Begynner å bli bekymret for barnet mitt...

[AnonymBruker]

Nevøen min sa ingentinh før han var litt over to år. Og da plutselig pratet han som en foss.

følte at han observerte og lyttet godt før han hoppet inn i pratingen 

Anonymkode: 3d181...5e3

[AnonymBruker]

Noen barn venter med å snakke (eller andre ting) til de kan det «perfekt». Andre barn øver seg høylydt på veien  Bare barnet ditt er fasiten på henne selv. Jeg skjønner godt bekymringen din da, og det er fint at hs følger med!

Anonymkode: 241c8...9d5

[Pearl2.0]

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg😊 her i nabolaget er det to jenter som gikk hhv ved 18 og 17 mnd. Det er innenfor normalen, bare ikke på snittet. Husk at snittet for å begynne å gå er 14 mnd, da sier det seg selv at noen må være veldig tidlig ute, og noen senere. Vår gikk på 14 mnd, begynte å prøve og gikk lengre og lengre ved 13 mnd. Man hører også oftest om de som var tidlig ute👍

Hun er nok litt sen med språket som helsesøster sier, men det retter seg nok. 

[Synne-Marie]

Behøver ikke å være noen ting som helst. Min eldste gikk ikke før 18 mnd og hadde vel mellom 10-20 ord på 2-års kontrollen. Han var bare en innadvendt og rolig type som likte å beherske ting før han iverksetter.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min er 17 mnd.. og jeg kjenner jeg begynner å bli svært bekymret. 

Hun går ikke selv, men hun går hvis vi holder henne i 1 hånd.  

Og hun prater ikke. Hun er 17 mnd og har ingen ord, ikke engang mamma og pappa. Vi leser, synger, snakker masse med henne. Det har vi gjort fra hun var veldig liten. 

Helsesøster sier at hun skal utredes hvis hun ikke sier noe innen 1 mnd. 

Noen med erfaring? 

Hilsen bekymret mor

Anonymkode: 40ab6...0e5

Kjære deg! Jeg synes du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg har 20 års erfaring med barn og utredning av barns omsorgsforhold og utvikling, og ingenting av det du skriver, gir grunn til bekymring hos meg. 

Jeg kan imidlertid si deg to ting:

Jeg har flere barn, men det ene var et såkaldt «sent» barn. Hun gikk knapt før hun var to, og ordene kom veldig sent. Fikk mang et hevet øyebryn når jeg fortalte at hun ikke kunne gå. Men verst var helsestasjonen. Jeg gikk derfra med tårer i øynene, og det fratok meg den gleden og kosen jeg kunne hatt over å bare være sammen med barnet mitt. Helsestasjon ymtet frampå om barnet ikke var litt understimulert, ville ha meg til å beskrive hva jeg gjorde med barnet hjemme (hvordan jeg stimulerte til aktivitet ) etc. 

Gjennom de 20 neste årene, var barnet helt likt. Veldig rolig , litt «treg» og en stille unge. Nå idag går barnet på juss-studie og er en sosial, intelligent og oppegående ung voksen. 

så kom barn Nr 2. Gikk utrolig tidlig, snakket rent ved 2 år og var høyt og lavt. 

Det jeg vil si med dette, er at folk alltid vil ha en mening- også selv om de er i «helsesøster-« forkledning. Men du kjenner barnet ditt best, og dersom du er fornøyd med utviklingen, synes jeg du skal la hennes kommentarer forbigå.

Det er blitt en diagnose-kultur, hvor alt for mange barn blir diagnostisert som «spesielle». Desverre ser man da bort fra de store individuelle forskjellene barn kan ha. 

JA da, det finnes barn med utviklingsforstyrrelser, Asperger, autisme etc. MEN det finnes også fantastiske, skjønne friske barn (som ditt!), som bare er seg selv og som utvikler seg i annet tempo. 

IKKE la helsesøster eller andre ta fra deg gleden i det fine barnet ditt. Det er helt unikt, selv om det tilfeldigvis ikke følger majoritetens kurve. Selvfølgelig skal det utredes hvis noe er galt, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare helsesøstre (som egentlig bare er sykepleiere) er så vant til å måle alt utfra gjennomsnitt, bekymrer seg for fort. 

Jeg har jobbet med tusener av barn, og INGEN er lik! 

