Gå til innhold

Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg betviler ikke et øyeblikk at de har hatt det jævlig. 

Spørsmålet er om  dette er viktigere for helseapparatet enn andre traumer og plager. Klarer de å skrive bok og holde foredrag om det de opplevde så må de ha FN ganske robust psyke i utgangspunktet 

Anonymkode: 66d17...2c3

Det var en massakre de var vitne til og opplevde. Det er veldig langt forbi å oppleve noe jævli! 

Å klare å skrive en bok, og å klare og holde foredrag handler nok veldig mye om å bearbeide. Ikke at de har robust psyke i utgangspunktet. Jeg vet ikke hvordan det er med innlevelselsevnen din, eller forståelsen din om hva det egentlig var de var igjennom, men jeg skjønner ikke ett sekund hvordan du tenker. 

Så er det noe med at mange undres over hvordan noen blir fungerende mennesker etter slike opplevelser. Det er forsket på, og det er en teori om at om en er flere som har opplevd en katastrofe eller tragedie, så hjelper det på psyken fordi andre forstår akkurat hva du opplevde. 

Det er viktig å hjelpe alle som sliter. Jeg unner deg og alle andre som gjør, den rette hjelpen. 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

En av de positive tingene som kom ut av tragedien på Utøya er at kunnskapen om traumer, og traumebehandling i Norge har blitt bedre. Går ikke an å sammenligne sånn, faktisk så er det ikke alle som var på Utøya som følte de fikk den hjelpen de skulle hatt etterpå. Tror ikke de føler seg sett å forstått heller. Når det er sagt ville jeg heller vært på Utøya enn å levd fra jeg var 3-7 år på nytt. 

Anonymkode: 110f1...f67

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Det sitter langt inne å formulere dette. Jeg skammer meg over å føle dette.  Når de står frem med sin historie så føler jeg at mine ting er mindreverdige og ikke like viktige for psykiatrien. De har virkelige traumer som alle kan sette seg inn i og forstå. De kan til og med få erstatning.   

Mine psykiske og fysiske plager har en helt annen opprinnelse, likevel føler jeg at det blir urettferdig at de har blitt jaktet på én dag, mens andre kan ha opplevd et helt annet helvete over flere år, uten å få like stor oppmerksomhet. 

Flere som kjenner på det samme. 

Anonymkode: 66d17...2c3

Så det er oppmerksomheten du er misunnelig på, og ikke den ekstra tilpassede behandlingen de får? 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Rotehodet skrev:
 

Så det er oppmerksomheten du er misunnelig på, og ikke den ekstra tilpassede behandlingen de får? 

Egentlig begge deler

Anonymkode: 66d17...2c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Ts her

jeg må legge til at jeg på ingen måte bagetalliserer det de har opplevd ( satte det veldig på spissen) men jeg føler likevel at de møtes med veldig mye mer forståelse enn andre som også har opplevd traumatiske ting uten å få like mye forståelse. 

 

Anonymkode: 66d17...2c3

Det burde de også. De er terrorofre.

Anonymkode: ef63b...094

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forstår hvor du kommer fra. Det er vanskelig å se at utøya-ofre blir løftet frem på en gullstol.. som om at deres traumer er større og viktigere enn andres. Det er urettferdig at de skal få snike i helsekøen (har jeg hørt, vet ikke om det er sant), få første prioritet. De får en helt annen behandling i både media, blant folk og på DPS. Mange av dem oppfører seg som om at de er viktigere enn andre også. Ref den saken om hun som ikke fikk AAP videre og krevde spesialbehandling for å få aap, selv om at hun ikke oppfylte alle kriteriene. Det er jævlig surt for oss andre som går på aap og er psykisk syke. Vår situasjon er liksom mindre verdt enn deres og vi er ikke like viktige. 

Misunnelse blir litt feil, du mener vell ikke "Jeg skulle ønske jeg var på Utøya, slik at jeg også ble tatt på alvor" ?. Det er litt mer "Jeg skulle ønske vi var alle likestilt". 

Anonymkode: 15834...f8a

  • Liker 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Det burde de også. De er terrorofre.

Anonymkode: ef63b...094

Er de da viktigere enn andre traumer?

Anonymkode: 66d17...2c3

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Egentlig begge deler

Anonymkode: 66d17...2c3

Jeg er intet annet enn målløs. Håper du gjør deg litt refleksjoner. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Er de da viktigere enn andre traumer?

Anonymkode: 66d17...2c3

Folk som opplever terror har faktisk et stort behov for hjelp. 

Anonymkode: ef63b...094

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Folk som opplever terror har faktisk et stort behov for hjelp. 

Anonymkode: ef63b...094

Og det har ikke de som blir psykisk, fysisk  og seksuelt mishandlet i 18 år?

Anonymkode: 15834...f8a

  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Folk som opplever terror har faktisk et stort behov for hjelp. 

Anonymkode: ef63b...094

Det har vel alle med psykiske problemer.. 

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Er de da viktigere enn andre traumer?

