Noen som angrer på samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Eller gikk det bedre enn forventet? 

Jeg står oppi et potensielt samlivsbrudd og er veldig delt på om dette er det jeg virkelig ønsker. Jeg tok initiativ til brudd, men begynner å kjenne på anger. Har barn, hus, biler, og det blir et styr. 

Usikker på om jeg bare er livredd for endringene bruddet medfører. Eller om jeg faktisk egentlig ikke vil gå. 

(Har tenkt på å gå i 3 år, så har ikke vært noen spontan avgjørelse) 

Anonymkode: 69d7f...264

[AnonymBruker]

Det er som å lese om meg selv. Jeg vegret meg for å gå pga barn, hus, bil, osv. Men, jeg fant ut at det kan ikke være KUN det som skal holde en igjen i et forhold!! Når du har tenkt på dette de siste 3 årene, så er det jo noe du virkelig ønsker. Og ikke en spontan tanke. Ja, det vil bli litt styr i starten. Men etter noen måneder, når ting har gått seg til, og du har kommet på plass i evt ny bolig og laget dine egne rutiner - så vil du garantert føle deg fri!! Masse lykke til!!!

Anonymkode: 1c601...133

[AnonymBruker]

Jeg innbilte meg at det ville blir bra, men det ble så sykt mye bedre enn bra... Det var FANTASTISK!!!

Har ikke vært så lykkelig i eget selskap på mange år 😁😁🥳🥳

Anonymkode: b6bbd...62b

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Rent praktisk ble det mye styr de første årene da barna var små, og etterhvert som de er blitt større, har det vært litt slitsomt å være "dum" og "teit" uten en annen voksen å søke støtte hos. Men rent følelses - og trivselsmessig, så angrer jeg ikke. 

Vær bare forberedt på at det første året er læringskurven ganske bratt når en står dere alene med både barn, huslige gjøremål, fikse på bilen, sørge for at alle regninger er betalt, at forsikringer er på plass osv osv. Og midt oppi dette skal du takle barnas følelser (de ønsker mest sannsynlig ikke å leve i et hjem uten pappa), og uansett hva du tenker og føler nå - en gang i tiden har du elsket denne mannen, og følelser å slite med vil det bli.

Om du er usikker , og tror det kanskje kan ordnes, er familieterapi en ide.

Anonymkode: c7b22...9b8

[Ella Ellefantella]

Det gikk faktisk mye bedre enn forventet! 

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra mannen for en måned siden. Og det er jo blanda følelser. Stort sett kjenner jeg på at det er det rette valget for meg. Det kommer noen små stikk hvor jeg kan kjenne på spørsmål om jeg gjorde det rette... Skulle jeg gitt det mer sjanjs? Men så må jeg minne meg litt på frustrasjonen jeg følte på i de mange månedene før, og snakke litt med mine nærmeste om det, også husker jeg det enda mer igjen. Og da sier jeg til meg selv: Ja. Det var riktig å gå. Selvom han prøver å ta tak i problemene sine nå, er det ikke dermed sagt at det hadde gjort meg lykkelig. Det var også mange andre grunner for at jeg følte det var best å gå. 

Jeg hvertfall må tenke når disse tankene dukker opp, på hva er det jeg vil ha i et forhold, og svaret er han gir meg ikke det. Dermed så må jeg gå videre og gi slipp. Noen opp og nedturer vil det selvfølgelig bli. Men det blir bedre og bedre med tiden, satser jeg på hvertfall. 

Anonymkode: f803f...cfd

[AnonymBruker]

Jeg angret ! Han fant seg ei yngre dame kort tid etter. Livet ble snudd på hodet. Jeg har datet og utforsket meg selv. Hatt trekant med to menn og dater flere menn på en gang! Følte jeg mistet grepet helt!  Jeg vil bare ha mannen min tilbake! Nå skal han gifte seg på nytt og jeg står fremdeles barfot. Alt vi bygde opp sammen, livet jeg bygde opp! Bare forsvant på et bluk.