Nyt barnet ditt, legg deg på gulvet med det, og prøv så godt du kan å se forbi bekymringer. Se gleden i øynene dens når du kommer, få det til å le, kos og klem det. Og skygg for en periode unna bekymrings-voksne som bare «må» fortelle deg at barnet ditt henger etter. Ikke la de frata deg gleden over det perfekte barnet ditt.

Da kommer det meste av seg selv❤️. Heier på deg! 

Anonymkode: ec34f...87d

[AnonymBruker]

8 timer siden, BearMama skrev:

Jeg har blogget litt om det også om du vil lese litt mer om vår vei mot diagnose 😊

Jeg har innsett at det er veldig mange av oss der ute. Mange som er i villrede i prosessen, rettigheter og hva en gjør når ungen har fått diagnose. Spesielt når det kommer til oppdragelse og hverdagssituasjoner. 

Så om jeg kan fortelle litt om oss, opplyse, gi råd og veiledning så føler jeg nesten at det er min plikt fordi jeg vet at det kan være fryktelig sårt, forvirrende og tøft å mistenke og få vite at barnet har barneautsime.

Jeg er også veldig åpen om dette til alle vi møter. Jeg synes det er viktig at det opplyses om hva autisme egentlig er da det er mye fordommer og stigmaer om autsime.

»Å? Han ser jo helt normal ut» 

Ja, han er en helt normal gutt. Han ser bare verden gjennom litt andre øyne. Om vi hjelper andre barn og voksne til å se verden med litt nye øyne så vil du bli forbløffet over at våre to verdener fungere godt sammen og at verden min sønn ser kan tilfører mye nytt, spennende og lærerikt.

❤️

Du som mistenker eller har barn med autsime

Å være autisme mamma

Tusen takk for at du deler! Så fine innlegg for meg å lese som er i denne utredningsprosessen. Godt å få vite litt mer om hvordan andre opplever prosessen med utredning og det å være mor til et barn med autisme. Det er fint å ha deg her på KG @BearMama ❤️

Anonymkode: 8d2a7...4f9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg! Jeg synes du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg har 20 års erfaring med barn og utredning av barns omsorgsforhold og utvikling, og ingenting av det du skriver, gir grunn til bekymring hos meg. 

Jeg kan imidlertid si deg to ting:

Jeg har flere barn, men det ene var et såkaldt «sent» barn. Hun gikk knapt før hun var to, og ordene kom veldig sent. Fikk mang et hevet øyebryn når jeg fortalte at hun ikke kunne gå. Men verst var helsestasjonen. Jeg gikk derfra med tårer i øynene, og det fratok meg den gleden og kosen jeg kunne hatt over å bare være sammen med barnet mitt. Helsestasjon ymtet frampå om barnet ikke var litt understimulert, ville ha meg til å beskrive hva jeg gjorde med barnet hjemme (hvordan jeg stimulerte til aktivitet ) etc. 

Gjennom de 20 neste årene, var barnet helt likt. Veldig rolig , litt «treg» og en stille unge. Nå idag går barnet på juss-studie og er en sosial, intelligent og oppegående ung voksen. 

så kom barn Nr 2. Gikk utrolig tidlig, snakket rent ved 2 år og var høyt og lavt. 

Det jeg vil si med dette, er at folk alltid vil ha en mening- også selv om de er i «helsesøster-« forkledning. Men du kjenner barnet ditt best, og dersom du er fornøyd med utviklingen, synes jeg du skal la hennes kommentarer forbigå.

Det er blitt en diagnose-kultur, hvor alt for mange barn blir diagnostisert som «spesielle». Desverre ser man da bort fra de store individuelle forskjellene barn kan ha. 

JA da, det finnes barn med utviklingsforstyrrelser, Asperger, autisme etc. MEN det finnes også fantastiske, skjønne friske barn (som ditt!), som bare er seg selv og som utvikler seg i annet tempo. 

IKKE la helsesøster eller andre ta fra deg gleden i det fine barnet ditt. Det er helt unikt, selv om det tilfeldigvis ikke følger majoritetens kurve. Selvfølgelig skal det utredes hvis noe er galt, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare helsesøstre (som egentlig bare er sykepleiere) er så vant til å måle alt utfra gjennomsnitt, bekymrer seg for fort. 

