Prøverør 2019

[Waldfee]

Akkurat nå, Waldfee skrev:

 

Ok, da vet jeg ikke! Sorry at jeg surrer.... det er sprayen 🤪Skjønner ikke helt hvordan det skal kunne påvirke AMH eller FSH, da. Spør legen?

Dvs spør legen/klinikken en ekstra gang, de har vel forsåvidt sagt du bare kan ta dem nå slik jeg forstår det. Men @Aaa08 pleier jo å ha gode poenger👍, så sikkert lurt med en dobbeltsjekk!

[Waldfee]

På 10.4.2019 den 10.34, Hollymolly skrev:

Ja, det er kjempe lurt. Skjønner at du vil starte så fort som mulig. Men kanskje kroppen din har behov for en liten pause, så hvis du må vente, så ikke ta det som et nederlag, men heller som en fin pause til å spise alt du ønsker, slappe av og gjøre akkurat det du har lyst til. Også vit at det går veldig fort i private, der slipper du venting også er de tilgjengelig for En prat akkurat når du skulle ønske det. Sånn var det iallfall på Livio oslo. 

med meg går det fint, er 28 uker på vei. Kommer ikke over at siste fryseforsøk gikk og nå venter vi en liten nydelig jente i juli💕 alt virker som en drøm noen ganger, men fy sørn tiden går fort når man først blir gravid. Jeg heier masse på dere og gleder meg til dere kommer etter meg snart❤️ 

Koselig å høre fra deg, og topp at alt går så bra💗👍😊 Kos deg videre med graviditeten og barseltid!! Klem fra meg 😊

[Waldfee]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt 2 mislykkede ferskforsøk og 1 fryseforsøk. Jeg har endometriose og ble da henvist til kikkhulloperasjon og ventet på det siden november. Endelig gjennomført inngrep og alt så greit ut. Nå sier sykehuset at det ikke er plass på fryseforsøk før i slutten av juni. Jeg synes ikke at det er ok at jeg blir plassert bakerst i køen når det var de som henviste meg til kikkhulloperasjon og de har hele tiden visst at operasjonen skulle skje i mars. Noe jeg bør si her? Skal ringe dem imorgen dor har hittil bare kommunisert via min journal. 

Anonymkode: e4bb1...b24

Hei, så kjedelig med venting på operasjon og venting på forsøk. Venting er noe av det verste i denne prosessen, sammen med usikkerhet! Skjønner at du blir frustrert av det, og sikkert lurt å ringe sykehuset for å høre. Jeg er litt usikker om offentlige sykehus uansett praktiserer at man må vente en syklus etter kikkhull, i så fall blir det vel tidligst mai uansett? Hausken ville på meg kjøre nesespray fra kikkhulloperasjonen for endo var gjort, og så rett på forsøk etter 4-6  uker senere. Så kanskje det gjøres litt ulikt. Men det spørs jo litt hva de har funnet også, de fant kanskje ikke noe i ditt tilfelle, siden de sier alt var greit (?). 

Ønsker deg uansett lykke til og håper du får litt fortgang - og godt resultat 💗😊🤞

[SPOCA]

I dag fikk vi beskjeden; fosteret i magen er dødt. Forrige uke så vi et hjerte som slo, men lav vekst, på mandag kunne de ikke finne hjerteslag, og fosteret hadde stoppet å utvikle seg. Det ble bekreftet i dag.

Jeg er i dag 9+6, og vi er fullstendig knust. Andre prøverørsforsøk (frys), og endelig ble jeg gravid. 

Jeg har grått hele tiden siden jeg kom hjem fra legen. Det eneste som er positivt er at jeg faktisk kan bli gravid. Og jeg har visst fin livmor, i følge legen, men hva hjelper vel det nå? Siden jeg ikke har blødd, må jeg enten inn for utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg. Dette er bare så vondt at jeg får ikke beskrevet det engang. 

