Løvemammaene på Snapchat

[Kosetosta]

Cyndaquil skrev (1 minutt siden):

jeg dømmer ikke iPad bruken , da jeg har forstått det slik at autistiske barn finner en del ro og trøst i skjerm. 

men jeg liker IKKE og støtter ikke holdningen hennes til barna. Hun menge det var OK å dele ansikt og sårbare situasjoner fra barn 1 fordi barn 1 ikke var funksjonsfrisk, men det var barn 2. innlegget er slettet, men det glemmer jeg aldri og jeg ble kvalm av holdningen 

jeg dømmer ikke de som deler noen få bilder av barna sine på SOME innimellom i positive situasjoner. Men støtter ikke de som behandler er funksjonshemmet barn anderledes enn et friskt et fordi det funksjonshemmende ikke forstår 

Dømmer ikke.. men på some så er vises kun at det er de mannlige i livet som leker med henne.. er kanskje ikke sånn men slik det vises.. trist.. og ja det hun la ut ang deling av «friskt» og «sykt» barn er helt grusomt.. 

[Kvinne30]

Skikkelig overraskende… Og veldig trist:(

[Orly]

Cyndaquil skrev (9 minutter siden):

Nå har K skrevet på instagrammen sin at hun og R skal separeres og flytte fra hverandre.

jeg er veldig overasket. Det er jo ikke lenge siden de giftet seg og ikke lenge siden baby A. Ble født . Og hun har skrytet såå mye av mannen sin. 

 

Kan virke som han er den som har valgt å gå 

[Orly]

Kosetosta skrev (7 minutter siden):

Veldig trist å lese.. veldig trist på jenta sine vegner.. blir nok ennå mer seng og ipad på henne nå.. 

Dette synes jeg var ufint skrevet. 

[Kosetosta]

Orly skrev (2 minutter siden):

Dette synes jeg var ufint skrevet. 

Det kan godt hende det var. Men det er sånn det fremstilles i hennes some.. 

[Melus]

Fikk de ikke nettopp en baby? 

[rundtfingern]

Ble det ikke slutt med faren til eldste ganske kjapt også? Jeg mener jeg var inne på snappen og så de lekte sammen, og så gikk det en måneds tid før hun var singel og fant R. 

[MzMe]

Melus skrev (14 minutter siden):

Fikk de ikke nettopp en baby? 

Ja, det er ikke så lenge siden.. Syns hele situasjonen er trist 🥺

[FruRosa]

Cyndaquil skrev (40 minutter siden):

Nå har K skrevet på instagrammen sin at hun og R skal separeres og flytte fra hverandre.

jeg er veldig overasket. Det er jo ikke lenge siden de giftet seg og ikke lenge siden baby A. Ble født . Og hun har skrytet såå mye av mannen sin. 

 

De giftet seg 22.april 2023, så det ekteskapet varte ikke lenge.

  

[Orly]

rundtfingern skrev (27 minutter siden):

Ble det ikke slutt med faren til eldste ganske kjapt også? Jeg mener jeg var inne på snappen og så de lekte sammen, og så gikk det en måneds tid før hun var singel og fant R. 

De var sammen i flere år de da. 

[Orly]

MzMe skrev (27 minutter siden):

Ja, det er ikke så lenge siden.. Syns hele situasjonen er trist 🥺

Enig, de virket så lykkelige men mulig det ikke var riktig fremstilt 

[shab]

Uff da. Da forstår jeg hvorfor hun hadde sosiale medier pause. De har jo også kjøpt en relativt dyr leilighet sammen. Håper de slipper å flytte da.

Håper eldste fortsatt har kontakt med faren sin. Jeg forsto det slik at de ikke hadde noe "fast" ordning. 

Eldste-jenta har jo også blitt så glad i hunden til faren til yngste. 

[Isola2]

Orly skrev (37 minutter siden):

Enig, de virket så lykkelige men mulig det ikke var riktig fremstilt 

Sosiale media er et glansbilde..trist hele greia, særlig for barna. 

[Blålilla]

Og de som opprinnelig ventet trillinger.

Skulle ikke vært lov å gå fra hverandre i småbarnstiden. Alt er jo snudd på hodet da. 

[Mmmwhatever]

Blålilla skrev (14 minutter siden):

Og de som opprinnelig ventet trillinger.

Skulle ikke vært lov å gå fra hverandre i småbarnstiden. Alt er jo snudd på hodet da. 

