Leviora's engler og demoner

[Leviora]

Jeg blir henvist til ny psykologspesialist! Det blir spennende. Er aldri noe kult å starte med ny behandler, men med jobben som er gjort i det siste og takket være en superflink behandler tror jeg overgangen går mye bedre denne gangen. Med en privat spesialist får jeg også forhåpentligvis en som er varig - så lenge jeg trenger ham 😅
 

Jeg hadde nettopp et videomøte med Nav og fastlegen. Som fryktet sitter jeg her og tørker tårer, og føler meg fullstendig håpløs og oversett. For hver gang jeg skal i møte med Nav sier jeg til meg selv «sett ned foten, vær modig, si hva du mener og ikke sitt der som ei nikkedukke!», men så er det akkurat det jeg gjør. Gang på gang. Jeg tror det må være fordi jeg så inderlig vil være det de vil jeg skal være? Ei som går i behandling, prøver medisiner, blir frisk på minuttet og hopper ut i arbeidslivet som om 8 år med ekstrem angst, sykdom og utmattelse ikke har påvirket meg. Og så blir jeg sint. Sint fordi Nav ikke evner å se hva denne prosessen gjør med meg og går så langt som å snu på ordene til de som faktisk ser og vet hvordan jeg har det.

I rapporten fra psykologen står det sånn ca: «det påregnes at pasienten vil ha behov for langvarig psykoterapi, over år», og dama på Nav leste med sine briller at jeg er frisk nok til å ut i tiltak igjen innen et år 🙃 Og hva føler jeg da? Jo, et press mot å bli frisk innen et år for å imøtekomme Nav’s forventninger. Hva skjer når jeg føler meg presset til noe? Jeg blir ikke det grann bedre, angsten bygger seg bare opp og jeg rykker rett tilbake til start. 

Litt av et paradoks at instansen som skal hjelpe meg ut i arbeid er den som hindrer meg mest.

[Leviora]

Første sommerdagen! ☀️Endelig krøp gradestokken over 20 grader, til glede for både store og små. Spesielt for de små som lenge har ventet på å kunne bade  Begge ble euforiske da de så hva jeg hadde med meg etter en avstikker innom boden. «Badebasseng! VI SKAL BADE!!»  Jeg tror aldri jeg har sett de løpe så fort for å hente badedrakt og badebukse som har ligget og ventet på dem i noe som sikkert har føltes som en evighet. Å se barna ha det så fint har virkelig hjulpet på humøret

Jeg har vært skikkelig langt nede etter det nav-møtet, og jeg har grått så mye at bihulene har tettet seg totalt. Kroppen er sliten, hodet føles som grøt, og det har vært en kamp å holde masken til tider. Det går vel etterhvert, men det er noe dritt når det står på.

shit. Trøtt. 

[Leviora]

I dag har jeg vært flink og holdt meg nok inne og gjemt meg for sola  Det blir fort for mye av det gode for min del. Men det ble en del utetid og jeg har i tradisjon tro et illrødt skille i nakken. Jeg tror det er på tide å kaste den solkremen, ikke mye solfaktor igjen der, gitt  Hodepinen holdt seg unna helt frem til ungene la seg. Det er typisk at det smeller når en endelig slipper ned skuldrene og slapper av. Men det gikk heldigvis over igjen  

Jeg har lagt meg, men mannen ligger fremdeles strandet på sofaen. Jeg har gitt opp å mase om at han må legge seg i senga. Hver bidige gang han sovner på sofaen er det en kamp å få ham med seg. Jeg må vekke ham opp til fire ganger. I kveld hadde jeg trua, for etter andre gang satt han i sofaen med mobilen og han var våken nok til å svare meg på noen spørsmål. Da jeg kom ut av badet hadde han lagt seg ned igjen! Er det mulig  Tidligere har jeg nesten fått kjeft for at jeg bare har latt ham ligge der, for han sover ikke akkurat godt der hele natta. Unnskyld meg, men jeg æ’kke morra di  