Endret 11. april 2019 av SPOCA

[Kone92]

40 minutter siden, SPOCA skrev:

I dag fikk vi beskjeden; fosteret i magen er dødt. Forrige uke så vi et hjerte som slo, men lav vekst, på mandag kunne de ikke finne hjerteslag, og fosteret hadde stoppet å utvikle seg. Det ble bekreftet i dag.

Jeg er i dag 9+6, og vi er fullstendig knust. Andre prøverørsforsøk (frys), og endelig ble jeg gravid. 

Jeg har grått hele tiden siden jeg kom hjem fra legen. Det eneste som er positivt er at jeg faktisk kan bli gravid. Og jeg har visst fin livmor, i følge legen, men hva hjelper vel det nå? Siden jeg ikke har blødd, må jeg enten inn for utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg. Dette er bare så vondt at jeg får ikke beskrevet det engang. 

❤️❤️❤️

[Naomi1988]

49 minutter siden, SPOCA skrev:

I dag fikk vi beskjeden; fosteret i magen er dødt. Forrige uke så vi et hjerte som slo, men lav vekst, på mandag kunne de ikke finne hjerteslag, og fosteret hadde stoppet å utvikle seg. Det ble bekreftet i dag.

Jeg er i dag 9+6, og vi er fullstendig knust. Andre prøverørsforsøk (frys), og endelig ble jeg gravid. 

Jeg har grått hele tiden siden jeg kom hjem fra legen. Det eneste som er positivt er at jeg faktisk kan bli gravid. Og jeg har visst fin livmor, i følge legen, men hva hjelper vel det nå? Siden jeg ikke har blødd, må jeg enten inn for utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg. Dette er bare så vondt at jeg får ikke beskrevet det engang. 

❤️❤️ 

[Betta123]

53 minutter siden, SPOCA skrev:

I dag fikk vi beskjeden; fosteret i magen er dødt. Forrige uke så vi et hjerte som slo, men lav vekst, på mandag kunne de ikke finne hjerteslag, og fosteret hadde stoppet å utvikle seg. Det ble bekreftet i dag.

Jeg er i dag 9+6, og vi er fullstendig knust. Andre prøverørsforsøk (frys), og endelig ble jeg gravid. 

Jeg har grått hele tiden siden jeg kom hjem fra legen. Det eneste som er positivt er at jeg faktisk kan bli gravid. Og jeg har visst fin livmor, i følge legen, men hva hjelper vel det nå? Siden jeg ikke har blødd, må jeg enten inn for utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg. Dette er bare så vondt at jeg får ikke beskrevet det engang. 

Hei til deg❤️

Så trist å lese om aborten din. Nøyaktig det samme skjedde med meg rett før jul (jeg var like langt på vei som deg, og hadde også vært igjennom mitt andre prøverørsforsøk) så jeg vet nøyaktig hvordan du føler deg nå:-(.

Du må bare ta tiden til hjelp, snakke med nære venner eller familie hvis du orker det, også vil du komme deg gjennom det etterhvert.  Jeg personlig orket ikke treffe noen andre enn samboeren, men snakket mye med folk her inne. Det hjalp på sorgen min. Så gikk det overraskende nok veldig bra ganske fort, så fort du får kommet deg gjennom cytotec behandlingen. Det vil gå bra med deg også! 

Unn dere en liten ferie hvis dere har mulighet for det mens dere venter på å få komme igang igjen, og hvem vet; noen er jo ganske fruktbare etter en abort også? Har lest om flere som ble gravide naturlig rett etterpå. 

Stor klem til deg iallefall❤️

[SPOCA]

1 minutt siden, Betta123 skrev:

Hei til deg❤️

Så trist å lese om aborten din. Nøyaktig det samme skjedde med meg rett før jul (jeg var like langt på vei som deg, og hadde også vært igjennom mitt andre prøverørsforsøk) så jeg vet nøyaktig hvordan du føler deg nå:-(.

