Schrödingers katt

[SchrödingersKatt]

@Puffedama Krysser virkelig fingrene for deg! 🤞 Når det er flere muligheter så skal det litt til for at det er worst case scenario, tross alt. Tenker på deg under PET!

Hadde selv endringer i skjoldbruskkjertelen ved forrige kontroll, men legen var ganske sikker på det var normalt/ufarlig. Er rimelig spent på det likevel... Tre bittesmå «kuler» liksom. Hva faen. De ble iallfall målt og registrert.

[Jessica Hamby]

2 hours ago, SchrödingersKatt said:

What?! Det var nesten litt dårlig gjort! Samtidig er det jo greit å slippe å vente også da. Jeg sitter på skolen og er selv dritnervøs for en telefon fra sykehuset etter i går. Kontroll neste uke, så antar jo at de bare ringer om det er noe galt = skikkelig krise. Får nok hjertebank og det som verre er om de ringer. 😖 Risikabelt å sitte på lesesalen når jeg tenker meg om...

Bety det at du ikke skal på vanlig kontrolltime? Jeg får alltid en fysisk sjekk med både kamera og ultralyd når jeg er der, så uansett resultat på bilder blir det nok sjekk.

Jo, jeg skal på kontrolltime, men den er byttet til førstkommende fredag. Det var vel egentlig grunnen til at de ringte. Flere hadde avlyst timeavtaler og jeg bor i nærheten av sykehuset, så det er lettere for meg å komme på kort varsel enn det er for noen som bor langt ute i distriktet. Men jeg fikk virkelig panikk når de ringte. Helt jævlig!

[Puffedama]

Åh hjelpes, Jessica!  

Klart du holdt på å besvime av en sånn telefon. Akkurat som du og Schrödinger (og egentlig alle jeg har møtt i denne prosessen) er det jo som regel sånn på sykehus at no news is good news. Er noe normalt og fint får du vite om det på neste kontroll eller i et lefsete brev i posten seks uker senere. Telefon et par dager etter er aldri godt nytt. Hadde mareritt om det selv, tanken på å få en telefon som starter med 2293 et par dager etter PET og få høre "Hei, er det Puffedama? Resultatene dine er kommet, du kan møte opp i morgen klokken 9. Ta gjerne med deg mannen din, du."  

Hallo i luken, selv om de ikke SIER noe konkret skjønner jo alle hva det betyr  

Derfor var det egentlig det viktigste punktet på onkologtimen jeg hadde på mandag (ad hoc-time i forbindelse med ny henvisning). Hva gjør dere med svarene? Hvordan skal jeg få beskjed? Vi ble enige om at de skal ringe mandag ettermiddag uansett om det er godt eller dårlig nytt. Veldig greit, ikke minst fordi jeg ikke trenger å være redd før mandag ettermiddag  

Men så fantastisk at de faktisk hadde gode nyheter til tross for telefonsjokket! Det var skikkelig opptur å høre! Da kan du gå kontrollen i møte med senkede skuldre. Smiler bare ved tanken  

Da håper, håper, håper jeg at det samme gjelder deg også, Schrödinger. Ikke et knyst før kontrollen, og så kremter bare legen og sier henslengt at "ja, alt ser jo normalt ut, så da tar vi bare den vanlige rutinen..."  Krysser fingre, bein og armer! Ingen telefoner verken på lesesalen eller andre steder! Jeg har også forstått det slik at ufarlige knuter i skjoldbruskkjertelen er veldig vanlig, forresten. Noen ganger produserer de hormoner, andre ganger ikke. Men uansett godt at det sjekkes ut, med din forhistorie er det ikke verdt å ta noen sjanser. Må innrømme at jeg er spent på scintigrafien- se, det er en undersøkelse jeg ikke har vært borti før. Dagens PET gikk veldig greit, men det er jo ikke selve undersøkelsen som er det skumle. Radiologen kjente meg faktisk igjen "Det var du som besvimte, ikke sant?", og jeg måtte jo medgi at det var det. "Men det skjer ikke nå!" kunne jeg stolt fortelle. "Nå er jeg proff!"

