Jump to content
SchrödingersKatt

Schrödingers katt

Recommended Posts

Sliten&kjørt52
På 4.6.2019 den 23.37, Puffedama skrev:

jeg har allerede fått to pupper i posten, en mintgrønn og en rosa.

Hmm... Som ¨mann¨, -må jeg si... ... 👀 Spennende...

Jeg vet jo aldri når jeg skal holde kjeft...

... Tøffler, ¨God -Morgenkåpa¨ din, -Mener ikke noe gæli, men telta, err... trusene de har er muligens Ikke ditt førstevalg...

Liten radio med ørepropper ... De VIKTIGE Tlf. nr. på pappirlapp, -Lydbøker regner jeg med att de har på bibloteket.

Tenker på deg, -og Ønsker deg  V e l... Veit jeg ikke er alene om det. ... Narkose er  h e l t  greit, -null stress.  💕

a.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

SchrödingersKatt
På 3.6.2019 den 9.03, Puffedama skrev:

Ah, Manfred Mann! :hjerte:  Det er en av mine faste følgesvenner i bilen. Ungene elsker Sweet Pea :ler: 

Lykke til med treningsplaner, Schrödinger! Jeg antar du begynner pent og forsiktig (skjønt, du har kanskje ikke annet valg...)? Tar du det på egenhånd, eller bruker du Pusterommet eller et annet tilbud? Jeg har vært så dårlig på å bruke både Pusterom og Vardesenter, finner meg liksom ikke helt til rette i rollen som "pasient", men har hørt at det skal være bra!

Trening og mestring hjelper helt sikkert på det mentale også. Det samme gjør tid. Men jeg er glad for at du har meldt deg på (skal melde deg på?) kurs, og at du virker åpen for å søke hjelp hvis det trengs. Jeg tror de første månedene etter behandling må kunne sies å være litt unntakstilstand for de fleste, og det er nesten ingenting som er "unormalt", men for sin egen del kan det jo være greit å ta tak i ting så fort man har overskudd til det. Håper du føler deg bedre snart, i hvert fall, både sånn og slik! Har du trappet helt ned på medisinene nå? Og smaker du noe som helst, eller er alt fremdeles råtten fisk? :tristbla:  Jeg heier på deg, i hvert fall, sammen med en hel gjeng andre både på nett og irl!

 

Men vi får se. Nå bli det operasjon på torsdag, og på tirsdag får jeg vite resultatene, tror jeg. Jeg er veldig spent på om de finner levende kreftceller eller ikke, det har ganske mye å si for prognosen på sikt. At de finner kreftceller er jo hevet over tvil, de finner jeg utmerket godt selv, men det er jo ikke sikkert det er så mye liv i dem...? *krysse fingre* selv om det nok er ganske usannsynlig at cellegiften har kverket alt. Og så er jeg megaspent på hva og hvor mye de finner i lymfene. Skal radioaktiveres på CT dagen før operasjonen og får nok en pekepinn allerede da.

 

Tok litt lengre tid enn jeg planla, men startet litt forsiktig trening nå i helga! 20 minutter sykling i 15 kilometer i timen, og litt styrketrening på de skjelvende gammeldame-lårene mine. :P Ikke det helt store, men jeg dro på treningssenteret med et mål om å bare kikke, så jeg er storfornøyd! I tillegg gjorde jeg samme greia i går! Så to små treningsøkter så langt! Jeg er så heldig at jeg bor vegg i vegg med et vanlig treningssenter, så det er så mye lettere å dra dit enn på Vardesenteret som ligger på andre siden av byen. Samtidig er planen at jeg skal trene yoga der, men siden jeg ikke er så bevandret innenfor det treningsfeltet, så sitter det ekstra langt inne.