Du må bare ta tiden til hjelp, snakke med nære venner eller familie hvis du orker det, også vil du komme deg gjennom det etterhvert.  Jeg personlig orket ikke treffe noen andre enn samboeren, men snakket mye med folk her inne. Det hjalp på sorgen min. Så gikk det overraskende nok veldig bra ganske fort, så fort du får kommet deg gjennom cytotec behandlingen. Det vil gå bra med deg også! 

Unn dere en liten ferie hvis dere har mulighet for det mens dere venter på å få komme igang igjen, og hvem vet; noen er jo ganske fruktbare etter en abort også? Har lest om flere som ble gravide naturlig rett etterpå. 

Stor klem til deg iallefall❤️

Takk for støtte fra dere andre, og deg.

Vi kan dessverre ikke få barn naturlig, da samboer er steril. Men vi kjører i gang med tredje forsøk så raskt jeg har kommet meg. Jeg har ikke noe ønske om å vente. Men håper at det uansett gjør meg litt ekstra fertil. Jeg har ihvertfall blitt gravid, og jeg prøver å leve på akkurat det. 

Kan jeg spørre hvordan cytotecbehandlingen er/foregår? Jeg har i grunn ikke fått noen informasjon overhodet.

I helgen blir det bare oss to, vi skal slappe av. Vi reiser på ferie i juli, ellers skal vi prøve å få slappet av og ikke legge for mange planer. 

Men ja, det er ikke så mange man orker å prate med, det gjør så vondt. Men alle jeg har pratet med er veldig støttende, det gjør bare så innmari vondt helt innerst i hjertet. Jeg hadde begynt å glede meg. Endelig liksom.  

Og igjen takk.

[Sjokoladepiken]

❤️

[Betta123]

Akkurat nå, SPOCA skrev:

Takk for støtte fra dere andre, og deg.

Vi kan dessverre ikke få barn naturlig, da samboer er steril. Men vi kjører i gang med tredje forsøk så raskt jeg har kommet meg. Jeg har ikke noe ønske om å vente. Men håper at det uansett gjør meg litt ekstra fertil. Jeg har ihvertfall blitt gravid, og jeg prøver å leve på akkurat det. 

Kan jeg spørre hvordan cytotecbehandlingen er/foregår? Jeg har i grunn ikke fått noen informasjon overhodet.

I helgen blir det bare oss to, vi skal slappe av. Vi reiser på ferie i juli, ellers skal vi prøve å få slappet av og ikke legge for mange planer. 

Men ja, det er ikke så mange man orker å prate med, det gjør så vondt. Men alle jeg har pratet med er veldig støttende, det gjør bare så innmari vondt helt innerst i hjertet. Jeg hadde begynt å glede meg. Endelig liksom.  

Og igjen takk.

Det er ihvertfal et veldig bra tegn at du ble gravid, det sa de til meg også. Neste gang sitter den🤞🏼. For oss begge forhåpentligvis❤️. Det er mye vanligere enn man tror å ha en abort fikk jeg høre, og på den andre siden Må vi tenke at det skjedde for en grunn, og heller nå enn når du er mye lenger på vei. Hard fakta men😅.

Jeg måtte overnatte på sykehuset siden jeg var såpss langt på vei, de ville overvåke alt som kom ut. Så jeg kom på ettermiddagen og måtte ta et hvis antall tabl langt oppi skjeden, så vente noen timer så var det igang, tok flere opp etter noen timer. La meg til å sove i sengen. Så kom det ut litt og litt hver gang jeg gikk på do, mesteparten kom ut på en gang på slutten. Hadde sterke menssmerter mens dette foregikk, men du får smertestillende, så mye du vil (det gjorde jeg). Personlig syntes jeg faktisk ikke det var så mye vondere enn en vanlig mens. Det er heller det psykiske som er verst. Veldig godt å ha samboer med meg❤️. Neste dag tok de en ul for å sjekke om alt var ute. Hadde litt rester men det regnet de kom ut av seg selv ved neste mens. 

Jeg begynte også å glede meg, hadde fortalt det til alt for mange så gruet meg til å fortelle det til de igjen. Men alle var utrolig støttende, de Heier jo på oss👏🏼 Skjønner at du har det vondt nå😞 godt å ha en samboer,dere er jo to om det❤️

[Fiiol]

7 minutter siden, SPOCA skrev:

Takk for støtte fra dere andre, og deg.

