Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende

[AnonymBruker]

Det sitter langt inne å formulere dette. Jeg skammer meg over å føle dette.  Når de står frem med sin historie så føler jeg at mine ting er mindreverdige og ikke like viktige for psykiatrien. De har virkelige traumer som alle kan sette seg inn i og forstå. De kan til og med få erstatning.   

Mine psykiske og fysiske plager har en helt annen opprinnelse, likevel føler jeg at det blir urettferdig at de har blitt jaktet på én dag, mens andre kan ha opplevd et helt annet helvete over flere år, uten å få like stor oppmerksomhet. 

Flere som kjenner på det samme. 

Anonymkode: 66d17...2c3

[AnonymBruker]

Jaktet på én dag.... Du er sjuk i hue. 

Anonymkode: 56382...cad

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig. De var redde i 1,5 time. Så er det barn som har vært redde gjennom hele oppveksten, og får absolutt ikke samme hjelp eller forståelse som disse. 

Anonymkode: e497f...cf1

[AnonymBruker]

Jaktet på én dag... OK. Slutt å sammenligne andres psykiske helse, som om noen har en større grunn til hjelp enn andre

Anonymkode: a9e0b...2d6

[AnonymBruker]

Nei! Du trenger ikke gå gjennom en Utøya tragedie for å ha det jævlig. Mennesker reagerer forskjellig på ulike ting. Og det du føler er aldri feil uansett. Og hvis man virkelig sliter, så ønsker man ikke noe oppmerksomhet av sympati. Fordi ingen vil inn i en offer rolle. Man ønsker seg bare hjelp til å takle tinga man står ovenfor. 

Anonymkode: 561bd...994

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jaktet på én dag.... Du er sjuk i hue. 

Anonymkode: 56382...cad

Hvorfor?

Anonymkode: 66d17...2c3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Nei! Du trenger ikke gå gjennom en Utøya tragedie for å ha det jævlig. Mennesker reagerer forskjellig på ulike ting. Og det du føler er aldri feil uansett. Og hvis man virkelig sliter, så ønsker man ikke noe oppmerksomhet av sympati. Fordi ingen vil inn i en offer rolle. Man ønsker seg bare hjelp til å takle tinga man står ovenfor. 

Anonymkode: 561bd...994

Tror jeg missforsto her

Anonymkode: 561bd...994

[AnonymBruker]

Nei, nei, nei, nei, nei. Det går ikke an å sitter her og sette opp mot hverandre sånne ting. Herregud!

Anonymkode: 9b524...059

[AnonymBruker]

Skjønner litt hva du mener, TS. Jeg unner Utøya-ofrene all den hjelp de kan få - og jeg unner også andre trengende å få tilsvarende hjelp. Dessverre får ikke alle slik hjelp selv om de har opplevd livsfarlige hendelser i sine egne liv, og da kan det oppleves urettferdig at hele grupper får det.

Samtidig vet jeg at det er flere pårørende til de omkomne som aldri fikk den hjelp eller støtte de trengte.

Anonymkode: 008b9...9fa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, nei, nei, nei, nei. Det går ikke an å sitter her og sette opp mot hverandre sånne ting. Herregud!

Anonymkode: 9b524...059

Hvorfor ikke?

Anonymkode: 66d17...2c3

[SoWhat?]

Jaså, så det er til å forstå? At du sitter/ligger/løper eller svømmer i dødsangst fordi en gal mann er ute etter å skyte deg, samtidig som du hører redselsskrik og venner bli skutt rundt deg? Du klarer å forstå hvordan de opplevde det?  

Jeg vet at jeg har god fantasi, men alt jeg kan er såvidt å forestille meg hvordan de opplevde det. Og vet du? Jeg klarer ikke en gang å tenke for lenge på det.

Jeg tror helt ærlig talt at det er psykdommen din som snakker. Jeg håper at du blir frisk. 

[solmåneogstjerner]

Jeg skjønner godt hva du mener. Men det blir selvsagt feil å sette disse mot hverandre. De trenger hjelp og du trenger hjelp. Men de får mer oppmerksomhet og forståelse. Samtidig så har det jo kommet frem at en del av dem ikke har fått god nok behandling. Det bør være rom for at alle kan få forståelse, omsorg og behandling uavhengig av hva man er utsatt for. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? skrev:

 

Jaså, så det er til å forstå? At du sitter/ligger/løper eller svømmer i dødsangst fordi en gal mann er ute etter å skyte deg, samtidig som du hører redselsskrik og venner bli skutt rundt deg? Du klarer å forstå hvordan de opplevde det?  

