Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Synes det er helt vilt å mene at folk som har sett søsken og venner få sprengt hodet i fillebiter og blitt jaktet på av en mann med gevær blir bagatellisert fordi det kun vaR noen timer. Dere er helt syke i hodet.

Anonymkode: aba5b...07b

Tror ikke noen her inne har sagt det? Men vis det er folk som mener det er jeg helt enig. Tror de færreste kan forstå hva utøya ofrene har gått igjennom. 

 

Anonymkode: 04d84...834

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror ikke noen her inne har sagt det? Men vis det er folk som mener det er jeg helt enig. Tror de færreste kan forstå hva utøya ofrene har gått igjennom. 

 

Anonymkode: 04d84...834

Men det er også svært vanskelig å forstå hvordan barn som har blitt voldtatt, trakassert og mobbet av sine egne foreldre, eller blitt slått helseløs gjennom en hel barndom, virkelig har det. Mennesker med traumer skal få samme behandling av helsevesenet, uansett hva det er som har ført til traumene, det tror jeg vi alle kan være enig i.

Anonymkode: 2ff87...036

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men det er også svært vanskelig å forstå hvordan barn som har blitt voldtatt, trakassert og mobbet av sine egne foreldre, eller blitt slått helseløs gjennom en hel barndom, virkelig har det. Mennesker med traumer skal få samme behandling av helsevesenet, uansett hva det er som har ført til traumene, det tror jeg vi alle kan være enig i.

Anonymkode: 2ff87...036

Det er jeg helt enig i, men nå var det ikke akkurat det jeg svarte på. 

Anonymkode: 04d84...834

[Safiye]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn, brukerdebatt, spekulasjoner og avsporinger

- Safiye, mod

[AnonymBruker]

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva om en ikke har disse? Da faller argumentasjonen din på steingrunn.

Anonymkode: 1ef7c...a10

Nei. Min argumentasjon faller bare på steingrunn hvis grunnen til at ts er misunnelig på uttøya-ofrene er fordi de har venner og det har ikke hun. Hjelp får man, søker man behandling. Det har man krav på i dette landet. Er man ikke fornøyd med hjelpen, kan man klage og bytte behandlere. Jeg rangerer verken ts smerte over eller under Utøya-ofres. Det er det som er usmakelig. Smertekonkurranse. 1 - 2 - 3 - Gå, liksom.

Anonymkode: 64bde...07a

[missmcbeal]

Det som er spesielt med Utøya-ofrene og deres traumer er at de i lys av det som skjedde der og da, stadig må leve i påminning av hva som skjedde gjennom snakk og media, sidan det er en såpass offentlig tragedie. Det kan ikke være lett å skulle bearbeide og glemme det som skjedde og aldri få fred fra å konsentrere seg om andre ting før man får en påminning i fleisen. Tenk hvordan det må føles hver gang det tas opp i media, ABB navns nevner, minnemarkeringer med mer. De slipper aldri unna!

Offentlige tragedier er dermed annerledes på en vond måte, selv om man kanskje får noen fordeler pga oppmerksomheten, får man også mye negativ oppmerksomhet som jeg tviler på veger noe særlig opp for det positive.

Det dummeste jeg leste i kommentarfeltet her var noen som nevnte at det var urettferdig at Utøya har fått så stor oppmerksomhet at det til og med har blitt laget to filmer om det! Jeg kan ikke forestille meg at noen av ofrene i det hele tatt har ønsket eller ønsker å se de filmene som omhandler det grusomme som skjedde. Skjønner der ikke dere at det er en grusom påminnelse av det som har skjedd? Jeg har ikke vært involvert i Utøya, men jeg vil ikke en gang se filmene. Netflix har kjørt traileren på forsiden i lang tid med en gang man går inn på tjenesten, den starter til og med automatisk. Det må være ganske jævlig å få det i fleisen, når man egentlig bare hadde tenkt å kose seg med en serie.

Ta innover dere det, det er 7 år med bearbeidelse av det som har skjedd, og 7 år etterpå får man filmtrailere av det som skjedde rullende over skjermen. 

Endret 4. november 2018 av missmcbeal

[AnonymBruker]

36 minutter siden, missmcbeal skrev:

 

Det som er spesielt med Utøya-ofrene og deres traumer er at de i lys av det som skjedde der og da, stadig må leve i påminning av hva som skjedde gjennom snakk og media, sidan det er en såpass offentlig tragedie. Det kan ikke være lett å skulle bearbeide og glemme det som skjedde og aldri få fred fra å konsentrere seg om andre ting før man får en påminning i fleisen. Tenk hvordan det må føles hver gang det tas opp i media, ABB navns nevner, minnemarkeringer med mer. De slipper aldri unna!