Ingen tvil om at de første tre årene er unntakstilstand, og at man sånn sett ikke burde gå fra hverandre, men av og til må (eller virkelig bør) man, av ulike årsaker. Vi vet ikke noe om dette spesifikke bruddet, og da blir det ikke riktig å spekulere. 
Men jeg håper familien får mer hjelp, for det vil de trenge. Det er en enormt stor omsorgsbyrde for én person, og i tillegg spørs det om noen av dem kan sitte på leiligheten (helt ny og sikkert dyr) alene. Og å selge en ny, men likevel såvidt brukt, leilighet i dette markedet kan kanskje være vanskelig uten betydelig tap. 

[Orly]

Blålilla skrev (31 minutter siden):

Og de som opprinnelig ventet trillinger.

Skulle ikke vært lov å gå fra hverandre i småbarnstiden. Alt er jo snudd på hodet da. 

Så man skal finne seg i hva som helst altså fordi barna er små?

[skruf]

Faren til eldste var utrolig dyktig med aktivisering og stimulering av eldste: feks ift å gå, reise seg opp, ake seg rundt. Han jobbet rett og slett med hjernen hennes og utvikling av motoriske ferdigheter ut i fra de utfordringer hun har mtp diagnoser. Det var hinderløyper, han bygde ett stativ som hjelpemiddel for at hun skulle øve på å reise seg opp og sette seg ned, de fikk også sponset noen slags puter som de bygde løyper med, samt gåstol. I tillegg til at han gikk mye med henne foran seg sånn at hun øvde på gåfunksjonen. Å stimulere på denne måten er utrolig viktig, og riktig, da det er sammenheng mellom motorikk og impulser fra hjernen

Før så bedrev de også daglig spisetrening der hun satt til bords sammen med foreldrene, men dette er det heller ikke noe av lengre. Selv om et barn har alvorlig spisevegring og ikke spiser noe særlig så er det viktig at også der barnet sitter sammen med familien i en spisesituasjon, for normalisering av måltider. Får ett fat foran seg med ulike matvarer på, kuttet opp i biter og som kan barnet kan ta og føle på, lukte, og evt velge å ta til munnen. Spisevegring er ikke uvanlig for barn innen autismespekteret, men det er viktig å legge tilrette for spisetrening under vanlige familiesettinger som feks at man alle samles rundt middagsbordet, Typisk for barn med autisme er også at de foretrekker «ren» mat; dvs ikke most sammen med saus, men kokte grønnsaker liggende i ett hjørne, fisk/kjøtt for seg selv osv. Det behøver heller ikke være middag, men kan være Mariekjeks eller ostepop på tallerkenen. Bare det er noe de kan ta på og at de sitter sammen med familien 

Det har vært flere barn i LM med alvorlig spisevegring som etterhvert har knekt koden og begynt å spise, og etterhvert fått fjernet knappen. Ene barnet var det kinder maxi som var utløsende faktor. Men det kreves en innsats og faste rutiner av de voksne, selv om det er mere lettvint å bare kople opp en pose med næring inn i knappen. 

Etter at K ble aleine med henne så har det ikke vært noe av dette som faren la til rette for. Putene/hinderløypen er borte, det ble raskt bestilt rullestol, og jeg kan ikke huske sist K var ute med barnet og gåbilen/ stolen, også før hun fikk baby. Jeg følger henne også privat, så det er ikke bare på grunnlag av det hun har vist frem på hennes snap-dager på LM.

Jeg synes det er direkte trist at barnet kommer hjem med taxi, blir tatt av yttertøyet og rett på rommet sitt i den store dobbeltsenga hun har fått og sitter der med IPaden til det er sengetid. T.o.m kveldsstellet blir ofte tatt i senga og ikke på badet. Mye av samhandling mellom foreldre og barn skjer under stell.

Selv om døra til rommet er åpen sånn at de hører barnet og barnet hører familien så er det ikke det samme som å være i samme rom. Har full forståelse for at barn behøver å slappe av etter bhg og skole, og at barn med feks autisme eller andre utfordringer har et ekstra behov for å slappe av i rolige omgivelser med iPad. Men ikke fra de kommer hjem til det er sengetid. Det burde vært ett avbrekk der barnet er sammen med familie. Barn kan fort bli avhengige av iPad, inkludert barn med diagnoser. Og jeg har fulgt K siden eldste var rundt 1 år, og det har vært mye tv og etterhvert iPad. Men når faren hadde fri fra jobb så ble det aktivisering og trening,

Det er viktig å øve på ferdigheter, ikke bare « gi opp» pga funksjonshemming og diagnoser. Eldste har tidlig vist at hun er kjapp i hodet når K har filmet hvilke ferdigheter barnet har på ulike spill på iPaden, helt fra tidlig alder. Hun har også fått språk, og kan kommunisere ved tale.