Vi kan dessverre ikke få barn naturlig, da samboer er steril. Men vi kjører i gang med tredje forsøk så raskt jeg har kommet meg. Jeg har ikke noe ønske om å vente. Men håper at det uansett gjør meg litt ekstra fertil. Jeg har ihvertfall blitt gravid, og jeg prøver å leve på akkurat det. 

Kan jeg spørre hvordan cytotecbehandlingen er/foregår? Jeg har i grunn ikke fått noen informasjon overhodet.

I helgen blir det bare oss to, vi skal slappe av. Vi reiser på ferie i juli, ellers skal vi prøve å få slappet av og ikke legge for mange planer. 

Men ja, det er ikke så mange man orker å prate med, det gjør så vondt. Men alle jeg har pratet med er veldig støttende, det gjør bare så innmari vondt helt innerst i hjertet. Jeg hadde begynt å glede meg. Endelig liksom.  

Og igjen takk.

Synes du fikk et nydelig svar fra @betta123 Henger meg på det. 

Snart klarer du snakke om det, uten at gråten kveler stemmen din. 💔❤️

Det finnes drøssevis med ulike erfaringer med cytotec. Det virker som det er utrolig individuellt. Uansett så går det over. 

[prøverpåny]

Varme klemmer til deg @SPOCA! ❤️

[Wiley]

1 hour ago, Waldfee said:

Dvs spør legen/klinikken en ekstra gang, de har vel forsåvidt sagt du bare kan ta dem nå slik jeg forstår det. Men @Aaa08 pleier jo å ha gode poenger👍, så sikkert lurt med en dobbeltsjekk!

Jepp, det skal jeg. Hvis jeg får mensen litt senere en vanlig så ringer jeg og dobbeltsjekker før jeg evt stikker ned og tar prøvene. 

@SPOCA veldig trist å høre at det ikke holdt hele veien til mål, det burde virkelig ikke vært lov å miste når man har kommet så langt. Det er over ett år siden jeg mistet, har ikke klart å bli gravid siden og jeg kan heller ikke bli gravid naturlig. Husker jeg måtte vente 3 måneder på neste forsøk og det føltes som et ekstra spark når jeg allerede var nede, men i etterkant skjønte jeg at jeg trengte de månedene for å komme meg i vater igjen. Skjønner veldig godt at du bare vil i gang igjen, men om du ikke får det så lover jeg at ventetiden egentlig faktisk hjelper litt. Dette er dessverre ikke en skånsom prosess, og det føles hele tiden som om man må overkomme det umulige. Og det gjør vi jo, alle sammen, hver dag, fordi vi må. 

[SPOCA]

6 minutter siden, Betta123 skrev:

Det er ihvertfal et veldig bra tegn at du ble gravid, det sa de til meg også. Neste gang sitter den🤞🏼. For oss begge forhåpentligvis❤️. Det er mye vanligere enn man tror å ha en abort fikk jeg høre, og på den andre siden Må vi tenke at det skjedde for en grunn, og heller nå enn når du er mye lenger på vei. Hard fakta men😅.

Jeg måtte overnatte på sykehuset siden jeg var såpss langt på vei, de ville overvåke alt som kom ut. Så jeg kom på ettermiddagen og måtte ta et hvis antall tabl langt oppi skjeden, så vente noen timer så var det igang, tok flere opp etter noen timer. La meg til å sove i sengen. Så kom det ut litt og litt hver gang jeg gikk på do, mesteparten kom ut på en gang på slutten. Hadde sterke menssmerter mens dette foregikk, men du får smertestillende, så mye du vil (det gjorde jeg). Personlig syntes jeg faktisk ikke det var så mye vondere enn en vanlig mens. Det er heller det psykiske som er verst. Veldig godt å ha samboer med meg❤️. Neste dag tok de en ul for å sjekke om alt var ute. Hadde litt rester men det regnet de kom ut av seg selv ved neste mens. 

