Menn som dater alenemødre

[AnonymBruker]

Alle menn vil jo ikke ha barn, og det er nok enklere å finne en kvinne som er ferdig med å reprodusere seg enn en som ikke vil ha barn i det hele tatt (statistisk sett). Jeg ville nok ikke datet en mann som valgte vekk barn for å være sammen med meg, men en som ikke ønsker egne barn hadde vært perfekt fordi jeg egentlig ikke ønsker å date en alenepappa. Jeg fungerer dårlig som bonusmor og inntrykket så langt er at menn ønsker mer involvering fra en dame enn det damer gjør (sterkt generalisert selvfølgelig).

Jeg vil bare ha en kjæreste, han trenger ikke være veldig involvert i ungene mine utover å være sivilisert rundt dem, jeg har økonomi til å klare meg selv (jobber 100% og har nesten nedbetalt bolig). Han må nesten ønske å være særboer menge år fremover da jeg ikke vil ha samboer så lenge ungene bor hjemme (basert på egne dårlige erfaringer med steforeldre).

Anonymkode: dfeb7...7ed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke mange alenemødre som har god økonomi. De fleste må jobbe redusert for de må både hente og levere  i bhg/SFO.  Ikke har de muligheter til å jobbe overtid  med mindre noen andre kan hente. Har til gode å treffe en alenemor med god økonomi. 

Anonymkode: 7acc7...3f0

🙋‍♀️ 

Her er jeg. Alenemor med god økonomi. Er sivilingeniør (jobber i staten, så lønn deretter), eier egen leilighet og har bil. Du vet, samlivsbrudd skjer blant ressurssterke mennesker også. Jeg kjenner ganske mange andre alenemødre (og fedre) som er ressurssterke og har god økonomi. Og er man ikke ingeniør så klarer de aller fleste å sette tæring etter næring allikevel

For øvrig har jeg ikke problemer med mangel på beilere. De fleste menn synes ikke at det er noe problem at jeg har barn, og uansett ser jeg det som et pluss at den jeg dater har barn selv. Litt mer logistikk, ja, men man møter en helt annen modenhet og forståelse for livssituasjon. Det handler mest om kjemi og om man passer sammen eller ikke. 

Ikke forventer jeg økonomisk bidrag fra en kjæreste heller. Hvis vi flytter sammen forventer jeg at man oppfører seg som en vanlig kjernefamilie hvor man hjelper hverandre der det trengs og bidrar økonomisk etter evne, men jeg har verken lyst til å bli forsørget av noen andre eller forventer det. 

Anonymkode: 20257...ad2

[Million]

1 time siden, 007_008_007 skrev:

For all del. Men hvorfor går en mann frivillig inn i et forhold til en alenemor og bidra økonomisk for barn som ikke er hans egne?

MÅ han det da? Ville selv tatt det som en selvfølge at jeg betaler mest for f.eks. maten i huset om jeg satt der med to-tre unger som var mine, ikke hans. Det går an å finne et snitt på forbruk. Iflg. SIFO bruker f.eks. en enslig mann rundt 2800 i mat i mnd.  

Hadde heller aldri forventet at mannen skulle betale for noen fritidsaktiviteter eller ferieturer for MINE barn. Det hadde jeg betalt selv.

 

[McMary]

1 time siden, Dødningehode skrev:

Fordi kjærlighet ikke kan avgjøres ved økonomiske vurderinger. Man kan ikke sitte bøyd over regnskapet og sette et rødt kryss over et passfoto av kvinnen man er forelsket i bare fordi man risikerer å bli litt blakkere. Og det er ikke alltid kvinnen ønsker en ny økonomisk bidragsyter. Kanskje hun bare ønsker flammer i livet sitt igjen, den gode, gamle irrasjonelle romantikken, den pubertale idiotien som det ikke finnes logikk i, bare ville, vakre, blomstrende utvekster som ikke skulle vært der, en eksplosjon av et brennende, erotisk nå som overgår all fremtid og ikke minst all informasjon på nettbanken. Kanskje man ikke ønsker å ligge på dødsleiet og angre på hvordan man planla kjærligheten ut av livet, lot tidsklemma og rasjonelle kalkuleringer tyne ut det eneste som det egentlig var verdt å leve for? 