Jeg synes moren velger letteste vei og orker ikke legge inn samme innsatsen som da hun var sammen med faren til barnet. Det var nok øving og trening da hun gikk i bhg, men hvor mye det blir gjort i skolen vet jeg ikke. Uansett så må det følges opp på hjemmebane også. Barn med diagnoser har også ett potensiale de kan nå. Men det kommer ikke av seg selv

Utrolig trist for eldste at det ble slutt mellom mor og stefar. Stefar var dyktig med henne, og hun og hunden var nært knyttet til hverandre. Det må være veldig trist for stebarn som har knyttet seg til steforeldre at yngre søsken har samvær men ikke de. Og når moren nå også er alene med en baby så blir det enda mindre tid til eldste. En baby er tross alt helt avhengig av mor/far. Heldigvis har de BPA. 

[Cyndaquil]

skruf skrev (2 timer siden):

Faren til eldste var utrolig dyktig med aktivisering og stimulering av eldste: feks ift å gå, reise seg opp, ake seg rundt. Han jobbet rett og slett med hjernen hennes og utvikling av motoriske ferdigheter ut i fra de utfordringer hun har mtp diagnoser. Det var hinderløyper, han bygde ett stativ som hjelpemiddel for at hun skulle øve på å reise seg opp og sette seg ned, de fikk også sponset noen slags puter som de bygde løyper med, samt gåstol. I tillegg til at han gikk mye med henne foran seg sånn at hun øvde på gåfunksjonen. Å stimulere på denne måten er utrolig viktig, og riktig, da det er sammenheng mellom motorikk og impulser fra hjernen

Før så bedrev de også daglig spisetrening der hun satt til bords sammen med foreldrene, men dette er det heller ikke noe av lengre. Selv om et barn har alvorlig spisevegring og ikke spiser noe særlig så er det viktig at også der barnet sitter sammen med familien i en spisesituasjon, for normalisering av måltider. Får ett fat foran seg med ulike matvarer på, kuttet opp i biter og som kan barnet kan ta og føle på, lukte, og evt velge å ta til munnen. Spisevegring er ikke uvanlig for barn innen autismespekteret, men det er viktig å legge tilrette for spisetrening under vanlige familiesettinger som feks at man alle samles rundt middagsbordet, Typisk for barn med autisme er også at de foretrekker «ren» mat; dvs ikke most sammen med saus, men kokte grønnsaker liggende i ett hjørne, fisk/kjøtt for seg selv osv. Det behøver heller ikke være middag, men kan være Mariekjeks eller ostepop på tallerkenen. Bare det er noe de kan ta på og at de sitter sammen med familien 

Det har vært flere barn i LM med alvorlig spisevegring som etterhvert har knekt koden og begynt å spise, og etterhvert fått fjernet knappen. Ene barnet var det kinder maxi som var utløsende faktor. Men det kreves en innsats og faste rutiner av de voksne, selv om det er mere lettvint å bare kople opp en pose med næring inn i knappen. 

Etter at K ble aleine med henne så har det ikke vært noe av dette som faren la til rette for. Putene/hinderløypen er borte, det ble raskt bestilt rullestol, og jeg kan ikke huske sist K var ute med barnet og gåbilen/ stolen, også før hun fikk baby. Jeg følger henne også privat, så det er ikke bare på grunnlag av det hun har vist frem på hennes snap-dager på LM.

Jeg synes det er direkte trist at barnet kommer hjem med taxi, blir tatt av yttertøyet og rett på rommet sitt i den store dobbeltsenga hun har fått og sitter der med IPaden til det er sengetid. T.o.m kveldsstellet blir ofte tatt i senga og ikke på badet. Mye av samhandling mellom foreldre og barn skjer under stell.

