Årsak til samlivsbrudd er dette...

[RoH]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange par med full fokus på familien går også fra hverandre...

Anonymkode: f9e27...50d

Nei. 

[Million]

Du skriver at felles økonomi i et forhold er alt som gjelder, alle må ha det for å være virkelig lykkelige. "Det henger ikke på greip" å ikke ha det, skriver du....

Du er ganske naiv. Utrolig mange par er av totalt ulik oppfatning når det kommer til økonomi. Noen sløser, noen sparer, noen kjøper lunsjen sin ute på restaurant hver dag, noen lager matpakke med brunost hver dag. Noen kjøper den dyre Audien med et digert billån, andre vil heller kjøpe en godt brukt Toyota for oppsparte penger.

FOLK ER FORSKJELLIGE, og de har forskjellig syn på økonomi og hvordan penger skal brukes. Det er helt og holdent nødvendig at man har helt likt syn på penger og bruk av penger for at din "plan" skal fungere i et forhold. Men sånn er jo ikke alle!

Det er når man legger alle sine midler i èn pott, og man så oppdager at partneren har vært og grabbet til seg f.eks. 80% av det på en uke, at problemene starter. For hva skal man leve av da? Partneren som forbruker, har gjerne gode unnskyldninger og bortforklaringer, ting koster, bilen trengte ditt og datt eller det gikk til et par fete sko og en ny ipad. 

Har selv vært gift med en ødeland, som aldri hadde penger, og som alltid gikk tom på konto lenge før lønning. Hans løsning for å fortsette forbruket og et liv med en altfor dyr bil, var da å ta forbrukslån og kredittkort. Han var syltet ned i gjeld, gang på gang. Da vi skiltes, hadde han 200.000 i svindyr forbruksgjeld.

Jeg er sjeleglad for at jeg holdt strengt på adskilt økonomi fra dag èn i det forholdet, at jeg oppdaget hvordan han var og hvilken sløv holdning han hadde til å betale tilbake lånte penger, veldig tidlig i forholdet.

Hadde vi hatt felles økonomi, hadde han ikke bare skakkjørt sin egen økonomi, men ruinert meg også.

Endret 1. mai 2019 av Million

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen her... ser at mange sporer av nå. Vi skal selvsagt ikke gå tilbake i tid der mannen jobbet og kona var hjemme. Der kvinnen var avhengig av mannen økonomisk. Samfunnet har hatt en positiv utvikling på dette og det er bra. Både mann og kvinne skal kunne forsørge seg selv uavhengig... 

Men det er ikke det jeg prøver å formidle. Jeg snakker om samlivet. Og hvorfor det er så mange brudd. Det er fordu folk blir mer og mer selvsentriske og egoistiske og setter seg selv i fokus fremfor felleskap og familie. Det er fokus på meg meg meg og at en vil ha sin frihet og selvrealisering. Greit det... for all del. Men prioriteringrn bør likevel være felleskap og familie...

Nå er det mange som kommer med argumenter som at mange med fellesøkonomi skilles eller motsier meg på det jeg skriver. Fint det. Men kan dere da i det minste si noe om HVORFOR det er så mange samlivsbrudd da? Hvorfor ryker over halvparten av alle ekteskap og samboerskap? Ja, hva er grunnen? Sikkert mange... men når vi snakker om så store tall, så må det være en fellesnevner i samfunnet...

Anonymkode: cca66...66d

Du skriver at du lurer på hva det er. 

Har du sjekket statistikk da?

https://www.wf-lawyers.com/divorce-statistics-and-facts/

https://www.ssb.no/ekteskap/

Anonymkode: 49190...255

[RoH]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på dette en stund... har lurt på hvorfor det er så mange samlivsbrudd idag. Jeg hører ordene bonusbarn, stebarn, stemor, stefar, alenemor oftere en mor, far og sønn/datter. 

La meg med.en gang si at jeg ikke drar inn abdolutt alle her. Det finnes forhold med narkotika, alkohol, vold, missbruk, utroskap og lignende og er helt fair grunn til brudd. Men dette et et mindretall i forhold til de "vanlige" bruddene. 

Selv er jeg gift småbarnsfar og vi er en helt normal familie som for tiden lever ett vanlig A4 liv. 

