Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende

[AnonymBruker]

Du er ikke hvor mye fælt du har opplevd. Det er ikke så identitetsbyggende. Det er en horribel tendens i tiden vår til å ha dette offeridealet.

Anonymkode: 37762...83c

[Gjest Jegskulleønskeat]

5 minutter siden, Mystic woman skrev:

Det er tydelig at du ikke vet noen verdens ting om mekanismene bak fortielsen om slike overgrep. Spesielt vanskelig er det hvis det er noen innen nær familie som forgriper seg.

Var det ikke det hun skrev? At disse menneskene som opplever overgrep i nære relasjoner sliter mer med å åpne seg, at de senere får hjelp fordi de ofte blir truet på livet om de sier noe? 

[Tears in heaven]

46 minutter siden, Mystic woman skrev:

Det er tydelig at du ikke vet noen verdens ting om mekanismene bak fortielsen om slike overgrep. Spesielt vanskelig er det hvis det er noen innen nær familie som forgriper seg.

Jeg kom bare med fakta,er jo derfor det tar mange år før de sier noe,poenget er at da får man ikke hjelpen man trenger.så ikke kom med pekefingeren at jeg ikke vet noe,kanskje av egen erfaring,kanskje noen jeg kjenner,fakta må på bordet om du liker det eller ikke.

Endret 10. november 2018 av Tears in heaven

[Tears in heaven]

41 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Var det ikke det hun skrev? At disse menneskene som opplever overgrep i nære relasjoner sliter mer med å åpne seg, at de senere får hjelp fordi de ofte blir truet på livet om de sier noe? 

Takk,akkurat det jeg mente

[MinniMusa]

På 2.11.2018 den 18.42, AnonymBruker skrev:

Hvordan VÅGER du å bagatellisere utøya-ofrene sine opplevelser??? De har opplevd ting som de må slite med resten av livet. Dette gjelder skader som både er psykiske og fysiske.

 

Anonymkode: ef63b...094

Kan ikkje sjå at TS bagatelliserer? 

Eg jobber med mennesker som har gått gjennom ulike former for traumer, og eg kan godt forstå at det føles urettferdig at nokon tilsynelatande  får lettare hjelp enn andre. Det treng absolutt kkkje handle om misunnelse! 

For meg er det nesten openbart at TS har/har hatt det tøft og føler på å ikkje få nødvendig oppfølging. Den angsten og posttraumatiske symptoma som utøya-offera (og pårørande) er påført er det dessverre mange andre i Norges land som sit med. Trur du noko anna er du berre naiv.  Om det er rus,overgrep, mishandling osv kan det få enorme og livslange konsekvenser for offeret, akkurat som i utøya-saken.

 

 

[Mystic woman]

Jeg vet ikke hva dere to siste har av erfaring med overgrepsutsatte, voldtektsutsatte, overgrep på barn osv. Nå er jeg trett og ganske utkjørt etter en uke med en syk sønn som ble rammet av alvorlig sykdom. 

 

[AnonymBruker]

På 2.11.2018 den 18.25, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig. De var redde i 1,5 time. Så er det barn som har vært redde gjennom hele oppveksten, og får absolutt ikke samme hjelp eller forståelse som disse. 

Anonymkode: e497f...cf1

Traumer er relativt. En individuell opplevelse som ikke kan sammenlignes med andre mennesker sitt liv. Jeg kan ikke late som at jeg er lykkelig bare fordi noen andre har det jævlig. SKJERPINGS! 

Anonymkode: ec8c8...100

[Tears in heaven]

18 timer siden, Mystic woman skrev:

Jeg vet ikke hva dere to siste har av erfaring med overgrepsutsatte, voldtektsutsatte, overgrep på barn osv. Nå er jeg trett og ganske utkjørt etter en uke med en syk sønn som ble rammet av alvorlig 

Endret 10. november 2018 av Tears in heaven

[The Kitten]

Jeg har kan også skjønne TS. Gikk gjennom noe veldig traumatisk selv i fjor høst. Heldigvis hadde jeg en arbeidsgiver som var veldig forståelsesfull. Hun ordnet psykologtimer via bedriftshelsetjenesten og ga meg fri meg lønn dersom jeg hadde behov for det i forbindelse med det jeg gikk gjennom. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, mimoe skrev:

Halshugg meg dere som vil... 

Utøya ofrene har nok med seg en opplevelse videre som ingen andre kan forstå. Men samtidig mener jeg at enkelte drar den litt langt for sympatiens skyld, tar med seg det de kan få pga dette. Føler hjelpeapperatet rundt har dratt det litt langt, og glemmer andre.

For det er faktisk slik at mange har opplevd grusomme ting, alene. Mens for utøyaofrene er det iallefall et slags fellesskap og en nasjonal sympati og forståelse.

Barn har blitt slått og voldtatt gjennom mange år, andre har levd i grusomme forhold med fysisk og psykisk mishandling. Mange har opplevd grusomme og tragiske ulykker, dødsfall osv. 