Det skal sies at det er digg å ha hele senga for seg selv, da. Frem til småtassene dukker opp i løpet av natta   

Endret 31. mai 2020 av Leviora

[Leviora]

I dag fikk jeg et brev som fikk meg til å grine som en unge i bilen. Ja - jeg var så spent at jeg måtte åpne det i bilen  Det var en kopi av henvisningen psykologen har sendt til en ny spesialist. Den var SPOT ON. Grundig, detaljert og alvorlig. Jeg savnet ikke én eneste ting. Det er den første gangen i mitt liv at noen andre enn mannen min faktisk har sett hele meg, forstått og hørt alt jeg har sagt. Ingen ord har blidd snudd på, tolket feil eller overhørt. Jeg ringte mannen og leste hele brevet og han ble helt stum. Klarte ikke å finne ord. «Fy faen» var det han etter hvert klarte å si 😅 

Det som er nytt, og som jeg er noe ambivalent til er den nye diagnosen. Den er like, om ikke mer alvorlig enn den jeg har fått tidligere og det setter sykdomsbildet/problematikken under et helt nytt perspektiv. Det er godt å få et svar på hvorfor man er som man er og får riktig behandling, men samtidig føles det ekkelt å lese dette om meg selv. Når man hører om andre som lider av det samme er det mennesker som er veldig, veldig syke, men så er det jo de man hører om også... Jeg må huske at det alltid er individuelt og med store variasjoner. 

 

Jeg har fått en annen bekymring, da  Skal egentlig få mensen veldig snart. Appen min sier i morgen. Men i går begynte jeg å få smerter som jeg aldri har kjent i sammenheng med mens. Det føltes som ekstreme kynnere, som om livmoren min skulle sprenges  Jeg er ekstremt oppblåst, tissetrengt og magen føles bare rar. Jeg prøvde å kjenne på livmortappen om den begynte å komme ned, som den gjør før mensen. Den var laaangt oppe  Shit. Jeg håper bare at dette er kroppen min som tuller igjen. Den kan jo finne på alt mulig rart  

[Småkjekset]

Lenge siden jeg har lagt igjen et spor her nå, men er ofte inne å leser

Den boken til Arnhild Lauveng er så bra! Jeg leste den første gang da jeg var i praksis i en psykiatribolig, og den var så god å lese! Har akkurat meldt meg på Storytel igjen for å ha den som lydbok til og fra jobb

Hvordan går det med deg etter oppstart sv ny medisin? Håper den har hatt effekt og minimalt med bivirkninger

Og i forhold til den nyeste bekymringen håper jeg du får senket skuldrene snart. Jeg var ca 24 dager på overtid nå sist 😮 Men det var grunnet stress og sykdom hos minste, så når ting roet seg kom jeg i rute igjen

 

 

[Leviora]

43 minutter siden, Småkjekset skrev:

Lenge siden jeg har lagt igjen et spor her nå, men er ofte inne å leser

Den boken til Arnhild Lauveng er så bra! Jeg leste den første gang da jeg var i praksis i en psykiatribolig, og den var så god å lese! Har akkurat meldt meg på Storytel igjen for å ha den som lydbok til og fra jobb

Hvordan går det med deg etter oppstart sv ny medisin? Håper den har hatt effekt og minimalt med bivirkninger

Og i forhold til den nyeste bekymringen håper jeg du får senket skuldrene snart. Jeg var ca 24 dager på overtid nå sist 😮 Men det var grunnet stress og sykdom hos minste, så når ting roet seg kom jeg i rute igjen

 

 

Så hyggelig!  

Den boka har definitivt satt spor i meg! Jeg har jo noen års erfaring med psykiatri, men langt i fra på samme måte, og å høre historien fortalt av én stemme fra begge sider av psykiatrien er veldig spesielt og ikke minst utrolig lærerikt. Bare gled deg til å starte på lydboken, hun er en god forteller  

Det går sådär med den nye medisinen, for tidlig å si noe enda, tror jeg. Jeg har hatt noen dager med bare mild hodepine, men det forekommer ellers også. Så langt har jeg bare kjent på kjedelige bivirkninger, men har fremdeles trua  

Hvis mensen ikke kommer i morgen blir det test. Definitivt!  