Og det er helt sant. Før var jeg ordentlig pingle, syntes blodprøver og nålestikk og sånt var ekkelt. Etter et par runder cellegift er den frykten helt kurert, nå kunne jeg glatt blitt blodgiver. Men nå er det jo ingen som vil ha blodet mitt!  

[Handful]

På 13.11.2019 den 9.27, Puffedama skrev:

Tusen takk!

Jeg har prøvd å holde meg rasjonell, men må ærlig innrømme at jeg begynner å bli redd selv. Var lenge i tvil om klumpen på kragebeinet, men nå er det helt utvilsomt at den vokser. Men det kan jo være noe annet.

Altså, best case: høyt stoffskifte kommer av en lekk kjertel, vi opererer den bort og så blir alt bra. Klump på kragebeinet er en ufarlig væskeansamling eller bruskutvekst av noe slag. Ingenting å bekymre seg om.

Middels case: alt skyldes kurativ sekundærkreft av noe slag. Skjoldbruskkjertel har ganske gode statistikker.

Worst case: klump på kragebein er brystkreftspredning til skjelett, og det de trodde var en lekk skjoldbruskkjertel viser seg å være hjernemetastase som trykker på hypofysen. Puffedama rekker denne jula, men kanskje ikke neste.

 

Så tusen takk for kryssing. Vi går for det første, ikke sant?  

 

Uff, måtte le høyt av galgenhumoren, den sitter løst.

Og sååå godt med gode nyheter Kan tenke meg at lettelsen var enorm! Det er herlig å tenke på at dere kan spasere inn i advent og juletid i vissheten om at alt er bra, og fortsette den fine tiden dere har hatt uten bekymringer. Blir så glad på dine vegne, for det er som du sier- man bryr seg veldig om de andre som er i samme båt, selv om vi ikke har møtt hverandre på ordentlig.

Speaking of which, jeg håper @SchrödingersKatt og @Jessica Hamby snart kommer med gode nyheter. Tenker masse på dere, og skal sende en ekstra radioaktiv lykkeboost fra PET-maskinen senere i dag  

Jeg måtte jo google, og leste at brystkreft gjerne sprer seg først til armhule eller kragebein. Og da å faktisk ha en kul på kragebeinet er jo helt jævlig. For en drittsykdom, og jeg syntes litt synd på oss mennesker som vet så mye, med den smerten det innebærer, i forhold til feks en hund.

Vi går definitivt for alternativ nr en!  Også glad dere har avtalt hvordan du skal få vite, så det ikke kommer noen overraskelser der. Så da har de resultatene allerede på mandag, det er i det minste relativt raskt?

Og tusen takk! ❤ Det er nettopp det, det betyr så mye. Ønsker så veldig det samme for dere, spesielt etter fjoråret. 

På 13.11.2019 den 11.47, Jessica Hamby skrev:

Å, Puffedama, jeg krysser også alt som krysses kan for at best case scenariet stemmer! Har tenkt masse på dere her i tråden og bryr meg virkelig om dere. Har tenkt på om det gikk bra med deg på tamoxifen og om du var tilbake i jobb, så dette var var trist å lese, men jeg velger å tro at det kommer til å gå bra.Det MÅ gå bra!

Så da håper jeg på gode nyheter fra deg og Schrödinger, og gleder meg over de gode nyhetene fra Handful

Jeg tok CT på mandag og fikk telefon fra legen allerede i dag om at alt så bra ut. Jeg var sikker på at det var noe galt når jeg så nummeret fra sykehuset, for vanligvis hører jeg ikke et pip fra dem før kontrolltimen med legen, som altså egentlig skulle være i neste uke. Trodde oppriktig talt jeg skulle besvime, men fikk nå svart telefonen på et vis og da var det altså en smørblid lege med bare gode nyheter!

Såå godt å høre!! ❤❤❤

På 13.11.2019 den 12.16, SchrödingersKatt skrev:

@Puffedama Krysser virkelig fingrene for deg! 🤞 Når det er flere muligheter så skal det litt til for at det er worst case scenario, tross alt. Tenker på deg under PET!

Hadde selv endringer i skjoldbruskkjertelen ved forrige kontroll, men legen var ganske sikker på det var normalt/ufarlig. Er rimelig spent på det likevel... Tre bittesmå «kuler» liksom. Hva faen. De ble iallfall målt og registrert.