Anonymkode: 66d17...2c3

At du ikke får hjelp, skal ikke gå utover de som har fått hjelp. Hvis du er misfornøyd med behandlingen som du får, må du skifte fastlege/behandlere

Anonymkode: ef63b...094

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Forstår hvor du kommer fra. Det er vanskelig å se at utøya-ofre blir løftet frem på en gullstol.. som om at deres traumer er større og viktigere enn andres. Det er urettferdig at de skal få snike i helsekøen (har jeg hørt, vet ikke om det er sant), få første prioritet. De får en helt annen behandling i både media, blant folk og på DPS. Mange av dem oppfører seg som om at de er viktigere enn andre også. Ref den saken om hun som ikke fikk AAP videre og krevde spesialbehandling for å få aap, selv om at hun ikke oppfylte alle kriteriene. Det er jævlig surt for oss andre som går på aap og er psykisk syke. Vår situasjon er liksom mindre verdt enn deres og vi er ikke like viktige. 

Misunnelse blir litt feil, du mener vell ikke "Jeg skulle ønske jeg var på Utøya, slik at jeg også ble tatt på alvor" ?. Det er litt mer "Jeg skulle ønske vi var alle likestilt". 

Anonymkode: 15834...f8a

Jeg skulle først og fremst ønske jeg ikke hadde noen problemer i utgangspunktet så jeg ikke satt og kjente på en urettferdighet. 

Jeg satte det veldig på spissen for å få engasjement i tråden. 

Anonymkode: 66d17...2c3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Rotehodet skrev:
 

Det har vel alle med psykiske problemer.. 

Den er grei, men ungdommen fra utøya var i en situasjon som forhåpentlig de aller fleste av oss slipper å oppleve. Behandlingen disse fikk etterpå kan kanskje hjelpe helsevesenet til å se hva som skal til for behandling av ofre etter krig og terrorhandlinger. 

Jeg har ikke fått den hjelpen jeg trenger heller, men jeg klarer nå å forstå hvorfor de måtte prioritere disse ofrene og jeg har ingenting å være misunnelig på.

Anonymkode: ef63b...094

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den riktige formulering ville vel heller vært at du ønsket bedre forståelse og behandling av alle traumer og psykiske lidelser? 

Det virker som du ønsker oppmerksomhet rundt dine traumer/psykisk lidelse. Jeg forstår det heller at du ønsker forståelse. Det er ikke lett å være psykisk syk, da det ikke synes og mange har vansker med å forstå. Jeg tror du higer litt etter forståelse og omsorg? 

Jeg har vært der selv og kan relatere meg til hva du sier, men er frisk i dag og kunne aldri tenkt slike tanker i dag. Jeg håper du har noen å prate med ❤️❤️❤️

Anonymkode: 04d84...834

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Det sitter langt inne å formulere dette. Jeg skammer meg over å føle dette.  Når de står frem med sin historie så føler jeg at mine ting er mindreverdige og ikke like viktige for psykiatrien. De har virkelige traumer som alle kan sette seg inn i og forstå. De kan til og med få erstatning.   

Mine psykiske og fysiske plager har en helt annen opprinnelse, likevel føler jeg at det blir urettferdig at de har blitt jaktet på én dag, mens andre kan ha opplevd et helt annet helvete over flere år, uten å få like stor oppmerksomhet. 

Flere som kjenner på det samme. 

Anonymkode: 66d17...2c3

Jeg kjenner ikke på det samme men jeg forstår deg på et vis tror jeg. 

Jeg tolker deg som om at det du egentlig mener er at du er sjalu på forståelsen Utøya-ofrene får. Traumene deres og følgene av deres opplevelse den dagen er akseptert og forstått i motsetning til det du selv har vært gjennom og ettervirkningene av det. Ofrene trenger ikke å bevise det og å forklare seg, noe du kanskje må for å få den evt hjelp og støtten du har behov for.. 

 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest theTitanic

Jeg syntes det er trist at det er så stor ressursmangel i psykiatrien at folk misunner utøyaofrene. Det er bare trist, og burde være en oppvekker for hva man bør prioritere i statsbudsjettet. 

Jeg får sikkert huden full nå, men det ER faktisk verre å oppleve vold, trusler, misshandling og overgrep av familien som man er avhengig av, som er der hele tiden og som man ikke kan rømme fra enn at en fremmed jager en. Breivik kommer ikke hjem til deg etterpå. Du må ikke være avhengig av han for å få husly og mat, du må ikke være sammen med han hver dag. Han kommer ikke til å jakte akkurat deg når han kommer ut. (Burde hatt dødsstraff minst.) Hans ofre er tilfeldige.

Men dette burde ikke sammenlignes og det burde ikke være en konkurranse i hvem som har det verst for å få hjelp av psykiatrien. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Er de da viktigere enn andre traumer?

Anonymkode: 66d17...2c3

En ting er å oppleve traumer. Det er likevel veldig veldig få som opplever at et skytevåpen er rettet mot en. Det er ytterst få som samtidig er vitne til at andre blir drept rundt en. Det er veldig veldig få som opplever å høre utallige skudd og dødsskrik. 

Det er langt verre enn det meste jeg kan forestille meg. Og så får du nok også tenke på at mange av dem fremdeles sliter hardt med traumet, og hvilke drømmer de kan være hjemsøkt av. Ja, de har fått og får hjelp. Det er likevel ikke sånn at de har kommet over det og lever fullt ut harmoniske liv de heller. Noe hjemsøker en for resten av livet. Når du føler at du ikke får nok hjelp, så tenk på det. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som irriterer meg er at 22.juli liksom skal være så hellig.. Så jo nå som det ble laget to filmer, full oppstandelse! 

Og jeg skjønner ts. Traume er traume og alle har lik rett på hjelp. 

Anonymkode: 59b9c...298

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...