Alidas nye bok

[Alida]

Da ble det en riktig hyggelig søndag. Jeg ordnet først litt hjemme mens mannen var på sykkeltur. Etterpå gikk vi tur til Frognerparken. Får litt vondt i ryggen, magen og beina når jeg går langt, men med del pauser underveis går det så bra så. Spiste etterpå på Portofino. Da jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått SMS fra en venninne, og vi skal møtes i morgen. Etterpå ringte jeg en annen venninne og vi avtalte at hun skal komme og være hos meg fra lørdag til søndag (mannen skal sykle Birken ), og plutselig har mitt sosiale liv tatt seg opp igjen (og jeg fikk enda dårligere samvittighet for sytingen i går....)

[Gjest Coral]

Selv om jeg ikke er gravid selv, så kjenner jeg godt følelsen av at jeg ikke har fått sett venninner så mye som jeg ønsker, fordi jeg har vært sliten, ikke orket, eller vært på tur ol. Jeg er en sosial person som trives veldig godt sammen venninner, og går det for lang tid i mellom merker jeg at jeg savner det. Flott å lese av du har venninneplaner igjen allerede, Alida, og det er lov å klage litt i dagboken sin vet du!

[Alida]

Takk for klem, Coral

Ja, hvor skal man klage hen om ikke i sin egen dagbok ?

Da har nok en uke flydd avgårde. Mannen er i dette øyeblikk og sykler Birken (stakkars mann ), og kommer ikke tilbake før i morgen. En venninne kommer til meg i kveld, og da skal vi leie film og lage mat. Det blir hyggelig . Har ikke sett hun på evigheter føles det som. Heldigvis skal hun overnatte her også for jeg hater å være hjemme alene.

Mannen dro kl 2 i natt, og jeg våknet fordi han hadde glemt å slå av ringeklokken sin , og etter det ble jeg liggende våken i over en time før jeg sovnet igjen. Hater at jeg er så innmari husredd noen ganger. Det er akkurat som om leiligheten blir mye skumlere når ikke han er + at alt er mye skumlere om natten. Skulle virkelig ønske jeg klarte å kose meg mer alene, sånn som det er nå , sitter jeg bare og teller timer til venninnen min kommer. Forhåpentligvis blir det en endring på dette når lille smurf melder sin ankomst; da blir vel alenetid et mer sjeldent begrep kan jeg tenke meg; og forhåpentligvis mer etterlengtet

Ellers har jeg tenkt litt på hva jeg vil fylle tiden min med etter smurfens ankomst. Da mener jeg når det har gått en stund , i begynnelsen har jeg vel nok med å holde hodet over vann. Har lekt litt med tanken på å ta opp litt språk. Lærer språk raskt, men glemmer det fort og. Var ganske så stødig i både fransk og tysk, og spansk var jeg ganske så god på etter å ha bodd et halvt år i Sevilla. Kunne virkelig tenke meg å friske opp spansken min....

Og så må jeg i tillegg finne ut hva jeg vil bli når jeg blir stor....

Vel, har god tid til å tenke på det. Akkurat nå er min største "bekymring" hva jeg skal fylle denne dagen med .. Rydde... handle... gå en tur på Kaffebrenneriet og kjøpe en cappuchino.... Høres ikke så halvgærent ut

[Alida]

Pratet med mannen som akkurat hadde kommet i mål , helt utslitt og døden nær ifølge han selv. Det verste var imidlertid at en av kameratene hans tok han igjen rett før mål

Snille mannen tilbød seg å komme hjem med en gang, men jeg var god kone og sa at han skulle kose seg der i kveld. Er ikke så ofte han er ute og fester med guttegjengen, og han fortjener jo en fest etter en slik kraftanstrengelse (og fordi han er verdens beste), men innerst inne skulle jeg bare ønske at han han kunne komme hjehehem :grine2:

(Gravid Alida er enda mer avhengig av mannen enn vanlig (hvilket vil si alt for mye )

[Alida]

Hmm, en lørdagsformiddag i fred og ro på terrassen med cappuchino og Magasinet var faktisk ikke så ille i det hele tatt. Ganske så hyggelig faktisk.