Men disse blir nedprioritert. Til og med i penger, erstatning og oppreisning, er disse mer verdt enn andre. Og det synes jeg ikke er riktig.

Fordi det står i overskriften

Anonymkode: ef63b...094

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd krig, sett mennesker som er skytet. Jeg og mine foreldre måtte overnatte i kjelleren midt i vinteren, på grunn av  flyene som bombet husene, og hvert sekund, hvert minutt tenkte vi «nå treffer bomben, nå dør vi» men vi overlevde. Jeg har sett mennesker uten bein, arm. 

Jeg var liten jente når vi flyttet til Norge, og jeg husker, når jeg så norsk politi, så løpte jeg langt vekk og gjemte meg. For jeg trodde politie skulle drepe oss. 

Jeg husker også godt når jeg så fly, så skrek jeg til foreldrene mine: Den skal bombe oss, løp.

Så mye har jeg opplevd at det blir lang tekst å skrive. 

Jeg ønsker deg god bedring, og prøver ikke å fornærme deg, skjønner også poenget ditt, på en måte.  Men,  ingen, ingen skal misunne noen som har opplevd der verste, bare fordi du ikke får like oppmerksomhet. Det blir helt feil.

Anonymkode: 6662b...a66

Og så kan man spørre seg,hva er det verste et barn kan oppleve? For meg må det være å bli utsatt for grov mishandling gjennom alle barneår, enten den er fysisk, psykisk eller seksuell.

Anonymkode: 2ff87...036

[Gjest mimoe]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det står i overskriften

Anonymkode: ef63b...094

Nå er det ikke meg som har skrevet overskriften i HI. Skjønner ikke hva du mener?

[Safiye]

Tråden er ryddet for personangrep

-Safiye, mod

[Mystic woman]

På 3.11.2018 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Ja. Er det ikke flott å rangere smerte, dere. For et fjottete innlegg. Så lenge man får hjelp av de man trenger og er glad i så holder det, hvorfor skal du ha så innmari mye oppmerksomhet? Det er ganske spesielle omstendigheter som er grunnen til at det er mer oppmerksomhet på det.

Anonymkode: 64bde...07a

Hvis man ikke er så heldig å ha slike personer i livet sitt, eller at andre i familien skal overkjøre en og definere hvilke behov man har og faktisk ikke lytter til hva den som er rammet, forsøker å formidle; hva gjør man da?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva TS mener. Jeg har ikke personlig vært gjennom noe som har vært like traumatiserende som det Utøya-overlevende har, men jeg har absolutt ikke noe problem med å forstå hva TS mener, og hvordan han/hun måtte tenke sånn. Det jeg ikke helt skjønner, er hvordan andre ikke klarer å forstå synspunktet. Være uenig, ja, men å spørre "hvordan kan du tenke det????"

Ikke alle har et stort, personlig støtteapparat rundt seg. Ikke alle har hatt en normal barndom. Ikke alle har gått fra A til B i livet med helsen (både fysisk og psykisk) i behold. For noe er livet helt jævlig. I tillegg vil det variere hvordan noen takler fæle ting. Noen kan bli voldtatt hver dag som lite barn og til slutt bli en sterk, modig voksen som tar igjen ved å være sunn, hardtarbeidende og frisk. Mens andre kan gå gjennom akkurat samme opplevelse, og være helt ødelagt livet ut - gå rundt med mareritt i våken tilstand, som et evig fengsel i eget hode.

Så ser man Utøya-overlevende, som "bare" hadde én dag med mareritt, også får de klemmer, støtteerklæringer, bokavtaler, intervjuer, brev, erstatning... De får jobbmuligheter de ikke ellers hadde fått, de blir (mest sannsynlig) behandlet litt bedre av alle som finner ut hva de har vært gjennom... Mens resten som har vært gjennom like fæle ting, på skalaen av jævlige ting en kan gjennomgå, får et klapp på skulderen og noen psykologtimer. Ellers er det ut i verden der en selv må klore seg gjennom livet på samme måte som oss som ikke har vært gjennom like jævlige ting. Er det rettferdig? Nei. Det er ikke rettferdig.

Så jeg skjønner at en kan være misunnelig. Det er også viktig å huske på at en ikke bestemmer selv om en skal være misunnelig eller ikke. Vi kan ikke kontrollere hva vi føler, så å nærmest kjefte opp TS synes jeg er å dra det for langt. Det TS føler er reelt og ærlig. For hvorfor får ikke TS samme mulighetene?

Anonymkode: a1655...d52

[Tears in heaven]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner hva TS mener. Jeg har ikke personlig vært gjennom noe som har vært like traumatiserende som det Utøya-overlevende har, men jeg har absolutt ikke noe problem med å forstå hva TS mener, og hvordan han/hun måtte tenke sånn. Det jeg ikke helt skjønner, er hvordan andre ikke klarer å forstå synspunktet. Være uenig, ja, men å spørre "hvordan kan du tenke det????"

