Noen som angrer på samlivsbrudd?

[AnonymBruker]

Problemet er at det er jo ikke vennene som er i det forholdet man selv er i. Deres erfaringer fra ekteskap stemmer kanskje ikke overens med ens egne erfaringer. For hver forhold er jo sitt eget univers, med sin egen dynamikk. 

Det kan også lett bli vanskelig å ta opp problemer med venner, særlig når parene en kjenner etterhvert er ganske opptatt av sine karrierer og 1-3 barn. De har kanskje bare såvidt tid til sitt eget forhold, og ikke så mye tid til overs til å diskutere andres. 

Par kan også komme inn i en sirkel hvor man i bunn og grunn flasher penger overfor hverandre, for når man diskuterer ting som skjer i livet så angår det ofte økonomi: hvilken jobb man skal ta, eventuell etterutdanning, barna, kjøp av hus/leilighet etc.

Jeg snakka ikke med så mange venner om de gryende forholdsproblemene våre, for jeg tenkte at det kanskje er normalt at det kan bli litt sure miner når man pusser opp gamle leiligheta (for å tjene nok på den) og deretter pusser opp nye leiligheta (kjøpte et oppussingsobjekt for å ha råd til å kunne bo sentralt) og i det hele tatt er i en fase av livet der det er knapt på tid, penger og overskudd. Jeg kunne si spøkefulle ting som "han er jo litt sur over dette med badet" eller "det er jo ikke så gøy å bruke tida si på å skaffe møbler", men jeg så på det som en fase. Noe som skulle gå over bare konkrete ting falt på plass. Ok, så var det mindre sex, men fikk vi ikke et fint hjem? Og skulle vi ikke etterhvert kunne hvile i det (og ikke minst få barn etterhvert)? Når skal man konkludere at man har "et problem"? Vennene våre som var i stabile forhold virka jo mer sutrete og slitne enn oss (og de fleste av dem har ikke gått fra hverandre). Jeg tok utfordringene ved godt mot, følte jeg. Snakka enten om problemet, eller lot det gå. Og mannen sa ikke så mye, men menn gjør jo ofte ikke det. Sier ingenting før de bare går. 

Anonymkode: f1afa...949

[exictence]

4 minutter siden, a l'orange skrev:

Mennesker har på samme måte en evne til å klare å tilpasse seg forholdene, omskrive historien for seg selv, på en måte hvor man klarer å innbille deg at valget man tok var det beste, selv om valgmulighetene i utgangspunktet ikke skilte deg så mye fra hverandre. Og det er jo fint.

Det var det jeg mente, men fint at du påpeker hvor påvirket man også blir. Egentlig handler vel det også om hvordan vi overbeviser oss selv om at vi har tatt det rette valget.

4 minutter siden, a l'orange skrev:

... Liksom for å si til seg selv at andre også ville ha valgt slik man selv velger. At det er et bra valg.

Og det kan jo være dumt for andre, som ikke egentlig ønsker å ta det valget, men som også lar seg påvirke og overbevise, hvis disse ikke er klar over mekanismene.

Absolutt.

Synes ikke man har rett i å si hvilke valg andre skal ta, jo selvfølgelig, i noen ekstreme tydelige tilfeller, der man med sikkerhet vet hva som er det beste. 

4 minutter siden, a l'orange skrev:

Min opplevelse, i alle fall, er at mennesker som skiller seg uten å ha de mest presserende grunner for å gjøre det, er de flinkeste til å reklamere for skilsmisse overfor andre. Og tilsvarende, mennesker som ikke ønsker å skille seg, enda de ikke har det spesielt bra det de er, forsøker i større grad å få andre til å holde sammen.

Ja, det er nok sånn. Det er nok også fordi, som du påpekte, at man vil overbevise oss selv om å ha tatt rett valg.

4 minutter siden, a l'orange skrev:

Dermed kan man - mener jeg - også velge hvilken av de to leire man vil la seg påvirke av. Hvis jeg er i tvil om jeg skal skille meg, kan jeg velge om jeg vil gå sammen med Anne, Beate og Cathrine som er gift, til tross for problemer, eller med Diana, Eli og Fiona, som er skilt og lever singellivet, til tross for at de ikke hadde det direkte vondt i ekteskapet.