Håper du kommer deg fint etter operasjonen og har det bra generelt! Heier på deg hver dag! :hug: 

På 3.6.2019 den 13.43, Jessica Hamby skrev:

Jeg gråt ikke da jeg selv fikk gode nyheter, så det er vel noe med at man fortsatt er ganske sjokkskadet. Det er akkurat som om kroppen og tankene mine ikke ville la meg slappe av og nyte de gode nyhetene. De er fortsatt delvis i fight or flight. Mest fight da, for det er vanskelig å legge boksehanskene helt vekk når man har kjempet så hardt.

Jeg håper du føler deg bedre snart og at treningen gir deg mestringsfølelse :hjerte: 

Kondisjonen min er blitt mye bedre og i forrige uke la jeg merke til at jeg har begynt å få muskler som faktisk synes! Jeg har ikke akkurat sixpack for å si det sånn, men definerte muskler i beina, litt i armene, og magen ser også mer trent ut hvis jeg legger godviljen til :ler: Det er så utrolig godt å se fordi jeg forbinder en trent kropp med god helse.

@Puffedama I denne tråden tar vi statistikken og tramper på den før vi forer den også til måkene! Masse lykke til på torsdag :klemmer:Jeg hadde heller ikke operert eller vært i narkose før i fjor sommer, men det gikk overraskende greit. Anestesisykepleiere er en egen, ekstra fantastisk rase, så jeg lo meg i søvn og var ikke det minste bekymret.

Sjokkskada er nok ordet. Det begynner å bli litt bedre da. Jeg har ikke mareritt lenger, og den lille treningen jeg har gjennomført har gjort underverker! Misunnelig på musklene dine, og håper jeg kommer dit en dag! 😛Planen er å trene hele sommeren, iallfall få inn en del gåturer, og håpe det også hjelper på utmattelsen. Jeg avtalte med NAV at jeg skulle satse på å gjøre ferdig utdannelsen min til høsten, og jeg håper så inderlig at jeg klarer det. Tror det er muligheter for det, så fremt jeg ikke får dårlige nyheter på kontrollene framover.

Må bare stemme i at anestesisykepleiere er en egen rase. Jeg har hatt mange forskjellige på kort tid, og alle har vært så fantastiske personlighetsmessig at jeg ikke har klart å være redd. Det er ganske utrolig!

På 5.6.2019 den 0.20, FruLuna skrev:

Schrödinger: Vi er flere som jubler over gode nyheter her! Så om du ikke klarer det nå, skal vi juble for deg. Jeg synes ikke det er rart at du ikke har normale følelser, det er vel fortsatt en unntakstilstand og kanskje fortsatt uvirkelig? I tillegg kan man nok gjerne få en depresjon som en reaksjon på tapet av det friske «jeg». Hvis jeg skal anbefale noe som ikke er helt skolemedisin, vil jeg anbefale yoga. I tillegg til dype pust og deilige strekk av muskler, kan det hjelpe på å løsne følelsene også. Man blir også sterk! Det finnes YouTube-videoer man kan følge, jeg bruker Yoga with Adriene (hun er en skjønn, skjønn dame). 

Takk! :) Jeg havnet nok i en depresjon, eller en tilstand der jeg ikke klarte å kjenne på verken gode eller dårlige følelser. Det går litt bedre nå, og jeg får sånne små "glimt" av positive tanker av og til. Det hjelper nok også at jeg er helt ferdig med abstinensene etter at jeg slutta på smertestillende, for de ødela hodet mitt ganske heftig.

Jeg skal prøve meg på yoga, enten på Vardesenteret med instruktør eller hjemme. Takk for youtube-tips, skal sjekke ut! :)

På 7.6.2019 den 13.05, Handful skrev:

Og med deg @SchrödingersKatt?

Det går ganske fint med meg! :) Bedre og bedre, kan man si. Nyter sola når jeg kan, og kjenner på mestringsfølelsen for hver ting jeg klarer å gjøre.

