Gå til innhold

Alidas nye bok


Alida

Anbefalte innlegg

:klem: Jeg vil bare få opplyse om at jeg selv er morsmelkserstatning-barn, og at jeg synes mamman min er den godeste i verden!

(Så du skal se det blir folk av Celine også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Fyker som aller raskest innom for å gi fra meg et lite livstegn.....

Holder på å pakke, vi skal nemlig på hyttetur med mannens jobb til Trysil. Gleder meg masse, skikkelig familitur på type Røkkehytte, har med oss kokk som skal lage mat til oss :sjarmor:

Nå har hverdagen kommet ordentlig i gjenge her. Celine oppfører seg stort sett som en engel, spiser og vokser godt, sover natta igjennom stort sett, og smiler masse, og har begynt å pludre, og det med ammingen ...., vel det plager meg fortsatt men mest i våkne nattetimer når jeg ikke får sove....

Har begynt å fylle opp dagene med turer og lunsjer, har begynt å bli flink til å aktivisere meg. Og forrige lørdag var jeg ute på byen med venninnene mine , og det var deilig det !!! Mannen passet Celine og det gikk som en lek, bekymret meg ikke for det i det hele tatt, han er jo faktisk faren hennes, og hun drikker jo flaske hele tiden, så det var ikke noe problem.Var deilig å ikke være mamma i noen timer, hadde nok godt av det. Men så var det godt å komme hjem til den lille familien min også da !

Uff, skulle jo bare skrive en kjapp hilsen, men når man skriver så sjelden som meg , må man jo oppdatere litt....

Er vel på tide å avslutte denne boken også, men jeg vil gjerne ha skrevet ned fødselshistorien min før jeg gjør det.... skal prøve å få gjort det i neste uke, før jeg starter med blanke ark igjen. Og så skal jeg definitivt få lagt igjen noen hilsener i andres dagbøker :rodme: Følger med dere altså, selv om det blir så som så med skriving.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa, kom til meg på A-E ;)

Jeg skal være så ærlig å si at jeg rynket litt på nesen når folk sier de ikke ammer, men jeg gjør egentlig ikke nå lenger. Jeg synes hver og en må finne ut hva som passer best for dem og ikke være så redd for hva alle andre mener. Det er kun du eller dere som foreldre som vet hva som passer best for dere og barnet, så følg det! Det er nok av besservisser der ute.. Har hørt noen av dem, men sluttet å bry med egentlig nå. Men som førstegangsforeldre, er det neimen meg ikke så lett å vite alt heller! Synes du er flink jeg :klem: Og så må det jo være greit å ta seg en tur ut og vite at Celine har det helt fint med pappa`n sin, uten at du må stresse hjem for å puppe. Kos deg du, det har du fortjent! Ikke tenk på at ammingen ikke ble som du hadde trodd, alt blir som det skal uansett. Celine blir mett og fornøyd, og du slipper å ha vondt.

Ha en herlig hyttetur! Det hørtes bittelitt deilig ut :)

Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei April, og takk for hyggelig hilsen :klem:

Jeg er veldig glad for at du ikke rynker på nesen lenger når folk sier at de ikke ammer, for det kan være så mange grunner til det. Og for meg handler det absolutt ikke om at jeg ikke vil amme, og jeg prøvde virkelig å få det til lenge, men når det til slutt nesten er helt tomt og ungen hyler under og etter hver eneste måltid fordi det ikke er nok mat, da er jeg glad det finnes andre utveier.

Men Celine fikk tross alt det jeg hadde , for jeg fortsatte jo å pumpe og gi hun på flaske til det rett og slett ikke kom mer ut av puppene mine, og da føler jeg at det ikke er mer jeg kan gjøre. Så jeg har egentlig ikke dårlig samvittighet ovenfor henne, for jeg ser jo at hun faktisk overlever på MME ;) , men det å få sure og hovne blikk av andre jenter når jeg drar opp flaska på cafe, er ikkeno gøy :cry: (ikke det at jeg får det så ofte, men det skjer...)

