Som dine dager er

[lille_frosk]

... skal din styrke også være.

 

Mamma til to, hvor vesleskatt på to måneder  begynte utredning for genfeil/syndromer i går. Vi er i en boble av angst, tankekjør og følelser som spinner vilt. Vi pendler fra håp om at alt vil være fint, at hun bare trenger litt tid, litt mer næring, at hun bare trenger å komme seg etter en tøff start på livet, til tanker om et svært annerledes og kanskje altfor kort liv. Herregud, hvordan skal vi holde ut ventetiden? Det kan ta måneder, kanskje år før vi vet noe. I mellomtiden skal vi være familie, fungere som foreldre for fantastiske storesøster, være kjærester. Ikke la dette knekke oss på startstreken av det som kan bli et livslangt maraton. 

Som dine dager er, skal din styrke også være. Folk sier at de aldri hadde klart dette, men hvilket valg har du når du står i det? Vi må jo bare tåle. Tåle livet, også på det mørkeste, og elske de barna vi får.

[LilleMy1989]

 

[Gjest Fnugg]

Åh 😥 Unnskyld uttrykket, men fyttih***** så tøft og vondt for dere!

Jeg håper virkelig dette bare viser seg å være ubegrunnet bekymring ❤️❤️❤️❤️

Uff, jeg finner ikke helt ordene her - bare vet at jeg ville vært knust selv og brukt masse tid på mye tanker og «tenkhvisat».

Men, samtidig: utredning er ingen konklusjon, og forhåpentligvis går det mye bedre enn bekymringene i nattestimene tilsier!

Superenorm klem til dere! Og jeg tror du er inne på noe lurt: at dere skal forsøke å leve «herognå» ved å være kjærester/familie underveis. Det vil gi ekstra styrke 💪🏻

 

[Muskath]

Du har helt rett. Man må bare tåle livet, også prøvelsene. Tiden går og man kommer seg gjennom det. Ønsker dere alt godt, vær sterk ❤️

[Porcelain]

❤️

[lillemeg90]

❤ 

 

[kaffemor]

❤❤❤

[A4-livet]

❤️ 

Håper dere får noen (positive) svar så raskt som mulig

[Aryamili]

Takk for at vi får følge dere videre  Sender en stor klem og håper selvfølgelig at dere får gode nyheter snarest ❤

[Marimba]

❤️

[Leopanter]

Endret 15. januar 2019 av Leopanter

[lille_frosk]

5 timer siden, Fnugg skrev:

Åh 😥 Unnskyld uttrykket, men fyttih***** så tøft og vondt for dere!

Jeg håper virkelig dette bare viser seg å være ubegrunnet bekymring ❤️❤️❤️❤️

Uff, jeg finner ikke helt ordene her - bare vet at jeg ville vært knust selv og brukt masse tid på mye tanker og «tenkhvisat».

Men, samtidig: utredning er ingen konklusjon, og forhåpentligvis går det mye bedre enn bekymringene i nattestimene tilsier!

Superenorm klem til dere! Og jeg tror du er inne på noe lurt: at dere skal forsøke å leve «herognå» ved å være kjærester/familie underveis. Det vil gi ekstra styrke 💪🏻

 

Takk for fine ord. Jeg håper så veldig at utredningen vil få et godt resultat. Så veldig. Tusen takk for klem!

5 timer siden, Muskath skrev:

Du har helt rett. Man må bare tåle livet, også prøvelsene. Tiden går og man kommer seg gjennom det. Ønsker dere alt godt, vær sterk ❤️

Takk for sterke ord.

4 timer siden, lillemeg90 skrev:

❤ 

 

For et nydelig dikt! Takk!

 

-

Storesøster har vært syk på og av siden før jul. Vanlige barnehagegreier som vi har vært ganske forskånet for tidligere. På en måte er det litt greit også, syk treåring er hundre ganger mer krevende enn vesleskatt, og jeg får ikke tid til å synke ned i de verste tankene. Men de kommer i blaff. Hva om ... hva om du aldri får løpe og leke og le. Hva om du aldri vil snakke, synge, danse. Hva om hva om.

