. 

Anonymkode: 9213e...a36