Når jeg tenker over saken er det faktisk en evighet siden jeg var hjemme en hel helg.. La meg se: Forrige helg: hjem fra Tønsberg, før det Stavanger, før det Risør , før det Gøteborg. Har faktisk blitt litt farting i sommer.

I da kom vognkortet til min lille røde bil i posten, så med litt mer øvelseskjøring (9 år siden jeg har kjørt , husker ikke om jeg har skrevet det før), så er Alida klar for veiene

Er forresten helt kokvarm for tiden, jeg som alltid fryser sånn. Sitter med singlet på jobben hver dag, mens de andre jentene sitter med sjal... og føttene mine ! De holder på å brenne opp, hele tiden !

Må huske å nevne for jordmor, time neste mandag.

[Alida]

Nå sitter jeg her og venter på mannen som er ventet hvert øyeblikk. Hadde en veldig hyggelig kveld med venninne igår. Lagde taco og leide "Skal vi danse" - søt jentefilm.

Celine turner som en gærning i magen. Venter nok utålmodig på pappan sin

[Alida]

Hmm, begynner å bli en del småplager her i gården: har jo vært plaget en stund med disse glødende varme føttene mine... I går kveld da jeg hadde lagt meg måtte jeg legge en ispose på dem for å få sove. Men våknet midt på natten med vondt i beina, klissvåt av svette, kvalm , vondt i magen og en liten frøken som turnet rundt inni der. DA følte jeg meg gravid da

Det er første gangen jeg har våknet midt på natten pga graviderelaterte plager, men det blir nok ikke siste gang...

Og i dag på jobben har jeg hatt så vondt nederst på ryggen , nedover rompa at det har gjort vondt å gå. Skulle egentlig gå hjem fra jobben, men mannen måtte hente meg fordi det gjorde så vondt... I går var vi ute og gikk i en time og da hadde jeg ikke noe vondt. Men det er kanskje derfor jeg har vondt i dag, ikke vet jeg. Et par av jentene på jobben nevnte det skumle ordet bekkenløsning

Skal til jordmor neste mandag, så får vi se hva hun sier da. Var vel på tide at jeg fikk litt plager jeg og, har jo vært forskånet fra det til nå. Og det er jo plager med mening, for resultatet er jo så fantastisk; jeg mener ; det er jo mye verre å ha vondt i ryggen når man ikke har noen grunn !

Bortsett fra det : deilig å ha mannen hjemme igjen. Celine begynte å sparke med en gang hun hørte stemmen hans, og jeg er sikker på at det er fordi hun kjenner igjen pappan sin. Så det så !

[April]

Godt å se det er flere som er avhengig av mannen sin..

Celine er så nydelig navn Tenker hun koser seg i magen til mamma jeg! Men så spennede det blir når hun kommer og hilser på. Du har mye og glede deg til!!

[Lisemor]

Hei.

Ser du er varm du og

På jobb klarer jeg ikke ha på meg annet enn singlett.

Håper ikke ryggen din blir verre.

Hvilken uke er du i nå?

Hvor mye har dy lagt på deg? (var jeg frekk nå?)

Har magen vokst og blitt "stor"

(forviten jeg????????? Vet ikke hva du snakker om )

Sender en god tirsdags klem.

Endret 23. august 2005 av Lisemor

[Alida]

Takk for hilsen April og Lisemor !

Svarer gjerne på spørsmål jeg, la meg se;

I dag er jeg vel 27 + 4 hvis jeg ikke tar feil (måtte faktisk dobbeltsjekke med mannen som mente at jeg var i uke 26, men kom etter litt regning fram at det var uke 27, går litt surr i ukene nå, hadde liksom litt mer kontroll da det gjaldt uke 12)

Hvor mye jeg har lagt på meg: (og nei du var ikke frekk, er vel eneste gangen i livet man har "lov" til å legge på seg )

Er ikke helt sikker nå, på forrige kontroll for en måned siden var det ca 7 kg, er vel blitt et par til nå. Til mitt "forsvar" må jeg si at de første tre-fire kiloene kom på i en fei. Da jeg fant ut at jeg var gravid var jeg nemlig midt i en slankekur, så da jeg plutselig sluttet med trening 4-5 dager i uka og å bare spise sunt, kom det på et par kg rimelig fort. Vel, vel... veier faktisk ca det samme nå som jeg gjorde i januar , og det med en betydelig større mage !