Slik jeg ser det så varer ikke.mange forhold fordi man ikke deler på grunnverdiene. Jeg klarer ikke å fatte hvordan folk kan velge å bo sammen, få barn sammen, elske hverandre, men likevel velge å ha separat økonomi... det henger bare ikke på grep. Fokuset er MEG MEG MEG og det er nesten slik at man forbereder seg til ett fremtidig brudd. Det er ikke rart statistikken på brudd/skilsmisse er høy. Dette med økonomi er bare ett eksempel, men det er faktisk den viktigste faktoren... 

Mange her vil sikkert si at de elsker partneren sin såååå mye at de ville ofret livet for han/hun. Javel? Du vil ofre livet,men ikke dele pengene... nei de er bare dine! Altså bullshitt... 

Mange vil si at de.mistet følelsene for hverandre... det kan nok stemme. Men du mistet dem fordi dere ikke dele på.grunnverdiene. en mann/kvinne som du elsker så høyt, som har vært med på å gi deg barn, det mest elskeverdige, en person som du planla livet sammen med, mister ikke du følelser for sånn uten videre... da er det noe annet galt. 

Jeg ser at samfunnet går i den retningen at mange forhold vokser på et falskt håp og mates på en falsk måte i mange år, og det er ikke rart det blir brudd. Det er fordi fokuset er på MEG MEG MEG  og ikke VI VI VI. 

Jeg og kona har felles økonomi. Kunne ikke falle meg inn å dele på noe. Her spiller det ingen rolle hvem som bruker hva og hvem som betaler... selv om jeg tjener nesten dobbelt så mye. Målet og fokuset er OSS! Og ja... vi har hatt våre opp og nedturer... våre krangler, der noen har vært heftige...Vi er en kjernefamilie vi jobber oss gjennom.det og vi vet vi løser det på en eller annen måte... 

Anonymkode: cca66...66d

Jeg tror vil løser opp familien fordi vi tror vi fortjener noe mer. 

Det som egentlig hadde vært interessant å forske på er om det er genetisk betinget, eller tillært adferd. Jeg heller mot det første. 

Det som tidligere har forhindret (forsatt i 80% av verden) er regler og straff. Ingen mennesker lever i en symbiose uten at det ligger en friksjon og maktkamp i samarbeidet. Dopamin overskygger denne i starten av forholdet, hvordan en handler etter denne fasen handler mer om innstillinger.

Instinktet (eller følelsen som en del kvinner vil kalle det) kommer gjerne i veien for en varig familie løsning, her mener jeg oppriktig at kvinner og menn er fundamentalt forskjellige. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hva er grunnen?

her er også en master oppgave på samliv for heterofile https://www.duo.uio.no/handle/10852/53/browse?value=Hassel%2C+Cathrine&type=author

Anonymkode: 49190...255

[RoH]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjer ikke i U-land. Der fungerer ekteskapet mye bedre enn i Norge. De følger slik det burde være: Kvinne gjør alt husarbeid og tar seg av barna. Mens mannen jobber. Dette er ett av konsekvensene med at likestillingen går feil.

Vi burde lære mye av våre nye landsmenn på dette området.

Anonymkode: 71364...f63

Nei det burde vi ikke. 

[RoH]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg slutter gjerne å jobbe når jeg møter en mann som har råd til hus, to gjennomsnittslønninger + pensjonssparing.

Anonymkode: f9e27...50d

Jeg også, men må nok opp i 3 -4 gjennomsnittlønninger om hun skal beholde en selv

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på dette en stund... har lurt på hvorfor det er så mange samlivsbrudd idag. Jeg hører ordene bonusbarn, stebarn, stemor, stefar, alenemor oftere en mor, far og sønn/datter. 

La meg med.en gang si at jeg ikke drar inn abdolutt alle her. Det finnes forhold med narkotika, alkohol, vold, missbruk, utroskap og lignende og er helt fair grunn til brudd. Men dette et et mindretall i forhold til de "vanlige" bruddene. 

Selv er jeg gift småbarnsfar og vi er en helt normal familie som for tiden lever ett vanlig A4 liv. 

Slik jeg ser det så varer ikke.mange forhold fordi man ikke deler på grunnverdiene. Jeg klarer ikke å fatte hvordan folk kan velge å bo sammen, få barn sammen, elske hverandre, men likevel velge å ha separat økonomi... det henger bare ikke på grep. Fokuset er MEG MEG MEG og det er nesten slik at man forbereder seg til ett fremtidig brudd. Det er ikke rart statistikken på brudd/skilsmisse er høy. Dette med økonomi er bare ett eksempel, men det er faktisk den viktigste faktoren... 