Jeg vet at jeg har god fantasi, men alt jeg kan er såvidt å forestille meg hvordan de opplevde det. Og vet du? Jeg klarer ikke en gang å tenke for lenge på det.

Jeg tror helt ærlig talt at det er psykdommen din som snakker. Jeg håper at du blir frisk. 

Jeg betviler ikke et øyeblikk at de har hatt det jævlig. 

Spørsmålet er om  dette er viktigere for helseapparatet enn andre traumer og plager. Klarer de å skrive bok og holde foredrag om det de opplevde så må de ha FN ganske robust psyke i utgangspunktet 

Anonymkode: 66d17...2c3

[AnonymBruker]

Hvordan VÅGER du å bagatellisere utøya-ofrene sine opplevelser??? De har opplevd ting som de må slite med resten av livet. Dette gjelder skader som både er psykiske og fysiske.

 

Anonymkode: ef63b...094

[puppi]

Dette er nok det jævligste eksempelet på misunnelse, jeg har lest på lenge 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan VÅGER du å bagatellisere utøya-ofrene sine opplevelser??? De har opplevd ting som de må slite med resten av livet. Dette gjelder skader som både er psykiske og fysiske.

 

Anonymkode: ef63b...094

Jeg er enig. Det er ganske drøyt, men samtidig finnes det også andre som har minst like ille opplevelser i livet som ikke får hjelp. Er enig med solmåneogstjerner

9 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

 

Jeg skjønner godt hva du mener. Men det blir selvsagt feil å sette disse mot hverandre. De trenger hjelp og du trenger hjelp. Men de får mer oppmerksomhet og forståelse. Samtidig så har det jo kommet frem at en del av dem ikke har fått god nok behandling. Det bør være rom for at alle kan få forståelse, omsorg og behandling uavhengig av hva man er utsatt for. 

 

Anonymkode: 03a23...7f3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du menes, TS. Jeg skjønner tanken om at «mine problemer er kun bagateller i forhold til Utøya-ofrene». De blir møtt med forståelse på alle kanter, til og med slike som ikke tror på psykiske sykdommer. Det er vondt for oss andre som også har traumer å se hvordan de blir hyllet i media for det de har opplevd, mens våre problemer er fillesaker i forhold.

Nå bagatelliserer jeg ikke den påkjenning Utøya-ofrene har gjennomgått og det de ennå går gjennom, de har all grunn til å slite og jeg mener ikke de burde tie, men mange som trenger hjelp (som har andre traumer) vil ikke få dette fordi disse problemene blir bagatellisert.

Anonymkode: c9064...672

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg betviler ikke et øyeblikk at de har hatt det jævlig. 

Spørsmålet er om  dette er viktigere for helseapparatet enn andre traumer og plager. Klarer de å skrive bok og holde foredrag om det de opplevde så må de ha FN ganske robust psyke i utgangspunktet 

Anonymkode: 66d17...2c3

Unødvendig av deg. Jeg begynner å bli mer enig med de andre i tråden, selv om jeg kan forstå tankegangen din. Dette er bare ufyselig ts.

Anonymkode: 03a23...7f3

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du trenger hjelp.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skjønner hva du menes, TS. Jeg skjønner tanken om at «mine problemer er kun bagateller i forhold til Utøya-ofrene». De blir møtt med forståelse på alle kanter, til og med slike som ikke tror på psykiske sykdommer. Det er vondt for oss andre som også har traumer å se hvordan de blir hyllet i media for det de har opplevd, mens våre problemer er fillesaker i forhold.

Nå bagatelliserer jeg ikke den påkjenning Utøya-ofrene har gjennomgått og det de ennå går gjennom, de har all grunn til å slite og jeg mener ikke de burde tie, men mange som trenger hjelp (som har andre traumer) vil ikke få dette fordi disse problemene blir bagatellisert.

Anonymkode: c9064...672

Ts her

jeg må legge til at jeg på ingen måte bagetalliserer det de har opplevd ( satte det veldig på spissen) men jeg føler likevel at de møtes med veldig mye mer forståelse enn andre som også har opplevd traumatiske ting uten å få like mye forståelse. 

 

Anonymkode: 66d17...2c3