Jeg har jobbet med tusener av barn, og INGEN er lik! 

Nyt barnet ditt, legg deg på gulvet med det, og prøv så godt du kan å se forbi bekymringer. Se gleden i øynene dens når du kommer, få det til å le, kos og klem det. Og skygg for en periode unna bekymrings-voksne som bare «må» fortelle deg at barnet ditt henger etter. Ikke la de frata deg gleden over det perfekte barnet ditt.

Da kommer det meste av seg selv❤️. Heier på deg! 

Anonymkode: ec34f...87d

Takk for nydelig innlegg, fikk tårer i øynene

Hilsen Ts

Anonymkode: 40ab6...0e5

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for at du deler! Så fine innlegg for meg å lese som er i denne utredningsprosessen. Godt å få vite litt mer om hvordan andre opplever prosessen med utredning og det å være mor til et barn med autisme. Det er fint å ha deg her på KG @BearMama ❤️

Anonymkode: 8d2a7...4f9

Så fint å høre 🌸 Det var akkurat det jeg håpet på ved å blogge om blandt annet autisme 😊 At noen ville kunne få nytte av at jeg deler vår erfaring.

❤️

 

[AnonymBruker]

Min datter gikk ikke før 20 mnd. Hun pratet lite før 1.5 år. 

Hun er idag nesten 5 år og prater som en foss. Og løper rundt med andre barn. Barn blir satt i bås av helsestasjon, er jo typisk det.. 

Anonymkode: 483b6...c2a

[AnonymBruker]

11 timer siden, BearMama skrev:

Jeg har blogget litt om det også om du vil lese litt mer om vår vei mot diagnose 😊

Jeg har innsett at det er veldig mange av oss der ute. Mange som er i villrede i prosessen, rettigheter og hva en gjør når ungen har fått diagnose. Spesielt når det kommer til oppdragelse og hverdagssituasjoner. 

Så om jeg kan fortelle litt om oss, opplyse, gi råd og veiledning så føler jeg nesten at det er min plikt fordi jeg vet at det kan være fryktelig sårt, forvirrende og tøft å mistenke og få vite at barnet har barneautsime.

Jeg er også veldig åpen om dette til alle vi møter. Jeg synes det er viktig at det opplyses om hva autisme egentlig er da det er mye fordommer og stigmaer om autsime.

»Å? Han ser jo helt normal ut» 

Ja, han er en helt normal gutt. Han ser bare verden gjennom litt andre øyne. Om vi hjelper andre barn og voksne til å se verden med litt nye øyne så vil du bli forbløffet over at våre to verdener fungere godt sammen og at verden min sønn ser kan tilfører mye nytt, spennende og lærerikt.

❤️

Du som mistenker eller har barn med autsime

Å være autisme mamma

Jeg er også redd for at barnet mitt kan ha dette. Da det ligger i familien til faren hans. Han begynte å støtte seg opp etter møbler når han var 10 måneder, men går ikke (13 måneder), han begynte heller ikke å krabbe før han var 12 måneder.. men begynte å åle seg da han var 8 måneder. Han er veldig blid og sosial, men snakker ikke noe særlig.. sier dadada og sånt. Kan også si mamma og nei, hei og hade da. Men han liker å snurre på hjul, men ikke lenge av gangen da... men kjenner jeg er bekymret uansett  

Anonymkode: 9866a...57d

[Gjest BearMama]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også redd for at barnet mitt kan ha dette. Da det ligger i familien til faren hans. Han begynte å støtte seg opp etter møbler når han var 10 måneder, men går ikke (13 måneder), han begynte heller ikke å krabbe før han var 12 måneder.. men begynte å åle seg da han var 8 måneder. Han er veldig blid og sosial, men snakker ikke noe særlig.. sier dadada og sånt. Kan også si mamma og nei, hei og hade da. Men han liker å snurre på hjul, men ikke lenge av gangen da... men kjenner jeg er bekymret uansett  

Anonymkode: 9866a...57d

Jeg forstår bekymringen din. Man tenker jo på barnets beste og hvordan fremtiden vil bli. Verden er tøff nok om en ikke skal ha ekstra utfordringer. 