Hva med dere?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Handful
5 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

Tok litt lengre tid enn jeg planla, men startet litt forsiktig trening nå i helga! 20 minutter sykling i 15 kilometer i timen, og litt styrketrening på de skjelvende gammeldame-lårene mine. :P Ikke det helt store, men jeg dro på treningssenteret med et mål om å bare kikke, så jeg er storfornøyd! I tillegg gjorde jeg samme greia i går! Så to små treningsøkter så langt! Jeg er så heldig at jeg bor vegg i vegg med et vanlig treningssenter, så det er så mye lettere å dra dit enn på Vardesenteret som ligger på andre siden av byen. Samtidig er planen at jeg skal trene yoga der, men siden jeg ikke er så bevandret innenfor det treningsfeltet, så sitter det ekstra langt inne.

Håper du kommer deg fint etter operasjonen og har det bra generelt! Heier på deg hver dag! :hug: 

Sjokkskada er nok ordet. Det begynner å bli litt bedre da. Jeg har ikke mareritt lenger, og den lille treningen jeg har gjennomført har gjort underverker! Misunnelig på musklene dine, og håper jeg kommer dit en dag! 😛Planen er å trene hele sommeren, iallfall få inn en del gåturer, og håpe det også hjelper på utmattelsen. Jeg avtalte med NAV at jeg skulle satse på å gjøre ferdig utdannelsen min til høsten, og jeg håper så inderlig at jeg klarer det. Tror det er muligheter for det, så fremt jeg ikke får dårlige nyheter på kontrollene framover.

Må bare stemme i at anestesisykepleiere er en egen rase. Jeg har hatt mange forskjellige på kort tid, og alle har vært så fantastiske personlighetsmessig at jeg ikke har klart å være redd. Det er ganske utrolig!

Takk! :) Jeg havnet nok i en depresjon, eller en tilstand der jeg ikke klarte å kjenne på verken gode eller dårlige følelser. Det går litt bedre nå, og jeg får sånne små "glimt" av positive tanker av og til. Det hjelper nok også at jeg er helt ferdig med abstinensene etter at jeg slutta på smertestillende, for de ødela hodet mitt ganske heftig.

Jeg skal prøve meg på yoga, enten på Vardesenteret med instruktør eller hjemme. Takk for youtube-tips, skal sjekke ut! :)

Det går ganske fint med meg! :) Bedre og bedre, kan man si. Nyter sola når jeg kan, og kjenner på mestringsfølelsen for hver ting jeg klarer å gjøre.

Hva med dere?

Dette var så utrolig godt å lese.❤ Så fantastisk at du trener og har det litt bedre. 🌹 Jeg heier så sykt på deg.:klem:

Det var virkelig utrolig godt å høre fra deg med litt gode nyheter. 

Nå har jeg bare Puffedama igjen å være bekymret for, men håper det er Amsterdamturen som gjør at hun er stille. 🤞

Det går fortsatt bra med mannen, men han ble sykemeldt 100 % i noen uker til hos legen idag. Virker som at legen av erfaring er veldig redd for å sette han i jobb for tidlig. 

Minsten her er fortsatt syk slag i slag,  selv om det har blitt "sommer. " Og hjertet mitt klarer snart ikke mer av at de jeg er glad i har vondt... Så ikke helt bra akkurat nå, men vi pleier å glemme det fort når hun er bedre igjen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Nei nei nei, ingenting å være bekymret for her! :hjerte:

Skulle bare vente til jeg hadde tid til å sette meg ned og formulere noe skikkelig, men ser jo at tida flyr og taushet kan virke nervepirrende. Så her er en kort linje i natten om at alt står bra til med meg. Inn på onsdag, kutte pupp torsdag, ut på perm fredag, Amsterdam lørdag til mandag (en stor opplevelse), rett tilbake i hamsterhjulet med avslutninger og foreldresamtaler og synssjekk på helsestasjonen... og takket være mine små som sparker meg rundt som en bowlingball i senga står jeg nå med kakerøre oppunder ørene og gjør meg klar til enda en festlig dag. All good, men jeg er så sliten at jeg holder på å ramle sammen (og det er ikke Amsterdam sin feil. Tvert imot var det det eneste fornuftige å gjøre med dren og slange stikkende ut av kroppen, jeg tør ikke tenke på hvordan det skulle gått en langhelg med tre små hjemme... Fikk heldigvis nappet det ut i går, så jeg slipper å omgås egen familie i evig frykt for å bli røsket i slangen).