Mange her vil sikkert si at de elsker partneren sin såååå mye at de ville ofret livet for han/hun. Javel? Du vil ofre livet,men ikke dele pengene... nei de er bare dine! Altså bullshitt... 

Mange vil si at de.mistet følelsene for hverandre... det kan nok stemme. Men du mistet dem fordi dere ikke dele på.grunnverdiene. en mann/kvinne som du elsker så høyt, som har vært med på å gi deg barn, det mest elskeverdige, en person som du planla livet sammen med, mister ikke du følelser for sånn uten videre... da er det noe annet galt. 

Jeg ser at samfunnet går i den retningen at mange forhold vokser på et falskt håp og mates på en falsk måte i mange år, og det er ikke rart det blir brudd. Det er fordi fokuset er på MEG MEG MEG  og ikke VI VI VI. 

Jeg og kona har felles økonomi. Kunne ikke falle meg inn å dele på noe. Her spiller det ingen rolle hvem som bruker hva og hvem som betaler... selv om jeg tjener nesten dobbelt så mye. Målet og fokuset er OSS! Og ja... vi har hatt våre opp og nedturer... våre krangler, der noen har vært heftige...Vi er en kjernefamilie vi jobber oss gjennom.det og vi vet vi løser det på en eller annen måte... 

Anonymkode: cca66...66d

Vel, jeg kan fortelle deg hvorfor vi har det. Mannen min har stor forbruksgjeld fra tidligere (tøff periode i livet etc.) og hverken han eller jeg ønsker at hans tidligere feilgrep skal gå utover familiens økonomi/eiendom. Derfor har vi separat økonomi og jeg eier huset alene. God nok grunn for deg?

For mange med separat økonomi er det slike ting som ligger bak. Men alle har kanskje ikke lyst til å dele det med deg.

Anonymkode: 5a745...6cf

[Gjest Blondie65]

Jeg er enig med trrådstarter når det gjelder verdisyn. Jeg er uenig med trådstarter når det gjelder felles økonomi.

Felles verdisyn handler om at en har den samme moral, foretrekker å bruke tiden og pengene sine på de samme tingene. I tillegg til dette må en også se verdien av at forholdet er større en de to partene hver for seg - eller for å si det litt folkelig: man må dyrke forholdet og arbeide med det hver dag.

Man må ikke ha felles økonomi for å få det til. Men man må ha likt syn på økonomi. Skal man leve sammen med meg betyr det at man yter etter evne - den som tjener mest spytter inn mest til felleskassen. Eller man kan ha alt felles hvis begge parter ønsker det, noe som fordrer at en er enda bedre samkjørt økonomisk. Det siste sliter jeg med å se for meg.

Forhold der partene ikke lytter til hverandre er ikke liv laget. Noen ganger er man nødt til å få ytre hjelp for å skjønne hvordan kommunikasjonen blir oppfattet av motparten - og noen ganger er man faktisk så forskjellige at det ikke er mulig å ha et slikt fellesskap som et parforhold er.

Jeg skulle ønske at det var en måte par med barn kunne lære å gjøre det beste ut av det man har istedenfor å gå fra hverandre (under forutsetning av at det ikke finnes utroskap, vold eller annen mishandling eller svindel i forholdet). Jeg tror at mange ville blitt overrasket hvis de begge ble nødt til å få det til å fungere på denne måten. Det er fordi jeg tror at vi i dag går alt for lett inn i forpliktende forhold og dermed like lett ut igjen. En annen faktor er at man ofte er for unge når en møter "drømmekjæresten" og så har man to barn, villa og hund sammen før en kjenner hverandre. De som klarer seg er de som arbeider med forholdet og "oss". Det skal bare en til for å sabotere dette, mens det må to til for å få det til å fungere.

Så TS du har et poeng når det gjelder verdisyn. Men jeg mener du kobler det feil når du lenker det til fellesøkonomi.

[Gjest Anonymus Notarius]

Først må man ha fakta på bordet – det er ikke slik at nesten alle skiller seg, som TS påstår. Det er noen og førti prosent.