Offentlige tragedier er dermed annerledes på en vond måte, selv om man kanskje får noen fordeler pga oppmerksomheten, får man også mye negativ oppmerksomhet som jeg tviler på veger noe særlig opp for det positive.

Det dummeste jeg leste i kommentarfeltet her var noen som nevnte at det var urettferdig at Utøya har fått så stor oppmerksomhet at det til og med har blitt laget to filmer om det! Jeg kan ikke forestille meg at noen av ofrene i det hele tatt har ønsket eller ønsker å se de filmene som omhandler det grusomme som skjedde. Skjønner der ikke dere at det er en grusom påminnelse av det som har skjedd? Jeg har ikke vært involvert i Utøya, men jeg vil ikke en gang se filmene. Netflix har kjørt traileren på forsiden i lang tid med en gang man går inn på tjenesten, den starter til og med automatisk. Det må være ganske jævlig å få det i fleisen, når man egentlig bare hadde tenkt å kose seg med en serie.

Ta innover dere det, det er 7 år med bearbeidelse av det som har skjedd, og 7 år etterpå får man filmtrailere av det som skjedde rullende over skjermen. 

Synes du ikke man burde ha filmatisert hendelsene rundt 9/11 heller? Andre verdenskrig? 

Anonymkode: 79bf7...a78

[missmcbeal]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Synes du ikke man burde ha filmatisert hendelsene rundt 9/11 heller? Andre verdenskrig? 

Anonymkode: 79bf7...a78

Har ikke tenkt å ha så mange meninger om hva det bør lage filmer av og ikke. Poenget mitt at Utøya-ofrene ikke bare går gjennom en traume som "foregikk i 1,5t", siden det er offentlig tragedie så blir de påminnet om hendingene og måle tåle diskusjoner rundt det i lang tid, og får dermed lite rom til å glemme og fokusere på andre ting. Offentlige tragedier av denne sort er påkjennende på en annen måte. Filmene er vel ikke laget FOR ofrene, men har helt andre interesser. Vil tro at det er enkelte som ofre som ikke har vært spesielt begeistret eller orket å se på filmer for 2. verdenskrig etc, men tror likevel det er betraktelig verre det enkelte av Utøya-ofrene går igjennom i dag med tanke på hvor mye ting er opp i media og hvordan man blir eksponert på sosiale medier. Man må jo også tåle heftige diskusjoner om dette rundt i kommentarfelt o.s.v. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, missmcbeal skrev:

 

Det som er spesielt med Utøya-ofrene og deres traumer er at de i lys av det som skjedde der og da, stadig må leve i påminning av hva som skjedde gjennom snakk og media, sidan det er en såpass offentlig tragedie. Det kan ikke være lett å skulle bearbeide og glemme det som skjedde og aldri få fred fra å konsentrere seg om andre ting før man får en påminning i fleisen. Tenk hvordan det må føles hver gang det tas opp i media, ABB navns nevner, minnemarkeringer med mer. De slipper aldri unna!

Offentlige tragedier er dermed annerledes på en vond måte, selv om man kanskje får noen fordeler pga oppmerksomheten, får man også mye negativ oppmerksomhet som jeg tviler på veger noe særlig opp for det positive.

Det dummeste jeg leste i kommentarfeltet her var noen som nevnte at det var urettferdig at Utøya har fått så stor oppmerksomhet at det til og med har blitt laget to filmer om det! Jeg kan ikke forestille meg at noen av ofrene i det hele tatt har ønsket eller ønsker å se de filmene som omhandler det grusomme som skjedde. Skjønner der ikke dere at det er en grusom påminnelse av det som har skjedd? Jeg har ikke vært involvert i Utøya, men jeg vil ikke en gang se filmene. Netflix har kjørt traileren på forsiden i lang tid med en gang man går inn på tjenesten, den starter til og med automatisk. Det må være ganske jævlig å få det i fleisen, når man egentlig bare hadde tenkt å kose seg med en serie.

Ta innover dere det, det er 7 år med bearbeidelse av det som har skjedd, og 7 år etterpå får man filmtrailere av det som skjedde rullende over skjermen. 