Håper virkelig legen din har rett også.❤

Hvordan går det med den pressende følelsen på bihulen nå? 

Og hvordan går det generelt, med å snakke, smile og spise?

 

Endret 14. november 2019 av Handful
Får være måte på pessimisme unnskyld...

[Puffedama]

På 13.11.2019 den 22.46, Handful skrev:

Jeg måtte jo google, og leste at brystkreft gjerne sprer seg først til armhule eller kragebein. Og da å faktisk ha en kul på kragebeinet er jo helt jævlig. For en drittsykdom, og jeg syntes litt synd på oss mennesker som vet så mye, med den smerten det innebærer, i forhold til feks en hund.

Vi går definitivt for alternativ nr en!  Også glad dere har avtalt hvordan du skal få vite, så det ikke kommer noen overraskelser der. Så da har de resultatene allerede på mandag, det er i det minste relativt raskt?

Og tusen takk! ❤ Det er nettopp det, det betyr så mye. Ønsker så veldig det samme for dere, spesielt etter fjoråret. 

 

Må'kke unnskylde deg for min skyld, altså, når det gjelder pessimisme   Som Schrödinger sier, når det er flere scenarier minsker jo risikoen for at det er det verste. Samtidig er det ikke til å komme forbi: kroppen min har ikke for vane å gro kuler i hytt og pine, og når det er tre måneder etter avsluttet kreftbehandling... nesten et halvt år siden siste cellegift (som jo bare hadde "partiell effekt", som det så fint står i journalen), så er det jo dessverre nærliggende å tro at det har en sammenheng. Jeg tror ikke det er pessimisme eller krisemaksimering, det er fakta. Så får jeg heller falle på kne og takke all verdens høyere makter hvis de bare finner en væskeopphopning eller noe sånt  

Men det er rart hvordan perspektivet endres underveis. Beklager kvasifilosofi i dagboka di, Schrödinger, men før tok jeg det som en selvfølge at jeg skulle bli en gammel dame. Hadde planene klare for pensjonistlivet og greier (valget sto mellom en steinvilla langs kysten i Portugal eller hus i Cape Town). Etter en runde i kreftkverna overrasket jeg meg selv med følgende reaksjon: på lunsj med kreftvenninner kom vi i snakk om en felles bekjent som har spredning. Så sier den ene "Hun har fått forespeilet en tidsramme på 12-16 år", og det bare datt ut av munnen min "Ja, men det er jo ikke så ille!"  Helt oppriktig. Jeg har kommet dit at jeg tenker at jeg egentlig ikke skulle blitt eldre enn 40, hvis naturen hadde fått gå sin gang, og alt over det er en bonus. Og får jeg så lenge at ungene blir voksne... ja, da skal jeg ikke be om mer.

Men jeg vil gjerne ha såpass, altså. De yngste er ennå i barnehagen  

Pfft, nok krisemaksimering nå. Samtidig som jeg ber om unnskyldning for skvalderet, må jeg innrømme at det er godt å få være litt pessimist/realist også. Hele livet ellers handler jo om å tenke positivt, holde maska, ikke la bekymringene synes. Følge til turn og klappe på konserter, karre seg på jobb (selv om jeg egentlig ikke er i form til det, jeg er arbeidsplassens desidert minst produktive og er helt ødelagt etter en hel dag), ikke bekymre slektninger og forsikre Gubben om at det er helt OK at han skal en uke på jobbreise på søndag. Det går fint. Det går alltid fint. En mulig dødsdom skremmer ikke denne dama, nei!  

Sender en god klem til alle sammen og håper dere har det bra på hver deres kant! For Schrödingers del vil det si at jeg intenst håper at du IKKE har fått en telefon. For selv om Jessica er et levende bevis på det motsatte har jeg trua på at det ligger noe der: dårlig nytt- kjapp telefon, godt nytt- ingen gidder å ta kontakt før neste kontroll. Ikke at det er noen garanti, da, og for alt jeg vet har jo noen ringt allerede   Men håper du har det bra. Og slenger meg på spørsmålene til Handful- hvordan går det med senskader og slikt, du hadde jo en uvanlig tøff behandlingsrunde? Har det ordnet seg med tiden, eller er det mye som henger igjen? 

