Årsak til samlivsbrudd er dette...

[Gjest Anonymus Notarius]

2 minutter siden, a l'orange skrev:

Du begrunnet avsporingen med at noen trodde de satt på fasiten.

Men jeg kjenner at det er på tide å gi seg.

Det var vanskelig nok å forstå hva du skrev om, da du brukte helsetninger. Nå er språket ditt påvei til å bestå av mumling og utrop.

Jeg skrev at jeg skjønner ikke hvordan i all verden du klarer å lese utav innleggene mine at jeg synes det er farlig at noen lykkes. Virkelig ikke.

[Gjest Blondie65]

1 time siden, Anonymus Notarius skrev:

Er det ikke du som lever i et åpent forhold? Helt greit det, hvis det passer for dere, men da bør man kanskje gå litt mer stille i dørene når det gjelder å kritisere andre for å gå fra hverandre for ingenting, når dere selv har et forhold med døra på gløtt  

Beklager avsporing.

Hva har det med saken å gjøre? For at et åpent forhold skal fungere må man:

- respektere hverandre
- kommunisere

OG HA HELT LIKT VERDISYN. Ellers går det ad undas på første klasse i en duraberlig fart.

Jeg aner ikke hva du mener med "døra på gløtt"? Mener du virkelig at alt aksepteres i et åpent forhold eller at det er enda lettere å gå fra hverandre? Utdyp gjerne.

[Gjest Anonymus Notarius]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Hva har det med saken å gjøre? For at et åpent forhold skal fungere må man:

- respektere hverandre
- kommunisere

OG HA HELT LIKT VERDISYN. Ellers går det ad undas på første klasse i en duraberlig fart.

Jeg aner ikke hva du mener med "døra på gløtt"? Mener du virkelig at alt aksepteres i et åpent forhold eller at det er enda lettere å gå fra hverandre? Utdyp gjerne.

Var vel mer det at jeg synes det er rart å preke tradisjonelle familieverdier når man lever i et åpent forhold. Hun skrev at folk hadde fått en bruk og kast-mentalitet – jeg synes det å ha sex med flere andre utenfor ekteskapet er litt bruk og kast, jeg da. 

Men var tydeligvis mange som ble støtt av denne påpekningen, så skal avslutte.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da har dere jo ikke samme grunnverdier, det er jo nettopp det han sier.

Anonymkode: b465a...e31

men denne brukeren og mannen hennes har kanskje alt annet på stell, de elsker hverandre og vil derfor ikke gå fra hverandre "bare" fordi mannen ikke greier å ha styr på felles økonomi. Så jeg skjønner hvorfor de har valgt den løsningen de har. De hadde vel fått kritikk om de hadde gått fra hverandre pga dette også? Er det ikke bedre å holde sammen, men med atskilt økonomi, om forholdet faktisk fungerer? 

Anonymkode: 23630...957

[Gjest Blondie65]

31 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Vært sammen i nesten 10 år vi også. Tror alle er enige om at man må pleie forholdet. Og det gjør man ikke ved å ha sex med andre, mener jeg. 

Hvis du hadde moderert deg her ved å skrive "Jeg beklager at jeg ikke forstår dette med åpne forhold" så hadde dette innlegget vært helt OK. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er noe for meg heller. Men jeg lar være å kritisere andre eller å se ned på dem for noe jeg ikke forstår. Av samme grunn som jeg f.eks. ikke ser ned på homofile. Noe å tenke på?

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjer ikke i U-land. Der fungerer ekteskapet mye bedre enn i Norge. De følger slik det burde være: Kvinne gjør alt husarbeid og tar seg av barna. Mens mannen jobber. Dette er ett av konsekvensene med at likestillingen går feil.

Vi burde lære mye av våre nye landsmenn på dette området.