Og ja, magen har blitt stor, ingen tvil om jeg er gravid nei. Men fint stor om jeg skal si det selv. Rund og fin, ingen strekkmerker foreløpig.

Dett var dett

[Alida]

Lørdag igjen Mannen er ute og spiller fotball, og her sitter jeg. Har så vondt i halebeinet mitt nå, at det beste er faktisk å sitte mest mulig rolig, og det gjør at jeg føler meg en smule handicappet. F.eks har jeg ca 30 minutter å gå til jobb, men nå har jeg så vondt at det klarer jeg ikke, så da må jeg faktisk ta buss og trikk som tar meg totalt ca 45 minutter med bytting og gåtid ! Er jo helt håpløst...

Gleder meg til time hos jordmor på mandag, håper hun kan fikse meg

I går kveld kreket jeg meg ut med mannen og bror for å spise. Var veldig hyggelig, men etterpå var vi på en bar for å ta et par øl(og Clausthaler).La merke til at det satt en litt merkelig dame der som satt og pratet med seg selv og småskjelte ut folk,men så forsvant hun ut. Men plutselig kom hun inn igjen, slengte et ølglass i veggen med stor kraft og løp ut igjen. Dette var rett ved siden av oss, og jeg skvatt så utrolig og klemte automatisk rundt magen. Heldigvis ble ingen truffet, for det glasset gikk i tusen biter og kunne ha skadet noen.

Uffameg. det var skikkelig ekkelt, og dette var ingen bule heller, men en ordentlig og hyggelig bar.

Jaja, gale folk er overalt, men en ekkel opplevelse. Skvatt så innmari da det glasset smalt i veggen.

Ellers har vi hatt svigers på besøk. Orker ikke å si så mye annet at hun klarte å lire av seg en bråte av fornærmelser i løpet av kort tid , f.eks:"Næmmen , du er jo like stor som da jeg fødte, du kommer til å bli drøy "- noe som IKKE er sant, men jeg ble lei meg. Fargen på vognen var selvfølgelig feil, navnet vi har valgt var feil (selv om ett av hennes forlsag var Eline, snakk om forskjell....) You name it. Vi kan ikke gjøre så mye riktig i hennes øyne. Er vant til henne nå, men det er slitsomt.

Anyway...... hadde tenkt oss til konserten i Frognerparken i kveld, men vet ikke om jeg orker pga ryggen. Får vel ta oss en tur og øvelseskjøre , tenker jeg.

[Alida]

Må fortelle om et par søte ting.

Søt ting nr 1: Mannen:

Jeg har jo vært plaget en del med glødende føtter og varme, men dette har blitt bedre etter at sluttet å være så varmt og fuktig ute. Så her om dagen lå jeg rett ut på sofaen da mannen kom hjem fra jobb (men det var pga vond rygg, og jeg hadde det egentlig helt ok)

Mannen tok meg på magen og pannen og utbrøt" du koker jo" og så forsvant han. Kom tilbake et minutt senere med et bekymret uttrykk i ansiktet og et termometer i hånden. "Det er nok best vi tar tempen på deg" sa han og stakk termometeret under tunga mi før jeg fikk sukk for meg. Jeg hadde 36,2 grader...... og mannen så en smule flau ut. Han er nå skjønn da.

Søt ting nr 2. Celine:

Helt siden Celine var et bittelite frø i magen, har jeg sunget Trollmorsangen for henne hver kveld før vi sovner. Det gjorde jeg også her om kvelden, og jeg og mannen lå med hånden oppe på magen mens jeg sang oajajajpuff, og akkurat da jeg sang "puff", kom det et kjempespark så hendene våre hoppet i været, og vi så på hverandre med et forundret blikk. Det er visst en riktig liten rytmeboks jeg har i magen, og så så musikalsk da! Jenta mi.