Jeg visste veldig tidlig at noe ikke stemte og selv om jeg var åpen for at han hadde autisme og jobbet med han som om han hadde det så føltes det fremdeles som et slag i magen da jeg fikk det svart på hvitt. 

Men det er helt normalt og naturlig at man får disse følelsene. Sinne, frustrasjon, sorg. Samtidig så aksepterer en det fort og må bare gjøre det beste ut av deg. Tenke tiltak og løsninger. Jobbe aktivt med barnet hjemme og følge opp at det samme skjer i samarbeid med spesialpedagog og barnehage/skole. Dess tidligere diagnosen blir satt dess raskere kan man jobbe mer målrettet og med rett og mye jobb så kan man få noen overraskelser på veien.

Vår gikk fra nok nonverbal til å prate da han var 3. Det startet med et ord her og der, men med mye benevninger både ute, hjemme, via lek og i barnehagen med masse positiv forsterkning bare han sa en lyd når jeg benevnte noe så løsnet det plutselig. I dag kan kan han be om hjelp, si hva han ønsker og han har stor språkforståelse. Han skjønner alt vi sier til han og tar beskjeder og gjør som vi ber han om. Han kler av og på seg, med litt hjelp, han hjelper å skjære opp mat i biter, han går selv og legger seg på kvelden på eget initiativ mens han sier «Godnatta» ❤️

Jeg tok også et PRT kurs via Habu som virkelig hjelp ekstra på språket, noen tilbyr også EIBI som er enda mer intensivt. Nå var min sønn en av de som hadde kommet lengst i utviklingen tross at han var den yngste av dem, men jeg kunne se endring på de andre barna i løpet av de månedene kurset varte. Mer språk, mer sosialt samspill, mer lek og inkludering med søsken...anbefaler sterkt å melde dere på et slikt kurs om dere har muligheten. 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg! Jeg synes du skal senke skuldrene og slappe av. Jeg har 20 års erfaring med barn og utredning av barns omsorgsforhold og utvikling, og ingenting av det du skriver, gir grunn til bekymring hos meg. 

Jeg kan imidlertid si deg to ting:

Jeg har flere barn, men det ene var et såkaldt «sent» barn. Hun gikk knapt før hun var to, og ordene kom veldig sent. Fikk mang et hevet øyebryn når jeg fortalte at hun ikke kunne gå. Men verst var helsestasjonen. Jeg gikk derfra med tårer i øynene, og det fratok meg den gleden og kosen jeg kunne hatt over å bare være sammen med barnet mitt. Helsestasjon ymtet frampå om barnet ikke var litt understimulert, ville ha meg til å beskrive hva jeg gjorde med barnet hjemme (hvordan jeg stimulerte til aktivitet ) etc. 

Gjennom de 20 neste årene, var barnet helt likt. Veldig rolig , litt «treg» og en stille unge. Nå idag går barnet på juss-studie og er en sosial, intelligent og oppegående ung voksen. 

så kom barn Nr 2. Gikk utrolig tidlig, snakket rent ved 2 år og var høyt og lavt. 

Det jeg vil si med dette, er at folk alltid vil ha en mening- også selv om de er i «helsesøster-« forkledning. Men du kjenner barnet ditt best, og dersom du er fornøyd med utviklingen, synes jeg du skal la hennes kommentarer forbigå.

Det er blitt en diagnose-kultur, hvor alt for mange barn blir diagnostisert som «spesielle». Desverre ser man da bort fra de store individuelle forskjellene barn kan ha. 

JA da, det finnes barn med utviklingsforstyrrelser, Asperger, autisme etc. MEN det finnes også fantastiske, skjønne friske barn (som ditt!), som bare er seg selv og som utvikler seg i annet tempo. 

IKKE la helsesøster eller andre ta fra deg gleden i det fine barnet ditt. Det er helt unikt, selv om det tilfeldigvis ikke følger majoritetens kurve. Selvfølgelig skal det utredes hvis noe er galt, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare helsesøstre (som egentlig bare er sykepleiere) er så vant til å måle alt utfra gjennomsnitt, bekymrer seg for fort. 

Jeg har jobbet med tusener av barn, og INGEN er lik! 