Endret 2. juni 2020 av Leviora

[Leviora]

Er så møkk lei av at ungene ødelegger alt de kommer over! Storesøster har alltid vært uvøren (da hun fikk et nytt sett med tenner mens hun enda krabbet, tygde hun helt inn til stålet på et gipshjørne som gjorde at vi måtte leie inn maler for å reparere), og nå tar Lillebror etter så det synger etter. Ting kastes veggimellom, skjøre leker blir brukt langt utenfor sitt bruksområde og går i stykker, ALT tygges på og jeg føler jeg må ha et øye på begge barna i hvert eneste sekund. Vi har måttet erstatte 5 ladekabler til iPhone og iPad, og Storesøster tygde i stykker et dyrt headset til det ugjenkjennelige (ulempen med at begge foreldre sover godt om morgenen). Utallige leker, puslespill o.l har blitt ødelagt fordi de har brukt dem som slegger eller blitt spist på. Vi har vært strenge, sagt i fra hundretusener av ganger, men det går inn det ene øret og ut det andre. Jeg aner ikke hvor mange ganger setningen "ikke gjør sånn med den, den blir ødelagt!" blir sagt daglig. I det siste har jeg følt at jeg nesten ikke sier annet  

I dag kom den store dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg sto på kjøkkenet i går da jeg hørte at ungene plutselig var ute og herjet rundt på verandaen. Etter kanskje bare et minutt ropte jeg på dem, de løp inn og jeg sa "nå må dere ikke finne på noe tull! Ikke gjør noe dere vet ikke er lov!", og jeg så at Storesøster fikk et uttrykk jeg har sett alt for mange ganger. Jeg tenkte at jeg nok fikk stoppet dem fra å gjøre noe mer tull, og de begynte heldigvis å leke med noe annet inne heller. Da jeg skulle hente dem i barnehagen i dag oppdaget jeg derimot noe ved buskene nedenfor verandaen. Joda - en knust potte. Den nye, fine potta jeg har kjøpt og plassert på verandaen før jeg rakk å plante noe i den. Den har de, på det korte tidsrommet, klart å plukke opp og kaste utfor rekkverket. Jeg sto bare og måpte. HÆ?!

Da jeg hadde hentet dem ba jeg dem bli med for å se potta. "Hva har dere gjort?" spurte jeg. "Kastet den ned. Unnskyld, mamma..." svarer begge. Jeg sa takk for unnskyldningen og at det var fint, men forklarte at sånt er totalt uaktuell oppførsel og at jeg ble veldig lei meg av at de hadde ødelagt en av mine fine (og dyr!!) ting. Jeg tenkte at nok er nok, det trengs konsekvenser, og sa at det ikke er lov med noe skjermbruk overhode frem til lørdag (ja, de får se en del barne-tv og iPad - mye pga. at de må overvåkes konstant!). Om det ble ramaskrik? Jepp. Men så kunne Storesøster fortelle at det var mer. "Mamma, du må se i buskene", sa hun, nesten stolt  Jeg tittet ned i en busk og fant flere småleker de har kastet ned. "Greit," sa jeg. "Hvis dere behandler tingene deres som søppel, blir det søppel." Rett i søppelbøtta med dem. Der og da tenkte jeg "herregud, er dette egentlig å gå for langt?", men nå er jeg sikker på at dette er riktig valg. Ingenting annet har virket til nå, og vi har prøvd mye! Alle slags tilnærminger og snille konsekvenser. Under leggingen oppdaget jeg at Lillebror hadde revet ut flere sider av en bok han liker, så jeg tok den med meg og sa "nå er den ødelagt, og den blir kastet". Nytt ramaskrik, men jeg håper nå at de forstår at jeg mener alvor. "Vi kan kjøpe ny bok?" Niks. De er nødt til å lære å ta mer vare på ting. De tror vel jeg kjøper alt nytt når det ødelegges når de ser det kommer inn nye ladekabler, og penklær som de KLIPPET I STYKKER MED SAKS hjemme hos svigermor mens hun var på do...