Anonymkode: 71364...f63

Det var vel veldig enkel tankegang her. Vi som jobber med utlendinger vet at i mange kulturer er ikke skilsmisse akseptert. Og i u-land er det ikke alltid kvinnen har noe valg, fordi de er mye mer avhengig av mannens økonomi. Som oftest har de en hel haug barn som de skal forsørge. Jeg tror mange ekteskap i u-land er basert kun på det praktiske, så ikke vær så sikker på mange par er like ulykkelige i ekteskapet der. 

Anonymkode: 23630...957

[Gjest Anonymus Notarius]

2 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hvis du hadde moderert deg her ved å skrive "Jeg beklager at jeg ikke forstår dette med åpne forhold" så hadde dette innlegget vært helt OK. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er noe for meg heller. Men jeg lar være å kritisere andre eller å se ned på dem for noe jeg ikke forstår. Av samme grunn som jeg f.eks. ikke ser ned på homofile. Noe å tenke på?

Siden jeg skrev "mener jeg" ligger vel dette implisitt? Ellers hadde jeg vel avsluttet setningen etter "andre".

[AnonymBruker]

Like lykkelig skulle det stå

Anonymkode: 23630...957

[Jolene]

21 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Har da ikke påstått at jeg har erfaring med åpne forhold. Men jeg har erfaring med langvarige forhold, som du insinuerte at jeg ikke hadde.

Nei, jeg etterspurte lengden på ditt forhold.

20 minutter siden, a l'orange skrev:

Men hvorfor er det så farlig at noen lykkes?

Selv synes jeg det er HELT TOPP at noen klarer å få det til, så vi andre har et ideal å strekke oss etter. 

Jeg leste en tråd i sta om at noen absolutt alltid måtte finne noe negativt med alt. Det gjaldt en veldig pen kvinne, og så var det med en eneste gang noen som ilte til med bildebevis på at denne kvinnen av og til

a) var mindre heldig på bilder

b) ikke hadde sminke, etc

c) sikkert var veldig rik og hadde mulighet til å endre på utseendet sitt

Alt mulig rart for å slippe å innrømme at jada, hun er pen. 

Har man denne innstillingen til alt og alle ting, så har man i stor grad tatt et valg om å være negativ. Og dette gir føringer for hvordan livet og hverdagen vår ser ut, hva vi føler, hva vi motiveres til.

Og det er ikke det eneste valget man har.

Man KAN VELGE å se det positive! 

Man kan velge å tenke oppover, i stedet for nedover. Og jeg må si at mens jeg ser ti tusen grunner til å tenke oppover, så ser jeg virkelig ikke en eneste grunn i hele verden til å tenke nedover. 

Enig.

4 minutter siden, Blondie65 skrev:

Hva har det med saken å gjøre? For at et åpent forhold skal fungere må man:

- respektere hverandre
- kommunisere

OG HA HELT LIKT VERDISYN. Ellers går det ad undas på første klasse i en duraberlig fart.

Jeg aner ikke hva du mener med "døra på gløtt"? Mener du virkelig at alt aksepteres i et åpent forhold eller at det er enda lettere å gå fra hverandre? Utdyp gjerne.

Nettopp. Et åpent forhold er basert på noen kjerneverdier, som gjenspeiles i verdisynet man har. Og du har helt rett i at ikke alt aksepteres helles, for meg er de største svikene økonomisk utroskap, psykisk utroskap og vold. Dette er noe min mann og jeg har definert sammen, og som vi ofte snakker om. Kommunikasjon og respekt, blir dermed viktige grunnsteiner som du også skriver.

1 minutt siden, Blondie65 skrev:

Hvis du hadde moderert deg her ved å skrive "Jeg beklager at jeg ikke forstår dette med åpne forhold" så hadde dette innlegget vært helt OK. Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er noe for meg heller. Men jeg lar være å kritisere andre eller å se ned på dem for noe jeg ikke forstår. Av samme grunn som jeg f.eks. ikke ser ned på homofile. Noe å tenke på?