Men alt har gått greit, slik alle sa det kom til å gjøre #slowlearner :roll:  og jeg har det helt fint med én pupp selv om armen ikke funker på en stund. All good! Bare gleder meg veldig veldig veldig til ferie nå :tristbla: 

Fantastisk å høre at du føler deg bedre og er i gang med trening, Schrödinger! Det var virkelig godt å lese! Og små glimt av positive tanker er en god start. Da er du i alle fall ute av den mest akutte følelsesløsheten, selv om det sikkert tar tid før det normaliserer seg.

Og fint at dere har en lege som passer på, Handful. Masse god bedring til minsten :hjerte:  Den "sommeren" kan du for øvrig få gratis av meg inntil videre. Makan til nedtur. Håper det tar seg opp snart!!

Klemmer til alle sammen, og så lo jeg høyt av kommentaren din om at mintgrønn strikkepupp var "spennende", A. Jeg håper mannen min er enig med tid og stunder, hehe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sliten&kjørt52

🤐 ... :sjenert:

DU Er bare TØFF :tommelopp: -Som alle dere tøffe damer i denne tråden er...

MEN, -Håper du gir deg selv litt ¨slingringsmonn¨, -gir kroppen en pause eller to, mellom slaga, -til å ¨lappe seg¨ litt...

GODT Å HØRE Du er OK  :5:  ... Puffedama

:hallo:

a.

Edited by Sliten&kjørt51

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Puffedama
På 12.6.2019 den 6.12, Sliten&kjørt51 skrev:

 

 

MEN, -Håper du gir deg selv litt ¨slingringsmonn¨, -gir kroppen en pause eller to, mellom slaga, -til å ¨lappe seg¨ litt...

 

Takk for omtanken, a. :klem: Prøver absolutt å gi meg selv litt slingringsmonn, når det er noen ledige timer finner du meg i senga  :sove:

Dagens store spenningsmoment (i tillegg til muntlig eksamen for den ene sønnen og overnattingstur i regnet for den ene datteren) er at jeg skal prøve meg på en dusj. Det er såååå etterlengtet. Jeg trodde jeg skulle løpe hjem etter å ha fjernet drenet og hive meg i dusjen- dusjforbud stinker, bokstavelig talt- men jeg har vært pyse og ikke turt å fjerne bandasjen. Men nå, nå skal den av. Og mor skal dusje. Basta!

Gurimalla, håper andre har mer spennende dager enn meg :hoho: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Handful

Det er så godt å høre fra deg også @Puffedama! ❤ (Bare litt begrenset alene/skrivetid for øyeblikket. )

Håper det blir en deilig dusj! Har du mye vondt nå? Hvordan var konserten forresten? 😀

Share this post


Link to post
Share on other sites
Handful

Hvordan står det til alle sammen? Nydelig junimorgen idag, håper alle får sjansen til å nyte denne dagen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt

Her går det ok! Formen har blitt mye bedre, og vi kan ENDELIG planlegge sommeren litt. Treningen har tatt seg opp, og av og til føler jeg meg nesten som en normal person med litt dårlig kondis. 😛 Har enda ikke fått dato for neste kontroll, men fikk beskjed om at det skulle bli i juli.

En veldig trist nyhet vi fikk her om dagen er at katten min gjennom 14 år også har fått kreft. Lymfom med utspring i mage/tarm. Det går ikke an å kurere det, men hun får kortison og kvalmestillende, og skal begynne på cellegift på fredag. Cellegift som dyr får er jo veldig mild i forhold til den mennesker får, noe annet ville vært uforsvarlig. De får lite til ingen bivirkninger, og meningen for min katt er jo palliativ behandling som skal gi henne tilnærmet like god livskvalitet som før, i de få månedene hun har igjen. :(

Det var verre å dra til dyrlegen enn det var å dra på kontroll selv. Det blir liksom noe annet når det er «barnet» mitt.