Jeg går bare rundt og tenker "hva blir det neste?", og jeg er selvsagt livredd for at de finner på noe som til slutt vil skade dem. Her om dagen måtte jeg stoppe Storesøster som fant ut at ei skulderveske fungerte fint som halsbånd til hunden sin (Lillebror)

Håper dette blir et siste forsøk på å snu denne trenden, men jeg frykter at ting går tapt i prosessen 

[Leviora]

Det er sjelden jeg blir så glad for å få mensen som i dag  Den kom i grevens tid. Gjett hvem som skal til legen og be om annen prevensjon! Dette gidder jeg ikke  

I dag har jeg ringt til en psykologspesialist som skal avløse min nåværende. Jeg måtte visst ta kontakt med en selv  Samma det, jeg ringte til den med minst ventetid. Jeg håper vedkommende er flink og har god erfaring med min problematikk. Satser på det!

Ellers har dette vært en rar dag. Etter anbefaling fra psykologen måtte jeg sende melding til nav-behandleren min og forklare hvordan ståa virkelig er. Det var tøft og tappet meg fullstendig for energi. Samtidig føler jeg at mye har lettet fra skuldrene. Det gjenstår bare å se hva responsen blir. Frykter det verste og håper på det beste.

[Leviora]

Black lives matter! 

Startet dagen med å konfrontere en rasistisk onkel etter han delte et innlegg. Spørs om det blir klein stemning neste gang vi møtes. Eller, det har det vel egentlig vært etter han sto og kalte meg for «Svinmerr!» 6 ganger etter hverandre da jeg ble gravid med Storesøster. Det er alltid den ene onkelen...

Jeg husker mannen ba meg om å gjøre ett eller annet i dag. Føler for å ikke gjøre ett eller annet, så det gidder jeg ikke prøve å huske hva var  I dag er en typisk «post ekstrem følelsesladet dag»-dag. Det ble litt av en formulering, sorry  Det som best kan beskrive formen nå er hardcore influensa uten feber. Det er nesten nifst at jeg ikke lenger er overrasket eller lei meg for det. «Jaja, sånn er formen i dag.» 

Barnehagen har gått over til gult nivå, da! Hurra  Storesøster har sagt at hun savner å leke med bestevennen sin «veldig, veldig, veldig, veldig, VELDIG» mye. Det var trist at de ikke kom på samme kohort  Men nå er de samlet igjen! Liten ulempe at de har skilt avdelingene, for tidligere var kohortene fordelt på tvers av avdelingene og nå kan ikke Storesøster og Lillebror leke med hverandre. Samtidig er det godt for Lillebror å slippe å bli styrt av Storesøster konstant 🙈 Etter sommeren skal Lillebror på storbarn han også. Det blir stas! Og Storesøster blir skolestarter. Wtf  Jeg regner med jeg ikke er den eneste forelderen som er fryktelig ambivalent angående hvor store/små barna er. «Ååh, gleder meg til de blir større og klarer ting selv.» «STOPP TIDEN! Dette går alt for fort »

Brette klær var det jeg skulle gjøre! Ikke si noe til mannen  

Endret 4. juni 2020 av Leviora

[Leviora]

Mensen  Herregud, jeg begynte å bli alvorlig stressa. Det ble kortvarig glede da den kom. Dritten varer jo forever og jeg tipper jeg ikke er like happy i morgen, noen ganger tar jo krampene helt av!