Nuvel, nok om amming for i dag, men er nok ikke siste gangen jeg tar opp det, fortsatt sårt tema hos meg.....

Nuvel, vi har altså vært på hyttetur i helgen, og det var veldig koselig. Celine oppførte seg eksemplarisk , og vi fikk mange kommentarer på hvor snill baby vi hadde (stolt mamma)

Hun var bare littegrann mer vanskelig å legge enn vanlig, men det gikk bra det også.

Lurer litt på om vi legger hun for sent. Vel, akkurat nå sitter hun i vippestolen sin og sover, men hun er på en måte ikke "lagt" ennå, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi pleier ikke å legge hun for natta før vi legger oss selv, sånn i tolvtiden, og da pleier hun å sove til sånn i 6-7 tiden. Da får hun mat, og sover hun (og jeg ;) )til 10-11 tiden, og jeg må si at det er en døgnrytme som passer meg perfekt. Resten av degen har vi ikke noen helt fast rutine ennå. Hun sovner alltid i vogna si når vi triller tur, og da blir det alltid noen timer der. Og så blir det sånn med jevne mellomrom utover ettermiddagen/ kvelden. Men hun blir altså ikke lagt før i tolvtiden, og det er kanskje litt sent??? Men hun er jo veldig blid og fornøyd da, gråter ikke mye i løpet av et døgn den damen.

Så det er jo egentlig ikke noe problem, men jeg synes alle andre legger barna sine mye tidligere (bortett fra en del i barselgruppen min har faktisk samme døgnrytme, når jeg tenker meg om) Og man skal vel ikke alltid høre på hva "alle andre " gjør når man ha funnet noe som fungerer, men så er man jo redd for å gjøre noe galt også da.... sukk, det er jammen meg ikke lett å vite hva man skal gjøre hele tiden. ;) Noen ganger skulle jeg ønske hun kom med en instruksjonsbok....

Men nå er det en liten en som "roper" på mamman sin. Hun er faktisk to måneder i dag. Gurimalla så fort tida har gått.... fødselshistorien kommer snart, og etter det kan jeg joine deg inne på A-E April, men der kommer jeg vel til å ligge på side 6 eller noe sånt hele tiden, så ofte som folk oppdaterer der ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da kommer endelig min fødselshistorie (tok meg bare to måneder å få den på plass :sjenert: )

Hadde time for igangsetting mandag 05.12, 15 dager over termin, men håpet jo sterkt at det skulle starte av seg selv før det , og det gjorde det heldigvis, så vidt det var.

Var på første overtidskontroll på fredag, da hadde jeg ikke åpning i det hele tatt, men tror jordmor røsket litt i meg, på lørdag formiddag gikk i alle fall slimproppen(æsj hater det ekle ordet), men det skjedde ikke noe mer den dagen.

Søndag morgen våknet jeg sånn i halv seks tiden av noe som kjentes som mens smerter i ryggen. De varte ikke så lenge ,og kom vel med 10-15 minutters mellomrom, men så forsvant de utover formiddagen.

På ettermiddagen bestemte jeg og mannen oss for å gå oss en tur for å se om det kunne få fortgang i sakene. Husker det var et helt ufyselig vær, og jeg fikk en del medfølende blikk der jeg stabbet av gårde med en kåpe jeg ikke kunne kneppe igjen... Vi leide også en film vi skulle se på den kvelden.

Utover kvelden kom veene tilbake igjen, vondere nå, men fortsatt utholdelig. Vi lå på sofaen og så på film, og mannen tok tiden mellom veene, merket at han så diskret på klokka innimellom. Etterhvert som veene kom hyppigere og ble vondere holdt jeg hardt tak i mannen (fikk ikke med meg så mye av filmen etterhvert)

Stilte meg litt i dusjen og det lindret en del å få vann på

ryggen. Prøvde også å sette meg i badekaret, men syntes det bare gjorde vondt verre, følte meg som en hvalross der jeg plasket rundt og stønnet og uffet meg.