Kreft, altså. Det er jo overalt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Handful
På 23.6.2019 den 20.08, SchrödingersKatt skrev:

Her går det ok! Formen har blitt mye bedre, og vi kan ENDELIG planlegge sommeren litt. Treningen har tatt seg opp, og av og til føler jeg meg nesten som en normal person med litt dårlig kondis. 😛 Har enda ikke fått dato for neste kontroll, men fikk beskjed om at det skulle bli i juli.

En veldig trist nyhet vi fikk her om dagen er at katten min gjennom 14 år også har fått kreft. Lymfom med utspring i mage/tarm. Det går ikke an å kurere det, men hun får kortison og kvalmestillende, og skal begynne på cellegift på fredag. Cellegift som dyr får er jo veldig mild i forhold til den mennesker får, noe annet ville vært uforsvarlig. De får lite til ingen bivirkninger, og meningen for min katt er jo palliativ behandling som skal gi henne tilnærmet like god livskvalitet som før, i de få månedene hun har igjen. :(

Det var verre å dra til dyrlegen enn det var å dra på kontroll selv. Det blir liksom noe annet når det er «barnet» mitt.

Kreft, altså. Det er jo overalt.

Så utrolig trist å høre. :(

14 år, da har dere mange gode minner sammen.❤

Stor klem 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jessica Hamby
On 6/23/2019 at 8:08 PM, SchrödingersKatt said:

Her går det ok! Formen har blitt mye bedre, og vi kan ENDELIG planlegge sommeren litt. Treningen har tatt seg opp, og av og til føler jeg meg nesten som en normal person med litt dårlig kondis. 😛 Har enda ikke fått dato for neste kontroll, men fikk beskjed om at det skulle bli i juli.

En veldig trist nyhet vi fikk her om dagen er at katten min gjennom 14 år også har fått kreft. Lymfom med utspring i mage/tarm. Det går ikke an å kurere det, men hun får kortison og kvalmestillende, og skal begynne på cellegift på fredag. Cellegift som dyr får er jo veldig mild i forhold til den mennesker får, noe annet ville vært uforsvarlig. De får lite til ingen bivirkninger, og meningen for min katt er jo palliativ behandling som skal gi henne tilnærmet like god livskvalitet som før, i de få månedene hun har igjen. :(

Det var verre å dra til dyrlegen enn det var å dra på kontroll selv. Det blir liksom noe annet når det er «barnet» mitt.

Kreft, altså. Det er jo overalt.

Så trist å høre om pusen din. Helt enig i at sånt er verre en å dra på kontroll selv. Man ville jo gjort hva som helst for disse små og føler seg så maktesløs. Mye verre enn stress og en følelse av at «nå må jeg bare ta meg sammen og være sterk».

Masse klemmer og gode tanker til dere :klemmer: :klemmer: :klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama
På 13.6.2019 den 10.15, Handful skrev:

Det er så godt å høre fra deg også @Puffedama! ❤ (Bare litt begrenset alene/skrivetid for øyeblikket. )

Håper det blir en deilig dusj! Har du mye vondt nå? Hvordan var konserten forresten? 😀

Den dusjen var årets største skuffelse :hoho:

Så himla vondt- såret sved, armen var ubrukelig, å vaske meg skikkelig under armene kunne jeg se langt etter. Den påfølgende uka var også ganske ubehagelig. Merkelig, skulle man tro, etter å ha trasket Amsterdam rundt uten problemer. Men sånn er det visst når man kutter nerver under operasjon. De første dagene kjenner man jo ingenting og tror derfor at det går kjempebra. Så begynner nervene å våkne til live igjen og... aiaiai! Men etter uke 2 ble det langsomt bedre. Nå kan jeg ha på meg sports-BH (så den gjenværende puppen ikke slenger rundt navlen, liksom :roll: ) og kan nesten få armen over hodet. Men selve området, og bak på ryggen, og baksiden av overarmen, er fremdeles varierende grader av nummen/følelsesløs/rar. Ekkelt, men til å leve med.