Ikke alle har et stort, personlig støtteapparat rundt seg. Ikke alle har hatt en normal barndom. Ikke alle har gått fra A til B i livet med helsen (både fysisk og psykisk) i behold. For noe er livet helt jævlig. I tillegg vil det variere hvordan noen takler fæle ting. Noen kan bli voldtatt hver dag som lite barn og til slutt bli en sterk, modig voksen som tar igjen ved å være sunn, hardtarbeidende og frisk. Mens andre kan gå gjennom akkurat samme opplevelse, og være helt ødelagt livet ut - gå rundt med mareritt i våken tilstand, som et evig fengsel i eget hode.

Så ser man Utøya-overlevende, som "bare" hadde én dag med mareritt, også får de klemmer, støtteerklæringer, bokavtaler, intervjuer, brev, erstatning... De får jobbmuligheter de ikke ellers hadde fått, de blir (mest sannsynlig) behandlet litt bedre av alle som finner ut hva de har vært gjennom... Mens resten som har vært gjennom like fæle ting, på skalaen av jævlige ting en kan gjennomgå, får et klapp på skulderen og noen psykologtimer. Ellers er det ut i verden der en selv må klore seg gjennom livet på samme måte som oss som ikke har vært gjennom like jævlige ting. Er det rettferdig? Nei. Det er ikke rettferdig.

Så jeg skjønner at en kan være misunnelig. Det er også viktig å huske på at en ikke bestemmer selv om en skal være misunnelig eller ikke. Vi kan ikke kontrollere hva vi føler, så å nærmest kjefte opp TS synes jeg er å dra det for langt. Det TS føler er reelt og ærlig. For hvorfor får ikke TS samme mulighetene?

Anonymkode: a1655...d52

Foreslår at denne tråden slettes

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Tears in heaven skrev:

Foreslår at denne tråden slettes

Hvorfor det?

Anonymkode: 15834...f8a

[Tears in heaven]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det?

Anonymkode: 15834...f8a

For det begynner å bli usmakelig,uansett jeg trekker meg ut fra denne tråden

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tears in heaven skrev:

For det begynner å bli usmakelig,uansett jeg trekker meg ut fra denne tråden

 

Tydelig at du ikke tåler at andre har en annen mening enn deg. Du overdramatiserer dette nå til de grader. Da en slik "misunnelse" er helt på sin plass og ganske så vanlig. Jeg har alltid ønsket at mamma og pappa skadet meg fysisk, i stede for psykisk. Fordi psykisk mishandling gir ikke sår og blåmerker på kroppen, og få forstår hvor skadelig psykisk mishandling egentlig er. Så jo, en misunnelse på de fra utøya er forståelig, fordi.
De fra utøya fikk og får spesialbehandling i psykriatien. De fikk fri fra skole uten økonomiske konsikvenser. De fikk økonomisk erstatning osv.  
De fra utøya er ikke alene med traumene, hele landet er der for dem. 
De fra utøya får forståelse på et nivå de aller fleste aldri vil få.
De fra utøya kan snakke om traumene med alle og vil bli møtt med åpne armer. Psykiske lidelser grunnet mishandling er ikke akkurat noe du kan fortelle en lærer eller en kjæreste, fordi folk evner ikke å sette seg inni slike traumer. Det å bli møtt med en kald skulder er vanlig, ikke fordi ingen bryr seg, men fordi ingen forstår og evner ikke å sette seg inni situasjonen, så de rygger unna. 

Så misunnelse på de fra utøya er ikke usmakelig, det er forståelig. 

Anonymkode: 15834...f8a

[Tears in heaven]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tydelig at du ikke tåler at andre har en annen mening enn deg. Du overdramatiserer dette nå til de grader. Da en slik "misunnelse" er helt på sin plass og ganske så vanlig. Jeg har alltid ønsket at mamma og pappa skadet meg fysisk, i stede for psykisk. Fordi psykisk mishandling gir ikke sår og blåmerker på kroppen, og få forstår hvor skadelig psykisk mishandling egentlig er. Så jo, en misunnelse på de fra utøya er forståelig, fordi.
De fra utøya fikk og får spesialbehandling i psykriatien. De fikk fri fra skole uten økonomiske konsikvenser. De fikk økonomisk erstatning osv.  
De fra utøya er ikke alene med traumene, hele landet er der for dem. 
De fra utøya får forståelse på et nivå de aller fleste aldri vil få.
De fra utøya kan snakke om traumene med alle og vil bli møtt med åpne armer. Psykiske lidelser grunnet mishandling er ikke akkurat noe du kan fortelle en lærer eller en kjæreste, fordi folk evner ikke å sette seg inni slike traumer. Det å bli møtt med en kald skulder er vanlig, ikke fordi ingen bryr seg, men fordi ingen forstår og evner ikke å sette seg inni situasjonen, så de rygger unna. 

Så misunnelse på de fra utøya er ikke usmakelig, det er forståelig. 

Anonymkode: 15834...f8a

Tydelig at du ikke vet når du skal stoppe,du må tåle at ikke alle er enig med deg heller,men slutt å bagatellisere uttøyaofrene