Så du tror at andre som har utsatt for årevis med barndomstraumer ikke blir minnet på dette daglig etter at traumene har tatt slutt? Jeg har kompleks ptsd som følge av seksuelle overgrep utført av egen far jeg var 10 mnd til 5 år,og hver dag er en kamp. En lukt,en lyd,en nyhetssak om overgrep(som det faktisk er mye av av)etc og jeg vippes av pinnen. 

Anonymkode: 764ec...eed

[Gjest BabyBlue]

I rapporten fra nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kommer det frem at ofrene fikk god hjelp i starten, men at denne oppfølgingen ble dårligere med tiden. Blir også nevnt at fastlegene deres hadde lite erfaring med traumene de opplevde og ikke alltid forstod alvoret. Hvis de avsluttet behandlingen så var det vanskelig å returnere igjen når traumene returnerte etter en viss tid. Dette er folk som sikkert trenger tett oppfølging i flere år og det er problematisk at mange  av de kun fikk god hjelp i starten. Det er ikke slik at man får psykisk helsehjelp i noen måneder også er man kurert. Man kan føle seg fin i en periode, også et halvt år senere sitter man der med dødsangst og kommer seg hverken på jobb eller ut inngangsdøra. Ressursmangelen gjelder hele landet og køen for psykisk helsehjelp er latterlig lang uansett om man har blitt grisebanket av foreldrene sine eller skutt av Breivik. Det gir mer mening å være sint på de som sitter i regjeringen, for såvidt jeg vet er det de som bestemmer hvordan ressursene blir fordelt mens de selv fyller sine egne lommer. 

[missmcbeal]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så du tror at andre som har utsatt for årevis med barndomstraumer ikke blir minnet på dette daglig etter at traumene har tatt slutt? Jeg har kompleks ptsd som følge av seksuelle overgrep utført av egen far jeg var 10 mnd til 5 år,og hver dag er en kamp. En lukt,en lyd,en nyhetssak om overgrep(som det faktisk er mye av av)etc og jeg vippes av pinnen. 

Anonymkode: 764ec...eed

Da vet vel du mer enn andre hvor lite som skal til for å trigge slike traumer med å få påminnelser. Jeg har ikke noen formening om at andre med traumer ikke kan ha lignende og like fæle erfaringer, dette var et svar til alle som påpekte at de misunte ofrene fra Utøya pga. oppfølgingen de har fått pga. mediaoppmerksomhet og at de er heldig siden traumet var så kortvarig, uten å tenke på hva all mediaoppmerksomhet og fokus rundt tragedien har å si for ofrene i ettertid. Det var også et svar til en som kommenterte at det var så urettferdig at det har fått så stor oppmerksomhet at det har blitt laget en film av det, som om det var noe positivt for ofrene.

[AnonymBruker]

På 3.11.2018 den 14.43, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har opplevd psykisk terror fra min egen mor, hun var også voldelig. Far som var alkoliker. Grov mobbing hele barneskolen. Ble sexuelt misbrukt når jeg var under 10år. Voldtatt i tenårene .. Har vunnet sak mot staten for grov omsorgssvikt (pga flere andre ting) ingen hjalp meg der foresten.. jeg skaffet meg advokat og kjempet alene. 

Det er ikke en jævla konukranse TS! Hadde jeg stått frem med «min historie» hadde jeg garantert fått masse oppmerksomhet og støtte. Jeg ønsker ikke å bli stemplet som offer, for det er ganske beleilig å låse seg til offerrollen ikke sant? 

Skylde på alle de vonde hendelsene, istedet for å ta ansvar for eget liv. 

Har ikke ønsket et sekund å heller oppleve Utøya, ønsker de alt godt og all støtte de får av staten.  Forstår godt de som holder det hemmelig, tenk å ha en tramue «alle har en mening om» det er ingenting rundt det som er privat..

Jeg har vært misunnelig på andre som har hatt et nettverk, kjærlig familie, mennesker som har løftet det opp. Men det er ikke mer synd på meg enn andre, mange triste ensomme skjebner der ute.. 

Anonymkode: 7b4b8...af6

Denne traff meg. Kudos til deg, du er sterk. 

Anonymkode: 110f1...f67

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvor TS vil med posten. Det er jo faktisk slik at media (bla.) lager saker som de tror vil treffe flest, og da er det nå slik at noen grupper får langt bedre dekning og oppmerksomhet enn andre folk. 

