Stemødre; en siderett.

[AnonymBruker]

Stemødre som ser stebarn som trusler har absolut INGENTING med å være sammen med menn som har barn fra før.  Punktum.  

Blir litt interessant å se forskningen om 20 år om mentale helse tilstand til disse skilsmisse barn.  Kan ikke være bra.  Kanskje en av de største grunn det er så mange fkd opp voksne nå. 

Anonymkode: 50e3d...e43

[Raven.Writingdesk]

På 22.8.2018 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Hvorfor mener du at det automatisk setter ungene ned på prioriteringslista fordi noen mener at å ta vare på parforholdet er viktig?
Hvorfor må relasjoner settes opp i mot hverandre på den måten?

Betyr det at eldstebarnet blir mindre viktig når barn nr 2 kommer? Eller 3?
Nei, de er vel like viktige, ikke sant?

Hvorfor kan ikke to mennesker elske hverandre og sette hverandre først i parforholdet og i hverdagen, og likevel sette barna like høyt? Hvorfor er det ikke plass til alle i hjertet og i hjemmet, i ord og i handling og tanker?

En mann/kvinne som ikke evner å sette partneren sin like høyt som barna, er uten å mene det med på at dynamikken i familien blir skjev, og det er ikke bra for barna.

Tror virkelig alle dere som høvler over stemødre at det ikke likker noe annet bak enn en slem person? Hun er som regel snill og god mot egne barn og partner, men så blir det helt feil med stebarna.

Hun liker vel ikke å sitte på sidelinjen og alltid nedprioriteres da? Hun har ikke medbestemmelse i eget hjem, hun må alltid jenke seg. Det er forventet at hun skal behandle dem som sine, men får vite hele tiden at det er de ikke og at du må ikke tro du betyr noe. Du befinner deg lengst nede på prioriteringslisten.

Kanskje skulle det forskes litt mer på dynamikken i familier som får det til. Tror nok det hadde overrasket en del at den største gaven du gir barna dine er å prioritere parforholdet som igjen jobber sammen for å gi og vise barna kjærlighet og omsorg. 


 

Anonymkode: ddfc1...b59

Det er forsket på dynamikken til familier som får det til. Nøkkelordene er "generøsitet" og "å være snill".

https://www.side3.no/vitenskap/forskning-det-er-to-ting-som-far-forhold-til-a-vare-4212009 

I en stefamilie er det et stort spørsmål da "hvem" skal være snill og generøs? Er det pappa som skal være snill og generøs med stemor på bekostning av barnas ønsker og premisser? Eller skal stemor være snill med stebarn, og dermed pappa, fordi hun da skaper harmoni i hjemmet?

Du spør hvorfor jeg setter prioriteringen "opp mot hverandre" Det er fordi i praksis oppstår konflikt fordi man har ønsker som går "mot hverandre". Og de stemødre jeg åpenlyst kritiserer her er de som er i konflikter med enten biologiske mor, stebarn og/eller mannen sin. De stemødre som ikke er i konflikt og som opplever at ting "går på skinner" bør jo dele i tråden, hva det er som gjør at ting fungerer så bra hos dem. Sånn at andre kan lære.

Du skriver at stemor ikke liker å sitte på sidelinjen. Og mitt poeng er at hjemmet er i første omgang et (skada) barn sitt hjem. Ikke en nyforelska dame. Det er det (skada) barnet (eller tilogmed la oss si at barnet er fullstendig uberørt av skilsmissen) og det er et veldig trygt og godt barn; sitt hjem. Det er dette barnet man primært skal legge til rette for at skal ha det bra. Ikke stemor. 

Du skriver at "det er forventet at hun skal behandle dem som sine egne". - Jeg mener NEI!

Med mindre stebarnet har en ikke-eksisterende biologisk mor, eller en særdeles ressurssvak mor, så skal ikke stemor behandle stebarnet som "sitt eget". Fordi det er ikke hennes. Hun skal behandle barnet bra. Og barnet skal føle seg like elsket som andre barn i husholdningen, og like mye verdsatt, respektert, og forstått. Like mye inkludert i familien som de andre familiemedlemmene. Men; stemor skal ikke "behandle stebarnet som sitt eget" fordi det er ikke hennes. 

og som sagt; ja: stemor må tåle at hun "finner seg lengst nede på prioriteringslisten". Stemor er ikke et barn, hun er en voksen. Fullstendig i stand til å takle "påkjenningen" av at andre ting går foran henne. Og om hun ikke takler det bør hun som sagt finne en mann UTEN barn. 

På 23.8.2018 den 10.18, AnonymBruker skrev:

Stemødre som ser stebarn som trusler har absolut INGENTING med å være sammen med menn som har barn fra før.  Punktum.  