Anonymkode: cc822...e10

[AnonymBruker]

Har ikke angret et sekund. Det var styrete å vikle et langt samliv fra hverandre og det tok faktisk nesten to år fra vi flyttet fra hverandre til alt var over med papirer og skatteendringer og deling av ting og verdier. Nå er det gått tre år, eksen har hatt tre nye damer siden vi gikk fra hverandre, det plager meg ikke noe sted. Dessverre er han lite interessert i ungene sine og de savner han. Men jeg kunne ikke bli, også for ungenes del.

Anonymkode: 56410...138

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angret ! Han fant seg ei yngre dame kort tid etter. Livet ble snudd på hodet. Jeg har datet og utforsket meg selv. Hatt trekant med to menn og dater flere menn på en gang! Følte jeg mistet grepet helt!  Jeg vil bare ha mannen min tilbake! Nå skal han gifte seg på nytt og jeg står fremdeles barfot. Alt vi bygde opp sammen, livet jeg bygde opp! Bare forsvant på et bluk.

Anonymkode: cc822...e10

Er du sikker på at du hadde angret om han ikke fant seg ei ny ei så fort? Mange får sjokk og panikk når den andre går videre, og tolker det som anger. Du gikk jo fra han for en grunn, men den blekner kanskje når det skjedde noe drastisk som du ikke var forberedt på. 

Anonymkode: 511be...6c9

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg angret ! Han fant seg ei yngre dame kort tid etter. Livet ble snudd på hodet. Jeg har datet og utforsket meg selv. Hatt trekant med to menn og dater flere menn på en gang! Følte jeg mistet grepet helt!  Jeg vil bare ha mannen min tilbake! Nå skal han gifte seg på nytt og jeg står fremdeles barfot. Alt vi bygde opp sammen, livet jeg bygde opp! Bare forsvant på et bluk.

Anonymkode: cc822...e10

Min eks fant og ny. Så ja det er vondt. Har ikke datet eller vært utsvevende pga jeg bare vil ha han. Nå er det for sent. 

Anonymkode: 52de0...9f9

[Trolltunge]

Nei jeg har aldri angret. Ikke på det siste engang, selv om vi fant tilbake til hverandre. Da kan det jo virke unødvendig, og som vi ikke jobbet godt nok før vi gikk fra hverandre, men jeg følte da at jeg hadde gjort alt jeg kunne, og ikke kom noen vei, fordi han ikke forsto at jeg ikke kunne leve slik lenger. En kan ikke løse problemer i et forhold alene! Han TRENGTE bruddet for å forstå! Månedene fra hverandre vekket ham. 

Jeg har bare hatt samlivsbrudd med en annen mann før, og det var en ren befrielse. Jeg var så lettet så lettet da jeg endelig kom meg ut av det forholdet. Det var laaangt på overtid, siden han truet med å ta livet av seg om jeg gikk fra ham. Han lever den dag i dag. 🤔

 

[duplexx]

Åhhhh jeg var så stressa og redd da jeg gikk. En treåring og en ettåring. Jeg holdt på å drite på meg - det var så vanskelig. Men etter et par uker føltes det som en jævla fest.

Forholdet inneholdt mye krangling og jeg dro mesteparten av lasset. Han tok ikke ikke initiativ og ansvar for noe - og da jeg endelig stod alene med to unger følte jeg at jeg hadde TO unger. Ikke tre. Der lå det mye lettelse for meg.

Vi hadde ikke hus, men bil. Han flyttet hjem til mamma og pappa. Mens jeg etablerte meg med ungene.

Jeg angret aldri. Jeg ble bare kvitt et 100kg. stk. mannfolk. 

[AnonymBruker]

Jeg var ulykkelig i hvertfall 4 år, men jeg turte var redd for å bryte opp familien, redd for hva barna ville si, hva foreldrene våre ville si osv. Jeg kom meg igjennom det, og nå er jeg sjeleglad for at jeg aldri brøt opp! Vi har det bedre en noensinne, og jeg tror at dette var en periode jeg måtte gå gjennom, som de fleste, og jeg klarte det! Barna mine slapp skilsmisse   Jeg tar meg ofte i å få angst for at jeg faktisk holdt på å forlate mannen min og barna! Uansett, er jeg glad jeg ikke lot det gå så lett. Det er helt normalt å føle slik etter noen år som småbarnsmor, press her og der. Tror min styrke kom fra at jeg har vært samboer før jeg fikk barn, og at jeg så at livet ikke endret seg på en eneste måte etter jeg gikk fra ham! Var veldig kjekt de første årene, men ser jo at alle forhold "stabiliserer" seg etter en stund. Gresset er ikke grønnere på andre siden - det er grønt der man vanner det (selvsagt unntak, men slik det har blitt i dag hvor det nærmest er skilsmissetrend, så er det flaut å se hvor mange som skiller seg, fordi de "var glidd fra hverandre". Barna er ikke så viktig, så lenge mor eller far slipper å være kun 95 % lykkelig).