Amen

[AnonymBruker]

Hva er det som definerer en alenemor da? Her har vi delt omsorg, så barna er halve tiden hos pappaen sin. Jeg har åtte års utdanning fra høgskole og universitet, jobber fulltid og eier både bolig og bil. Føler ofte at menn blir mer skremt av det at jeg er ressurssterk og selvstendig enn det faktum at jeg er ‘alenemor’. Jeg er ikke avhengig av en mann i livet for å få ting til å gå rundt eller for å fø barna mine, men det betyr ikke at jeg ikke savner å ha en å dele livet mitt med. Og jeg kunne godt tenke meg et barn til hvis jeg møtte den rette og han ønsket seg egne. 

Anonymkode: 5acbb...bd7

[AnonymBruker]

Min stefar valgte en alenemor - min mamma. For deres del handlet det jo rett og slett om at hun var en veldig attraktiv kvinne (også en del år yngre enn ham). Han har ingen egne biologiske barn, før henne eller med henne, så det er åpenbart ikke et behov han har hatt. 

Han har aldri vært økonomisk bidragsyter for oss, da de har hatt separat økonomi. Han har ferieboliger o.l. vi alle har dratt på, men i oppveksten og etterhvert studier har alt kommet fra vår mor. 

Skal sies at min mor er enke. Hun er like mye alenemor som alle andre, men jeg tror man slipper mange negative stereotyper ved at ens mann er død fremfor at man er fraskilt. Mange går rundt med tanker, bevisst eller ubevisst, om at alenemødre har dårlig dømmekraft med menn, selv er skyld i brudd osv., så den biten er man spart som enke.

Anonymkode: 7c05a...c8b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det som definerer en alenemor da? Her har vi delt omsorg, så barna er halve tiden hos pappaen sin. Jeg har åtte års utdanning fra høgskole og universitet, jobber fulltid og eier både bolig og bil. Føler ofte at menn blir mer skremt av det at jeg er ressurssterk og selvstendig enn det faktum at jeg er ‘alenemor’. Jeg er ikke avhengig av en mann i livet for å få ting til å gå rundt eller for å fø barna mine, men det betyr ikke at jeg ikke savner å ha en å dele livet mitt med. Og jeg kunne godt tenke meg et barn til hvis jeg møtte den rette og han ønsket seg egne. 

Anonymkode: 5acbb...bd7

Du er deltidsmamma, slik som meg. Vi er per definisjon ikke alenemødre og ikke kaller jeg meg selv for alenemor heller. Rett skal være rett. Men det tror jeg ikke den uvitende og forutatte TS ikke er opplyst om 

(forøvrig tjener jeg 650.000 i året og eier både dyr bil og bolig selv om jeg er singel, tenke seg til!!)

 

Anonymkode: 5f375...dff

[AnonymBruker]

Hva er vitsen med denne tråden? Ts trenger da slett ikke date en alenemor? Kjenner flere alenefedre/alenemødre og barnløse kvinner/menn som dater dem. Folk er forskjellige og ser etter forskjellige ting. Jeg tenker at det viktigste er at alenemødre velger bort menn som ts og heller velger (en av de mange) menn som forstår at barna er en like viktig del av forholdet/familien som blir dannet. Hilsen frivillig barnløs kvinne.

Anonymkode: 06631...c81

[BerntHulken]

5 timer siden, 007_008_007 skrev:

Inspirert av en annen tråd oppretter jeg denne med spørsmål om hvorfor menn dater alenemødre. For å understreke det viktigste først, jeg har ingenting i mot alenemødre. På mange måter synes jeg de er flink som klarer å ta vare på barna og være gode mødre. Men hvorfor ville en mann datet en alenemor vel vitende om at han kun blir en omsorgsperson, og ikke den virkelige faren? Jeg leser at mange alenemødre skriver at de ikke ønsker en ny far for ungen fordi den allerede har en. Hvorfor skulle en mann frivillig inngå et forhold til en alenemor og bidra økonomisk i barnet som ikke er hans? Det blir for meg som å betale for et lån som står i en annens navn. Hvorfor tenker alenemødre ikke på at den single mannen de dater kanskje ønsker å bli far. Hvis hun er redd for at et barn med han vil føre til at barnet hennes ikke får ressurser, så kan hun nekte å bli gravid. 

Altså, hvorfor innleder single menn forhold til en alenemor? Er man "the second best" selv og ikke har sjans på single kvinner? Eller er det noe annet?

