Gå til innhold

Menn som dater alenemødre


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er 100% alene med tre barn. Det har aldri skortet på mannfolk som vil date eller ha et forhold til meg.

Jeg tok tidlig et valg om at jeg ikke ønsker å bo sammen en mann,  eller innvolvere barna på noen måte. Jeg er nok litt annerledes enn andre på det området. Men vil at mine barn skal føle trygghet og stabilitet, ikke har jeg ønsket å dra de inn i en setting med mine og dine barn heller.

Det har fungert veldig bra for barna. Og helt greit for meg. Hadde en kjæreste i fem år uten at han traff barna mine. Bor et steinkast unna foreldrene mine som er veldig involverte besteforeldre. Så det var null problem for meg å møte han ofte. Siden barna elsker å være der, og vil overnatte der så mye som mulig.

 Vi dro også på ferier og tilbragte helger sammen. Det funka utrolig bra lenge! Han hadde ikke barn selv og heller ikke noe brennende ønske om å få det. Planen hele tiden var å flytte sammen når barna forlot redet. Det er ikke lenge til de gjør det nå, men forholdet ble slutt før det ble en realitet. Men jeg angrer ikke på valget jeg tok. Barna mine kommer først, alltid. 

Anonymkode: 09e42...e3b

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 100% alene med tre barn. Det har aldri skortet på mannfolk som vil date eller ha et forhold til meg.

Jeg tok tidlig et valg om at jeg ikke ønsker å bo sammen en mann,  eller innvolvere barna på noen måte. Jeg er nok litt annerledes enn andre på det området. Men vil at mine barn skal føle trygghet og stabilitet, ikke har jeg ønsket å dra de inn i en setting med mine og dine barn heller.

Det har fungert veldig bra for barna. Og helt greit for meg. Hadde en kjæreste i fem år uten at han traff barna mine. Bor et steinkast unna foreldrene mine som er veldig involverte besteforeldre. Så det var null problem for meg å møte han ofte. Siden barna elsker å være der, og vil overnatte der så mye som mulig.

 Vi dro også på ferier og tilbragte helger sammen. Det funka utrolig bra lenge! Han hadde ikke barn selv og heller ikke noe brennende ønske om å få det. Planen hele tiden var å flytte sammen når barna forlot redet. Det er ikke lenge til de gjør det nå, men forholdet ble slutt før det ble en realitet. Men jeg angrer ikke på valget jeg tok. Barna mine kommer først, alltid. 

Anonymkode: 09e42...e3b

Høres jo ikke ut som alenemor i praksis, med aaaall den hjelpen og avlastningen :P jeg forstår at du er det, og det var ikke ment som kritikk. Men de fleste er jo ikke i nærheten av å få så mye pass når de er kliss alene med ungene:-)

Skrevet
På 1.2.2019 den 12.57, AnonymBruker skrev:

Det finnes mange flotte kvinner med barn fra tidligere forhold!

Anonymkode: a6ccc...ed7

Og mange flotte barn som beriker livet ens selv om de ikke er biologiske avkom! Elsker stebarna mine like mye som den biologiske ungen min. De er alle barna "mine" og eneste forskjellen er at de to eldste er hos mammaen halvparten av tiden. Gjør ingenting for min kjærlighet til dem er like stor! 

Barn og alenemødre er mennesker, ikke ett hus med 20 års nedbetalinstid. Av mennesker får vi kjærlighet, relasjoner og opplevelser tilbake utfra hva man putter inn i forholdet. Nedbetaling på hus må isåfall se på som "husleie". Altså kan ikke dette sammenlignes. 

Anonymkode: 8c908...f81

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg forstår det heller ikke. Ville ikke blitt sammen med en mann med barn. Da går man på 2. sortering, kontra 1. sortering uten barn... Dessuten ville jeg ikke bevisst gått inn i et forhold hvor det er bevist at man ikke klarte å holde familien og ekteskapet ved like. Dessuten synes jeg ikke noe om mine,dine og våre. Dermed er ikke det noe jeg ville gjort selv. Da hadde jeg heller vært alene.

Endret av Jolene
Måtte legge til noe
Skrevet
På 1.2.2019 den 12.58, 007_008_007 skrev:

For all del. Men hvorfor går en mann frivillig inn i et forhold til en alenemor og bidra økonomisk for barn som ikke er hans egne?

Fordi han er tøffel. punktum.