Nyt barnet ditt, legg deg på gulvet med det, og prøv så godt du kan å se forbi bekymringer. Se gleden i øynene dens når du kommer, få det til å le, kos og klem det. Og skygg for en periode unna bekymrings-voksne som bare «må» fortelle deg at barnet ditt henger etter. Ikke la de frata deg gleden over det perfekte barnet ditt.

Da kommer det meste av seg selv❤️. Heier på deg! 

Anonymkode: ec34f...87d

Dette kunne jeg skrevet selv. Er så enig med deg. Mange der ute som sitter med sin krysseskjema og mener mangt og gir foreldrene ofte unødige bekymringer. 

Anonymkode: bfe38...8a0

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for nydelig innlegg, fikk tårer i øynene

Hilsen Ts

Anonymkode: 40ab6...0e5

Mente hvert ord❤️

Anonymkode: ec34f...87d

[AnonymBruker]

På 4.3.2019 den 23.20, AnonymBruker skrev:

Nei, hun skal begynne denne uken

Anonymkode: 40ab6...0e5

Der har du forklaringen. Barn trenger å omgås andre barn og det hjelper på med utviklingen. Det er ikke på alle områder foreldrene strekker til. 

Anonymkode: afa65...494

[Jadzia]

På 4.3.2019 den 20.12, AnonymBruker skrev:

Hun hører helt fint, snur seg etter alle lyder. 

Hun har aldri hatt en ørebetennelse i sitt liv

Anonymkode: 40ab6...0e5

Som mor til et ørebarn jeg ikke visste var ørebarn, så sier jeg heller utrede en gang for mye enn en gang for lite. Eldstemann vår var sånn. Da han begynte i barnehagen som toåring, sa han ja, nei, mamma og pappa. Og det var det. Alt annet brukte han kroppspråket og lyder for å få oss til å forstå. Aldri hatt en dag med feber, aldri hatt tegn til ørebetennelse, ingenting. Han snudde seg etter lyder, reponderte når vi snakket til han osv. En stund etter barnehageoppstart fikk han ørebetennelse, som ble oppdaget tilfeldig fordi han hadde halsbetennelse samtidig. Så det var det vi gikk til legen for. På toårskontrollen, hadde det kommet et par ord til, men det var langt fra bra nok, og vi ble sendt til utredning hos ønh lege.Sprengfullt av væske i begge ørene, og så dårlig hørsel at de synes det var merkelig han i det hele tatt responderte på lydene. Språket begynte smått å løsne da han var tre, i dag er han fem og snakker så og si helt rent. Væska kommer og går enda, men nå har han kommet så langt i språkutviklingen at det ikke hemmer han lenger. Han bare blir ekstremt høylydt i de periodene han har væske i ørene. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der har du forklaringen. Barn trenger å omgås andre barn og det hjelper på med utviklingen. Det er ikke på alle områder foreldrene strekker til. 

Anonymkode: afa65...494

Ser perspektivet ditt. Men mitt første barn gikk i bhg fra 1 år, likevel gikk det ikke før nesten 2 år. Det er fint med stimulering, men genetikk spiller også inn. 

Anonymkode: ec34f...87d

[AnonymBruker]

On 3/5/2019 at 10:38 AM, AnonymBruker said:

JA da, det finnes barn med utviklingsforstyrrelser, Asperger, autisme etc. MEN det finnes også fantastiske, skjønne friske barn (som ditt!), som bare er seg selv og som utvikler seg i annet tempo.

Asperger er ingen sykdom!!! Skjerp deg.

Anonymkode: 751e3...822

[Gjest BearMama]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Asperger er ingen sykdom!!! Skjerp deg.

Anonymkode: 751e3...822

 

På 5.3.2019 den 10.38, AnonymBruker skrev:

JA da, det finnes barn med utviklingsforstyrrelser, Asperger, autisme etc. MEN det finnes også fantastiske, skjønne friske barn (som ditt!), som bare er seg selv og som utvikler seg i annet tempo. 

Sier du at ungen min med barneautisme er syk?

Endret 6. mars 2019 av BearMama

[AnonymBruker]

5 minutter siden, BearMama skrev:

 

Sier du at ungen min med barneautsime er syk?

Hvorfor den reaksjonen? 

Anonymkode: c5a50...c54

[Sinsiew]

Mannen min pratet ikke før han var tre. Ikke et eneste ord. 

Så plutselig bestemte han seg for å prate i lange setninger