Blir litt interessant å se forskningen om 20 år om mentale helse tilstand til disse skilsmisse barn.  Kan ikke være bra.  Kanskje en av de største grunn det er så mange fkd opp voksne nå. 

Anonymkode: 50e3d...e43

Det er allerede forsket på dette og det er ingen tvil om at uansett hvor mye "bonusfamilier" vil skryte av livene sine og den mentale helsa til barna som lever i dette, med at "lille Leon Aleksander og Line Aleksandra har det sååååå bra i hjem X, Z og Y, med X antall voksenpersoner" - så er det IKKE tilfellet. Og nei, ikke bli furten dere som føler dere truffet. Det er ikke MIN personlige mening, det er hva forskning forteller oss:

https://uni.no/nb/news/2016/11/29/undersoker-psykisk-helse-hos-barn-med-skilte-forel/ 

"Årlig opplever flere tusen barn at foreldrene skilles eller separeres. Selv om mange klarer seg greit viser forskning at barn av skilte foreldre, som gruppe, har flere symptomer på psykiske vansker og gjør det dårligere på skolen".

https://forskning.no/helse-depresjon-barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/02/kva-gjer-ei-skilsmisse-med

[...]

- Foreldra sine symptom på angst og depresjon kunne ikkje forklare den negative effekten av skilsmissa hos barna. Men på same måten som skilsmisse er ein risikofaktor, er også depresjon og angst hos foreldre ein risikofaktor. Ungdommar med både skilte foreldre og foreldre som hadde angst og depresjon, hadde altså ein høg risiko for sjølv å få problem, fortel ho.

[...]

 

Min opplevelse er at skilsmisse blir sett på som noe normalt og man skal nærmest ikke våge å kritisere foreldre som går fra hverandre og finner seg nye kjærester. Men; Når vi VET at det er barn som lider av dette, hvorfor i helvete skal man da ikke kunne kritisere det?

Det blir som å si at vi vet at det skader fosteret å røyke under svangerskap, men det er mors egen sak om hun damper i veg som et lokomotiv. Og vi andre er bare slemme og fæle mennesker om vi kritiserer mor for dette. 

Ryddet for innhold med opphavsrett. Edie, adm.

 

 

 

 

Endret 25. august 2018 av Edie
Fjernet noen pretensiøse komma, for leservennlighet :)

[Stjerneku]

Jeg synes det er noe merkelig med hele konseptet i denne tråden som går ut på å dele mennesker man har kjær inn i A- og B-lag. Er man voksen og blir sammen med noen som har barn fra før er man automatisk i kategori B. Jeg tenker at det er fullt mulig å få prioritert både barn og kjæreste/partner/samboer. Det er ikke noen motsetning i det, og svært mange klarer fint å balansere det hele godt. Men det er vel gjerne ikke de vi leser om på KG.

Man kan jo også spørre seg om hvorfor så mange par går fra hverandre i utgangspunktet. Kanskje fordi noen etterlever modellen TS skisserer her, at ungene alltid skal prioriteres framfor partneren og at man som småbarnsforeldre ikke har lov å tenke på annet enn barna. Glemmer man å pleie forholdet som voksne kjærester så er faren stor for at ting kan gå skeis, og at man går fra hverandre. 

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, veggteppe skrev:

Men her er det jo du som skaper uro og konflikt. 

Mor og far har blitt enige om at de ønsker å samarbeide og ha like regler.

Det er jo kjempebra!! 

Så kommer stemor inn og føler seg utenfor, fordi hun mener stebarnet skal gå når det regner. Hun mener stebarnet skal gjøre mer husarbeid. Hun mener stebarnet skal spise leverpostei og kaviar. Osv.

Ditt første innlegg er for meg prakteksempel på stemødre jeg mener bør «jekke seg ned». 

Kanskje har du mange fantastiske egenskaper, og ja, jeg skjønner du mener det bare godt, når du ønsker å overkjøre far og mor med grenser og regler du synes er mer passende. Men: situasjonen er allerede så sårbar, det er komplisert nok for skilsmissebarnet og de to foreldrene å få hjula til å knirke smertefritt, med to ulike hjem, nye kjærester osv, at jeg skjønner virkelig ikke at du engang bruker energi på å irritere deg eller gjøre deg tanker om at stebarnet burde heller gå i regnet enn å bli kjørt/henta. 

Herregud liksom.

Det gjør at jeg virkelig lurer på; unner ikke steforeldre stebarnet sitt den ekstra bekvemmeligheta? Hvorfor er det alltid steforeldre som mener de er berettiget til å stå for «tough love», som særdeles ofte koker ned til at stebarnet er «bortskjemt» og bør frarøves en gode, disiplineres hardere, få flere regler osv ..? Jeg skjønner det bare ikke. 

Er man genuint bekymra for stebarnet og det er store varsellamper her, så skjønner jeg tegninga. Men alt du nevner er Ganske så trivielle ting.