Og var det egentlig noen av dere som kom dere til Montebello, eller ble det bare med tanken?

Ha en riktig god helg, alle!  

[Handful]

 

@Puffedama

Altså hallo! Mannen kan ikke dra på jobbreise nå?? Dra i overimorgen, ikke være med deg når du får nyhetene? Synes du skal si nei! Det går greit, kanskje det er det mannen helst vil også - bli hjemme?

Og du skal da klare alt med barna i tillegg til jobb du egentlig ikke orker?

Sørg i det minste for å få sykemelding igjen da (men litt handler vel om aap spøkelset også kanskje?). Nav sa på møte med mannen at i noen tilfeller kunne man søke om å få sykepenger lenger. Vil tro du havner i den kategorien. 

Ok måtte blåse ut litt, nå skal jeg svare ordentlig. 

[Handful]

2 timer siden, Puffedama skrev:

Må'kke unnskylde deg for min skyld, altså, når det gjelder pessimisme   Som Schrödinger sier, når det er flere scenarier minsker jo risikoen for at det er det verste. Samtidig er det ikke til å komme forbi: kroppen min har ikke for vane å gro kuler i hytt og pine, og når det er tre måneder etter avsluttet kreftbehandling... nesten et halvt år siden siste cellegift (som jo bare hadde "partiell effekt", som det så fint står i journalen), så er det jo dessverre nærliggende å tro at det har en sammenheng. Jeg tror ikke det er pessimisme eller krisemaksimering, det er fakta. Så får jeg heller falle på kne og takke all verdens høyere makter hvis de bare finner en væskeopphopning eller noe sånt  

Men det er rart hvordan perspektivet endres underveis. Beklager kvasifilosofi i dagboka di, Schrödinger, men før tok jeg det som en selvfølge at jeg skulle bli en gammel dame. Hadde planene klare for pensjonistlivet og greier (valget sto mellom en steinvilla langs kysten i Portugal eller hus i Cape Town). Etter en runde i kreftkverna overrasket jeg meg selv med følgende reaksjon: på lunsj med kreftvenninner kom vi i snakk om en felles bekjent som har spredning. Så sier den ene "Hun har fått forespeilet en tidsramme på 12-16 år", og det bare datt ut av munnen min "Ja, men det er jo ikke så ille!"  Helt oppriktig. Jeg har kommet dit at jeg tenker at jeg egentlig ikke skulle blitt eldre enn 40, hvis naturen hadde fått gå sin gang, og alt over det er en bonus. Og får jeg så lenge at ungene blir voksne... ja, da skal jeg ikke be om mer.

Men jeg vil gjerne ha såpass, altså. De yngste er ennå i barnehagen  

Pfft, nok krisemaksimering nå. Samtidig som jeg ber om unnskyldning for skvalderet, må jeg innrømme at det er godt å få være litt pessimist/realist også. Hele livet ellers handler jo om å tenke positivt, holde maska, ikke la bekymringene synes. Følge til turn og klappe på konserter, karre seg på jobb (selv om jeg egentlig ikke er i form til det, jeg er arbeidsplassens desidert minst produktive og er helt ødelagt etter en hel dag), ikke bekymre slektninger og forsikre Gubben om at det er helt OK at han skal en uke på jobbreise på søndag. Det går fint. Det går alltid fint. En mulig dødsdom skremmer ikke denne dama, nei!  

Sender en god klem til alle sammen og håper dere har det bra på hver deres kant! For Schrödingers del vil det si at jeg intenst håper at du IKKE har fått en telefon. For selv om Jessica er et levende bevis på det motsatte har jeg trua på at det ligger noe der: dårlig nytt- kjapp telefon, godt nytt- ingen gidder å ta kontakt før neste kontroll. Ikke at det er noen garanti, da, og for alt jeg vet har jo noen ringt allerede   Men håper du har det bra. Og slenger meg på spørsmålene til Handful- hvordan går det med senskader og slikt, du hadde jo en uvanlig tøff behandlingsrunde? Har det ordnet seg med tiden, eller er det mye som henger igjen? 

