Jump to content
SchrödingersKatt

Schrödingers katt

Recommended Posts

SchrödingersKatt
På 25.3.2019 den 12.14, Handful skrev:

Dere begynte å svare akkurat da jeg gikk litt ned for telling med feber og halsbetennelse. Bedre nå, men fin start på uken at jeg fikk vikar idag for sikkerhetsskyld. Mannen starter på det som kanskje er hans siste intensive uke med cellegift hver dag. Etter det henger liksom fremtiden der helt usikker. Kommer han til å trenge mer behandling,  har det hulpet, eller er han et sjeldent tilfelle der behandlingen ikke fungerte? Må han ha noe mer operasjoner? Han tok CT i forrige uke som vi ikke har fått svar på.

Jeg skjønner den med at du ikke får hvilt og slappet av. Med mindre noen kan ha ungene litt (på overnatting?) så er det jo umulig. Også er det ofte slik at alle småting som kan gå galt også går galt når ting er vanskelig fra før. Håper du kom i mål med det frustrerende prosjektet til språkreisen! Men takkekortene kan ligge altså... 

Synd at formen er verre men godt at det virker som det virker!!

Kan jeg spørre om hvordan du oppdaget eller ikke-oppdaget kulen? (Du må vel ha hatt den en stund?) Også er det jo noen naturlig klumper i brystet også, så hvordan kjenner man forskjell? I hvilken alder begynner egentlig mammografi programmet?

Tøft å lese sånne tall. :( De var ikke så kjempe hurra nei. (Håper man kan overleve på ren stahet!)

Og håper denne uka blir bedre for deg!🌸

 

Så flott med gode nyheter fra bildene! 

Men veldig trist å høre om både hørselen din og det med operasjonen. Kan hørselen forbedre seg igjen etter litt tid? 

Jeg håper virkelig at arbeidsgivere vil gi noen som er så tøff som deg en sjanse! :klem:

Det blir kanskje teit å svare sånn (og din situasjon er mye mer alvorlig enn utgangspunktet var her), men jeg har sett på "Heimebane" fra NRK mens jeg har vært syk nå (en venn tipset meg om at den var bra og handlet om mye mer enn fotball), og der var det en samtale mellom to av karakterene som var så fin. Hovedbudskapet var ihvertfall at plutselig en dag får alt det svarte (mørke) en liten lys flekk, og gradvis kommer det flere og flere slike lyse flekker. Og at mørket ikke kommer til å være der for bestandig, og livet kan bli bra igjen selv om det kanskje ikke ble sånn du hadde tenkt.

Takk Handful. :hug:

Angående hørsel så fikk jeg faktisk beskjed om at den kan bedres litt! Det er fordi jeg fortsatt har innvendige hevelser overalt, noe som også kan påvirke hørselen. Så håper jo litt på det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Ruskemor

Har bare lyst å fortelle at jeg leser dagboken❤️ er ikke så mye jeg kan si, men jeg vil sende dere alle en god klem❤️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt

Bare innom for å si at jeg fortsatt er i live etter operasjonen på mandag. :) Jeg klarer ikke ligge å skrive noe særlig lenge om gangen, men når jeg er i bedre form skal jeg fortelle litt mer om hva som har skjedd og hvordan det går.

Håper alle har det så bra som det går an! ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
wintergirl

Godt å høre at det gikk bra❤ Ønsker deg god bedring 💕

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Så godt å høre fra deg, Schrödinger! :klem:

Håper du tar det max med ro og blir godt dullet med mens du gradvis kommer til hektene igjen! Så får vi høre mer siden, men håper alt gikk bra, uten større komplikasjoner eller overraskelser!

Meget forsiktig klem fra Puffedama (på Taxol nr. 5 and counting, formen er slææækk og jeg får stadig vekk øyenbrynshår i maten, men ellers alt vel! :) )

Share this post


Link to post
Share on other sites
FruLuna

Stille snikleser som gir fra seg livstegn. Heier på deg, og andre som går gjennom tøffe behandlinger her inne!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Sliten&kjørt52

JEG Feiga ut av denne tråden. INGEN TING Å BIDRA MED.... Supertøffe jenter... 