 Jeg begynte også å glede meg, hadde fortalt det til alt for mange så gruet meg til å fortelle det til de igjen. Men alle var utrolig støttende, de Heier jo på oss👏🏼 Skjønner at du har det vondt nå😞 godt å ha en samboer,dere er jo to om det❤️

Takk for gode ord og forklaring. Det er ikke sikkert samboer har mulighet til å være med meg om jeg må inn på dagen, men heldigvis kan moren min være med hvis det skjer i løpet av neste uke. Jeg har i grunn fått lite info, så det er vanskelig å si. Jeg får vel vite mer i morgen når jeg ringer sykehuset.

Men ja, samboer og jeg snakker godt sammen. Det blir mye tårer, men vi kommer oss gjennom dette også. Vi har jo drømt om dette lenge, men prøverprosessen har gjort oss sterke sammen. Vi har ihvertfall fått et godt fellesskap, selv om det også er sårt og vondt.

Krysser fingrene for at det går veien for oss begge, jeg må prøve å være positiv.  

4 minutter siden, Fiiol skrev:

Synes du fikk et nydelig svar fra @betta123 Henger meg på det. 

Snart klarer du snakke om det, uten at gråten kveler stemmen din. 💔❤️

Det finnes drøssevis med ulike erfaringer med cytotec. Det virker som det er utrolig individuellt. Uansett så går det over. 

Takk for fine ord. Ja, det er vanskelig å snakke om, men jeg har heldigvis mange gode venner og familie som støtter meg. Tror mamma faktisk synes det er verst, for hun får liksom ikke gjort noe for å trøste sitt eneste barn (jeg er enebarn), det er jo ikke noe hun kan fikse. 

Og ja, det går over. Jeg merker bare at jeg gruer meg fælt. Det har nok mest med det psykiske å gjøre, og kanskje ikke nødvendigvis det fysiske. Jeg regner meg som rimelig sterk psykisk, men jeg merker at dette er beintøft. Sorgen sitter liksom så veldig i kroppen, samtidig som alle graviditetstegnene er så veldig følbare selv om det ikke er levende der inne.

Akkurat nå, prøverpåny skrev:

Varme klemmer til deg @SPOCA! ❤️

Takk! ❤️

2 minutter siden, Wiley skrev:

Jepp, det skal jeg. Hvis jeg får mensen litt senere en vanlig så ringer jeg og dobbeltsjekker før jeg evt stikker ned og tar prøvene. 

@SPOCA veldig trist å høre at det ikke holdt hele veien til mål, det burde virkelig ikke vært lov å miste når man har kommet så langt. Det er over ett år siden jeg mistet, har ikke klart å bli gravid siden og jeg kan heller ikke bli gravid naturlig. Husker jeg måtte vente 3 måneder på neste forsøk og det føltes som et ekstra spark når jeg allerede var nede, men i etterkant skjønte jeg at jeg trengte de månedene for å komme meg i vater igjen. Skjønner veldig godt at du bare vil i gang igjen, men om du ikke får det så lover jeg at ventetiden egentlig faktisk hjelper litt. Dette er dessverre ikke en skånsom prosess, og det føles hele tiden som om man må overkomme det umulige. Og det gjør vi jo, alle sammen, hver dag, fordi vi må. 

Så leit å lese at du har gått gjennom det samme, det unner jeg virkelig ingen.  Jeg er forberedt på å måtte vente to-tre sykluser, og ja, vi får fokusere på de positive tingene i livet vårt. 

[Fiiol]

@SPOCA Jeg tenkte på det fysiske, hvis det blir sterke rier så går de hvertfall «fort» over, selv om det kanskje ikke gir mening når man er midt i det. Sorgen vil jo kunne ta mer tid. Og jeg forstår deg så godt. Det er 3 uker siden jeg fikk vite om min MA, og nå er hverdagen allerede mye bedre. Og det du skrev, om at prøverørprosessen har gjort båndet mellom dere sterkere, kjenner jeg meg så igjen i. Hvis det ikke kunne blitt sterkt nok, så gjorde denne forferdelige prosessen som det var å miste, båndet enda mer sterkere.