TS har rett i at økonomi er en viktig årsak til konflikt i parforhold og at det derfor er viktig å være enig om hvordan denne forvaltes. Men jeg er uenig i at det må innebære felles økonomi – det finnes mange gode grunner til separat økonomi, og de grunnene trenger ikke handle om at man er egoistisk og vil ha alt selv. Det kan handle om at den ene har mye (forbruks)gjeld eller det kan være fordi den ene eller begge har særkullsbarn. Jeg tror også at økonomi er sinnssykt viktig i et forhold. Det er jo noe av det viktigste i livet, enten vi liker det eller ei. Grunnen til at man krangler om det er jo ofte fordi man har for lite penger. Jo mindre man har, jo lettere er det å være uenige om hvordan de skal fordeles, fordi å bruke penger på én ting da automatisk blir like å bruke mindre på noe annet. Folk med god økonomi trenger jo ikke forholde seg til sånt. Noe å tenke på på arbeiderenes dag  

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest O.G.]

Det jeg observerer av samlivsbrudd er at tingene som går igjen er at man har ei dame der som er overarbeidet, 100% i jobb og tar 90% av jobben med heim, matlaging og oppfølging av ungene også samtidig må betale mer  50% av alle utgiftene. Mennene deres har innstilt i dem at dette er likestilling, men er ikke interessert i å ha likestilling når det kommer til det praktiske i hjemmet. 

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

Synes TS har noen gode poenger. Årsaken til at det ble slutt i mitt forrige forhold var nettopp pga min eks var veldig god til å tenke på seg selv. Skal man bli sammen med noen så må man tørre å dele seg selv med en annen person. Man må tørre å bli et "vi". Og verdsette det. Min eks satte seg på tidenes ego-karusell og ville kjøre sitt eget løp, for å oppnå sine drømmer, skaffe sitt drømmehus, leve sitt liv på sin måte og det var ikke plass for noe "vi". "Vi" ble til slutt bare en plage og noe som hindret han fra å oppnå det han ville for seg selv...

 

Anonymkode: a5d1d...90c

[RoH]

25 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Først må man ha fakta på bordet – det er ikke slik at nesten alle skiller seg, som TS påstår. Det er noen og førti prosent.

TS har rett i at økonomi er en viktig årsak til konflikt i parforhold og at det derfor er viktig å være enig om hvordan denne forvaltes. Men jeg er uenig i at det må innebære felles økonomi – det finnes mange gode grunner til separat økonomi, og de grunnene trenger ikke handle om at man er egoistisk og vil ha alt selv. Det kan handle om at den ene har mye (forbruks)gjeld eller det kan være fordi den ene eller begge har særkullsbarn. Jeg tror også at økonomi er sinnssykt viktig i et forhold. Det er jo noe av det viktigste i livet, enten vi liker det eller ei. Grunnen til at man krangler om det er jo ofte fordi man har for lite penger. Jo mindre man har, jo lettere er det å være uenige om hvordan de skal fordeles, fordi å bruke penger på én ting da automatisk blir like å bruke mindre på noe annet. Folk med god økonomi trenger jo ikke forholde seg til sånt. Noe å tenke på på arbeiderenes dag  

Om du tar bort innvandrere fra statistikken er det nok flertallet av forhold med barn inne i bilde som ryker.   

[Gjest O.G.]

47 minutter siden, a l'orange skrev:

Men det kan da ikke være mennene som har innstilt dette i de?

Det må da være foreldrene!

Det er ingen som vokser opp i en god familie med gode verdier, som - swooop! - plutselig blir helt blank og tilgjengelig for alle slags rare menn, og tror blindt på hva disse mennene forteller de. 

Så her må man starte med å se på foreldrenes rolle i hva slags liv et menneske får. 

Lar man barn vokse opp i kaos, så vil de leve i kaos.

Lar man barn vokse opp i orden, så vil de leve i orden.

 

Så finnes det - tror jeg - en mulighet for å komme ut av den tralten. Men da må man jobbe hardt for det og nekte seg selv å skylde på andre. Da kan man ikke skylde på familien, og ikke skylde på menn, eller, for den saks skyld, kvinner. Da må man hele tiden stikke fingeren i jorden og spørre seg selv;

Hvor er jeg nå?

Og hvor går jeg herfra?

Og så må man gjøre det som skal til for å få det livet man ønsker seg. 

Vi har vel aldri hatt bedre muligheter til dette, enn nettopp her og nå.

Så alle som leser tråden kan vite, at hvis man virkelig ønsker seg det gode liv og det gode forhold, så er sjansen helt på topp, for at man kan få det. Det eneste det krever - som er lett og vanskelig på en og samme tid - er å alltid ha fokuset på hva man selv driver på med.