Ser ikke på at hun har barn fra før av som noe skjær i sjøen, med mindre hun ikke vil ha flere. 

[absinthia]

Ifølge mannen, skjer det fordi dama er verd prisen. 

[AnonymBruker]

5 hours ago, 007_008_007 said:

Inspirert av en annen tråd oppretter jeg denne med spørsmål om hvorfor menn dater alenemødre. For å understreke det viktigste først, jeg har ingenting i mot alenemødre. På mange måter synes jeg de er flink som klarer å ta vare på barna og være gode mødre. Men hvorfor ville en mann datet en alenemor vel vitende om at han kun blir en omsorgsperson, og ikke den virkelige faren? Jeg leser at mange alenemødre skriver at de ikke ønsker en ny far for ungen fordi den allerede har en. Hvorfor skulle en mann frivillig inngå et forhold til en alenemor og bidra økonomisk i barnet som ikke er hans? Det blir for meg som å betale for et lån som står i en annens navn. Hvorfor tenker alenemødre ikke på at den single mannen de dater kanskje ønsker å bli far. Hvis hun er redd for at et barn med han vil føre til at barnet hennes ikke får ressurser, så kan hun nekte å bli gravid. 

Altså, hvorfor innleder single menn forhold til en alenemor? Er man "the second best" selv og ikke har sjans på single kvinner? Eller er det noe annet?

For noen er det å være en god omsorgsperson viktigere enn å dele blod. 
De fleste menn går vel inn i forhold fordi dem har følelser for kvinnen, og ser ikke på det å ha stebarn som det samme som å betale ned noen andre sitt lån. For de fleste er stebarn litt mer enn kun en økonomisk byrde. 

Du spør om ikke alenemødre tenker på at mannen kanskje ønsker bli far, sist jeg sjekka så kunne alenemødre få flere barn.

Man er ikke "second best" bare fordi man velger date noen man faktisk liker, uavhengig om dem har barn eller ikke.
 

Anonymkode: c757d...6c9

[AnonymBruker]

11 timer siden, 007_008_007 skrev:

De fleste alenemødre har vel ikke sterk økonomi? Dette er ikke noe jeg finner på, men har lest et eller annet sted.

Du vet at alenemødre ikke er en egen rase, ikkesant? Det er vanlige damer i flere kategorier som av en eller annen grunn har endt opp alene med barnet, enten selvforskyldt, eller etter dødsfall, skilsmisse/brudd osv. 

Tanten min ble alenemor, var ikke sammen med barnefaren da barnet ble født. Og hun er selvstendig næringsdrivende, har million-inntekt og kjører Porsche 😉 Ingen måtte forsørge hennes barn, men det var vel heller flere som hadde et ønske om å bli forsørget selv. Og ville låne bilen hennes 😜

Anonymkode: 63a52...7d5

[AnonymBruker]

11 timer siden, 007_008_007 skrev:

Inspirert av en annen tråd oppretter jeg denne med spørsmål om hvorfor menn dater alenemødre. For å understreke det viktigste først, jeg har ingenting i mot alenemødre. På mange måter synes jeg de er flink som klarer å ta vare på barna og være gode mødre. Men hvorfor ville en mann datet en alenemor vel vitende om at han kun blir en omsorgsperson, og ikke den virkelige faren? Jeg leser at mange alenemødre skriver at de ikke ønsker en ny far for ungen fordi den allerede har en. Hvorfor skulle en mann frivillig inngå et forhold til en alenemor og bidra økonomisk i barnet som ikke er hans? Det blir for meg som å betale for et lån som står i en annens navn. Hvorfor tenker alenemødre ikke på at den single mannen de dater kanskje ønsker å bli far. Hvis hun er redd for at et barn med han vil føre til at barnet hennes ikke får ressurser, så kan hun nekte å bli gravid. 

Altså, hvorfor innleder single menn forhold til en alenemor? Er man "the second best" selv og ikke har sjans på single kvinner? Eller er det noe annet?