Og var det egentlig noen av dere som kom dere til Montebello, eller ble det bare med tanken?

Ha en riktig god helg, alle!  

Takk, det var godt å lese svaret ditt. Jeg følte jeg hadde vært litt for ufølsom. Men jeg tenker jo at kul på kragebeinet er et helt vilt dårlig tegn. 

Og selv hadde jeg litt lyst til å få kjenne på alvoret og være skikkelig lei meg, når alle hele tiden skulle fortelle meg at det kom til å gå bra. Jeg trodde ikke det da (da som på mannen min har kreft med spredning til lungene - uten å vite at det er annerledes med testikkelkreft stadiet), sett i ettertid hadde de jo rett (og håper  det fortsetter). Så jeg håpet det var greit å se realitetene litt i øynene, men det er jo en balanse der som ikke er helt lett.

Jeg er jo utrolig heldig som er frisk, men men jeg relaterer til det med barna likevel. Det har blitt så viktig å leve, å være der for dem. Vil helst ikke fly, ikke kjøre så mye langturer  ikke under broer, ikke være i Oslo på kvelden,  ser med skrekk på føflekkene mine og diverse nyheter går fryktelig inn på meg. Vet fra andre ting du har skrevet at du har barn på ca samme alder som meg. (Og å ha fått skolebarn er jo helt vilt, så mye ekstra ting å følge opp!) Så jeg er så enig med deg i at i den sammenhengen betyr jo alt over 10 år en hel masse! Jeg krysser og ber for hvert minste år du kan klare å karre til deg. ❤

 

Og @SchrödingersKatt jeg håper alt er bra eller i det minste greit nok hos deg. Fælt å vente på resultater å ha en dårlig følelse, særlig når du går alene med det.

 

 

[Jessica Hamby]

Jeg vet at jeg sikkert er irriterende i min naive positivitet nå, men jeg tenker at en som blir forespeilet 12-16 år i dag kan komme til å leve mye, mye lengre ettersom kreftbehandlingen utvikles og forbedres. Kanskje til og med oppleve en kur.

Og at selv om brystkreften skulle ha spredt seg til en lymfeknute (?) ved kravebeinet, så kan den fortsatt kureres.

Sånn, da var jeg ferdig med å spille blokkfløyte og kaste konfetti Jeg er ikke alltid så positiv, jeg lover.

Endret 15. november 2019 av Jessica Hamby

[Puffedama]

10 timer siden, Jessica Hamby skrev:

Jeg vet at jeg sikkert er irriterende i min naive positivitet nå, men jeg tenker at en som blir forespeilet 12-16 år i dag kan komme til å leve mye, mye lengre ettersom kreftbehandlingen utvikles og forbedres. Kanskje til og med oppleve en kur.

Og at selv om brystkreften skulle ha spredt seg til en lymfeknute (?) ved kravebeinet, så kan den fortsatt kureres.

Sånn, da var jeg ferdig med å spille blokkfløyte og kaste konfetti Jeg er ikke alltid så positiv, jeg lover.

Bare helt superkort innpå for å si at jeg tror du har helt rett

Det er ingenting naivt og overpositivt over det i det hele tatt. Vi VET at det forskes i et vanvittig tempo, og om bare få år kommer dagens behandling til å være "gammeldags". Nye og mer effektive metoder kommer hele tiden- og takk og pris for det.

Handful:  

[Handful]

7 timer siden, Puffedama skrev:

Bare helt superkort innpå for å si at jeg tror du har helt rett

Det er ingenting naivt og overpositivt over det i det hele tatt. Vi VET at det forskes i et vanvittig tempo, og om bare få år kommer dagens behandling til å være "gammeldags". Nye og mer effektive metoder kommer hele tiden- og takk og pris for det.

Handful:  

❤

[Handful]

Tenker på deg idag Puffedama. Ikke alt i sangen passer så bra kanskje, men jeg  håper det vil gå bra.