Vil legge igjen denne, -OG MINE BESTE ØNSKER, -digger dere. -og mer...

a.

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt
9 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

JEG Feiga ut av denne tråden. INGEN TING Å BIDRA MED.... Supertøffe jenter... 

Vil legge igjen denne, -OG MINE BESTE ØNSKER, -digger dere. -og mer...

a.

Hei A!

Ingenting å bidra med? Hva med denne nydelige sangen? ;) Tusen, tusen takk for både fine ord og en sang som faktisk klarte å senke pulsen min (og sikkert flere andres). 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt
På 3.4.2019 den 13.22, Puffedama skrev:

Så godt å høre fra deg, Schrödinger! :klem:

Håper du tar det max med ro og blir godt dullet med mens du gradvis kommer til hektene igjen! Så får vi høre mer siden, men håper alt gikk bra, uten større komplikasjoner eller overraskelser!

Meget forsiktig klem fra Puffedama (på Taxol nr. 5 and counting, formen er slææækk og jeg får stadig vekk øyenbrynshår i maten, men ellers alt vel! :) )

Måtte fnise litt av den visuelle tanken på øyenbrynshår i middagen. :fnise: Så bra det går bra tross elendig form. :hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt
På 28.3.2019 den 23.34, Ruskemor skrev:

Har bare lyst å fortelle at jeg leser dagboken❤️ er ikke så mye jeg kan si, men jeg vil sende dere alle en god klem❤️ 

Takk og så flott at dagboken blir lest! :hug:

På 3.4.2019 den 11.21, wintergirl skrev:

Godt å høre at det gikk bra❤ Ønsker deg god bedring 💕

Takk! :duskedame:

På 3.4.2019 den 23.17, FruLuna skrev:

Stille snikleser som gir fra seg livstegn. Heier på deg, og andre som går gjennom tøffe behandlinger her inne!

:takke:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sliten&kjørt52
3 timer siden, SchrödingersKatt skrev:

;) Tusen, tusen takk for både fine ord og en sang som faktisk klarte å senke pulsen min (og sikkert flere andres). 😊

BRA Jeg ikke arvet ¨Grine-genet¨ til Pappa... :edie: ¨Tøffe gutter¨ griner jo ikke...

NÅ Ble jeg glad, -pga. deg, Scrødinger... :tommelopp:

Har ¨lurka¨ lidt her, da. ...

Ps. -Tror det er bra Du, -og Dere ikke aner hvor høyt jeg heier på dere. -Fått hørsels-skader da. ... :tommelopp:

a.

Edited by Sliten&kjørt51

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt

Da er formen ok nok til å sitte og skrive litt. Det vil si, jeg holder fortsatt senga, men jeg sitter. 😊 Dagene går med til å se gamle Masterchefsesonger, Kristin og Dennis, Sex og singelliv etc. Føler faktisk at de kognitive evnene mine har bedret seg. Jeg klarer å følge med på ting på TV, løse litt kryssord etc.

Rart å tenke på at jeg for én uke siden holdt på å forgå av skrekk og angst for operasjonen. Det gikk i vival og sovepiller den helga.

Møtte opp på operasjonsavd. mandag klokka ni. Både jeg og samboer ville egentlig bare kjøre ut på E6, dundre mot flyplassen og ta første fly ut av landet i stedet. Han var like redd som meg siden han alltid speiler mine følelser.

Jeg snakka litt med kirurgen på forhånd, og fikk fortalt ham hva jeg var redd for. Det gikk jo i nervefuksjoner, som jeg også har nevnt tidligere i tråden. «Kan du redde smilet mitt?» bad jeg om med hundeøyne. Han skulle gjøre sitt beste. Han hadde satt av seks timer til operasjonen.