Hvorfor vil noen date deg, lurer jeg på 😏

Anonymkode: 63a52...7d5

[AnonymBruker]

At en mann skal bidra økonomisk til mine barn, ser jeg på som en vits. Jeg tjener greit, og vil bruke litt tid på å finne noen som matcher min utdanning og inntekt... Jeg tror det heller er min personlighet, og det faktum at jeg ikke vil ha en nordmann, som gjør at jeg ikke er i et nytt forhold i dag. Det er mange menn som ikke takler at jeg tjener mer eller like mye, og at jeg er selvstendig og smart. I dag er det slik at mange forhold går i stykker, og det er jo latterlig at man skal bli annenrangs fordi man har fått barn med et menneske. Da velger jeg heller å være alene, enn å måtte ta til takke med noe rask... 

 

Anonymkode: 631bc...7b3

[John McClane]

12 timer siden, 007_008_007 skrev:

Inspirert av en annen tråd oppretter jeg denne med spørsmål om hvorfor menn dater alenemødre. For å understreke det viktigste først, jeg har ingenting i mot alenemødre. På mange måter synes jeg de er flink som klarer å ta vare på barna og være gode mødre. Men hvorfor ville en mann datet en alenemor vel vitende om at han kun blir en omsorgsperson, og ikke den virkelige faren? Jeg leser at mange alenemødre skriver at de ikke ønsker en ny far for ungen fordi den allerede har en. Hvorfor skulle en mann frivillig inngå et forhold til en alenemor og bidra økonomisk i barnet som ikke er hans? Det blir for meg som å betale for et lån som står i en annens navn. Hvorfor tenker alenemødre ikke på at den single mannen de dater kanskje ønsker å bli far. Hvis hun er redd for at et barn med han vil føre til at barnet hennes ikke får ressurser, så kan hun nekte å bli gravid. 

Altså, hvorfor innleder single menn forhold til en alenemor? Er man "the second best" selv og ikke har sjans på single kvinner? Eller er det noe annet?

Skal jeg velge meg en kvinne å dele livet med så vil jeg ikke starte med å kalle henne uaktuell/aktuell ut i fra om hun er alenemor eller ikke. Fordi kvinnen er alene med barn betyr ikke at hun passer meg dårligere enn kvinner som ikke har barn. Kvinnen skal ha personlighet og en livsplattform som passer min. Så kommer alle disse tingene som danner personlige tilknytninger og tiltrekninger som interesser etc. Om hun har barn kommer mye senere i prosessen og om hun jeg finner er alenemor etter alle mine grundige kriterievalg så vet jeg at hun har så mye av de viktige kvalitetene at jeg enkelt vil kunne akseptere barn for å kunne være med den perfekte kvinnen. Barna flytter jo ut en dag og dessuten så mottar mora bidrag og barnetrygd. En annen ting er at jeg da mest sannsynlig slipper å få egne barn, det er ikke dumt!

Om drømmedama har barn så er hu ikke drømmedama mener du altså? Om dama har barn så skal jeg allikevel finne ut om hun er drømmedama sier jeg!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

At en mann skal bidra økonomisk til mine barn, ser jeg på som en vits. Jeg tjener greit, og vil bruke litt tid på å finne noen som matcher min utdanning og inntekt... Jeg tror det heller er min personlighet, og det faktum at jeg ikke vil ha en nordmann, som gjør at jeg ikke er i et nytt forhold i dag. Det er mange menn som ikke takler at jeg tjener mer eller like mye, og at jeg er selvstendig og smart. I dag er det slik at mange forhold går i stykker, og det er jo latterlig at man skal bli annenrangs fordi man har fått barn med et menneske. Da velger jeg heller å være alene, enn å måtte ta til takke med noe rask... 

 

Anonymkode: 631bc...7b3

Og du forventer å finne en utenlandsk mann som aksepterer en sterk kvinne mer enn norske menn? Lykke til.

Anonymkode: 18b8c...9e1

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt min mann om dette, han ville i utgangspunktet ikke ha en alenemor, men nå var jeg nå engang det. Etter hvert som vi ble kjent har han også blitt kjent med, og dermed også glad i, barna. Jeg tror ingen mann i utgangspunktet ønsker å ta vare på en annen manns barn. Jeg innehar kvaliteter som er vanskelig å finne hos de fleste kvinner, han innehar en del kvaliteter som gjør det vanskelig for han å finne kvinner som ønsker å dele livet sitt med han. Vi er en god match, og han vil også få egne barn med meg.