Endret 18. november 2019 av Handful

[Jessica Hamby]

Tenker også på deg Puffedama  

[SchrödingersKatt]

Bare innom for å fortelle om kontrollen i dag. Alt var helt fint! Supert! Ingenting å pirke på en gang! MR, ultralyd, skopingen, alt! Jeg bare jublet ut til legen: "AAAAAH, denne gangen var jeg skikkelig stressa!". Og ja, jeg var jo for et par uker siden 110% sikker på at jeg skulle dø! Altså, til den grad at jeg skiftet navn på bufferkontoen min til "øremerket begravelse".

Nå unner jeg meg en skikkelig god frokost og stor kaffe, på sykehuskaféen, hehe. Lurer også på om jeg skal ta studiefri akkurat i dag, og heller gå å shoppe litt, kjøpe en is og se på serier.

Neste kontroll er ikke før i februar, så denne jula skal bli fin! Jeg husker jeg sa det midt i marerittet forrige jul at "neste jul, den skal bli fantastisk". Og kanskje har jeg rett.

[SchrödingersKatt]

Tenker også masse på deg, @Puffedama!

[SchrödingersKatt]

Angående senskader (eller, det kan vel fortsatt bare defineres som skader med tanke på tidsaspektet) kan jeg jo fortelle litt om det! @Handful @Jessica Hamby

Det aller meste har mot alle odds gått tilbake til det normale. Smaken (og dermed lukt) er vel på rundt 95%, det vil at det meste smaker det samme som før, med visse unntak. Sjokolade, for eksempel, smaker litt rart fortsatt.  Men det går så fint så. Bihulene er fortsatt litt irriterte, som i at jeg har en konstant, liten forkjølelse, og det produseres mye rart der inne enda. Jeg blør også en del neseblod på grunn av sensitive, tørre slimhinner, men det plager meg ikke nevneverdig. Kjeven er så og si normal, og jeg kan bevege den som før (med litt smerter når jeg gjesper). Munnen er fin! Ingen sår, ømhet eller noe. Ingen følelse under kjeven etter operasjonen selvfølgelig, men bittelitt nevropatiske smerter fortsatt når jeg tar på området.

Halsen er permanent litt trangere, men jeg spiser helt normalt. Det er en vanesak. Merker lite til ingenting av munntørrhet, utrolig nok! Bare når jeg trener.

Hørselen er normal, litt økt tinnitus med det går fint. Ingen endring i synet.

Håret mitt har endelig sluttet å røyte så brutalt etter cellegifta. Totalt har jeg vel mistet 1/3 av håret mitt jevnt over, men det vises ikke siden håret mitt var veldig tjukt fra før. Jeg har en fin liten (stor) hockeysveis i bakhodet etter strålingen, men den er bare søt.  Jeg er bare glad det vokser tilbake, det var absolutt ingen selvfølge!

Energinivået er fullstendig akseptabelt. Jeg fungerer fint i hverdagen, og trener flere ganger i uka (ok, litt mindre nå som det er eksamensperiode). Litt ekstra sliten etter mye anstrengelse, men sånn var jeg strengt tatt tidligere også. Sover normalt, i en normal mengde timer. Fått masse muskler tilbake, og jeg er overbevist om at rumpa har løftet seg opp fem cm.  

Det kognitive har kommet seg veldig. Jeg har gått fra å ikke klare å henge med i en Friends-episode til å sitte ni timer på lesesalen og løse avanserte mattestykker.

Det jeg ikke vet noe om enda er om hypofysen er skadet. Det må gå litt tid før de kan sjekke det visstnok, siden det handler om hormonproduksjon. Jeg aner ikke hvordan det der funker, de sa de skulle sjekke etter ett år.

De psykiske senskadene... Tja, der er det både og. Jeg har lært meg å gi litt mer faen og leve mer i nuet, og det er jo positivt. Samtidig var jo hele greia veldig traumatisk, og det satte sine spor både da og gjør det fortsatt. Jeg tør ikke engang å lese det jeg har skrevet tidligere her, fordi jeg ikke ønsker å "gjenoppleve" det. 

Jeg vet godt at jeg er utrolig heldig siden de fleste får alvorlige senskader av den typen behandling jeg har vært gjennom, og det at jeg er så ung (relativt, haha) har nok hjulpet veldig. Samtidig er jeg klar over at senskader kan oppstå senere. Som for eksempel sekundærkreft på grunn av all strålingen. Det er ikke så kult å tenke på.