Siden det ville bli langvarig så måtte jeg tre på meg sånne sexy kompresjonsstrømper som går helt opp til lysken for å redusere faren for blodpropp. Så var det inn på operasjonsstua. Jeg var så redd der jeg lå st jeg skalv og hakket tenner. Ble også skuffet over hvor lang tid det gikkfør jeg kjente Fentanylrusen, og når den kom så var den så svak..? Bummer! Så var jeg borte.

Jeg våkna ikke helt før jeg hadde blitt trillet inn på oppvåkningen. Og jeg var sååå trøtt, trøttere enn etter noen av mine andre operasjoner. Men jeg følte meg ganske ok utenom det. Hadde litt for mye smerter, så fikk litt oxy inn i blodet. Så litt til. Og litt til. 😛

La så merke til at buksa mi var dratt helt ned på knærne. Og trusa et godt stykke nedover hoftene... Utrolig ekkelt! De hadde jo satt i et kateter mens jeg sov, men ikke tatt det ut igjen før jeg våknet. Jeg fikk nærmeste sykepleier til å fjerne det ganske kjapt.

Hadde også et dren i halsen, naturlig nok. Litt ekkelt, men ble fort vant.

Hadde også hele tre venefloner da jeg våkna. Den ene gikk dypt inne i den største vena midt inne i håndleddet. Den hadde de visst brukt til å måle blodtrykket mitt på en måte som visstnok er mer nøyaktig. Men det gjør frytelig vondt enda. :( Når jeg bruker tommelen for eksempel.

Kirurgen kom inn ganske raskt, og kom med nøyaktig det jeg ville høre: «Jeg klarte å redde de viktigste nervene dine!» Det vil si at smilet mitt er intakt, og jeg kan bruke skuldermuskelen på normal måte. 😊 Jeg er lammet i huden fra øreflippen til nesten hele kjeven og nedover halsen, men det kan jeg nok leve med.

Det som er litt kjipt er at jeg har lammelser i svelgemuskler og tungemusklene, og det har fortsatt ikke blitt bedre. Det gjør det voldsomt vanskelig å spise og drikke, så jeg har gått tilbake til start på det området. Det gjør meg redd når det ikke har bedret seg siden mandag. :( 

Jeg fikk dratt ut drenet (grøss) på tirsdag allerede siden jeg sluttet å blø ganske raskt. Dermed ble jeg skrevet ut på onsdag formiddag. Siden jeg må ha en sprøyte med blodfortynnende rett i magen hver kveld ut uka her kommer det en hjemmesykepleier hit hver dag og hjelper meg. Skjønte jo med en gang at jeg ikke ville klare å sette den på meg selv så da ble det sånn. 😬

På fredag neste uke skal stingene fjernes hos fastlegen, sånn ellers er jeg helt på egen hånd framover helt til første ordinære «kreftsjekk». Spent på om jeg vil komme meg greit framover. Spent på om kreften er borte, om den fortsatt er der, eller om den kommer tilbake. Bare tiden vil vise.

Edited by SchrödingersKatt

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Hurra for smilet ditt, fantastisk at det lot seg redde! :bolledeig: Leger altså, så typisk at de maler et mørkt og dystert bilde, og så blir det ikke helt som de sier. Finnes sikkert unntak, men vi er nok mange som har opplevd leger som veeeldig forbeholdne. Sikkert med god grunn, men likevel. Da du skrev om denne operasjonen første gang hørtes det jo ut som om smilet ditt og nervene var bygones på forhånd. Men så utrolig bra at det ikke ble sånn, og at du kan bruke skuldermuskelen som normalt!

Men det hørtes ut som en rimelig heftig operasjon :overrasket:  Kudos til deg som har kommet deg igjennom alt dette, selv om du var aldri så vettskremt på forhånd. Du skulle hatt medalje!