Selv om døra til rommet er åpen sånn at de hører barnet og barnet hører familien så er det ikke det samme som å være i samme rom. Har full forståelse for at barn behøver å slappe av etter bhg og skole, og at barn med feks autisme eller andre utfordringer har et ekstra behov for å slappe av i rolige omgivelser med iPad. Men ikke fra de kommer hjem til det er sengetid. Det burde vært ett avbrekk der barnet er sammen med familie. Barn kan fort bli avhengige av iPad, inkludert barn med diagnoser. Og jeg har fulgt K siden eldste var rundt 1 år, og det har vært mye tv og etterhvert iPad. Men når faren hadde fri fra jobb så ble det aktivisering og trening,

Det er viktig å øve på ferdigheter, ikke bare « gi opp» pga funksjonshemming og diagnoser. Eldste har tidlig vist at hun er kjapp i hodet når K har filmet hvilke ferdigheter barnet har på ulike spill på iPaden, helt fra tidlig alder. Hun har også fått språk, og kan kommunisere ved tale.

Jeg synes moren velger letteste vei og orker ikke legge inn samme innsatsen som da hun var sammen med faren til barnet. Det var nok øving og trening da hun gikk i bhg, men hvor mye det blir gjort i skolen vet jeg ikke. Uansett så må det følges opp på hjemmebane også. Barn med diagnoser har også ett potensiale de kan nå. Men det kommer ikke av seg selv

Utrolig trist for eldste at det ble slutt mellom mor og stefar. Stefar var dyktig med henne, og hun og hunden var nært knyttet til hverandre. Det må være veldig trist for stebarn som har knyttet seg til steforeldre at yngre søsken har samvær men ikke de. Og når moren nå også er alene med en baby så blir det enda mindre tid til eldste. En baby er tross alt helt avhengig av mor/far. Heldigvis har de BPA. 

Jeg husker når faren til jenta var i bildet og alle treningsvideone. Han virket glad i henne. Nå har han henne ingenting ? Så rart

skuffet over R da. Når man involverer seg med en dame med barn fra før og får nøye planlagt baby med henne + leilighet, også gir man opp etter 4 mnd? Det er så pysete gjort. Blir helt matt

[FruRosa]

Cyndaquil skrev (32 minutter siden):

Jeg husker når faren til jenta var i bildet og alle treningsvideone. Han virket glad i henne. Nå har han henne ingenting ? Så rart

skuffet over R da. Når man involverer seg med en dame med barn fra før og får nøye planlagt baby med henne + leilighet, også gir man opp etter 4 mnd? Det er så pysete gjort. Blir helt matt

Faren er i bildet. K har sagt hun ikke eksponerer ham/samværet.

[shab]

skruf skrev (7 timer siden):

Faren til eldste var utrolig dyktig med aktivisering og stimulering av eldste: feks ift å gå, reise seg opp, ake seg rundt. Han jobbet rett og slett med hjernen hennes og utvikling av motoriske ferdigheter ut i fra de utfordringer hun har mtp diagnoser. Det var hinderløyper, han bygde ett stativ som hjelpemiddel for at hun skulle øve på å reise seg opp og sette seg ned, de fikk også sponset noen slags puter som de bygde løyper med, samt gåstol. I tillegg til at han gikk mye med henne foran seg sånn at hun øvde på gåfunksjonen. Å stimulere på denne måten er utrolig viktig, og riktig, da det er sammenheng mellom motorikk og impulser fra hjernen

Før så bedrev de også daglig spisetrening der hun satt til bords sammen med foreldrene, men dette er det heller ikke noe av lengre. Selv om et barn har alvorlig spisevegring og ikke spiser noe særlig så er det viktig at også der barnet sitter sammen med familien i en spisesituasjon, for normalisering av måltider. Får ett fat foran seg med ulike matvarer på, kuttet opp i biter og som kan barnet kan ta og føle på, lukte, og evt velge å ta til munnen. Spisevegring er ikke uvanlig for barn innen autismespekteret, men det er viktig å legge tilrette for spisetrening under vanlige familiesettinger som feks at man alle samles rundt middagsbordet, Typisk for barn med autisme er også at de foretrekker «ren» mat; dvs ikke most sammen med saus, men kokte grønnsaker liggende i ett hjørne, fisk/kjøtt for seg selv osv. Det behøver heller ikke være middag, men kan være Mariekjeks eller ostepop på tallerkenen. Bare det er noe de kan ta på og at de sitter sammen med familien 

Det har vært flere barn i LM med alvorlig spisevegring som etterhvert har knekt koden og begynt å spise, og etterhvert fått fjernet knappen. Ene barnet var det kinder maxi som var utløsende faktor. Men det kreves en innsats og faste rutiner av de voksne, selv om det er mere lettvint å bare kople opp en pose med næring inn i knappen. 