Hadde ikke så lyst til å være hjemme lenger, så ved 12-tiden ringte jeg Ullevål, men fikk beskjed om å vente litt til..... Gjorde så, men ved 2-tiden hadde jeg så vondt at jeg ikke orket mer, ville nemlig ha epidural ;) Ringte en gang til, og fikk beskjed at jeg fikk lov til å komme, men at jeg måtte forberede meg på at jeg kunne bli sendt hjem....

Stablet meg ut i bilen , ganske rar følelse; å kjøre i folketomme gater midt på natten å vite at jeg endelig skulle føde. Jeg som hadde vært så redd og grudd meg så fælt følte meg helt klar og egentlig ganske rolig. Men det var en vond kjøretur til Ullevål, selv om vi ikke bor mer enn 5 minutter unnå med bil.

Da vi kom fram ble vi møtt av verdens hyggeligste jordmor, bare 29 år og umiddelbart min nye bestevenninne. Hun var så rolig og trygg, og jeg følte meg umiddelbart tatt vare på. Hun sa hun hadde lest brevet mitt om at jeg var så redd for å føde, og at jeg selvfølgelig skulle få epidural, jeg måtte bare få 4 cm åpning først. Så jeg var ganske spent da hun undersøkte meg og heldigvis hadde jeg 2 cm åpning, og hun sa at det var absolutt ikke snakk om å sende meg hjem, det var jo faktisk bare noen timer til jeg skulle blitt satt i gang uansett.

Det vrket som om alt sto bra til med Celine, og jeg fikk utdelt fødestue. Jordmoren var med meg hele tiden, hun var til fantastisk hjelp. Hun pustet med meg gjennom hver eneste rie og viste meg hvordan lystgassen fungerte. Den brukte jeg mye, den ga meg liksom noe annet å tenke på og hjalp meg gjennom riene. Følte virkelig at jeg hadde kontroll på situasjonen. Selv om det var j****lig vondt , var jeg så lettet for at jeg endelig var i gang, og følte at jeg fikk til pustinga. Sto og holdt meg i prekestolen hele tiden, for jeg følte at det var bedre enn å ligge eller sitte.

Jordmor spurte om jeg ville ha klyster, og det sa jeg ja til. Hun sa at hun bare skulle sjekke Celine først, så jeg fikk igjen på meg disse båndene rundt magen (CTG? ). Så fikk jeg ikke helt med meg hva som skjedde , for det var så vondt å ligge og ikke ha lystgassen til å hjelpe meg, men plutselig krydde det av folk på fødestua. Eller vet ikke helt om det krydde, men fra å ha en "hyggelig" og rolig atmosfære med bare meg, mannen og jormdor var det plutselig i alle fall en jordmor til, en mannlig lege og jeg vet ikke hvor mange sykepleiere

Det som hadde skjedd var at Celines puls plutselig hadde sunket masse, og jeg husker at en eller annen sa "denne ungen må ut nå" Jeg hadde da 4 cm åpning, og keisersnitt var da eneste utvei.

Fra da av skjedde alt så veldig fort, at det er akkurat som om jeg så på meg selv utenifra og ikke kunne skjønne at det virkelig var meg dette skjedde med. Alle klærne mine ble dratt av meg, armbånd og ringer slitt av i all hast, og jeg ble "slengt" opp på en båre og så løp de avgårde av meg. Følte som om jeg var med en episode av Akutten der jeg ble trillet av gårde i all hast,. Glimtet så vidt mannen ved siden av meg, som hadde fått på seg grønne operasjonsklær, men jeg husker at jeg bare hylte og hylte både fordi jeg var så redd og det gjorde så innmari vondt.

Vi måtte ta heisen opp (eller var det ned ) til operasjonssalen, og jeg husker at jeg fortvilet skrek," ja, nå stopper vel heisen og", og da lo de av meg , men jeg syntes ikke det var det spor morsomt !

Så kom vi opp på operasjonssalen der det ventet en hel skokk med folk syntes jeg , men det var en veldig rolig stemning der, bortsett fra meg da, som hylte hysterisk. Anestesilegen, han som skulle sette bedøvelsen kom og

hilste på meg og jeg tenkte"jeg driter i hva du heter, bare sett den jævla sprøyta" . Sa det heldigvis ikke høyt.