Han er barnløs fra før, og dobbeltmoralsk som jeg er så ønsker ikke jeg å finne en mann som har barn fra før. Jeg vil at han også skal få egne barn, i flertall, og er villig til å gi han dette. Mine eksisterende barns far er ikke i bildet og han er inneforstått med at han må bli en far for ungene, selv om de ikke er hans. 

Anonymkode: 5615a...d20

Er bare nyskjetrig? Hvilke kvaliteter er det du har, som hverken jeg eller andre kvinner har?

Anonymkode: 381ec...9aa

[AnonymBruker]

5 timer siden, John McClane skrev:

Skal jeg velge meg en kvinne å dele livet med så vil jeg ikke starte med å kalle henne uaktuell/aktuell ut i fra om hun er alenemor eller ikke. Fordi kvinnen er alene med barn betyr ikke at hun passer meg dårligere enn kvinner som ikke har barn. Kvinnen skal ha personlighet og en livsplattform som passer min. Så kommer alle disse tingene som danner personlige tilknytninger og tiltrekninger som interesser etc. Om hun har barn kommer mye senere i prosessen og om hun jeg finner er alenemor etter alle mine grundige kriterievalg så vet jeg at hun har så mye av de viktige kvalitetene at jeg enkelt vil kunne akseptere barn for å kunne være med den perfekte kvinnen. Barna flytter jo ut en dag og dessuten så mottar mora bidrag og barnetrygd. En annen ting er at jeg da mest sannsynlig slipper å få egne barn, det er ikke dumt!

Om drømmedama har barn så er hu ikke drømmedama mener du altså? Om dama har barn så skal jeg allikevel finne ut om hun er drømmedama sier jeg!

Og det er en slik kommentar som gjør deg til en potensiell drømmemann for mange! Herlig!

Anonymkode: 381ec...9aa

[Proculharum]

Kan kun gjengi min personlige erfaring.  Min -nå ex- sambo hadde en datter på 3 år da vi begynte i lag.  I starten var jeg nokså ambivalent ang hennes datter.  Men heldigvis var jeg vant med småunger, lillebror og en «skog» med onkelbarn.  Jeg elsker kort og godt unger.  Etter som tiden gikk ble jeg mer og mer glad i den lille stedatteren mi, og ho i meg.  Faren hennes var ikke noe flink å følge henne opp, så hun knytta seg sterkt til meg.  Når ho trengte trøst kom ho til meg osv.  Fikk høre fra omgivelsene at folk reagerte svært positivt på oss, og jeg fikk glade kommentarer fra kreti pleti.  

Barnehage og skole ditto.  Etterhvert fikk vi en felles sønn.  Jeg var svært spent på om jeg ville få forskjellige følelser for de to.  Hmm..nei jeg var pinadø like glad i dem begge, sjøl om de til tider slåss som hyener og gråhårene bredte seg over hele kroppen min.  Nå må jeg legge til at jeg var/er meget bevisst på å ikke forskjellsbehandle dem.

Så kom felles sønn nr to.  Nå var mine følelser beseglet så jeg trengte ikke å gruble mer på om jeg ville føle forskjell på hun og de to «mine».  

Nå er ho voksen og har to herlige unger som jeg er den heldige bestefar til.  De to barnebarna mine -ja MINE- er det fineste jeg veit om i denne verden.  Uansett om jeg og mora hennes ikke lengre er sammen ENDRER DET INGENTING!  Ho er fortsatt «mi» på lik linje med mine sønner.

Mitt råd til dere som dater alenemødre.  Husk at du alltid vil være nr.2.  Ei mor og hennes unger vil alltid være nr.1 -det vil du uansett være sjøl med dine egne unger.  Du må være 100% innstilt på å måtte forholde deg til ungen/e på en best mulig måte, du må ofte gi mer enn du får.  Kjenn på følelsene!  Følelsene kan du ikke lure.  Blir du sjalu på ungen/e, ja da MÅ du virkelig ta en runde med deg sjøl.  Ja det kan være vanskelig til tider.  Det hele avhenger av din personlighet og vilje til å gi «prosjektet» en fair sjanse.

 

 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du forventer å finne en utenlandsk mann som aksepterer en sterk kvinne mer enn norske menn? Lykke til.

Anonymkode: 18b8c...9e1

Det er det fine. Jeg trenger ikke din godkjenning på det. Eller lykkeønskninger. Vil heller være alene enn nettopp ta til tskke med en nordmann. 

 

Anonymkode: 631bc...7b3