Nettopp.,

4 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Var vel mer det at jeg synes det er rart å preke tradisjonelle familieverdier når man lever i et åpent forhold. Hun skrev at folk hadde fått en bruk og kast-mentalitet – jeg synes det å ha sex med flere andre utenfor ekteskapet er litt bruk og kast, jeg da. 

Men var tydeligvis mange som ble støtt av denne påpekningen, så skal avslutte.

Det er en viss forskjell på familieverdier, ekteskap og åpent forhold. Du står helt fritt til å tenke bruk og kast når det kommer til å ha sex med andre, for jeg er faktisk ikke uenig med deg på det. For mitt forhold, har faktisk det at vi har det åpent, ført til at vi egentlig kunne definert oss som monogame. Nettopp fordi det er ingen begrensning med å kunne ha sex med andre, men vi velger det som regel ikke. Dersom det skjer, så skjer det. Derimot danner ikke sex med noen andre grunnlag for brudd heller.

Det er nettopp derfor det er bedre å heller spørre, enn å antyde at et åpent forhold er å holde døren på gløtt Jeg ønsker bare å understreke at jeg ikke snakker på vegne av andre som lever i et åpent forhold, men kun om mitt eget. Dette da andre kan ha andre måter de praktiserer det på, eller andre rammer for sitt forhold.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen her... ser at mange sporer av nå. Vi skal selvsagt ikke gå tilbake i tid der mannen jobbet og kona var hjemme. Der kvinnen var avhengig av mannen økonomisk. Samfunnet har hatt en positiv utvikling på dette og det er bra. Både mann og kvinne skal kunne forsørge seg selv uavhengig... 

Men det er ikke det jeg prøver å formidle. Jeg snakker om samlivet. Og hvorfor det er så mange brudd. Det er fordu folk blir mer og mer selvsentriske og egoistiske og setter seg selv i fokus fremfor felleskap og familie. Det er fokus på meg meg meg og at en vil ha sin frihet og selvrealisering. Greit det... for all del. Men prioriteringrn bør likevel være felleskap og familie...

Nå er det mange som kommer med argumenter som at mange med fellesøkonomi skilles eller motsier meg på det jeg skriver. Fint det. Men kan dere da i det minste si noe om HVORFOR det er så mange samlivsbrudd da? Hvorfor ryker over halvparten av alle ekteskap og samboerskap? Ja, hva er grunnen? Sikkert mange... men når vi snakker om så store tall, så må det være en fellesnevner i samfunnet...

Anonymkode: cca66...66d

Forskning har vel vist at økonomi er den største grunnen til at par går fra hverandre, så du har antagelig helt rett. Jeg tror også at vi har blitt mer egoistiske som du sier. Og med datingapper osv så blir det en bruk og kast mentalitet for mange. Det siste der kan man lage en hel tråd om. Huff, glad jeg er sammen med en mann med ganske likt syn på økonomi og som også tenker OSS på generelt basis. 

Anonymkode: 23630...957

[AnonymBruker]

3 timer siden, a l'orange skrev:

Trådstarter snakker om felles økonomi som en motsetning til at den ene sitter på alle pengene og gosser seg, mens den andre jobber må spinke og spare, og ha et dårlig liv. Det gir en skjevhet som ikke er sunn i et forhold, naturligvis.

Så begynner folk å innvende at nei nei nei, felles økonomi går da ikke an, da vil den ene bruke opp alle pengene, og gosse seg, mens den andre må spinke og spare, og ha et dårlig liv. Det gir en skjevhet som ikke er sunn i et forhold, naturligvis.

Som da er NØYAKTIG DET SAMME POENGET som trådstarter ville ha frem.

Så her kan man fortsette på tre ulike måter;

1. Trådstarter inntar rollen som spesialpedagog og sliter seg halvt ihjel på å forklare de som er her inne hva han mener...for så å til slutt innse at mange av de egentlig ikke ønsker eller gidder å forstå.

2. Tråden utvikler seg til en tyve-tredve sider lang krangel hvor alle er i dårlig humør og bare blir enda mer sikker på at verden er ond og at alle andre er teit og at det er bare de som har det vondt i hele verden, og «stakkars oss altså!»