Noen grupper, usett hva slags lidelse det er snakk om: Krig, terror, naturkatastrofer, undertrykkelse, osv. får særbehandling av media og andre. 

Har ikke noe med misunnelse å gjøre, men heller at de som lider føler seg mindreverdige, selv om de lider liker mye.  

Anonymkode: b4da1...c67

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forstår hvor TS vil med posten. Det er jo faktisk slik at media (bla.) lager saker som de tror vil treffe flest, og da er det nå slik at noen grupper får langt bedre dekning og oppmerksomhet enn andre folk. 

Noen grupper, usett hva slags lidelse det er snakk om: Krig, terror, naturkatastrofer, undertrykkelse, osv. får særbehandling av media og andre. 

Har ikke noe med misunnelse å gjøre, men heller at de som lider føler seg mindreverdige, selv om de lider liker mye.  

Anonymkode: b4da1...c67

Hvis man føler seg mindreverdig fordi man ikke får mediaoppmerksomhet så må man lære seg å slutte med det. Mediaoppmerksomhet hjelper ikke på psyken. Ofrene fra Utøya fikk først og fremst mediaoppmerksomhet fordi dette handler om en nasjonal tragedie og terroraksjon. Det er kontekst her.

Anonymkode: 64bde...07a

[AnonymBruker]

On 11/2/2018 at 7:29 PM, AnonymBruker said:

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, selv om jeg håper dette er veldig satt på spissen(?) 

Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd noe veldig alvorlig, én ting som utløste alt, som Utøyas, krig osv, som kunne behandles og bearbeides. Samtidig noe jeg kan si, for er ufattelig mange der ute som lurer på hvorfor jeg er dårlig o.l. Jeg har mange mindre traumer i et stort kaos og vil ikke brette ut om alt til alle og selv om jeg gjør det så får jeg ikke forståelse..

Når det er sagt ville jeg ikke opplevd 22.07 og skulle gjerne gjort sånn at ingen måtte det heller..

Anonymkode: 18399...a42

Der tror jeg du er inne på kjernen i hele situasjonen i psykiatrien.

Anonymkode: ab56b...f62

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hvis man føler seg mindreverdig fordi man ikke får mediaoppmerksomhet så må man lære seg å slutte med det. Mediaoppmerksomhet hjelper ikke på psyken. Ofrene fra Utøya fikk først og fremst mediaoppmerksomhet fordi dette handler om en nasjonal tragedie og terroraksjon. Det er kontekst her.

Anonymkode: 64bde...07a

Oppmerksomhet fra media sprer både kunnskap til folket, og setter press på de organer det gjelder. Det er en grunn til at ting "plutselig" skjer når media først skriver om noe. Har egentlig ingenting med ens personlige trang om oppmerksomhet, men heller at så mye i dag nesten utelukkende styres av det livet som blir laget av media. Media fører til at vanlige folk engasjerer seg, som igjen fører til at offentlige organer settes under lupen. 

Anonymkode: b4da1...c67

[Honey Dew]

På 3.11.2018 den 14.43, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har opplevd psykisk terror fra min egen mor, hun var også voldelig. Far som var alkoliker. Grov mobbing hele barneskolen. Ble sexuelt misbrukt når jeg var under 10år. Voldtatt i tenårene .. Har vunnet sak mot staten for grov omsorgssvikt (pga flere andre ting) ingen hjalp meg der foresten.. jeg skaffet meg advokat og kjempet alene. 

Det er ikke en jævla konukranse TS! Hadde jeg stått frem med «min historie» hadde jeg garantert fått masse oppmerksomhet og støtte. Jeg ønsker ikke å bli stemplet som offer, for det er ganske beleilig å låse seg til offerrollen ikke sant? 

Skylde på alle de vonde hendelsene, istedet for å ta ansvar for eget liv. 

Har ikke ønsket et sekund å heller oppleve Utøya, ønsker de alt godt og all støtte de får av staten.  Forstår godt de som holder det hemmelig, tenk å ha en tramue «alle har en mening om» det er ingenting rundt det som er privat..

Jeg har vært misunnelig på andre som har hatt et nettverk, kjærlig familie, mennesker som har løftet det opp. Men det er ikke mer synd på meg enn andre, mange triste ensomme skjebner der ute.. 