Jeg måtte google bruken av kombinasjonspiller når en har migrene. Jeg har alltid hørt at man ikke skal bruke vanlige p-piller om en har migrene, og spesielt ikke med aura, for det økte visst risikoen for hjerneslag. Men nå er det visst ikke farlig likevel, så lenge det er en lavdose-pille! Gjett om jeg ble glad! Jeg må til legen og vise til den artikkelen. Kanskje er det endelig et håp for at jeg blir kvitt kviseproblemet 😩 Det har bare blitt verre. Cystisk akne som gjør dritvondt, ser forferdelig ut og som etterlater arr. Jeg kvier meg for å gå ut uten sminke, men blødende sår ser ikke akkurat så bra ut under foundation heller  Slike kviser/sår klør noe voldsomt og jeg var uheldig og skrapte vekk rur i bilen en gang. Da jeg skulle prøve å legge press på for å stoppe blodet sprengtes hele greia og blodet bare rant!! Måtte kjøre hjem, kunne jo ikke gå inn på butikken sånn. Da vet du at det faktisk er et problem...

 

Og deer kom krampene, ja. Dette blir en spennende natt.

Endret 5. juni 2020 av Leviora

[MarianneE]

Du... ❤  

[Leviora]

13 timer siden, MarianneE skrev:

Du... ❤  

Neimen, hei!  

[Leviora]

Jeg skrev en lang og ærlig melding til kontakten min på Nav og i dag fikk jeg svar. Like nervepirrende som alltid åpnet jeg meldingen, og jeg ble først veldig skeptisk av å se at svaret var relativt kort. Men så begynte jeg å lese. Og tårene bare rant.

De har endelig hørt meg og jeg er ett steg nærmere slutten på et kapittel av livet mitt som bokstavelig talt nesten har tatt livet av meg. Denne stormen av følelser jeg har hatt siden jeg leste dette i dag kommer av en overveldende ambivalens; jeg får endelig mulighet til å puste og konsentrere meg om å bli frisk i eget tempo. Samtidig blir jeg ikke kvitt følelser som skam, skuffelse og mindreverdighet.

Skal ikke være enkelt, alltid.

[Leviora]

Dag to med migrene. Denne dagen har vært hard as hell. Det er fælt å være så dårlig at du så vidt klarer å ta vare på deg selv. Det er heldigvis mye bedre nå, takket være verdens beste mann som tok med medisin i form av Red Bull og «migrenemat» etter jobb  Aner ikke hvordan Red Bull virker på migrene, men det har uten tvil en effekt.

Da ungene kom hjem kom de løpende inn på soverommet, ropte og lo som barn gjør, mens jeg lå og vred meg i grusom smerte med en kald klut på hodet. Storesøster skjønte tegninga med én gang hun så meg. «Åh. Hyssj, vær stille, Lillebror. Mamma har vondt i hodet sitt. Unnskyld mamma.» Så gikk de stille ut og lukket døren forsiktig bak seg. Altså 😭 Dette forventer jeg ikke i det hele tatt!

Anfallet har enda ikke gitt seg, og jeg kjenner absolutt behovet for å bare ligge i ro. Men alt er bedre enn å være i den tilstanden jeg var i tidligere i ettermiddag. Når migrene er på det verste gir man liksom opp. Det eneste som virker som en mulig lindring der og da er døden. Husker en periode i ungdommen hvor jeg kunne besvime om det ble ille nok. Det var tider 😳

Jeg er ikke videre imponert over den nye migrenemedisinen, altså. Og jeg fant ut i dag at anfallsmedisiner slutter å virke med dette stoffet i kroppen, og at denne uheldige bivirkningen er et tegn på at stoffet virker? Javel. Synes ikke det virker veldig godt, men anfallsmedisin var uten tvil bortkastet i dag. Så da er dette nåværende status i utprøving av ny medisin: migrene som ikke lar seg medisinere, utmattelse/trøtthet, muskelkramper, forstoppelse, forverring av depresjon og kløe. Hurra 🙈 Bare litt over to mnd til før jeg evt. kan avslutte. Får bare krysse fingrene for at det endrer seg til det bedre.