Sosionom fra sykehuset ringte i dag. Tragikomisk samtale der jeg først blir bedt om å forlate stua («det går ikke an å høre Karsten og Petra når du snakker!!!!»), for så å bli brølt tilbake da separasjonsangsten slo inn for fullt (jeg stod fem meter unna, riktignok i et annet rom, men med åpen dør). Samtidig forsøker jeg å skjule at jeg gråt mens jeg snakket med sosionomen. Heldigvis var Karsten og Petra såpass fengende at hun ikke fikk noe med seg av det siste. 

Vi er heldige, i alt uhellet. Vi har en fantastisk primærlege, hun åpner alle dører for oss, også de vi ikke vet om selv. Vi trenger ikke be om noe, alt blir ordnet. Pleiepenger, hjelpestønad, henvisninger, alle undersøkelser. Gentester, ultralyd av hode og hjerne, ernæringsfysiolog - det bare kommer til oss. Jeg vet om mange som kjemper for en brøkdel av det samme. Legen vår var den første som undersøkte lillesøster da hun kom til verden, og fulgte oss gjennom tre uker på NFI. Vi er uendelig takknemlige - selv om vi jo skulle ønske vi aldri trengte å se henne igjen.

I dag har likevel og tross alt vært en god dag. Vesleskatt har fått sonde, og får endelig den næringen hun trenger. Plutselig kommer de forsiktige tegnene på fremskritt som jeg ber om og gråter for. Litt sprellende med armer og ben, noen forsøk på smil, avslappet ansiktsuttrykk. Jeg tar meg selv i å tenke at det bare er dette som skal til. Jeg vet at for hver topp av optimisme jeg er på, treffer jeg bølgedalen ganske kraftig senere, men likevel. Et smil - om enn et forsiktig et - er en fantastisk ting fra en baby som stort sett har ligget stille og kikket.

Det rareste i denne prosessen er at livet i seg selv har blitt mer skremmende. Jeg trodde tidligere at dersom man opplevde noe grusomt ville man på et vis føle at kvoten var fylt, at ikke noe mer kunne skje. Men det er tvert imot. Dette har åpnet for at alt kan skje. Livet er så uendelig skjørt.

[lillemeg90]

Så bra at dere blir så godt følgt opp, at dere slipper å kjempe mot systemet. 

Og det er så viktig å holde på håpet ❤ 

[Weebs]

Dette ble altfor mye for meg, jeg har ingen ord 

Håper så mye at dere får positive svar, og at lillesøster fortsetter med sprelling og smil 

[^^Belle^^]

Åh, Frosken.  Dette høres bare ekstremt vondt og vanskelig ut. Men det virker som om du har hodet der det skal være, og at dere ar et fantastisk nettverk rundt dere. Sender en million  til dere.

[Gjest Fnugg]

Takk og pris for storesøster som hoier og kommanderer foreldrene på plass - det er jo som du sier; det blir lettere (eller; man tvinges) å dra seg selv opp fra dumme tankespiraler når man har en litt større unge som er aller mest opptatt av at mamma/pappa må fikse/ordne/lese/leke/tegne/se på meg/se hva jeg har lagd/nå skal jeg fortelle noe NÅ I DETTE SEKUND   

Man får minimalt av tid til tankene sine (og sammenhengende samtaler med andre) når barn er våkne, og noen ganger - som nå - så er det faktisk en fordel. 

Sprell og smil ❤️ 

[lille_frosk]

På 15.1.2019 den 23.44, lillemeg90 skrev:

Så bra at dere blir så godt følgt opp, at dere slipper å kjempe mot systemet. 

Og det er så viktig å holde på håpet ❤ 

Ja, jeg er så utrolig takknemlig for det. Takk ❤️

På 16.1.2019 den 6.55, Weebs skrev:

Dette ble altfor mye for meg, jeg har ingen ord 

Håper så mye at dere får positive svar, og at lillesøster fortsetter med sprelling og smil 

Weebs  Takk!