Og så håper jeg virkelig at lammelsene i tunge og svelg er forbigående. Det er jo enda tidlig og mye kan skje... tenker jeg, men det er kanskje naivt? Vil på en måte tro at en tilhelingsprosess kan ta tid, men jeg aner jo ingenting om dette. Krysser imidlertid fingre, tær og pupper for at problemene vil gå tilbake etter hvert. I alle fall til et punkt der det ikke blir vanskelig å spise. Hvordan er det med snakking, går det bra med det?

Så var det inn i venteland... hvor lenge er det til første ordinære kreftsjekk? Alt dette ligger langt inn i fremtiden for min del (skal inn til 6.Taxol i dag og er dermed halvveis… det går helt greit med ukentlige kurer, selv om det- nok en gang- hadde vært ufattelig mye koseligere å få cellegift hvis jeg hadde hatt inntrykk av at den faktisk virket... jeg begynner å få skikkelig dårlig magefølelse nå 😢

...), så jeg har ikke peiling på hvor ofte det er vanlig å ha kontroller. Jeg har tenkt litt sånn at under behandling er det fysikken som får kjørt seg, og etterpå er det psyken. Men det spørs jo veldig på hvilke scenarier man har fått presentert i forkant. "Nå tror vi nesten helt sikkert at du er kreftfri" er noe annet enn "nå får vi se hva som har skjedd på neste kontroll", eller enda mer forbeholdent, "det er jo en viss sjanse for at dette kan gå bra". Men en viss usikkerhet vil det vel være uansett, for de fleste. Jeg gruer meg til venteland, selv om jeg/vi "heldigvis" har fått god trening underveis i forløpet på å takle skumle tanker og sånn sett er så forberedt som man kan være på en sånn ventetid.

Veldig hyggelig å høre fra deg, og mange gode gratulasjonsklemmer- for det er virkelig en prestasjon å stå i det løpet du har gjort, og med denne voldsomme operasjonen som et siste, skremmende punktum. Men nå er det over. Hurra for deg! :blomst: 

Edited by Puffedama
kan åpenbart ikke regne heller... 12-6=?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

SchrödingersKatt
5 timer siden, Puffedama skrev:

Hurra for smilet ditt, fantastisk at det lot seg redde! :bolledeig: Leger altså, så typisk at de maler et mørkt og dystert bilde, og så blir det ikke helt som de sier. Finnes sikkert unntak, men vi er nok mange som har opplevd leger som veeeldig forbeholdne. Sikkert med god grunn, men likevel. Da du skrev om denne operasjonen første gang hørtes det jo ut som om smilet ditt og nervene var bygones på forhånd. Men så utrolig bra at det ikke ble sånn, og at du kan bruke skuldermuskelen som normalt!

Men det hørtes ut som en rimelig heftig operasjon :overrasket:  Kudos til deg som har kommet deg igjennom alt dette, selv om du var aldri så vettskremt på forhånd. Du skulle hatt medalje!

Og så håper jeg virkelig at lammelsene i tunge og svelg er forbigående. Det er jo enda tidlig og mye kan skje... tenker jeg, men det er kanskje naivt? Vil på en måte tro at en tilhelingsprosess kan ta tid, men jeg aner jo ingenting om dette. Krysser imidlertid fingre, tær og pupper for at problemene vil gå tilbake etter hvert. I alle fall til et punkt der det ikke blir vanskelig å spise. Hvordan er det med snakking, går det bra med det?

Så var det inn i venteland... hvor lenge er det til første ordinære kreftsjekk? Alt dette ligger langt inn i fremtiden for min del (skal inn til 6.Taxol i dag og er dermed halvveis… det går helt greit med ukentlige kurer, selv om det- nok en gang- hadde vært ufattelig mye koseligere å få cellegift hvis jeg hadde hatt inntrykk av at den faktisk virket... jeg begynner å få skikkelig dårlig magefølelse nå 😢

...), så jeg har ikke peiling på hvor ofte det er vanlig å ha kontroller. Jeg har tenkt litt sånn at under behandling er det fysikken som får kjørt seg, og etterpå er det psyken. Men det spørs jo veldig på hvilke scenarier man har fått presentert i forkant. "Nå tror vi nesten helt sikkert at du er kreftfri" er noe annet enn "nå får vi se hva som har skjedd på neste kontroll", eller enda mer forbeholdent, "det er jo en viss sjanse for at dette kan gå bra". Men en viss usikkerhet vil det vel være uansett, for de fleste. Jeg gruer meg til venteland, selv om jeg/vi "heldigvis" har fått god trening underveis i forløpet på å takle skumle tanker og sånn sett er så forberedt som man kan være på en sånn ventetid.