Anonymkode: 99222...ece

[AnonymBruker]

Jeg vurderte det i to år. Planla det perfekte tidspunktet og gjennomførte. Er veldig glad for avgjørelsen, og har ikke angret et sekund. Jeg og exen samarbeider bra og barna har det flott. Begge har nye partnere.

Anonymkode: 0161c...972

[AnonymBruker]

Jeg stusser veldig når folk sier "jeg vurderte samlivsbrudd". Altså aleine.

Jeg håper ikke så mange flere der ute enn eksen min gjorde denne  vurderinga bare inni seg før det var hallo, brudd. Det er helt fair å gå, men man får jo sjokk når man ikke har fått indikatorer på det og kanskje tegn på det motsatte.

Anonymkode: f1afa...949

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stusser veldig når folk sier "jeg vurderte samlivsbrudd". Altså aleine.

Jeg håper ikke så mange flere der ute enn eksen min gjorde denne  vurderinga bare inni seg før det var hallo, brudd. Det er helt fair å gå, men man får jo sjokk når man ikke har fått indikatorer på det og kanskje tegn på det motsatte.

Anonymkode: f1afa...949

Her er jeg helt enig. Som jeg skrev litt lengre oppe, så har det gått bra for oss (barna og jeg), men jeg forsto at det var noe som ikke stemte. Så ca et halvt år før han plutselig sa "Jeg vil skilles", sa jeg ganske tydelig ifra at han måtte gi beskjed hvis det var slik at han følte at forholdet skrantet. Både slik at vi evnt kunne gjøre noe med det, eller være sammen om å få til en grei avslutning. Jeg tror dessverre at eksmannen min brukte meg som "sikkerhetsnett" i tilfelle det nye forholdet , som det viste seg at han hadde, ikke fungerte. Det var bittert. Både det at han ikke sa noe før, og at han la planer sammen med sin nye.

Så TS, det er ikke kun dine ønsker som gjelder her. Den dagen du valgte å leve sammen med mannen din og få barn, valgte du også å bli del av en helhet som det skal lyttes til og ha respekt for i denne situasjonen.

Anonymkode: c7b22...9b8

[a l'orange]

⭐

Endret 18. oktober 2020 av a l'orange

[Engel]

Det man angrer på er i forhold til tiden man mister med barna sine, og påkjenningene de får som følge av bruddet. Nå var det ikke jeg som valgte samlivsbrudd, det valget ble tatt for meg selv om jeg i ettertid ser at det var riktig på mange måter. Men det å gå glipp av 50% av livet til ungene er knalltøft. Fortsatt så hadde jeg heller valgt å være i et halvdårlig forhold framfor å miste den tiden med barna mine. Selv om jeg bortsett fra det har det mye bedre nå, med ny kjæreste som jeg passer mye bedre sammen med enn eksen. Det klarer uansett aldri å veie opp for det med barna.

[Engel]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stusser veldig når folk sier "jeg vurderte samlivsbrudd". Altså aleine.

Jeg håper ikke så mange flere der ute enn eksen min gjorde denne  vurderinga bare inni seg før det var hallo, brudd. Det er helt fair å gå, men man får jo sjokk når man ikke har fått indikatorer på det og kanskje tegn på det motsatte.

Anonymkode: f1afa...949

Tror faktisk dette er veldig vanlig. var det samme som skjedde meg, og det unner jeg INGEN. La partneren få en sjanse til å endre seg, eller i alle fall til å venne seg til tanken om at det kan gå mot brudd.

[a l'orange]

⭐

Endret 18. oktober 2020 av a l'orange