[Alida]

Nå har jeg vært ute og kjørt en lang tur. Kommer meg sakte men sikkert.Går egentlig greit med kjøring(men synes det går fryktelig fort på ring 3), men jeg liker ikke å parkere, og det er så kjedelig å øve på det. Har i alle fall fått sett litt av byen i dag. Vi kjørte bl.a opp til Frognerseteren og satt der en stund og så utover byen.

Det ble ingen konsert på meg i går. Hadde trasket rundt på CC Vest i noen timer, så ryggen var rett og slett for vond. Men vi koste oss hjemme istedenfor.

[Alida]

Noen ganger må jeg klype meg i armen for å forstå at jeg virkelig er gravid. Av en eller annen grunn har jeg alltid sett for meg at det ikke skulle være så lett for oss. Jeg leser utrolig mye om jenter som går igjennom prøverørsforsøk, om jenter som tilslutt velger å adoptere, og er egentlig veldig opptatt av dette.

Vi giftet oss i september i fjor, og hadde bestemt oss i et halvt års tid før dette at jeg skulle slutte på pillen etter bryllupet. Tok siste pille i oktober, og jeg tror mannen var litt redd for at jeg skulle bli stressa med en gang (typisk meg), så jeg prøvde å ta alt helt rolig, holdt meg borte fra snartgravidsider, IKM-lister og lignende og prøvde å leve som vanlig. Husker jeg sa i fjor jul at jeg håpte at jeg var gravid neste jul. Husker også at nyttårsønsket mitt var å bli gravid i løpet av 2005.

Og så ser det faktisk ut til at vi har et barn denne julen hvis alt går bra. Jeg kan ennå ikke tro at vi var så heldige at det gikk så fort. Jeg gikk faktisk to uker over tiden før jeg testet, var helt sikker på at jeg ikke var gravid.

Jeg tenker så mye på hvorfor vi var så heldige, hvorfor er det vi som slipper unna prøverør , venting og fortvilelse. Noen ganger tenker jeg at vi har "sneket" i køen foran ganske mange.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men jeg sitter her i kveld med denne lille krabaten som sparker sånn inni magen, og tårene mine renner fordi jeg er så heldig som får oppleve dette. Har allerede blitt så glad i den lille jenta mi.

*sentimental Alida*

[Klips]

Det er litt rart det der, jeg selv og mange av venninnene mine har hatt akkurat den samme overbevisningen om at det kommer til å ta tid å bli gravid. Føler oss liksom ikke som fruktbare vesener, og halvgamle er vi jo også, så da skal det jo være nærmest umulig. Og så smokk så sitter den bare der likevel

[Alida]

Ja, det er rart hvor fort det kan gå , Klips

Sitter her en smule forundret med en fersk sykemelding i hånda. Var jo hos jordmor i dag. Regnet med å prate mest om mitt vonde bekken, men så var hun en smule bekymret over min lave blodprosent og at blodtrykket mitt var en smule høyt. Hun konfererte med legen som ville at jeg skulle ta en ny blodprøve .Jeg så gjorde, og så ba hun meg komme inn på kontoret hennes igjen, og sa at legen ville at jeg skulle sykmeldes 50 % i to uker.

Så da blir det jobbing fra 8- 12 de neste to ukene, og så får vi se om det bedrer seg. Det verste er at hun vil at jeg skal ta det mest mulig med ro pga bekkenet, så i dag har jeg stor sett sittet i sofaen etter at jeg kom hjem. Synes det er helt merkelig å skulle være sykemeldt når jeg egentlig føler meg frisk (bortsett fra bekkenet, men det plager meg ikke på jobb der jeg jo sitter helt stille) Har allerede rukket å kjede meg...... Heldigvis at jeg ikke ble 100 % sykemeldt, da hadde jeg gått på veggen

Jaja, heldigvis står alt bra til med Celine, og det er det absolutt viktigste !! Får heller tåle å kjede meg litt

Og ikke nok med det:I dag tidlig holdt jeg på å bli påkjørt av en hvit varebil som kom og tutet på meg og sneia meg mens jeg var i en fotgjengerovergang !! Greit at jeg går treigt , men det får være grenser altså.

