Hva synes du om din svigermor?

[AnonymBruker]

Min svigermor mislikte meg fra dag 1 -svigerfar også. De kom med stadige "stikk" Jeg er sårbar og forsto ingenting. Prøvde lenge å bli god nok, før jeg valgte å bryte kontakten for 6 år siden. Jeg har ikke angret.

Nå er de sinte på meg for at vi ikke har kontakt... 

Men: Har en ex-svigermor som jeg savner hver dag, selv om det er 9 år siden. Hun er et nydelig menneske❤

Anonymkode: 6b7df...94a

[addict]

Hun får ikke bo her mer enn 2 netter i strekk da, for å si det sånn 😊 4 netter i jula var ALT for lenge..

[AnonymBruker]

I starten var alt greit, så ble jeg gravid. Den ene kommentaren etter den andre ble slengt ut, hun trøkka meg ned og snakka dritt. Beskyldte meg for ting som ikke stemte, startet rykter i familien. Prøvde å få mannen min til å gå fra meg ved å fortelle han løgner. Når førstemann kom hadde vi flere ganger skikkelig oppvask, som oftest kom vi ingen vei. Hun forskjellsbehandlet mine barn og sin datter sine barn så til de grader, og snakket lite pent om sønnen sin (min mann). 

Siste gang det var noe tok min mann og svigerfar (som er verdens fineste, heldigvis) og snakket med henne. Etter dette kan vi omgås, og vise normal høflighet. Hun viser barna mine litt mer oppmerksomhet og interesse. Men bestevenner blir vi aldri. Sitter egentlig bare å venter på neste krangel skal starte 

Anonymkode: 3071c...538

[AnonymBruker]

På 11.1.2019 den 12.12, AnonymBruker skrev:

Du kritiserte jo et av hennes barn .. hva forventet du ?

Anonymkode: ae42f...96d

Nå fikk jeg faktisk melding av svigermor at hun beklager hva hun sa og at hun forstår oss. Det er enormt tøft for henne også. En narcissist ødelegger en hel familie. 

Der gjorde meg godt og var vel reaksjonen jeg hadde forventet i første omgang. Hun er en god dame egentlig, men blir ødelagt av sin sønn. 

Anonymkode: b1c31...894

[Emas]

På 11.1.2019 den 19.58, AnonymBruker skrev:

Har jeg svart her? Kunne vært mine ord.

Anonymkode: 026c0...bbb

Mine også! 😔

[AnonymBruker]

Jeg klarer dessverre ikke svigermoren min helt. Kunne ønske jeg gjorde det, men det er så mange ting jeg irriterer meg over, som jeg ikke vet hvordan jeg kan takle annerledes. Hun er jo ikke slem, bare veldig egoistisk og selvsentrert. Prater gjerne stygt om andre, og prater mye om seg selv. Trener hver eneste dag, og poster det og andre ting på sosiale medier, hver dag. I starten maste hun hvis det hadde gått to uker uten at vi besøkte dem. Sa velkommen "hjem" da jeg kom på besøk. Virker til å forskyve og fortrenge ting. Får plutselige "sinne"utbrudd, og har ikke helt kontakt med egne følelser eller selvinnsikt. 

Svigerinnen min har fått barn, og hun kan også komme med stikk der eller til sønnen sin, fordi dem ikke gjør som hun vil. Prøver å "overta" barnebarna helt virker det som. Blir helt besatt, og viser tydelig at barnebarna er mer velkomne enn foreldra. 

Det virker som om mange liker henne, og synes hun er en bra person. Jeg setter pris på noen av egenskapene hennes. Men har dessverre problemer med å takle henne. Det er synd, for mine tanker om henne er det mest meg det går utover. 