Vi får se. Akkurat nå er jeg glad for at jeg får leve litt til.

Endret 19. november 2019 av SchrödingersKatt

[Handful]

58 minutter siden, SchrödingersKatt skrev:

Bare innom for å fortelle om kontrollen i dag. Alt var helt fint! Supert! Ingenting å pirke på en gang! MR, ultralyd, skopingen, alt! Jeg bare jublet ut til legen: "AAAAAH, denne gangen var jeg skikkelig stressa!". Og ja, jeg var jo for et par uker siden 110% sikker på at jeg skulle dø! Altså, til den grad at jeg skiftet navn på bufferkontoen min til "øremerket begravelse".

Nå unner jeg meg en skikkelig god frokost og stor kaffe, på sykehuskaféen, hehe. Lurer også på om jeg skal ta studiefri akkurat i dag, og heller gå å shoppe litt, kjøpe en is og se på serier.

Neste kontroll er ikke før i februar, så denne jula skal bli fin! Jeg husker jeg sa det midt i marerittet forrige jul at "neste jul, den skal bli fantastisk". Og kanskje har jeg rett.

❤❤❤❤

Så fantastisk å høre! Gratulerer og feir ivei! 😀

Takk for oppdatering om senskader også. Det fysiske høres bra ut!

Er ute og det regner ned på telefonen men måtte svare likevel. 

[Puffedama]

Så herlig å lese, Schrödinger! Virkelig! Først og fremst med tanke på kontrollen som du var så nervøs for- FANTASTISK å lese at du er all clear! Håper du koste deg med både sykehusfrokost og lesefri!   Nesten vel så fint var det å høre at det går så bra med deg sånn ellers også. Hvem skulle trodd det da det sto på som verst i vinter?

Jeg fikk også gode nyheter i går, eller- den aller, aller viktigste var god: kulen er ikke farlig. Vet ikke helt hva den egentlig er for noe men så lenge det ikke lyste kreftceller av PET'en gir jeg egentlig beng. Han holdt meg på pinebenken lenge, da, og ringte ikke før nesten klokka fem i går ettermiddag. Men alt er bra med kragebeinet. Akkurat nå er jeg så utkjørt at jeg ikke helt klarer å juble, hverdagskabalen går definitivt ikke opp, men jeg jodlet litt etter telefonen i går og er jo egentlig kjempeglad  

[Handful]

14 minutter siden, Puffedama skrev:

Så herlig å lese, Schrödinger! Virkelig! Først og fremst med tanke på kontrollen som du var så nervøs for- FANTASTISK å lese at du er all clear! Håper du koste deg med både sykehusfrokost og lesefri!   Nesten vel så fint var det å høre at det går så bra med deg sånn ellers også. Hvem skulle trodd det da det sto på som verst i vinter?

Jeg fikk også gode nyheter i går, eller- den aller, aller viktigste var god: kulen er ikke farlig. Vet ikke helt hva den egentlig er for noe men så lenge det ikke lyste kreftceller av PET'en gir jeg egentlig beng. Han holdt meg på pinebenken lenge, da, og ringte ikke før nesten klokka fem i går ettermiddag. Men alt er bra med kragebeinet. Akkurat nå er jeg så utkjørt at jeg ikke helt klarer å juble, hverdagskabalen går definitivt ikke opp, men jeg jodlet litt etter telefonen i går og er jo egentlig kjempeglad  

!!!!

Nå har jeg f5'et i ett skjør det siste døgnet. Jeg er nesten litt utslitt hehe.

Du dette var innmari godt å høre.❤

Tenk det a. 

4 kontroller og 4 gode resultater. Det hadde jeg ikke turt å håpe på!!

 

SKÅL OG GLEDELIG JUL DERE!!! ❤❤❤

[Handful]

...eller var jeg for positiv denne gangen?

Hva med de verdiene som var på bærtur?

Uansett, gleder meg over alles gode nyheter som er viktige skritt på veien mot 5årsmålet, i første omgang!

Endret 19. november 2019 av Handful

[Jessica Hamby]

JAAAAAAAAAAA!

Skal komme innom i morgen og skrive mer, men nå kan jeg i alle fall sovne med skikkelig lykkefølelse!