 

Hvilke holdninger foreldrene har innprintet dem har ingenting med dette å gjøre.

[gullmedalje]

59 minutter siden, O.G. skrev:

Det jeg observerer av samlivsbrudd er at tingene som går igjen er at man har ei dame der som er overarbeidet, 100% i jobb og tar 90% av jobben med heim, matlaging og oppfølging av ungene også samtidig må betale mer  50% av alle utgiftene. Mennene deres har innstilt i dem at dette er likestilling, men er ikke interessert i å ha likestilling når det kommer til det praktiske i hjemmet. 

Det tror jeg er veldig riktig! I alle fall i min omgangskrets blant de som sliter. Skjønner ikke hva som skjer med venninner som har gått i 8.mars-tog, betegner seg selv som feminister og er svært opptatt av likestilling og som endrer seg totalt når de er i et forhold. Flere av disse gjør alt husarbeid og mest med barna fordi mannen har sååå krevende jobb. Men de insisterer selv på å betale halvparten av alle utgifter for det er jo viktig å være likestilt må man jo vite! Og selvsagt har de separat økonomi som TS er inne på...

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[Gjest O.G.]

18 minutter siden, gullmedalje skrev:

Det tror jeg er veldig riktig! I alle fall i min omgangskrets blant de som sliter. Skjønner ikke hva som skjer med venninner som har gått i 8.mars-tog, betegner seg selv som feminister og er svært opptatt av likestilling og som endrer seg totalt når de er i et forhold. Flere av disse gjør alt husarbeid og mest med barna fordi mannen har sååå krevende jobb. Men de insisterer selv på å betale halvparten av alle utgifter for det er jo viktig å være likestilt må man jo vite! Og selvsagt har de separat økonomi som TS er inne på...

Mennene tar luven fra dem.

[Gjest O.G.]

1 minutt siden, a l'orange skrev:

Det har ALT med dette å gjøre!

 

Men for å utdype det jeg nevnte i sta;

La oss anta at man er en kvinne som er sammen med en mann, men føler at ikke alt er så stas. Man vet ikke riktig om det er en selv som er storforlangende, eller om det er mannen som er en idiot. Man vet bare at man er ikke lykkelig lengre, ikke motivert, man lengter ut.

Så hva gjør man?

Oppretter en tråd her på KG og forteller om sitt problem, tar i mot rådet til den første og beste, som man ikke vet hvem er - det kan være en fjorten år gammel gutt som er her inne for å tulle - eller lytter til flertallet som skriker at sånn må man gjøre, eller lytter til de tøffeste damene her inne som vet hvordan de skal sette skapet på plass, eller lytter til den som alltid er pen og har perfekt fasade?

Nei.

Alt dette er som å stikke fingeren i været eller lese horoskop. Det fører bare til at man snubler seg fra det ene problemet til det andre. Det bringer ingen reell lykke inn i livet. Man risikerer faktisk å dø uten noen sinne å ha opplevd reell lykke, enda man lever i nitti år.

Det er nokså tragisk.

Sulte foran brødboksen, kaller man det. 

Det man gjør, hvis man ønsker resultater, er å se seg ut et menneske som er reellt lykkelig.

Kun ett menneske!

Det er noe alle klarer å observere. Alle - selv et barn - vet om et menneske er lykkelig eller ei, hvis de bare bruker hjertet til å vurdere. 

Og så tar man utgangspunkt i dett mennesket.

Man lærer av det mennesket.

Man gjør nøyaktig det samme som dette mennesket ville ha gjort - uten opphold.

Hvis det mennesker sier at man må dumpe fyren, så gjør man det.

Punktum, og ingen protest.

Man sitter ikke der og roper;

«Neei, neei, jeg vil ikke dumpe! Jeg vil at akkurat han skal foraandre seg! Jeg vil at akkurat han skal kjeempe for meg!»

For det er den raskeste veien til å havne i en grøft, og forbli der. 

Har man ikke lykkelige foreldre som man har lært av, så får man finne «sine egne foreldre» man kan lære av.

Og man må også godta at de ikke er kin på å gå gjennom trassalderen sammen med en.

Trassalderen må man ta sammen med en psykolog eller med seg selv.

Så mennene har lært hjemmefra at det å utnytte kona si som slave i hjemmet er ok også da?