[Leviora]

Ååhh, det var godt å våkne uten smerter i dag  Tror jeg pakker en sekk og drar ut på en aldri så liten fisketur. Trenger frisk luft og røre litt på kroppen uten å pushe meg for langt. Da er en rolig spasertur med fiskestang langs elva perfekt  

Kjenner jeg må være forsiktig enda, men håper virkelig det verste er overstått nå  

[Leviora]

Wææh!  Den fisketuren i går ble lang. Varte hele dagen. Det var en kjempefin tur, fikk stor fisk, det var nydelig vær ute og jeg koste meg masse! Men... Da jeg kom hjem etter å ha hentet ungene la jeg merke til at jeg tydeligvis hadde glemt én særdeles viktig ting: solkrem. Fyy fader! Da jeg gikk ut innbilte jeg meg at jeg hadde smurt meg, men jeg har helt vilt dårlig hukommelse for tiden og klarer noen ganger ikke skille mellom ting jeg gjorde i forgårs og for 3 timer siden. Skikkelig ekkelt! Da jeg våknet i dag fikk jeg virkelig sett og følt omfanget av forbrennelsen. Det er skikkelig ille  Siden det var en del vind gikk jeg i vanlig bukse og langermet genser, så det er ansiktet som har fått stekt seg. Klassisk solbrilleskille med ildrød panne, kinn og nese. Herregud, så brent har jeg aldri vært før. Er skikkelig redd nå, for med min hudtype er sjansen større for å utvikle hud/føflekkkreft 😖Jeg får pøse på med aloe vera og skjerme meg mest mulig for sola fremover. "Å, dæven. Du må ha på dæ skjermhuv" som pappa sa. Caps, på godt norsk  Jeg får lete etter en i kassen med stallklær jeg har stuet alt for langt vekk.

Hadde samtale med psykolog i dag. Vi snakket masse om én av de tingene jeg er mest skamfull over. Og som jeg er skikkelig forbanna på meg selv for å ikke klare å gjøre noe med. Jeg fikk en litt sånn "ta deg sammen"-vibe, men det er jo fordi jeg er så alt for sensitiv på akkurat det området. Jeg prøver å gjøre noe med det, men får det ikke til! Ååh, det plager meg sånn. Det er flaut. Noe så enkelt blir til en supervanskelig greie som bare blir vanskeligere jo mer jeg tenker på det. Føler meg derfor ikke bra akkurat nå. Jeg får heller la det få tid til å synke inn og tenke at jeg får ta mer stilling til det når jeg ikke lenger føler meg like skamfull og udugelig. Skulle ønske selvtillit fantes i en eller annen pilleform

[Leviora]

Lillebror har diare. Hadde håpet at jeg var bedre på å håndtere sånt nå, men det viser seg at det bare har blitt verre. Fobi mot kvalme og oppkast er jo bare helt fantastisk når man har små barn 😩 Jeg har vært skjelven og ør siden barnehagen ringte i morges, har nesten kastet opp på grunn av kvalmen som automatisk kommer når angsten slår inn og jeg føler meg som et nervevrak. Et kvalmt nervevrak. Og det gjør jo situasjonen myye bedre  

«Har han spist noe han ikke tåler? Er det omgangssyke? Vil han kaste opp?»  

Faen, altså. Jeg skammer meg. Og jeg er så sint og lei meg for at jeg ikke klarer å ta meg sammen. Det blir en liten, men effektiv slankekur for min del, da. Smittet eller ikke smittet, kvalme og null matlyst er jo en selvfølge uansett. Noe så teit!

[Mumsy]

Føler med deg! Håper ikke det er omgangssyke, det er så grusomt.