Konserten var FANTASTISK! La ut et lass bilder på Instagram, vi satt på rad 2 rett foran pianoet og hadde gull utsikt. Kjempegøy, jeg er så glad vi tok sjansen på å dra.

Hvordan går det med dere i sommerferien? :klem: 

På 23.6.2019 den 20.08, SchrödingersKatt skrev:

Her går det ok! Formen har blitt mye bedre, og vi kan ENDELIG planlegge sommeren litt. Treningen har tatt seg opp, og av og til føler jeg meg nesten som en normal person med litt dårlig kondis. 😛 Har enda ikke fått dato for neste kontroll, men fikk beskjed om at det skulle bli i juli.

En veldig trist nyhet vi fikk her om dagen er at katten min gjennom 14 år også har fått kreft. Lymfom med utspring i mage/tarm. Det går ikke an å kurere det, men hun får kortison og kvalmestillende, og skal begynne på cellegift på fredag. Cellegift som dyr får er jo veldig mild i forhold til den mennesker får, noe annet ville vært uforsvarlig. De får lite til ingen bivirkninger, og meningen for min katt er jo palliativ behandling som skal gi henne tilnærmet like god livskvalitet som før, i de få månedene hun har igjen. :(

Det var verre å dra til dyrlegen enn det var å dra på kontroll selv. Det blir liksom noe annet når det er «barnet» mitt.

Kreft, altså. Det er jo overalt.

Åh, dette var så trist å lese :cry3: 

Å innse at det går mot slutten for et dyr du har hatt i livet ditt i mange år, er usigelig vondt. Alle gode tanker til deg- og så håper jeg behandlingen virker optimalt slik at pus får mange gode dager ennå, og at dere får flere minner sammen ❤️

På den annen side var det godt å høre at formen er på oppadgående og at du tidvis "bare" er en normal person med dårlig kondis. Håper fremgangen vedvarer, selv om det sikkert går litt opp og ned. Ble det noen spennende sommerferieplaner? Eller i alle fall koselige (innså plutselig at "spennende", som i "klatretur til Macchu Picchu" eller tilsvarende neppe er et reelt alternativ, selv om du har merket stor bedring. Ting tar tid osv osv, det er så lett å si, men samtidig så lett å glemme. Jeg tror til stadighet at jeg er i bedre form enn jeg er og blir like forundret gang på gang når kroppen kollapser på sofaen etter å ha brukt litt for mye. Stupid is as stupid does…). Mange god sommer-klemmer til deg og pus, i alle fall! :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Handful
På 7.7.2019 den 22.05, Puffedama skrev:

Den dusjen var årets største skuffelse :hoho:

Så himla vondt- såret sved, armen var ubrukelig, å vaske meg skikkelig under armene kunne jeg se langt etter. Den påfølgende uka var også ganske ubehagelig. Merkelig, skulle man tro, etter å ha trasket Amsterdam rundt uten problemer. Men sånn er det visst når man kutter nerver under operasjon. De første dagene kjenner man jo ingenting og tror derfor at det går kjempebra. Så begynner nervene å våkne til live igjen og... aiaiai! Men etter uke 2 ble det langsomt bedre. Nå kan jeg ha på meg sports-BH (så den gjenværende puppen ikke slenger rundt navlen, liksom :roll: ) og kan nesten få armen over hodet. Men selve området, og bak på ryggen, og baksiden av overarmen, er fremdeles varierende grader av nummen/følelsesløs/rar. Ekkelt, men til å leve med.