Anonymkode: 61365...9f0

[AnonymBruker]

Helt greit forhold, ikke sånn kjempenært  Hun er ei snill dame, og hun stiller alltid opp om vi trenger noe. Hun åpner hjemmet sitt mer enn gjerne når vi kommer på besøk, og jeg har alltid følt meg velkommen der siden første gangen for snart 10 år siden.. Men dessverre er hun også lite selvstendig og har en elendig radar for menn.. Hun er skilt fra min svigerfar, og er gift på nytt med en jeg mener ikke er stort bedre enn svigerfar var. Men tross alt, etter så mange år er jeg likevel glad i svigermor, og veldig glad for at vi kan ha et ok forhold  

Svigerfar er et kapittel for seg selv... han er psykisk syk og alkoholiker. Det har vært så mye dritt oppigjennom årene at jeg blir sint bare av å tenke på ham. Vil ikke gå så langt som å si at jeg hater ham, men det er ikke langt unna! Personlig har jeg i dag null kontakt med ham, og jeg nekter ham å treffe barna våre. Mannen min prater med ham på telefonen noen ganger, men ikke mer enn det. 

Beundrer dere som har et godt og nært forhold til svigerforeldrene deres ❤️

Anonymkode: 91932...36d

[AnonymBruker]

På 12. januar 2019 den 20.11, AnonymBruker skrev:

Min svigermor mislikte meg fra dag 1 -svigerfar også. De kom med stadige "stikk" Jeg er sårbar og forsto ingenting. Prøvde lenge å bli god nok, før jeg valgte å bryte kontakten for 6 år siden. Jeg har ikke angret.

Nå er de sinte på meg for at vi ikke har kontakt... 

Men: Har en ex-svigermor som jeg savner hver dag, selv om det er 9 år siden. Hun er et nydelig menneske❤

Anonymkode: 6b7df...94a

Jeg har akkurat samme historie som deg. Også jeg orket ikke mer og vendte dem ryggen, noe som gjorde dem sure pga barna til meg og mannen. Hvorfor de ble sure vet ikke jeg, da jeg bare gjorde dem en tjeneste  Så mislikt og verdiløs som jeg var..

I dag lever vi lykkelig, og "taperen" meg har oppnådd mye. Vi dyrker lykke og kjærlighet, mens svigers må håndtere sine selvskapte problemer selv. Herlig å se hvor mye de roter til problemene sine! De hadde veldig lyst lenge til å dra meg og mannen inn i problemer og konflikter, men smart som jeg var så satte jeg ned foten. Fremdeles prøver de å manipulere mannens følelser, med psykisk terror. Så har de tidligere bedt mannen om å ta med seg barna til dem i all hemmelighet. Barne er nemlig bare mannens og ikke mine, i deres øyne. Meg vil de bare dytte vekk. 

Du og jeg er sterke kvinner!  Aldri glem det. Vern om deres lykke og omgås kun mennesker som vil dere godt. Det fortjener dere.

Anonymkode: 19d8f...076

[AnonymBruker]

Svigerfaren min er mer far til meg enn min egen var.  Er veldig glad i min svigermor, men har måte svelger noen kameler etter alle disse årene for å ha fred i familien. 

Anonymkode: 28a87...b92

[AnonymBruker]

Aner ikke. Har ikke møtt henne (bor i et annet land). Men etter hva jeg hører fra samboern så er hun litt spesiell og sprø. Men jeg skal ha et åpent sinn når jeg treffer henne. 

Anonymkode: 22ad2...742

[AnonymBruker]

På 12.1.2019 den 22.40, AnonymBruker skrev:

I starten var alt greit, så ble jeg gravid. Den ene kommentaren etter den andre ble slengt ut, hun trøkka meg ned og snakka dritt. Beskyldte meg for ting som ikke stemte, startet rykter i familien. Prøvde å få mannen min til å gå fra meg ved å fortelle han løgner. Når førstemann kom hadde vi flere ganger skikkelig oppvask, som oftest kom vi ingen vei. Hun forskjellsbehandlet mine barn og sin datter sine barn så til de grader, og snakket lite pent om sønnen sin (min mann). 