3. De som deltar her inne skaffer seg litt innsikt i ulike måter å tolke og kommunisere på, hvordan de kan gjøre seg nytte av andre menneskers tankearbeid, og hvordan andre mennesker kan komme til nytte for de i deres liv.

 

Selv har jeg brukt KG en del som et verktøy for å forstå meg selv og mitt eget forhold.

Men det er med KG, som det er med økonomi;

Man kan tjene på det om man gjør de rette investeringer. Men man må holde øynene åpne for hvor slukene finnes, slik at man ikke pøser ut energi der den ikke gir noen som helst form for avkastning. 

Bare et spare-tips!  

 

Det er faktisk et veldig godt poeng.

Kanskje det beste hadde vært å ha en tråd om økonomiske råd her på samlivsforumet?

Veldig bra sagt. Hilsen TS

Anonymkode: cca66...66d

[Gjest Anonymus Notarius]

2 minutter siden, Jolene skrev:

Nei, jeg etterspurte lengden på ditt forhold.

Enig.

Nettopp. Et åpent forhold er basert på noen kjerneverdier, som gjenspeiles i verdisynet man har. Og du har helt rett i at ikke alt aksepteres helles, for meg er de største svikene økonomisk utroskap, psykisk utroskap og vold. Dette er noe min mann og jeg har definert sammen, og som vi ofte snakker om. Kommunikasjon og respekt, blir dermed viktige grunnsteiner som du også skriver.

Nettopp.,

Det er en viss forskjell på familieverdier, ekteskap og åpent forhold. Du står helt fritt til å tenke bruk og kast når det kommer til å ha sex med andre, for jeg er faktisk ikke uenig med deg på det. For mitt forhold, har faktisk det at vi har det åpent, ført til at vi egentlig kunne definert oss som monogame. Nettopp fordi det er ingen begrensning med å kunne ha sex med andre, men vi velger det som regel ikke. Dersom det skjer, så skjer det. Derimot danner ikke sex med noen andre grunnlag for brudd heller.

Det er nettopp derfor det er bedre å heller spørre, enn å antyde at et åpent forhold er å holde døren på gløtt Jeg ønsker bare å understreke at jeg ikke snakker på vegne av andre som lever i et åpent forhold, men kun om mitt eget. Dette da andre kan ha andre måter de praktiserer det på, eller andre rammer for sitt forhold.

OK, og jeg svarte at jeg har vært i et forhold omtrent like lenge som deg.

Ellers takk for utdypende svar. Hva er utroskap når man har et åpent forhold? Oppriktig spørsmål, altså.

[Gjest O.G.]

40 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Dette.

Kvinner tar oftere initiativ til brudd enn menn. Kvinner og menn jobber i snitt like mange timer i døgnet når yrkesaktivitet og husarbeid er lagt sammen. Men internt er det skjevt - kvinner jobber mer i hjemmet, mennene flere timer utenfor hjemmet. Da er det nærliggende å tro at kvinner ikke liker dette mønsteret. Det har også med økonomi å gjøre - hvis kvinner tar mer av hjemmeoppgavene for at mannen skal få jobbet mer og tjent mer penger, bør naturligvis pengene han tjener komme alle til gode.

Jeg tror TS har et poeng med innlegget sitt. En familie og et forhold der alle setter sine egne interesser før familiens vil ikke vare. Har man en partner som yter mye til fellesskapet bør man også yte alt man kan til fellesskapet selv. Ellers vil det fort bli misnøye. Det er ikke til å komme fra at forhold er et regnskap som i det lange løp bør gå i pluss.

Nemlig.

[Trolltunge]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fan av deg trolltunge! men ville bare si at ikke alle menn er like lette å påvirke. noen vil ha det som de vil ha det, og bare sånn. mannen her vil ikke høre på meg.