Etter at K ble aleine med henne så har det ikke vært noe av dette som faren la til rette for. Putene/hinderløypen er borte, det ble raskt bestilt rullestol, og jeg kan ikke huske sist K var ute med barnet og gåbilen/ stolen, også før hun fikk baby. Jeg følger henne også privat, så det er ikke bare på grunnlag av det hun har vist frem på hennes snap-dager på LM.

Jeg synes det er direkte trist at barnet kommer hjem med taxi, blir tatt av yttertøyet og rett på rommet sitt i den store dobbeltsenga hun har fått og sitter der med IPaden til det er sengetid. T.o.m kveldsstellet blir ofte tatt i senga og ikke på badet. Mye av samhandling mellom foreldre og barn skjer under stell.

Selv om døra til rommet er åpen sånn at de hører barnet og barnet hører familien så er det ikke det samme som å være i samme rom. Har full forståelse for at barn behøver å slappe av etter bhg og skole, og at barn med feks autisme eller andre utfordringer har et ekstra behov for å slappe av i rolige omgivelser med iPad. Men ikke fra de kommer hjem til det er sengetid. Det burde vært ett avbrekk der barnet er sammen med familie. Barn kan fort bli avhengige av iPad, inkludert barn med diagnoser. Og jeg har fulgt K siden eldste var rundt 1 år, og det har vært mye tv og etterhvert iPad. Men når faren hadde fri fra jobb så ble det aktivisering og trening,

Det er viktig å øve på ferdigheter, ikke bare « gi opp» pga funksjonshemming og diagnoser. Eldste har tidlig vist at hun er kjapp i hodet når K har filmet hvilke ferdigheter barnet har på ulike spill på iPaden, helt fra tidlig alder. Hun har også fått språk, og kan kommunisere ved tale.

Jeg synes moren velger letteste vei og orker ikke legge inn samme innsatsen som da hun var sammen med faren til barnet. Det var nok øving og trening da hun gikk i bhg, men hvor mye det blir gjort i skolen vet jeg ikke. Uansett så må det følges opp på hjemmebane også. Barn med diagnoser har også ett potensiale de kan nå. Men det kommer ikke av seg selv

Utrolig trist for eldste at det ble slutt mellom mor og stefar. Stefar var dyktig med henne, og hun og hunden var nært knyttet til hverandre. Det må være veldig trist for stebarn som har knyttet seg til steforeldre at yngre søsken har samvær men ikke de. Og når moren nå også er alene med en baby så blir det enda mindre tid til eldste. En baby er tross alt helt avhengig av mor/far. Heldigvis har de BPA. 

Fra en spesialpedagog til en annen (Jeg regner med du er noe lignende i alle fall): Dette er et av de bedre innleggene jeg har lest på kvinneguiden. Dette innlegget er nyansert, reflektert og støttes opp av den faglige tyngden du utviser. Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive dette innlegget. 

I denne tråden har jeg gitt opp å å legge "sjelen" og tiden min i slike typer innlegg fordi fokuset fra motdebattanter som er uenige fort blir at "vi ser ikke hele dagen", "Det er ikke sikkert hun sitter med iPad hele tiden" og "vi vet ingenting om hva som skjer hjemme".

Det vi derimot vet er mors egne uttalelser rundt skjermbruk, at det er skolens ansvar for trening, stimuli samt sosialisering og at barnet, i hennes øyne, ikke kommer til å opparbeide seg noe evne til samtykkekompetanse. Jeg ønsker ikke at dette skal bli nok en diskusjon angående skjermbruk, og velger derfor å avslutte med følgende:

Barnet og hunden hadde et helt spesielt bånd. Det er helt tydelig at hunden, som ordtaket sier, virkelig er menneskets (barnets) beste venn. For noen kan det virke spesielt at jeg i hovedsak fokuserer på det eldste barnet og hundens forhold, MEN; For meg er det hjerterått hvis barnet ikke får omgås hunden lenger. 

Jeg håper VIRKELIG at barnet får beholde relasjonen til hunden ❤️ 

Endret 29. desember 2023 av shab