Anonymkode: 7b4b8...af6

For en forferdelig historie du har. Du er ikke alene om slike stygge opplevelser og jeg blir så rasende når jeg tenker på hvor mye foreldrene, som skal gjøre det beste for barnet, kan ødelegge et barn.

[AnonymBruker]

5 timer siden, missmcbeal skrev:

 

Har ikke tenkt å ha så mange meninger om hva det bør lage filmer av og ikke. Poenget mitt at Utøya-ofrene ikke bare går gjennom en traume som "foregikk i 1,5t", siden det er offentlig tragedie så blir de påminnet om hendingene og måle tåle diskusjoner rundt det i lang tid, og får dermed lite rom til å glemme og fokusere på andre ting. Offentlige tragedier av denne sort er påkjennende på en annen måte. Filmene er vel ikke laget FOR ofrene, men har helt andre interesser. Vil tro at det er enkelte som ofre som ikke har vært spesielt begeistret eller orket å se på filmer for 2. verdenskrig etc, men tror likevel det er betraktelig verre det enkelte av Utøya-ofrene går igjennom i dag med tanke på hvor mye ting er opp i media og hvordan man blir eksponert på sosiale medier. Man må jo også tåle heftige diskusjoner om dette rundt i kommentarfelt o.s.v. 

Det var jo i høyeste grad heftig mediedebatt og massevis av dokumentarer, filmer og artikler i etterkant av 9/11, og det vil pågå i lang, lang tid fremover. Samme med mange andre terrorangrep rundt om i Europa de siste årene. 

Utøya-ofrene eier dessverre ikke sin opplevelse mer enn andre terrorofre gjør. De er sinte over at deres  traume blir filmatisert, men de aller fleste av dem ser gjerne filmer som feks. United 93. 

Anonymkode: 79bf7...a78

[AnonymBruker]

Uansett traume bør alle få muligheten til hjelp. Utøya ofrene har det vært høy fokus på i media og det har også vært et høyt fokus på å gi de den hjelpen de trenger, men det er viktig å ikke glemme resten av befolkningen som trenger hjelp. Vi har for eksempel mange fra den eldre generasjon som opplevd 2. verdenskrig som har levd med sine traumer i mange tiår, de har blitt glemt og tiet bort, de har aldri fått den hjelpen de trenger. Så har vi et høy antall med barn som lever i et helvete, eller voksne som har hatt en traumatisk barndom. Det er disse det nesten aldri blir snakket om som media burde ha fokus på, slik at det kommer frem i lys og blir mindre tabu.

Anonymkode: 235d5...add

[AnonymBruker]

7 timer siden, missmcbeal skrev:

 

Det som er spesielt med Utøya-ofrene og deres traumer er at de i lys av det som skjedde der og da, stadig må leve i påminning av hva som skjedde gjennom snakk og media, sidan det er en såpass offentlig tragedie. Det kan ikke være lett å skulle bearbeide og glemme det som skjedde og aldri få fred fra å konsentrere seg om andre ting før man får en påminning i fleisen. Tenk hvordan det må føles hver gang det tas opp i media, ABB navns nevner, minnemarkeringer med mer. De slipper aldri unna!

Offentlige tragedier er dermed annerledes på en vond måte, selv om man kanskje får noen fordeler pga oppmerksomheten, får man også mye negativ oppmerksomhet som jeg tviler på veger noe særlig opp for det positive.

Det dummeste jeg leste i kommentarfeltet her var noen som nevnte at det var urettferdig at Utøya har fått så stor oppmerksomhet at det til og med har blitt laget to filmer om det! Jeg kan ikke forestille meg at noen av ofrene i det hele tatt har ønsket eller ønsker å se de filmene som omhandler det grusomme som skjedde. Skjønner der ikke dere at det er en grusom påminnelse av det som har skjedd? Jeg har ikke vært involvert i Utøya, men jeg vil ikke en gang se filmene. Netflix har kjørt traileren på forsiden i lang tid med en gang man går inn på tjenesten, den starter til og med automatisk. Det må være ganske jævlig å få det i fleisen, når man egentlig bare hadde tenkt å kose seg med en serie.

Ta innover dere det, det er 7 år med bearbeidelse av det som har skjedd, og 7 år etterpå får man filmtrailere av det som skjedde rullende over skjermen. 

Samtidig tror jeg det må være godt oppi all smerten, at de er flere i samme situasjon. Det å ikke ha noen som helt kan forstå hva man har vært igjennom, må være det verste.

Anonymkode: 2ff87...036