Veldig hyggelig å høre fra deg, og mange gode gratulasjonsklemmer- for det er virkelig en prestasjon å stå i det løpet du har gjort, og med denne voldsomme operasjonen som et siste, skremmende punktum. Men nå er det over. Hurra for deg! :blomst: 

På en måte er jeg glad for at de forberedte meg på det verste, men de la det fram på en måte som at det var veldig liten sjanse for at disse nervene kunne reddes. Og det var det nok, sånn som de drev og snakket om tidligere operasjonspasienter på. De snakket om hvordan disse klarte å leve relativt normale liv med skadene, og at det kunne nok jeg også. Og jeg er så vant til at det som kan gå galt, går galt, så jeg var jo helt HELT sikker på at jeg ville miste alt det de snakket om. Hodet mitt var rett og slett ikke i stand til å tenke tanken på at jeg kunne ha flaks. Men lykken var jo enorm da jeg fikk høre at det gikk så bra! 😊 Klarte knapt å tro det.

Jeg er jo en ekte pessimist da, skal ikke legge skjul på det. Og det skaper nok unødvendig angst og smerte, og gjør at jeg kan bli overdrevent dramatisk. Men som et familiemedlem sa her om dagen:

«Pessimisten har kanskje ofte rett til slutt, men optimisten har det så mye morsommere på veien.»

Ganske heftig operasjon var det jo, og spesielt det mentale bildet av at de lagde et så langt snitt og brettet hele huden langs halsen/kjeven over ansiktet mitt er så ekkelt å tenke på. 😶 Men medaljen er nok at jeg sitter her og klarte meg gjennom det. Og nå har jeg gjort det jeg kan gjøre, hva som skjer videre er helt utenfor min kontroll. For som kreftlegen min sa for en stund siden: - Det er ikke sikkert du overlever selv om du tar operasjonen, men du slipper iallefall å tenke «Om jeg bare hadde tatt den operasjonen...».

Men nå er det forhåpentligvis ikke mer, annet enn kontroller, ekle møter, ventinger og det det innebærer. «Dramadronningen» i meg har ikke troa på at jeg lever ut året (magefølelse), men for en gangs skyld så ser jeg at det fra nå av lønner seg å være positiv. For nå VIL jeg begynne å leve livet! (Må bare komme meg ut av senga først... ;))

Jeg har forøvrig null peiling på når første kontroll blir, kanskje om to måneder? Hører jeg ikke noe på en stund kommer jeg til å ta kontakt selv. Ingen har sagt et knyst om prognoser, om at jeg nå kanskje er «frisk», at det kan gå bra, ingenting. 😶 (Det gjorde de i starten før det ble konstatert spredning, at de trodde at dette, det skulle nok gå bra.) Jeg vet virkelig ikke hva legeteamet har diskutert bak min rygg nå.

»Venteland» var et godt ord. Som et venterom, men mye større, siden hele livet blir plassert der. Nå når jeg er «ferdig» med alle behandlinger (teknisk sett varer recovery etter operasjon i tre uker til, skader etter stråling/cellegift blir på en måte noe annet igjen) er det nesten som at jeg har havnet i et slags tomrom, og jeg må jo finne ut hvordan jeg skal komme meg tilbake til en slags hverdag på et eller annet tidspunkt. (Apropos, hvordan går det med deg, @Jessica Hamby?)