Anonymkode: d38e8...443

Skrevet
På 2.2.2019 den 14.07, AnonymBruker skrev:

Så innledet jeg et forhold til en enslig far, som hadde barnet på fulltid. Men han bare maste om at vi måtte flytte sammen. Han ville gjerne flytte inn i huset mitt, da han bodde i en liten leilighet. Han ville og ha noen som hjalp han med barnet, lagde middag, gjorde husarbeid og lignende. Så jeg gjorde det slutt.

 

Man bør jo flytte sammen fordi man finner ut at man vil leve sammen under samme tak pga kjærlighet og ikke fordi det er mest praktisk for den ene parten. Dessverre er det ikke uvanlig med menn som bare vil ha en ny kone som kan overta som husmor og ekstramor for barnet etter at ekskona flyttet. 

Anonymkode: 5cb70...985

  • Liker 1
Skrevet

Handler kanskje om at de færreste finner noen som er perfekte på alle områder, og ‘skavanken’ enkelte menn ender opp med å akseptere er barn. 

På samme måte vil mange ikke være ønske forhold med overvektige, men kan likevel akseptere det om resten av ‘pakka’ er bra nok.

Skrevet
På 1.2.2019 den 13.11, 007_008_007 skrev:

Ja, dette spørsmålet er også aktuelt. Men er det flest menn som dater alenemødre eller er det flest kvinner som dater alenefedre? Tenker på at kvinner som oftest for omsorgen for barna ved samlivsbrudd.

Personlig ville jeg vært mer skeptisk til en far som mistet omsorgen/ikke ville ha barna sine, enn til en alenefar. Jeg ønsker ikke en mann som ikke kan ta vare på mine barn.

På 2.2.2019 den 19.40, hind skrev:

Det der synes jeg også er litt rart. Hvem vil bli en del av en familie hvor han blir den som har absolutt minst innflytelse? Han blir nærmest som et reservemedlem som ikke får blande seg opp i oppdragelsen av barna selv om livsstilen og oppførselen deres i alle høyeste grad påvirker livet han også skal leve. Eksen hennes, barnas far har jo altså da større mulighet til å påvirke forholdene i det som liksom også skal være den nye mannens hjem. Hvis han ikke får lov til å være en slags far for dem vil det jo blir vanskelig å bonde med dem i det hele tatt? Det blir noe veldig kunstig og nesten slemt over en slik familiekonstellasjon, synes jeg. Et av familiens medlemmer skal liksom leve i en slags prøvetid på ubestemt tid mens de øvrige er sikre. Jeg tenker at det kanskje er bedre å leve alene til barna har blitt store enn å involvere seg med en mann som bare blir et evig B-medlem i familien din.

Stefaren min har _aldri_ vært noe B-medlem. Jeg er like glad i han som i mamma, og han er mer engasjert i mitt og min brors liv enn vår biologiske far, selv om han også har fått barn med mamma selv. Han har også vært en viktig brikke i vår oppdragelse. Like viktig som mamma. Og han forskjellsbehandlet oss aldri, verken når det gjelder goder eller skjenn.

Min far ba derimot stemor holde seg unna oppdragerrollen. Han var veldig tydelig på at vi var hans barn og hans ansvar. Og da ble det som du skriver: det skapte et veldig kunstig forhold oss i mellom når jeg var liten. Husker jeg unngikk å være alene i samme rom som henne fordi jeg ikke følte jeg kjente henne. De fikk også et eget barn med tiden, før de skilte seg. Men vi er heldigvis veldig nære i dag, fordi hun brydde seg jo oppriktig om oss, selv om pappa ikke tålte at hun skulle blande seg. Hun ble kanskje ett B-medlem i vår familie, men det var pappa sin feil. Alt handler jo om forelderen du møter. Alle aleneforeldre er ikke like, eller ønsker det samme.

Anonymkode: 67a4f...3ec

Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man bør jo flytte sammen fordi man finner ut at man vil leve sammen under samme tak pga kjærlighet og ikke fordi det er mest praktisk for den ene parten. Dessverre er det ikke uvanlig med menn som bare vil ha en ny kone som kan overta som husmor og ekstramor for barnet etter at ekskona flyttet. 

Anonymkode: 5cb70...985

Var den følelsen jeg satt med og, at det ikke var fordi han elsket meg så høyt. Mer det at det var så slitsomt å være alene med omsorgen for barnet sitt, så det ville være flott og flytte inn til meg, så kunne jeg bidra mye, og gjøre det lettere for han. 

Og det jeg hele tiden fikk som kompliment, var hvor bra jeg var i senga, og hvor god mor jeg var. Var vel de 2 tingene som var det viktigste for han.

Anonymkode: 85e47...3b8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...