Fordi jeg vet at disse vil påvirke hva mitt valg blir, selv om det føles som jeg tar det valget selv.

Derfor mener jeg det er viktig å være bevisst over de mekanismene, slik at man ikke plutselig befinner seg på en helt annen sti, enn det som var den opprinnelige planen.

Ja, viktige påminnelser om å tenke selv.

 

[AnonymBruker]

Ja. Og jeg angret som f. Det dummeste jeg noen sinne har gjort. Heldigvis tok han meg tilbake, og vi har det bedre en noen gang! Vi har såret hverandre mye opp igjennom tiden, men ser ut til å ha funnet en måte å leve med det. Jeg elsker mannen og familien min ❤️ Jeg trodde jeg var sikker. Anbefaler alle som vurderer dette å ta ti ekstra runder med seg selv! 

Anonymkode: c1939...855

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Og jeg angret som f. Det dummeste jeg noen sinne har gjort. Heldigvis tok han meg tilbake, og vi har det bedre en noen gang! Vi har såret hverandre mye opp igjennom tiden, men ser ut til å ha funnet en måte å leve med det. Jeg elsker mannen og familien min ❤️ Jeg trodde jeg var sikker. Anbefaler alle som vurderer dette å ta ti ekstra runder med seg selv! 

Anonymkode: c1939...855

Heldig dere fant sammen igjen. Jeg ble forlatt og har kjempet og kjempet. Helt forgjeves. Nå har han ny flamme og jeg er glemt. Kjekt å vite de akkurat nå ligger tett omslynget på pi pi øyene. 😭😢

Anonymkode: 52de0...9f9

[Ella Ellefantella]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Heldig dere fant sammen igjen. Jeg ble forlatt og har kjempet og kjempet. Helt forgjeves. Nå har han ny flamme og jeg er glemt. Kjekt å vite de akkurat nå ligger tett omslynget på pi pi øyene. 😭😢

Anonymkode: 52de0...9f9

Så, så! For alt du vet har de nettopp kranglet og den ene har funnet ut at den andre er mye særere enn hen ga inntrykk av og de lurer på hvordan de skal holde ut uka  

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ella Ellefantella skrev:

Så, så! For alt du vet har de nettopp kranglet og den ene har funnet ut at den andre er mye særere enn hen ga inntrykk av og de lurer på hvordan de skal holde ut uka  

Ja håper det. De skal være sammen i 14 dager. Hun er fra Thailand da. Jeg er blitt dumpet for ei thai tøs. 😲😢

Anonymkode: 52de0...9f9

[Gjest Pelle.Grino]

På 3.3.2019 den 16.44, AnonymBruker skrev:

Usikker på om jeg bare er livredd for endringene bruddet medfører. Eller om jeg faktisk egentlig ikke vil gå.

Jeg angrer meg helt sykt. Ville gå i over 2 år før jeg dro (vi hadde ikke felles barn) og var så sikker på at det var det eneste rette. I ettertid har jeg innsett at jeg burde jobbet mer, kjempet mer, forsøkt mer. Stikker i hjertet å se henne lykkelig med sin nye, selv om jeg selvfølgelig også unner henne det.

[AnonymBruker]

1 time siden, Pelle.Grino skrev:

Jeg angrer meg helt sykt. Ville gå i over 2 år før jeg dro (vi hadde ikke felles barn) og var så sikker på at det var det eneste rette. I ettertid har jeg innsett at jeg burde jobbet mer, kjempet mer, forsøkt mer. Stikker i hjertet å se henne lykkelig med sin nye, selv om jeg selvfølgelig også unner henne det.

Hvor lenge hadde dere vært sammen?

Anonymkode: 69d7f...264

[Gjest Pelle.Grino]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge hadde dere vært sammen?

Nesten 5 år, bodde sammen i ca 4

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer veldig. Det er 10 år siden, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt samme tankegang den gang som nå. Vi har en datter som blir 13 år snart.