Hva er det som gjør at du føler cellegifta ikke fungerer? :( Det er som jeg har forstått det ofte sånn at det tar litt tid før cellegift har effekt, og at det er derfor man får så mange runder over en jevn, ofte intensiv periode. Har du snakket med legen om det?

Stor STOR klem til deg! :hug: ❤️🌈

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sliten&kjørt52
På 6.4.2019 den 17.58, SchrödingersKatt skrev:

På fredag neste uke skal stingene fjernes hos fastlegen, sånn ellers er jeg helt på egen hånd framover helt til første ordinære «kreftsjekk». Spent på om jeg vil komme meg greit framover. Spent på om kreften er borte, om den fortsatt er der, eller om den kommer tilbake. Bare tiden vil vise.

... ¨¨Vi er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Ofte er vårt arbeid inn i enkeltsaker kontaktskapende mellom pasient og helse- og omsorgstjenesten og saker kan løses utenom de formelle klageordningene.

Ombudene skal også arbeide for en bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse- og omsorgstjenester. ... ¨¨ Fra... https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/om-ordningen

OG https://helsenorge.no/sok#k=kreft rettigheter

...

https://helsenorge.no/sok#k=PÅRØRENDE rettigheter KREFT

 

Vet att ting kan se bedre, og enklere ut på ¨pappiret¨ enn i virkeligheten, desværre.

MEN Du\Dere Skal faen ikke nøle med å ¨be¨ Les KREVE oppfølging og hjelp ... Kreft-sykepleier. M.M.M.

-MENER DET AV HELE MITT HJÆRTE, -Hilsen meg. Ex. ¨helse-arbeider¨ + pårørende.

IKKE Unnskyld ¨fransken¨ min... -Skrivefeila, -ja. ...

:link: ... :handle: ... 💕 ...

a.

Edited by Sliten&kjørt51

Share this post


Link to post
Share on other sites
FruLuna
På 6.4.2019 den 17.58, SchrödingersKatt skrev:

Det som er litt kjipt er at jeg har lammelser i svelgemuskler og tungemusklene, og det har fortsatt ikke blitt bedre. Det gjør det voldsomt vanskelig å spise og drikke, så jeg har gått tilbake til start på det området. Det gjør meg redd når det ikke har bedret seg siden mandag. :( 

Godt å høret at smilet er reddet! Håper du får mange muligheter til å ta det i bruk fremover!

Hvis svelge- og tungelammelsene ikke går helt tilbake, bør du kanskje få litt hjelp av en logoped? Vet ikke om de jobber med den type skader, men det skader vel ikke å forhøre seg med onkologisk om det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
SchrödingersKatt
18 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

... ¨¨Vi er et lavterskeltilbud og et talerør for pasienter og brukere som synes det er vanskelig å ivareta egne interesser. Ofte er vårt arbeid inn i enkeltsaker kontaktskapende mellom pasient og helse- og omsorgstjenesten og saker kan løses utenom de formelle klageordningene.

Ombudene skal også arbeide for en bedre kvalitet på helsetjenestene. Ombudene er uavhengige og står fritt til å uttale seg om forhold som de mener må endres for å gi pasienter og brukere bedre helse- og omsorgstjenester. ... ¨¨ Fra... https://helsenorge.no/pasient-og-brukerombudet/om-ordningen

OG https://helsenorge.no/sok#k=kreft rettigheter

...

https://helsenorge.no/sok#k=PÅRØRENDE rettigheter KREFT

 

Vet att ting kan se bedre, og enklere ut på ¨pappiret¨ enn i virkeligheten, desværre.

MEN Du\Dere Skal faen ikke nøle med å ¨be¨ Les KREVE oppfølging og hjelp ... Kreft-sykepleier. M.M.M.

-MENER DET AV HELE MITT HJÆRTE, -Hilsen meg. Ex. ¨helse-arbeider¨ + pårørende.

IKKE Unnskyld ¨fransken¨ min... -Skrivefeila, -ja. ...

:link: ... :handle: ... 💕 ...

a.