Måtte sette meg opp og bøye meg framover mens de satte bedøvelsen, og da hadde jeg klart å roe meg en del. "Det er snart over , det er snart over, sa jeg til meg selv. Så virket endelig bedøvelsen og jeg ble kløpet her og der for å se om jeg kjente noe, og det gjorde jeg heldigvis ikke. Bena mine ble pakket inn, var visst for å forhindre blodpropp. Jeg var kjempetørst og ba om vann hele tiden, men det var det ingen som brydde seg om.

Mannen satt ved siden av meg og holdt meg i hånda og trøstet meg , og sa at alt skulle gå så bra. Jeg hadde jo ikke vondt lenger, men var så bekymra for lille jenta mi at tårene bare rant. Selve operasjonen tok ikke lang tid, og jeg merket at de halte og dro i meg selv om det ikke gjorde

vondt. Veldig merkelig følelse egentlig.

Og så var hun ute, jeg fikk så vidt skimtet hun mens de løp ut med hun , men mannen fikk være med. Snart hørte jeg skrik, og en sykepleier kom ut og sa at alt var i skjønneste orden. Så kom de ut med hun til meg, og la hun helt inntil meg. Jeg fikk ikke tatt ordentlig på hun for jeg hadde mye kanyler og slanger i hendene, men jeg kysset det lille ansiktet hennes mens jeg bare gråt og gråt og sa "jenta mi, jenta mi" hele tiden . Hun tittet opp på meg med store mørke øyne, og selv om jeg ikke fikk født hun "vanlig" var det et utrolig sterkt øyeblikk og jeg var så lettet over at alt hadde gått bra. Så ble jeg trillet til noe som het "oppvåkningen", selv om jeg var helt våken. Der lå jeg og tittet ut av vinduet mens en ny dag begynte, og jeg hadde blitt mamma. Etter en stund kom jordmor og mannen med Celine og jeg fikk holde hun i amene mine for første gang.

Det virket utrolig dramatisk der og da, men jeg ser alikevel tilbake på fødselen som en fin opplevelse , for resultatet er så fantastisk. Jordmor sa at det virker nok skummelt for en som opplever et akutt keisersnitt , men når de tar en beslutning så må alt skje raskt, og de tar ingen sjanser når det gjelder babyens og morens liv. Jeg er litt lei meg fordi jeg ikke fikk føde hun "ordentlig"når jeg først var i gang, men det spiller egentlig ingen rolle i det hele tatt. Det viktigste var at hun kom ut helt frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"jeg driter i hva du heter, bare sett den jævla sprøyta"

:ler:

Tårer i øynene, jeg nå. Så fint at det ble en fin opplevelse for deg. Og at alt gikk så bra med Celine. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg hatt min aller første morsdag :smilorange:

Fikk frokost på sengen, gavekort på aromaterapi på Colosseum Spa og videokamera !

Og i ettermiddag lagde mannen sjokoladekake til meg.

Har verdens snilleste mann jeg :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk seks langstilkede røde roser, April

Jeg ga mannen en liten marsipankake der det sto "Glad i deg". Kjøpt hos Baker Hansen. Er fortsatt ikke blitt en bollebakende husmor. Men februarforsettet mitt er å bake fastelavensboller....

Mannen er ute med gutta. Celine har sovnet i vippestolen sin, og jeg har tatt meg en øl. Koser meg faktisk, jeg som ikke liker å være alene om kvelden. Men har jo godt selskap nå da ;) (selv om hun sover)

I natt sov Celine fra kl 24 -09. Min lille engel

:rosaengel:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Å, jeg er så sinnsykt dårlig til å oppdatere denne dagboken..... så nå tror jeg at jeg skal starte en ny. Dette er jo faktisk en graviddagbok, og min lille engel er jo faktisk 12 uker nå ! Så da er det vel på tide å starte med blanke ark inne på A-E.

:vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...