Gresset er virkelig ikke grønnere på den andre siden, selv om jeg har det bra i dag også. Tenk deg godt om, og lykke til  

Anonymkode: dde58...c4e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg angrer veldig. Det er 10 år siden, og jeg skulle ønske jeg hadde hatt samme tankegang den gang som nå. Vi har en datter som blir 13 år snart.

Gresset er virkelig ikke grønnere på den andre siden, selv om jeg har det bra i dag også. Tenk deg godt om, og lykke til  

Anonymkode: dde58...c4e

Hvorfor gikk du den gangen? 

Anonymkode: 69d7f...264

[AnonymBruker]

Jepp, angrer som en hund. Jeg trodde jeg fortjente å være i et lidenskapelig forhold hele tiden og dumpet verdens beste ektemann til fordel for å jakte på min neste stormforelskelse. Igjen stod en sønderknust mann, og to sønderknuste barn. Vi hadde 50/50 en stund men det fungerte så dårlig for ungene at det måtte vi gå bort fra. Og siden det var jeg som gikk så endte jeg opp med 40 %. Han er nå gift med verdens herligste dame, som forguder barna mine og behandler dem nøyaktig likt som det barnet hun nå har fått med min eksmann. Jeg er selvfølgelig takknemlig for at de har fått verdens beste stemor. Men det skjærer meg i hjertet når jeg ser at hun "skryter" av sin fantastiske familie. For det var en gang MIN fantastiske familie...som jeg kastet bort.

Anonymkode: cea6b...98d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja håper det. De skal være sammen i 14 dager. Hun er fra Thailand da. Jeg er blitt dumpet for ei thai tøs. 😲😢

Anonymkode: 52de0...9f9

Kall hellee han tøs... 

Anonymkode: d92b6...155

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kall hellee han tøs... 

Anonymkode: d92b6...155

Dårlig kvinnesyn ja. Vil ha ei trippende i kjole på høye hæler. Kommer hun til norge så finner hun fort ullklær....de fryser jo ihjel her i dette kalde landet. Huff.

Anonymkode: 52de0...9f9

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt i mitt første ekteskap. Angrer ikke på det, men i vårt tilfelle var det mer ekstreme greier enn at vi bare var lei av hverandre. Han var (er) alkoholiker og til slutt orket jeg ikke mer av full mann, løgner, økonomi kjørt i grøfta, hus som alltid var rotete/møkkete fordi jeg hadde nok med å ta meg av våre to små barn mens han var "barn nr 3" som rota like mye som begge ungene til sammen. Jeg fikk nok, tok med meg ungene og stakk. Aldri angret en dag. Hvorfor jeg giftet meg med ham i utgangspunktet? Blanding av at jeg var ung og dum (20 da vi møttes), han var sjarmerende og skjulte misbruket sitt godt, og da jeg ble gravid satt jeg liksom i saksa. Prøvde å gjøre det beste utav det i flere år. Traff en ny etter noen år, vi er gift i dag. De to forholdene er som natt og dag... Jeg synes absolutt man skal prøve, spesielt når man har barn, men i noen tilfeller er det rett og slett ikke noe å ta vare på.

Anonymkode: 5be81...266

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jepp, angrer som en hund. Jeg trodde jeg fortjente å være i et lidenskapelig forhold hele tiden og dumpet verdens beste ektemann til fordel for å jakte på min neste stormforelskelse. Igjen stod en sønderknust mann, og to sønderknuste barn. Vi hadde 50/50 en stund men det fungerte så dårlig for ungene at det måtte vi gå bort fra. Og siden det var jeg som gikk så endte jeg opp med 40 %. Han er nå gift med verdens herligste dame, som forguder barna mine og behandler dem nøyaktig likt som det barnet hun nå har fått med min eksmann. Jeg er selvfølgelig takknemlig for at de har fått verdens beste stemor. Men det skjærer meg i hjertet når jeg ser at hun "skryter" av sin fantastiske familie. For det var en gang MIN fantastiske familie...som jeg kastet bort.