Tusen takk for linkene! Det er fryktelig vanskelig å kreve hjelp når man trenger det, for når man virkelig trenger det er man som regel ganske svak. Mange leger er jo av en automatisk oppfatning at de vet mye bedre enn pasienten, samtidig som de mangler empati for nettopp pasienten. I tillegg er de fryktelig dårlige til å opplyse om ulike ting pasienten virkelig hadde trengt informasjon om. Overlegne overleger. 🤪

16 timer siden, FruLuna skrev:

Godt å høret at smilet er reddet! Håper du får mange muligheter til å ta det i bruk fremover!

Hvis svelge- og tungelammelsene ikke går helt tilbake, bør du kanskje få litt hjelp av en logoped? Vet ikke om de jobber med den type skader, men det skader vel ikke å forhøre seg med onkologisk om det.

Det virker som de gjør det, så det var et godt tips! 😊 Det har fortsatt ikke blitt bedre, men jeg har utviklet små teknikker som gjør at jeg får svelget små tabletter, vann og næringsdrikk i bittesmå slurker iallefall. Det er også sånne rare ting som at jeg ikke får til å spytte eller gjespe også, og noe må jo kunne trenes opp. Skal sjekke det ut. 😊 Tusen takk!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sliten&kjørt52

:sukk:

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, jurister og spesialsykepleiere som gir råd og støtte. 21 49 49 21Mandag til fredag: 09.00–15.45 Epost Svar innen 72 timer Chat Mandag til fredag: 09.00–15.45 

Fra... https://kreftforeningen.no/rad-og-rettigheter/praktisk-hjelp/hjelp-fra-kommunen/

:jepp:

a.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Hva skjedde nå? Hadde skrevet et langt svar, men siteringsverktøyet hang seg og nå tror jeg alt forsvant? :bond:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffedama

Argh, det var visst det som skjedde. Så håpløst, jeg synes siterings- og dagbokformatet er max frustrerende å skrive i. Hadde egentlig skrevet en lang tirade om oppfølging etter behandling, spurt og gravd om operasjon og form og medisinbruk, og ropt et forsiktig hurra for logopedtiltak, men så ble det borte alt sammen :sur:

Får nøye meg med å ønske deg en god helg og masse god bedring! Å komme seg ut av senga er en fordel når man vil ut og "levva livet", men det er klart- det må ta den tiden det tar. Håper likevel du kan notere deg for museskritt i riktig retning hver eneste dag (og kanskje et sjumilssteg innimellom, det hadde vært fint!).

Og takk for klem! Jeg skal til legen på mandag og er i gang med å forberede meg. Men long story short: halvveis i kuren er det fremdeles null endring, og nå er jeg ikke like "sindig og samlet" lenger, nei... Nå er jeg akkurat så skvetten som man bør være med en stor svulst i kroppen som garantert lekker celler i øst og vest, og ikke responderer til tross for at den har blitt bombardert med cellegift siden desember. DET er en ekkel tanke, det. Puppen bryr jeg meg fint lite om, men at eventuelle rømlingceller ikke har effekt er forferdelig å tenke på. Så jeg prøver å samle mot til mandag så jeg kan mase/grine/true meg til mer gift. Jeg vil ha mer, mer, mer, nå mens det ennå er tid! #kokoalarm :ler: 

Men først er det helg. Kanskje vi får finvær også. Hehe, nå bommet jeg på tastaturet og skrev "vinvær", men akkurat der er jeg ikke for tiden, og neppe du heller. Men kanskje en vakker dag...  Mange klemmer og gode tanker til deg! Og så krysser jeg fingrene, kanskje litt meningsløst, for at det dukker opp en slags "oppsummeringstime" eller noe i nærmeste fremtid, så du vet litt mer om hvor du står og hva du kan forvente fremover. Det burde virkelig vært standard, det trenger ikke å være så voldsomt ressurskrevende og hadde spart mange for mye grubling og bekymring. Men det er kanskje å håpe for mye...?

PS. @Handful, hvordan går det med deg? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...