Er du pen?

[Tran09]

Nope, men har mange andre kvaliteter som veier opp for genetikk og "dårlige" perioder. F.eks er bena aldri barberte om vinteren, huden er blek pga manglende sol og det gjør at huden viser arr lettere. 100 andre ting også, men helt ærlig så bryr jeg meg ikke så veldig. Har ett ekstremt bra liv som jeg ikke ville byttet bort for høyere kinnbein og mindre kviser. Jeg fokuserer på det

[AnonymBruker]

Ja, jeg har vel alltid vært pen. Selvsagt mest når jeg er dollet opp litt, men får også oppmerksomhet når jeg er uten sminke og i boblejakken. 

Smaken er forskjellig, men jeg har ganske symmetriske og feminine trekk som mange tydeligvis finner attraktive, og er heldig med kroppen (i tillegg til at jeg tar vare på den da).

Jeg har et litt ambivalent forhold til utseende. På en side er jeg veldig bevisst at det er en stor fordel, samtidig som jeg hater at det er et stadig fokus. Vi blir jo alle eldre, og må utvikle andre "egenskaper". Noen ganger føler jeg at jeg blir tvunget inn i en "pen jente"-kategori der det alltid er det viktigste ved meg. Derfor er jeg nok litt over snittet opptatt av å markere meg på andre områder.

Anonymkode: fd6a2...e37

[AnonymBruker]

Verste er at egentlig så hører jeg jo at jeg er pen av de fleste. Og noen ganger tror jeg på dem.

Men føler meg fortsatt stygg fordi jeg ikke ser ut som de andre jentene? Er ikke særlig unik men er halvt norsk halvt utenlandsk. Da jeg var barn var de pene jentene de tynne med blondt hår og blå øyne (jeg var stikk motsatt). Den følelsen tok jeg med meg helt til nå  

Eneste jeg egentlig synes er pent med meg er øyne mine og ansiktsstrukturen (hjerteformet ansikt). Resten hadde jeg forandret om jeg kunne. 

 

Anonymkode: 41a14...39e

[AnonymBruker]

Jeg har en tendens til å legge på meg, og da ligger jeg på den øvre delen av normalvektig. Det har plaget meg mye i oppveksten, så da mine venninner gikk med magetopper osv, dekket jeg meg til. Det skadet selvbildet mitt totalt. Jeg veide 68 kg og var 165 cm, mens venninner av meg var 165-170 høye og veide 50-58 kg. Jeg fikk ikke oppmerksomhet av gutter og trøstespiste, mens mine venninner fikk kjærester og oppmerksomhet. 

Da jeg ble litt slankere, fikk jeg et par " modelljobber" under en snowboardkonkurranse og fikk være med i en liten tullete musikkvideo av et amatørband som en "heit" dame.

På tinder får jeg ALDRI match med kjekkasene, så i toppligaen på utseende er jeg neppe.

I det jeg følte meg skikkelig stygg, kom en kjekk fyr på en fest og ba meg på date. Han var en skikkelig kjekk mann. Det tok brått slutt, men vi datet litt. Det må jo tyde på at jeg ikke er så stygg. Har hatt draget og på en råkjekk mann som kun ville ha sex også, så det knuste meg. Desperate menn viser alltid interesse.

Andre ganger ser jeg bilder av meg selv og hater det jeg ser.

Venninner har sagt" du er jo pen og søt, så får nok en kjæreste en dag", men ingen har noen sinne sagt" du er vakker"

Føler jeg meg pen? Nei, helt normal.

 

Anonymkode: 87264...e7c

[AnonymBruker]

På 26.12.2018 den 23.56, Emma Belikova skrev:

På vgs ble jeg «kåret» av noen gutter som den styggeste jenta på skolen. Det sitter godt i enda, 20 år etter.. 

De skjønner virkelig ikke hva de gjør. Kan trøste deg med at jeg aldri ble kåret. Jeg ble oversett og mens mine venninner var på ball, satt jeg hjemme. Ting ble bra da jeg skiftet omgangskrets, fikk orden på kosthold og flyttet ut. Det henger fortsatt i hos meg også. Husker et par kommentarer om at jeg hadde stygg rumpe og en om noe annet. Det henger i. Kompenserte med å utagere. Det skader en sårbar tenåring.

Anonymkode: 87264...e7c

[AnonymBruker]

Jeg er nok ikke særlig pen. Jeg føler meg av og til utrolig stygg, men kan også en sjelden gang i blant føle meg ganske pen. Får ofte høre at jeg har et gjenkjennelig ansikt, men det kan nok tolkes både positivt og negativt. Jeg er høy og slank, har høye kinnben, markerte kjeveben, og får ofte høre at jeg har et såkalt modellansikt. Har fått tilbud om modelloppdrag, og blant annet blitt fortalt: "You are perfect for the catwalk", noe som er hyggelig å høre. Jeg passer likevel betraktelig mye bedre inn på lesesalen med nesen i en kjemibok, enn hva jeg ville gjort på en catwalk. Så jeg er absolutt ikke interessert i  modelloppdrag. Generelt sett er jeg veldig sosialt klønete, noe som gjør meg enda mindre attraktiv. Jeg er jo ikke pen heller, jeg har bare høye kinnben, i tillegg til en noenlunde høy og slank kropp. Jeg føler meg ufattelig stygg uten sminke, og må alltid bruke 10 minutter om morgenen på å sminke meg. Det hender at jeg ser meg selv i speilet og lurer på hvordan det er mulig å se så utrolig stygg ut. Så ja, jeg er heldig med at jeg er 175cm høy, men at jeg er slank er bare fordi jeg føler meg så jævlig at jeg ikke har matlyst. 

Anonymkode: 8348d...442

[AnonymBruker]

På verdensbasis blant alle hunkjønn ja. I Norge i min aldersgruppe er jeg nok ganske gjennomsnittlig. 

Anonymkode: 2abf1...527