Lykke til ❤️ I 2020 skal det skje. 

Endret 12. april 2019 av Fiiol

[Waldfee]

2 timer siden, SPOCA skrev:

I dag fikk vi beskjeden; fosteret i magen er dødt. Forrige uke så vi et hjerte som slo, men lav vekst, på mandag kunne de ikke finne hjerteslag, og fosteret hadde stoppet å utvikle seg. Det ble bekreftet i dag.

Jeg er i dag 9+6, og vi er fullstendig knust. Andre prøverørsforsøk (frys), og endelig ble jeg gravid. 

Jeg har grått hele tiden siden jeg kom hjem fra legen. Det eneste som er positivt er at jeg faktisk kan bli gravid. Og jeg har visst fin livmor, i følge legen, men hva hjelper vel det nå? Siden jeg ikke har blødd, må jeg enten inn for utskrapning eller få piller. Jeg gruer meg. Dette er bare så vondt at jeg får ikke beskrevet det engang. 

Sender deg også en stor klem 💗! Har selv hatt MA for ett år siden, det er grusomt og en skikkelig sorgprosess. Skulle ikke vært lov for IVF-ere... Det er lov å være trist og lei seg, å kjenne på og slippe til sånne følelser når man står i det er naturlig, og også bedre med tanke på å komme videre senere, sammenlignet med å stenge følelsene inne. Etterhvert blir det bedre, og det er jo en positiv ting at du har blitt gravid med tanke på å lykkes på lengre sikt, selv om det var utrolig trist at det ikke gikk hele veien nå. 💗💗💗

[SPOCA]

33 minutter siden, Waldfee skrev:

Sender deg også en stor klem 💗! Har selv hatt MA for ett år siden, det er grusomt og en skikkelig sorgprosess. Skulle ikke vært lov for IVF-ere... Det er lov å være trist og lei seg, å kjenne på og slippe til sånne følelser når man står i det er naturlig, og også bedre med tanke på å komme videre senere, sammenlignet med å stenge følelsene inne. Etterhvert blir det bedre, og det er jo en positiv ting at du har blitt gravid med tanke på å lykkes på lengre sikt, selv om det var utrolig trist at det ikke gikk hele veien nå. 💗💗💗

Takk! ❤️

Det er godt jeg har dere til å heie på meg, for akkurat nå føles det ganske håpløst. 

[Betta123]

Dere som har testet positivt... når begynte dere å kjenne? Symptomjakten er selvfølgelig i gang..... føler meg litt trist og redd for at det ikke går denne gang.. kjenner ingen berømte stikkninger eller festesmerter(?) idag er det jo 7dpo, burde vel kjent noe nå hvis det gikk den rette veien....

[Fiiol]

47 minutter siden, Betta123 skrev:

Dere som har testet positivt... når begynte dere å kjenne? Symptomjakten er selvfølgelig i gang..... føler meg litt trist og redd for at det ikke går denne gang.. kjenner ingen berømte stikkninger eller festesmerter(?) idag er det jo 7dpo, burde vel kjent noe nå hvis det gikk den rette veien....

Jeg kjente ingenting så tidlig.

Lykke til 🤞🏻💕

[Aaa08]

5 timer siden, Betta123 skrev:

Dere som har testet positivt... når begynte dere å kjenne? Symptomjakten er selvfølgelig i gang..... føler meg litt trist og redd for at det ikke går denne gang.. kjenner ingen berømte stikkninger eller festesmerter(?) idag er det jo 7dpo, burde vel kjent noe nå hvis det gikk den rette veien....

Ikke se etter symptomer... Snakket med flere leger om dette, de mener man kan ikke kjenne noe så tidlig... Og hvis man gjør det og tester positivt så kan dette være tilfeldig.. Du går på progesteron også, den kan gi symptomer