Anonymkode: 49190...255

Jeg vil så absolutt ikke si at min mann er lett å påvirke. Det har tatt år med smådrypp, store diskusjoner, og angående dette med økonomi også hjelp fra andre.

Han endrer seg generelt ikke, eller skifter ikke meningen om noe, medmindre han tror det er hans egen idé og utvikling. Det nytter ikke å si til ham hva som er lurt å gjøre og ikke. Bare drypp, drypp, drypp, og dytt, dytt, dytt til han tror han kom opp med dette selv. 

Han er vanvittig sta og egen, men jeg er ikke den som gir meg så lett på ting jeg heller, så det er greit!

For min del kunne jeg ikke hatt en partner som alltid gjorde som jeg sa. Jeg har forsøkt det tidligere, og jeg gikk lei av manglende motstand og mangel på egne ståsteder på få måneder. En slik partner tilførte meg ingenting. Fikk ikke meg til å sette speilet på meg selv, der det er behov for det.

For påvirkningen mellom oss går definitivt to veier, og det er ikke slik at jeg alltid har rett og andre alltid tar feil, så jeg har også hatt behov for drypp, drypp, drypp og noen mer kraftige dytt for å bli et bedre menneske totalt sett. Utvide mine rammer og mitt perspektiv litt. 

Jeg har kjent og kjenner på frustrasjonen ved at han ikke vil høre på meg, ganske ofte, men det har også lært meg å lytte bedre. Selv der jeg har vært ganske sikker på at jeg hadde helt rett, fasiten, er det ikke bestandig slik. At han ser ting på helt annen måte kommer ikke nødvendigvis av dumskap, men av annet utgangspunkt og andre erfaringer, som også har noe for seg. Noe jeg kan lære av. Helt meg er ganske firkantet, og helt ham er ganske flyktig. Meg og ham utvider mine rammer, og fester ham i noe mer stabilt og fremtidsrettet. Det er positivt for oss begge, med mindre vi går helt i lås på at "Jeg har helt rett og du tar helt feil!". Det har vi også forsøkt, og da mistet vi begge styrken i at sammen står vi begge mer bredbent enn alene, og vi mistet hverandre. For en god stund. 

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest Anonymus Notarius]

3 minutter siden, a l'orange skrev:

Ok, takk for oppklaring. 

Nei, vi har tydeligvis veldig ulik oppfatning av de samme tingene.

 

Har lagt merke til at mange har en helt rar og merkelig oppfatning av hva som er tradisjonelle familieverdier.

Tradisjonelle familieverdier er nøkternhet, fornuft og ansvar. Man bygger en familie og bruker livet på å holde denne samlet. Det inkluderer pragmatiske løsninger. Når man ser at det er noe som ikke funker, så må man fikse det, uansett hva det koster. Det gjelder også på det seksuelle området.

La oss se litt på det moderne mennesket; Først har man sex i alle retninger med alt som byr seg. Deretter skal man innta en romantisk og monogam drømmetilværelse, som man ikke på noe vis er øvet opp i å takle. Ikke bare skal prinsen ha lyst på samme dama i hundre år, han skal også sørge for at hun har lyst på han. Og går dette ikke, så skiller man lag og begynner på det samme korttenkte prosjektet på nytt med en annen person.

Tradisjonelle familieverdier er det motsatte av dette. De søker å fikse feilen, løse problemet.

Man kan løse det på to måter;

1) leve avholdende fra alt som drar oss i ikke-monogam retning allerede fra start, slik at det å leve seksuelt monogamt ikke blir et problem, og man holder oppe stimen med samme person

2) innse at man er preget av sin egen ikke-monogame kultur, evt natur, og bruke det til å fyre opp under det man har sammen med sin romantisk monogame partner, slik som ved f.eks. å benytte elskerinner, swinging, åpne forhold, etc, kort fortalt; det som skal til

For sex ER en tradisjonell familieverdi.