Nå har den snille mannen min laget middag til meg

[Alida]

Da har jeg gjennomført min første arbeidsuke for "halv maskin" på jobb. Jobber fra 8-12, og så er det bare å komme seg hjem og legge seg på sofaen.

Ble litt skremt av jordmoren da jeg ringte hun på onsdag for å høre resultatet av blodprøvene mine. Blodprosenten hadde steget litt og leveren så bra ut. Hun lurte på hvordan jeg følte meg og jeg fortalte at jeg stort sett følte meg frisk som en fisk, om enn en smule trøtt. Hun sa at det var bra, men jeg fikk ringe hun med en gang hvis jeg fikk hodepine eller synsforstyrrelse, og hvis jeg fikk det om kvelden eller natten måtte jeg ringe fødeavdelingen med en gang Ble litt satt ut da, for jeg visste ikke at det sto så dårlig til med meg, jeg mener; det var jo bare i siste liten at hun og legen bestemte at jeg skulle sykemeldes forrige gangjeg var der, og legen tok den beslutningen uten i det hele tatt å ha sett på meg, så jeg har liksom ikke tatt det så alvorlig , men vært glad for litt fri.... Men lurer på om jeg kan være i faresonen for svangerskapsforgiftning siden blodtrykket er så høyt?

Blodtrykket mitt har jo ligget høyt hele tiden det (undertrykk på mellom 80 og 90) så jeg har ikke tatt det så tungt, og ofte må hun måle det to ganger siden det er så høyt første gangen, noe jeg tror er pga min "legekontorskrekk" som ligger der latent hele tiden, samme hvor hyggelig jordmoren er..... Men nå var i alle fall undertrykket over 90, så da synes de vel det er best å sykemelde meg, for å være på den sikre siden...... Urinen har sett fin ut hele tiden, så jeg er vel "safe" foreløpig

Vel. det ble litt usammenhengende babbel fra min side, men ble litt forvirra da jordmor sa jeg måtte ringe fødeavdelig osv. Står det så dårlig til med meg liksom ?? Og hvor rolig må jeg egentlig ta det ? Kan jeg f.eks gå på restautant med mannen i dag eller skal jeg bare ligge rett ut og slappe av hele tiden ? Synes det er så vanskelig å kjenne sin egen begrensning

Æsj, dumme tanker.......

[Alida]

JEJ- da har jeg endelig fått meg ny avatar. Var på tide.....

Får se om dagen i dag blit litt bedre enn den i går... Når jeg leser det jeg skrev i går må jeg le litt av meg selv, makan til usammenhengendene rot. Lurer på om noen andre i det hele tatt forstår hva jeg mener :klø:

Men jeg er sånn at jeg skriver ned akkurat det jeg tenker der og da, og da kan det se litt rotete ut svart på hvitt....

Det jeg i bunn og grunn mener er :

Jeg er en smule usikker på hvor "syk" jeg egentlig er.

Fra å være frisk som en fisk, fikk jeg plutselig inntrykk av at jeg om ikke er døden nær så i alle fall en svangerskapsforgiftning nær.

Hvor mye kan jeg egentlig gjøre nå som jeg er 50 % sykemeldt.

Jeg føler meg jo akkurat i like fin form som jeg har gjort hele tiden.

Og det gjør meg litt forvirra.

Nok om det- nå skal jeg nyte helgen, blodtrykket mitt blir jo ikke akkurat mindre av at jeg driver og bekymrer meg hele tiden

[April]

Jeg fikk også høyt blodtrykk(og hodepine og synsforstyrrelser) rundt uke 18 i svangerskapet og ble sykemeldt 100% med en gang. Følte meg litt sliten, men ikke noe mer enn det. Det er viktig og da det med ro. Er mange som sier at svangerskap ikke er noen sykdom og det er sant nok det. Men jeg synes det er unødvendig og ta noen sjanser. Så selvom du ikke føler deg kjempe dårlig, så trenger nok kroppen din ro alikevel!

Nyt tiden og ta vare på deg selv! Unn deg kanskje litt hud- og/ eller kroppspleie, det kan bli en stund til neste gang

Ha en fin lørdag!

Endret 3. september 2005 av April

[April]

Koselig avatar forresten!