 

Den samme stemoren her igjen! Takk for at du skriver dette - for det hjelper meg!! I mitt forsvar så sier jeg selvfølgelig ingenting, og vet at jeg må holde mine meninger for meg selv ovenfor de og andre kjente.

Men -- jeg forstår hva du sier om bekvemmeligheter, men er det unaturlig å tenke at også skilsmissebarn skal bli voksne, få eget hjem og forstå hvordan en husholdning går rundt? Hvordan skal de lære det ellers? Å det med regnet - denne saken har endt med at jeg må avspasere 1,5 time fra min jobb, fordi mor sier til far at noen må kjøre barnet til skolen. Det er ingen problemer om det er noe spesielt som skjer, men ikke fordi det regner, og at tøyskoene ikke skal bli våte.

At jeg er uenig i dette, er ikke fordi barnet bør frarøves en gode eller ha det ubekvemt, men fordi det er livet... er jeg helt på jordet her?

Anonymkode: 4856a...93b

[AnonymBruker]

Jeg syns hele denne diskusjonen er litt rar. Det var da voldsomt til helliggjørelse av disse barna? 

Jeg tror ingen barn har godt av hele tiden å være premissleverandører for hvordan AS Familien skal fungere når det er nye konstellasjoner på gang. De er ikke voksne - det er det de foresatte som er, og det er de som skal ha føringen. Ergo skal ikke et barn som  trasser bestemme hva stemor skal gjøre og sette stemor til side for enhver pris. 

Det er en ny familie og nytt hjem vi snakker om, og stemor må også få ha en mening om hvordan hun skal ha det i sitt hjem. Selvfølgelig er det ikke barnet som skal bestemme - det får da være grenser for hva man skal pålegge dem. 

Anonymkode: 2f3b7...516

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Den samme stemoren her igjen! Takk for at du skriver dette - for det hjelper meg!! I mitt forsvar så sier jeg selvfølgelig ingenting, og vet at jeg må holde mine meninger for meg selv ovenfor de og andre kjente.

Men -- jeg forstår hva du sier om bekvemmeligheter, men er det unaturlig å tenke at også skilsmissebarn skal bli voksne, få eget hjem og forstå hvordan en husholdning går rundt? Hvordan skal de lære det ellers? Å det med regnet - denne saken har endt med at jeg må avspasere 1,5 time fra min jobb, fordi mor sier til far at noen må kjøre barnet til skolen. Det er ingen problemer om det er noe spesielt som skjer, men ikke fordi det regner, og at tøyskoene ikke skal bli våte.

At jeg er uenig i dette, er ikke fordi barnet bør frarøves en gode eller ha det ubekvemt, men fordi det er livet... er jeg helt på jordet her?

Anonymkode: 4856a...93b

Nei, jeg er enig med deg. Og jeg er redd for at om man følger TS sine betraktninger vil ikke barn bli gode voksne, men navlebeskuende egoister. 

Anonymkode: 2f3b7...516

[Raven.Writingdesk]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den samme stemoren her igjen! Takk for at du skriver dette - for det hjelper meg!! I mitt forsvar så sier jeg selvfølgelig ingenting, og vet at jeg må holde mine meninger for meg selv ovenfor de og andre kjente.

Men -- jeg forstår hva du sier om bekvemmeligheter, men er det unaturlig å tenke at også skilsmissebarn skal bli voksne, få eget hjem og forstå hvordan en husholdning går rundt? Hvordan skal de lære det ellers? Å det med regnet - denne saken har endt med at jeg må avspasere 1,5 time fra min jobb, fordi mor sier til far at noen må kjøre barnet til skolen. Det er ingen problemer om det er noe spesielt som skjer, men ikke fordi det regner, og at tøyskoene ikke skal bli våte.

At jeg er uenig i dette, er ikke fordi barnet bør frarøves en gode eller ha det ubekvemt, men fordi det er livet... er jeg helt på jordet her?

Anonymkode: 4856a...93b

Men nå er det jo en endring i historien din. Slik du la den frem i første omgang handlet den om at du synes barnet kan gå i regnet. Nå handler den om at du må avspasere på jobb 1,5 time før, fordi du skal kjøre. Da er historien plutselig en helt annen

Som mor drar jeg ikke hjem fra jobb for å hente barna mine om det regner, men jeg kan alltid svippe innom å hente dem på veg, om det regner, eller kjøre ut for å hente dem, om jeg allerede er hjemme. Det er to fullstendig ulike ting. Og; det er også noe helt annet om FAR var den som valgte å dra hjem fra jobb, DA mener jeg at du må bare akseptere det, ettersom det ikke ville vært på din plass å avgjøre dette. 