På 16.1.2019 den 7.34, ^^Belle^^ skrev:

Åh, Frosken.  Dette høres bare ekstremt vondt og vanskelig ut. Men det virker som om du har hodet der det skal være, og at dere ar et fantastisk nettverk rundt dere. Sender en million  til dere.

Du har helt rett i begge deler. Det er godt man ikke vet hva morgendagen bringer egentlig. Tusen takk for varmende ord og klemmer!

På 16.1.2019 den 8.04, Fnugg skrev:

Takk og pris for storesøster som hoier og kommanderer foreldrene på plass - det er jo som du sier; det blir lettere (eller; man tvinges) å dra seg selv opp fra dumme tankespiraler når man har en litt større unge som er aller mest opptatt av at mamma/pappa må fikse/ordne/lese/leke/tegne/se på meg/se hva jeg har lagd/nå skal jeg fortelle noe NÅ I DETTE SEKUND   

Man får minimalt av tid til tankene sine (og sammenhengende samtaler med andre) når barn er våkne, og noen ganger - som nå - så er det faktisk en fordel. 

Sprell og smil ❤️ 

Ja, takk og pris! Jeg er så uendelig glad for å ha henne! 

 

—

I går var vi på sykehuset og fikk tatt noen flere tester, pluss ultralyd av hoftene. De er ikke så bra, men vi slipper pute. Det kan virke som om hun har litt problemer med skjelett/ledd - både føtter, hofter og hender, men jeg er glad vi slipper pute oppe i alt annet. Jeg fikk meg også en ny venn, ei jeg satt ved siden av på venterommet og som var i merkelig lik situasjon som oss. Både med storesøster på samme alder og en lillesøster med uventet kromosomavvik. De bor i nærheten og vi kommer sikkert til å ha mye med hverandre å gjøre fremover. Godt å dele tanker med noen som også kjenner det på kroppen! 

Men det gjelder dere også. Det gjør godt å skrive av seg følelsene, det blir mindre tankekjør og grubling av det. Nå har vi noen dager uten sykehusbesøk, og det er deilig. Jeg skal kose meg med den fine babyen min, som smiler mer og mer for hver dag. Storesøster er fremdeles syk, og dagene går i ett! Det er utrolig mye sykdom for tiden, og jeg har aldri gledet meg så mye til våren som i år! 

Dette vi står i binder oss også sammen som familie. Aldri har det vel eksistert en baby som får så mye kos, omsorg og kjærlighet. Aldri har jeg elsket mannen høyere enn når jeg ser han bøyd over en sovende vesleskatt med verdens ømmeste uttrykk i øynene. De grå dagene kommer, men disse er faktisk ikke nå, enn så rart det  sikkert høres.

[Aryamili]

Du skriver så fint, så mange vakre betraktninger og skildringer 😭 Kan kjenne godheten og kjærligheten gjennom skjermen. 

Det må være fint å kunne snakke med noen som er i samme situasjon.

Og mange smil, så herlig 

[LilleMy1989]

Jeg kan ikke lese her inne uten å bli helt rørt og samtidig begynner tårekanalene å virke  Jeg har ingen ord for hva dere går igjennom nå, annet enn at jeg skulle ønske det var annerledes for dere. Og selvfølgelig at resultatet av prøvene blir best mulig

[Gjest Fnugg]

Åh ❤️ Tenk å ha en sånn mamma som deg! Selv om det kan bli tøffe tak fremover, så har iallefall ungene vunnet i foreldrelotteriet!

Og «bra» (misforstå meg rett, dere skulle jo helst ikke vært på det venterommet noen av dere) at du har funnet noen i en lik situasjon å ha kontakt med, dette er jo en sånn ting man ikke klarer forstå før man står i det selv. 

Håper resten av uka blir fin for dere alle sammen!