Siste gang det var noe tok min mann og svigerfar (som er verdens fineste, heldigvis) og snakket med henne. Etter dette kan vi omgås, og vise normal høflighet. Hun viser barna mine litt mer oppmerksomhet og interesse. Men bestevenner blir vi aldri. Sitter egentlig bare å venter på neste krangel skal starte 

Anonymkode: 3071c...538

Det er så rart at det blir slik etter man får barn. Samtidig har jeg hørt svigermoren min si "håper det blir slutt før de får barn, vil ikke at hun skal være moren til mine barnebarn." Sagt angående min tidligere svigerinne. Fordi min svoger er uten ryggrad så tok forholdet slutt, han forsvarte aldri kjæresten selv om de var sammen i 7 år. 

Anonymkode: b340a...d8b

[AnonymBruker]

Sammenliknet med min egen mor er hun noe mindre "skarp", mindre utdannet, mer umoderne mtp teknolog - henger laaangt etter med PC/iPad/mobil/Netflix (kun linær-TV der i huset), hun er mer gammeldags. Og ikke minst er hun (og mannen) religiøse (de ber f.eks bordbønn osv). Hun er altså fullstendig ulik fra mine egne foreldre som er høyt utdannede, svært oppdaterte (ipad, mobiler, hbo, netflix, de henger absolutt med i utviklinga) og uendelig ateister.

Det sagt så ELSKER jeg min svigermor, og har med tiden bare blitt mer og mer glad i henne. Hun er TVERS GJENNOM GOD. Ikke bare mot meg, men mot alle. Jeg har aldri sett henne krass, irritert, utålmodig eller ufin. Hun møter folk med respekt og uten fordommer. Hun er vellikt av alle. Hun stiller for alle, for meg om jeg trenger en skulder å gråte på, for sin mann som nylig ble rammet av hjerneblødning (hun satt med ham på sykehuset dagen lang, selv når han følte seg bra igjen, for å holde ham med selskap), for barna, for barnebarna, for alle som skulle be henne om noe - hun sier nok i overkant mye JA, og hun gjør det fordi hun virkelig er glad i sine medmennesker. Hun er fleksibel, velkommende, det er ofte besøk hos dem, folk trives i deres selskap. Hun ler mye. Hun smiler. Hun er sosial uten å være masete - ja hun er med på en prat, et spill osv, men kan like gjerne sitte seg ned i fred og ro med strikketøy. 
Og de tre ungene de har produsert er alle sammen fantastiske mennesker - og den ene av disse ungene er (enn så lenge *bank-i-bordet*) MIN. Og han er også helt fantastisk. Jeg kunne ikke fått en bedre mann

Anonymkode: 793dd...3a4

[Kristanna]

Heldige dere som har gode svigermødre, det må være gull verdt😊 Siden jeg har liten familie selv så syns jeg det er kjipt å ikke ha noe godt forhold til mine. 

Svigermor er veldig overfladisk så det er jo ingen samtaler som fører til at vi blir kjent. Hun husker eller vet ingenting om jobben min feks. Så samtalene går gjerne ut på at hun og svigerfar forteller historier vi har hørt 50 ganger før (og som ikke var morsomme gang nr 1 heller..) 

Siden i sommer har jeg hatt utrolig mye migrene og vært i dårlig form. Ikke et eneste spørsmål om hvordan det står til eller om jeg trenger hjelp. Legekontoret er rett ved hennes jobb så hun har sett meg der flere ganger uten å høre hvordan det går etc. Mannen min jobber i perioder i utlandet, så har vært en tung høst og vinter. Når mannen min først er hjemme skal de ha han til å hjelpe til med alt mulig, selv om han da har mer enn nok å gjøre hjemme hos oss.

De er spreke og har god helse, så ikke pga alder eller helse de trenger hjelp. 