Synes denne artikkelen er verdt å dele;

http://nymag.com/nymetro/news/trends/n_9437/

Synes du har et veldig rart syn på forhold/monogami. Enten så ser man på forhold som noe Disney-romantisk, eller så har man sex med alle som byr seg. Ja, ja. Vi er forskjellige, er vel det mest korrekte å si her.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir litt provosert av åpningsinnlegget. Tror egentlig at jeg leser det litt feil, men kanskje det bare er en annen måte å uttrykke noe av det samme jeg tenker.

Det å sammenligne tidligere tiders skilsmissestatistikk med dagens opplever jeg som "epler og pærer". Det å skille seg før var noe helt annet enn å bryte et samliv i dag. Økonomisk og sosialt. Livet i seg selv fortonte seg for veldig mange også annerledes en det gjør for mange av oss.

Dersom man tenker at mat og tak over hodet er noe av det viktigste for oss, så var de fleste mye mer avhengige av å jobbe hardere for det før. Det gir i seg selv mindre overskudd til å tenke på hvordan man egentlig har det. Kreftene går med til å sikre at man overlever.

Den sosiale fordømmelsen var mye større. Barna ble mer skadelidende.

Jeg tror noe av grunnen til at jeg reagerer når jeg leser startinnlegget er at det fokuserer på det jeg opplever som resultatet av en ubalanse som gir større sjanse for samlivsbrudd enn hvordan ubalansen (som jeg tror både kan være reell eller mer opplevd) oppstår.

Så det jeg tror trengs for et velfungerende samliv: Begge må yte etter evne, begge trenger å føle seg verdsatt, overskuddet må deles på begge og begge må ønske hverandre godt, man må jobbe for fellesskapsfølelsen, man må kunne kommunisere åpent. Vanskelig og enkelt på en gang.

Der manglende ressurser (penger, tid, muligheter til å gjøre ting man har lyst til mer enn man må) før gjorde at man holdt sammen og jobbet for å få litt mer av de - nå vil de ressursene mange av oss har føre til av vi blir uenige om hvordan de skal fordeles, det vil lettere bli en kamp om de, en skjevdeling av de eller en følelse av urettferdighet. Forskjellige verdigrunner vil gi seg større utslag enn tidligere.

Personlig tror jeg mange forhold burde vært avsluttet tidligere enn de faktisk blir. Kanskje aldri blitt inngått i utgangspunktet. Jeg opplever at mange dømmer andre for å ikke ha prøvd hardt nok - uten å vite hva som faktisk har skjedd.

Anonymkode: ac501...6c2

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest Anonymus Notarius]

23 minutter siden, a l'orange skrev:

Jeg har brukt mange år på å danne meg en oppfatning og en mening om ting. Det jeg skrev i dette innlegget som du siterer her, er noe jeg har jobbet nokså hardt med, på ukentlig eller daglig basis, i ett år nå. Jeg har lest, jeg har skrevet, jeg har gått turer, jeg har reflektert.

Edit, mer konkret; Jeg har lest alt fra forskning til anekdoter, jeg har hørt ulike menneskers erfaringer, jeg har testet ut hva som fungerer på mitt eget følelsesliv, jeg har gått fra å være ekstremt rigid på enkelte ting, til å løsne opp og utvikle meg. Men det tok uker, måneder, og veldig hard jobbing.

Så kommer du og bruker seks minutter på å lese innlegget mitt, lese artikkelen (antar jeg), samt å svare.

Så hvis man ser det fra mitt ståsted, vil jeg nesten si at det er en selvfølge at du synes jeg er den som har et rart syn på ting  

 

Hvordan vet du at ikke jeg har brukt mye tid på å lese og tenke over hvordan et forhold skal være? De fleste av oss har nok brukt mye tid på det. Men alle kommer ikke frem til samme svar.

[AnonymBruker]

5 timer siden, RoH skrev:

Nei. 

Jo. Det er jo det aller vanligste, at folk har full fokus på kjernefamilien og så plutselige bryter ut én dag, for "er dette alt"? 

Anonymkode: f9e27...50d