Anonymkode: cea6b...98d

Men da fikk kanskje mannen din et bedre liv selv om han ble sønderknust i starten.

 

Anonymkode: 69d7f...264

[AnonymBruker]

Angrer. Dum som jeg var trodde jeg at lidenskapen i forholdet var borte. Så jeg kasta vekk årevis med felles minner, hjemmet vårt, den trygge barndommen til barna våre, og min beste venn. I dag er jeg alene, han har fått ny familie.

Anonymkode: 6f2f7...e93

[duplexx]

På 4.3.2019 den 7.23, a l'orange skrev:

«Det er en FEST! Det er helt FANTASTISK!»

Jeg har selv ikke barn, så jeg svarer helt uten egen erfaring på samlivsbrudd med barn, men etter å ha lest her inne i lengre tid.

Tror du skal ta disse svarene med en klype salt, eller lese litt i flere tråder enn denne. Særlig de hvor eksen får seg ny - eller enda verre; nye - kjærester, barna mistrives eller man angrer i årevis.

Når det gjelder de uten barn så er saken grei. Men når det gjelder de med barn har jeg sett altfor mange som absolutt ikke lever på røde roser etter samlivsbrudd. 

Min opplevelse også, som er litt på sidelinjen her, men relevant, mener jeg, er at de som skiller seg ofte har mye kontakt med egne venner. Man kan selvfølgelig se på det som bra at man har noen å støtte seg til den dagen man ikke lengre har en ektefelle eller samboer, men man må også være obs på at vennene i seg selv kan påvirke til samlivsbrudd. Det handler om at man hører historier om hvor fint det kan være å leve sammen, får støtte i at noe er galt når noe er galt, og før man vet ordet av det har man sammenlignet med andres liv - i stedet for sitt eget!

Konferert med vennene - i stedet for ektefellen!

Tatt ting med de som surrer rundt en - i stedet for med den man har forpliktet seg til!

Jeg har som sagt ikke opplevd samlivsbrudd med barn, men jeg har selv tatt initiativ til samlivsbrudd uten. Men de fleste av oss innleder jo uansett et forhold i den hensikt at det skal vare, også jeg. Så man gjør seg jo noen tanker. 

Det var først da jeg så denne linken mellom venners påvirkning og samlivsbrudd at jeg klarte å finne ut hva som skulle til for at jeg kom over en kneik. Det handler om dedikasjon. At man faktisk skipper påvirkning fra de som synes at det er fin-fint at man er singel, og utelukkende går for påvirkning fra de som støtter forholdet. Mener selvfølgelig ikke at man skal være i et voldelig forhold, men er det ikke voldelig, så kan man ofte snu skuta. 

 

Lol.

For meg var hver dag en fest i alle fall. Jeg konfererte ikke akkurat med vennene mine fremfor ektefellen (samboer), men det hendt jeg ringte dem og gråt. Særlig da han trampet etter meg rundt i huset med én unge på hver arm og ropte og skrek og kranglet. Vi gjorde ikke annet ett. helt. år enn å prøve å finne ut av ting, gå i terapi, bo hver for oss. Men til slutt gikk jeg og det var bare en jæcla befrielse.

Det var ikke enkelt for meg å gå - det tok ett år.

Hvorfor skal man ta svarene til folk med en klype salt?

Endret 5. mars 2019 av duplexx

[AnonymBruker]

Vi ønsket begge å gå fra hverandre for noen år siden, men valgte å holde sammen for ungene sin del. Forholdet vårt fungerer ganske greit nå. Den største utfordringen vår var at det ble for tett å bo sammen, kort sagt. Vi løste det ved at han jobber utenbys i ukedagene, så nå er han kun hjemme torsdag til søndag. Har hatt det slik i flere år, og det fungerer for oss

Anonymkode: b01dd...1e1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja håper det. De skal være sammen i 14 dager. Hun er fra Thailand da. Jeg er blitt dumpet for ei thai tøs. 😲😢

Anonymkode: 52de0...9f9

Er det verre enn å bli dumpa for noen fra Alta? 

Anonymkode: f1afa...949