Vi har vært sammen i over 10 år, så ser ikke for meg at det kan bli noe bedre. Jeg er alltid blid og hyggelig, så vet ikke hva jeg skulle gjort annerledes🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Hun var helt jævlig mot meg de første årene. Jeg var alltid BARE hyggelig, kjærlig og imøtekommende med masse omsorg. Da hun en dag fikk øynene opp å så at faktisk jeg hadde reddet sønnen hennes fra et liv ute på gata(+ en hel masse mer) begynte hun å like meg. Men sa var det for sent. Her er det snakk om mange år! Jeg tok avstand for det tærte sånn på meg det hatet. So to late bitch. 

Anonymkode: 7acb4...636

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad i svigermor, men hun har desverre sine problemer, som gjør at kontakten blir sporadisk. 

Svigerfar er jeg også veldig glad i. Veldig imøtekommen og inkluderende kar

 

Anonymkode: f4b1a...1a5

[AnonymBruker]

Hun og jeg har ikke det beste forholdet, men det går tålelig greit for det meste. Hun er fantastisk med barna våre. Hun stiller opp 110% og hun er en fantastisk farmor. Det er det absolutt viktigste for meg. 

Anonymkode: 12dbf...b0e

[AnonymBruker]

Hun er fantstisk 😀

Anonymkode: 477d1...e2e

[Wonders]

Elsker henne, og svigerfamilien forøverig. De har vært med på å forme drømmemannen min. 

[AnonymBruker]

På 15.1.2019 den 2.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har akkurat samme historie som deg. Også jeg orket ikke mer og vendte dem ryggen, noe som gjorde dem sure pga barna til meg og mannen. Hvorfor de ble sure vet ikke jeg, da jeg bare gjorde dem en tjeneste  Så mislikt og verdiløs som jeg var..

I dag lever vi lykkelig, og "taperen" meg har oppnådd mye. Vi dyrker lykke og kjærlighet, mens svigers må håndtere sine selvskapte problemer selv. Herlig å se hvor mye de roter til problemene sine! De hadde veldig lyst lenge til å dra meg og mannen inn i problemer og konflikter, men smart som jeg var så satte jeg ned foten. Fremdeles prøver de å manipulere mannens følelser, med psykisk terror. Så har de tidligere bedt mannen om å ta med seg barna til dem i all hemmelighet. Barne er nemlig bare mannens og ikke mine, i deres øyne. Meg vil de bare dytte vekk. 

Du og jeg er sterke kvinner!  Aldri glem det. Vern om deres lykke og omgås kun mennesker som vil dere godt. Det fortjener dere.

Anonymkode: 19d8f...076

Tusen takk🙏 

Skulle gjerne delt en flaske vin med deg😂

Anonymkode: 6b7df...94a

[AnonymBruker]

På 12.1.2019 den 9.14, AnonymBruker skrev:

Svigermor mislikte meg fra første dag .  Da vi fikk barn forskjellsbehandlet hun de veldig. Ene fikk alltid være der, og fikk penger og gaver. De andre fikk lite eller ingenting.  Sa fra mange ganger, at dette  var uakseptabelt.  Da meldte hun oss til barnevernet, hvor hun kom med så mye løgn, om spesielt meg.  Oppsøkte barnevernet sammen med svigerinne,  hennes datter. De fant på verre og verre ting, helt til barnevernet uten forvarsel dukket opp og hentet ungene. I fellesferien.  De fikk ordnet det sånn at de andre måtte bo på institusjon , mens favorittbarnet skulle bo hos henne og svigerinne.  Hele sommeren ble bare dritt for alle, bortsett fra de 3  som koste seg hver dag. Barna kom hjem, da undersøkelser viste at det ikke var grunn til tiltak.   De fikk betalt av barnevernet for å ha ene barnet, ca 18 000, og dette reiste de på ferie for utpå høsten. Verste drittkjærringer ever.  Har ingen kontakt, heldigvis,  selv om de fortsatt er min svigermor og svigerinne.

Anonymkode: d6a4a...2d5

Faen meg det verste jeg har hørt! 

Anonymkode: fb68a...aa1