Konserten var FANTASTISK! La ut et lass bilder på Instagram, vi satt på rad 2 rett foran pianoet og hadde gull utsikt. Kjempegøy, jeg er så glad vi tok sjansen på å dra.

Hvordan går det med dere i sommerferien? :klem: 

Åh, dette var så trist å lese :cry3: 

Å innse at det går mot slutten for et dyr du har hatt i livet ditt i mange år, er usigelig vondt. Alle gode tanker til deg- og så håper jeg behandlingen virker optimalt slik at pus får mange gode dager ennå, og at dere får flere minner sammen ❤️

På den annen side var det godt å høre at formen er på oppadgående og at du tidvis "bare" er en normal person med dårlig kondis. Håper fremgangen vedvarer, selv om det sikkert går litt opp og ned. Ble det noen spennende sommerferieplaner? Eller i alle fall koselige (innså plutselig at "spennende", som i "klatretur til Macchu Picchu" eller tilsvarende neppe er et reelt alternativ, selv om du har merket stor bedring. Ting tar tid osv osv, det er så lett å si, men samtidig så lett å glemme. Jeg tror til stadighet at jeg er i bedre form enn jeg er og blir like forundret gang på gang når kroppen kollapser på sofaen etter å ha brukt litt for mye. Stupid is as stupid does…). Mange god sommer-klemmer til deg og pus, i alle fall! :klem:

Hadde vært rart hvis du ikke merket noe til det ja. Glad det er bedre nå! :klem:

Og så bra med konserten 😀😀, har sett set-listen, så mye bra!

Det går veldig bra her! Litt symbolsk, en sykepleier lovet oss at mannen skulle bli frisk og stupe i fjorden i sommer, idag gjorde gan nettopp det! ❤

Edited by Handful

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sliten&kjørt52

💘❤️💕 ... Schrödinger, -DETTE Høres Muligens helt sjukt ut -men er helt sant...

På 23.6.2019 den 20.08, SchrödingersKatt skrev:

Her går det ok! Formen har blitt mye bedre, og vi kan ENDELIG planlegge sommeren litt. Treningen har tatt seg opp, og av og til føler jeg meg nesten som en normal person med litt dårlig kondis. 😛

BESTE nyheten på mange år, -græin av glede da jeg leste dette. ... KNALL 💗

Uff med pus, Seff. -Håper du ser, og vet att 14 bra år var akkurat det for pus. ... DU kan jo ikke noe for att dette hender. 

På 7.7.2019 den 22.05, Puffedama skrev:

Så himla vondt- såret sved, armen var ubrukelig ...

Puffedama... Ønsnsker deg seff, -og alle andre i denne tråden den beste, og raskeste bedring som mulig...

På 9.7.2019 den 19.03, Handful skrev:

Det går veldig bra her! Litt symbolsk, en sykepleier lovet oss at mannen skulle bli frisk og stupe i fjorden i sommer, idag gjorde gan nettopp det! ❤

:tommelopp:

-Noen nevnt, Ingen glemt. ... 

Ønsker  a l l e  her Vel. 

a.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lollybby

Hvordan går det med dere?:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Lurer også på hvordan det går med dere alle sammen :) Alt vel, Schrödinger? Hvordan går det med deg- og med pus?

Håper det ble mye stuping i fjorden i sommer, Handful. Så godt å lese!

Vi har hatt en rimelig intens sommerferie :bond::hoho: Men fin, egentlig. Veldig fornøyd med at vi har hatt en ganske normal sommer til tross for alt medisinsk styr. I dag har jeg siste legetime (tror jeg?) og den nest-nest-nest siste strålingen. Stråling (på overkroppen altså, ikke i Hannibal Lecter-maske) har vært helt udramatisk og veldig greit. Og så kjapt! Jeg er hjemme igjen før klokka halv ni om morgenen.