Det var ei dame som sa til meg en gang at dersom man fikk omgangssyke skulle man overbevise seg selv om at man er trygg. Høres teit ut, men hver gang noen får det prøver jeg å messe inni meg at jeg er trygg og at det ikke er farlig. Kan ikke love noe dokumentert effekt altså

Men jeg er helt lik deg, hver gang barnehagen ringer får jeg panikk fordi jeg er redd det er omgangssyke. Vi driver overdreven håndvask i hjemmet og har strenge rutiner for dogåing, vasking og tørking som hører med 😂 Når en unge sier at han har vondt i magen ringer alle panikkbjeller, og jeg sjekker hovedlageret mitt for klor, munnbind og kladder..

[Leviora]

9 timer siden, Mumsy skrev:

Føler med deg! Håper ikke det er omgangssyke, det er så grusomt.

Det var ei dame som sa til meg en gang at dersom man fikk omgangssyke skulle man overbevise seg selv om at man er trygg. Høres teit ut, men hver gang noen får det prøver jeg å messe inni meg at jeg er trygg og at det ikke er farlig. Kan ikke love noe dokumentert effekt altså

Men jeg er helt lik deg, hver gang barnehagen ringer får jeg panikk fordi jeg er redd det er omgangssyke. Vi driver overdreven håndvask i hjemmet og har strenge rutiner for dogåing, vasking og tørking som hører med 😂 Når en unge sier at han har vondt i magen ringer alle panikkbjeller, og jeg sjekker hovedlageret mitt for klor, munnbind og kladder..

Prøver alt jeg kan med å overbevise meg selv om det samme, men det fungerer åpenbart dårlig  Vinteren etter vi flyttet hit var rett og slett traumatisk. Skulle tro eksponeringsterapi gjorde noe positivt for fobien, men å ha omgangssyke (selv i tillegg!) hver 3-4 uke fra november til slutten av mars gjorde det bare mye, mye verre  

Det ble kjøpt inn en ny klorspray og engangshansker i går  Han ser heldigvis frisk ut! Null ekle bleier siden i går ettermiddag, topp form og matlyst  Han ble veldig lei seg over å ikke få dra i barnehagen i dag  «Jeg kommer til å savne Storesøster veldig mye!» 

Spørs om han bare har spist noe han ikke tåler, for han har arvet magen min  Tenker å ta ham med til legen en tur og høre om det går an å sjekke om han har noen allergier eller intoleranser. Ta en samtale med legen om det, i det minste! Tror melk og tomatsaus er triggere. Han spiste myye til middag på onsdag, og da hadde vi lasagne med hvitløksbrød. Jeg ventet en reaksjon, men så ille har han aldri vært uten å faktisk være syk  

[Leviora]

Lillebror hadde helt normal avføring i dag og har vært i topp form!  Da håper vi at dette bare var en reaksjon på mat.

Jeg innså at det er evighet siden han var hjemme uten Storesøster. Da fikk jeg virkelig se hvor mye kontroll hun har over ham, og hvor «føyelig» han er. Hun er jo hans største forbilde, og han har blitt litt passiv i påvente av beskjed om hva han skal gjøre. I dag derimot, fikk jeg se en helt ny side av ham! Så fantasifull, ivrig og frittalende  Plutselig brukte han mer språk og måten han lekte på var helt annerledes enn når de to leker sammen. Det var utrolig morsomt å se.
 

Han imponerte meg da de begynte å krangle om en leke i kveld også. Lillebror har et eksplosivt temperament, men i dag fikk jeg stoppet det før han rakk å slå. «Heei, hei! Snakk sammen! Fortell Storesøster med ord hva du følte nå!» Dette er noe vi har øvet på lenge. Tidligere så det ut som det falt for døve ører. Men i dag! Han endret mine umiddelbart, ble rolig og sa: «Storesøster! Jeg ble sint da du tok bilen!» 😳 Jeg trodde ikke mine egne ører. Men det som imponerte meg mest var responsen! «Åå, unnskyld, Lillebror, det var ikke meningen.» Altså  Har vi endelig lært å kommunisere godt med ord?? For et fantastisk utfall av en krangel som kunne endt stygt!

Stolt mamma