Ellers føler jeg meg tidvis ganske fin i formen og tidvis som et vrak. Skjønner lite av det hele, men planlegger nå å begynne å jobbe i 20% uansett fra september. Og så skal jeg på "Raskere tilbake"-kurs. Jeg begynner å skjønne at jeg ikke kan forvente å få den gamle Puffedama tilbake, i alle fall så lenge jeg går på hormonbehandling (=de neste ti årene). Men jeg er intenst redd for å bli sånn som bare sitter og uffer og okker meg over hvor vondt og vanskelig ting er (jeg har møtt noen av dem på min reise i Kreftlandia, for å si det sånn... Det er rart med det, i en situasjon og en setting der folk strever med tunge beskjeder og liv og død og generelt utviser et misunnelsesverdig mot, er det alltid noen som må legge ut om sine egne småproblemer i det uendelige) , så jeg må prøve å finne smarte måter å takle det på sånn at hverdagen i alle fall ligner den gode gamle.

Gode klemmer til alle sammen, og så håper jeg på noen oppdateringer her hvis folk har tid og lyst. Tenker på dere, i alle fall! :blomst: 

Edited by Puffedama

Share this post


Link to post
Share on other sites
Handful

Har ikke sjekket her på lenge, også oppdaterte du for 4 timer siden! @Puffedama

Så godt med normal sommer! Har du fått MR resultater? Husker ikke hvordan det var igjen. 

Jeg var på en rideferie i sommer, heldagstur med trav og galopp i  fjellheimen. Ganske slitsom, men fin tur! ("Husmorferie.") Ble litt overrasket over å ha en 76 år gammel mann med i reisefølget, og ikke mindre overrasket over at han var kreftoverlever. Så kult! 

Ellers tok mannen blodprøver i forrige uke og vi har ikke hørt noe, så har en mild form for nerver hengende over meg.

Hvordan er det med deg @SchrödingersKatt?

Edited by Handful

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lollybby

Hvordan er det med deg SchrødingersKatt?

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt

Hei!

Herregud nå er det lenge siden jeg har oppdatert! Har til og med rukket å hatt ny 3-måneders-kontroll nå i august, og det ble ikke funnet noe mistenkelig nå heller. Jeg har tre mini-mini-cyster i skjoldbruskkjertelen, men det var visst helt normalt i min alder og ingenting å tenke på. Jeg stoler på legen, og han ville nok igangsatt tiltak hvis det var mistenkelig uansett. Neste MR/skop/ultralyd blir i november.

Ellers begynner ting å normalisere seg litt. Jeg trener som bare rakkern (sikkert alt for mye), men jeg vil så gjerne se progresjon. Utålmodig, altså. Både på grunn av kondisen og ikke minst musklene, siden jeg er litt trist over at rumpa befinner seg fem centimeter lenger ned enn den gjorde før. 😂

Begynner også så vidt med å prøve å gjøre ferdig studiene jeg nesten hadde gjennomført da jeg ble syk. Spent på hvordan hodet vil takle mattefagene, er ikke helt på plass på det området enda. Blir ikke fulltidsstudent da.

Ellers er samboer og jeg endelig på et godt sted med hverandre etter en lang og grusom tid. Vi har til og med sett på hus sammen og snakket om barn. Planen er mer eller mindre å prøve neste år, siden jeg er i karantene i ett år pga cellegift. Litt uvant følelse for å si det mildt, siden jeg har vært ganske bestemt på å aldri få barn, men med han her flotte fyren... Det føles på en måte så riktig. Likevel, cellegifta kan jo dessverre ha fucket opp systemet mitt, og så er det alderen... Men vi krysser fingrene og håper jo på det beste.

Så alt i alt tør jeg å være mer optimistisk med tanke på fremtiden. 😊 (Pus er forøvrig veldig syk nå, og har ikke lenge igjen. Kanskje bare noen dager. Jeg har klart å forsone meg med tanken da, men tøft er det jo.)

Veldig godt å lese innleggene deres @Handful, @Puffedama, @Sliten&kjørt52 og dere andre! ❤️

Ha en fortreffelig helg!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...