Som  jeg sa tidligere så skal ikke stemor behandle barna som om de er hennes egne fordi de er IKKE hennes egne. Jeg mener IKKE du skal gjøre masse endringer i DITT LIV som krever masse fra din hverdag for å ivareta et stebarn. Det er noe HELT ANNET enn det som ble sagt i utgangspunktet.

Og, når det gjelder det at "disse barna skal da bli voksne de også":

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns hele denne diskusjonen er litt rar. Det var da voldsomt til helliggjørelse av disse barna? 

Jeg tror ingen barn har godt av hele tiden å være premissleverandører for hvordan AS Familien skal fungere når det er nye konstellasjoner på gang. De er ikke voksne - det er det de foresatte som er, og det er de som skal ha føringen. Ergo skal ikke et barn som  trasser bestemme hva stemor skal gjøre og sette stemor til side for enhver pris. 

Det er en ny familie og nytt hjem vi snakker om, og stemor må også få ha en mening om hvordan hun skal ha det i sitt hjem. Selvfølgelig er det ikke barnet som skal bestemme - det får da være grenser for hva man skal pålegge dem. 

Anonymkode: 2f3b7...516

og:

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er enig med deg. Og jeg er redd for at om man følger TS sine betraktninger vil ikke barn bli gode voksne, men navlebeskuende egoister. 

Anonymkode: 2f3b7...516

 

så tror jeg dere har fullstendig misforstått poenget. "Disse barna" har allerede 1.) mistet det de anså som et stabilt hjem, eller 2.) Aldri vokset opp med at mor og far bor sammen. Det i seg selv trenger ikke være noe traumatisk det, men de gjør ALLEREDE endel kompromiss som ANDRE barn ikke trenger:

Mine barn, får feire jula med både mamma og pappa.

Mine barn, får nattakos av begge foreldre hver kveld.

Mine barn, har nok med å finne frem klær og skolesaker, i ETT hjem. De slipper å skulle drasse med seg dette frem og tilbake hver uke, og lete gjennom to ulike husholdninger.

Mine barn, trenger at kun TO voksne skal enes om, ting som er særdeles viktig i deres liv: For eksempel hvordan deres sommerferie vil se ut. TO voksne. Ikke fire.

Mine barn, trenger ikke bekymre seg for at mamma eller pappa sitter ensom på julaften uten dem. De trenger ikke gruble over om det er deres feil at mamma og pappa ikke er kjærster mer, og/eller om de er skyld i at mamma og pappa er uvenner. 

De trenger heller ikke forvente at DERES kommende parforhold vil mest sannsynlig ende opp med skilsmisse, fordi det er jo sånn kjærlighet ender: Med at man går ifra hverandre.

Hadde dere lest linkene jeg la med, ser dere at barn fra skilsmissehjem har høye odds for å skilles som voksen. Forskere tror at det bunner i at de ligger en slags forventning i at kjærlighet forsvinner og familier og hjem oppløses.

__

Jeg mener ikke at skilsmissebarn IKKE skal få noen form for oppdragelse. Og som dere ser jeg skriver til første AB som selv er stemor; så er ingenting av det hun oppgir i sitt opprinnelige innlegg: Alarmerende.
 

Barn, som IKKE får grenser, det er omsorgssvikt.

Så SÅKLART skilsmissebarn også skal ha grenser.

MEN; De grensene skal settes til hva som er barnets beste. Ikke hva som best behager stemor, eller legger til rette for at mamma og pappa kan dyrke kjærligheten på si. 

Å dra på ferie med kjæresten og ikke dra på ferie med barna, fordi at de må lære seg "at de kan ikke få alt her i verden"; er en jævla dårlig unnskylding for å prioritere seg selv og dyrke seg selv.

Å låse døra til barn som står redde og engstelige utenfor soveromsdøra klokka fire om natta, fordi stemor orker ikke ha barn i senga, og begrunne det med at "barn må lære seg å være selvstendig alene"  - Er også en jævla dårlig unnskylding for å prioritere seg selv og dyrke seg selv.

Barn lærer av hva foreldrene gjør. ER du EGOIST, er det LANGT mer sannsynlig for at barnet ditt blir en egoist.

Er det egoistiske unger dere er egstelige for, så VIS dem hva det vil si å være omsorgsfull, sette EGNE behov til side og prioritere den svakere part (For ja tenk, et skilsmissebarn ER den svakere part, i konstellasjonen her)

En dag får disse barna selv barn. De vil da HUSKE hvordan DERES barndom var: Ble DE prioritert, eller ble de BORT prioritert?

SÅNN forebygger du at unger blir egosistiske.

 

 

Endret 23. august 2018 av veggteppe

[Raven.Writingdesk]

Dobbelpost.

Endret 23. august 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

Man skal behandle stebarn som felles jo,jeg stiller like mye opp for de som for mine.inkludere heter det. Ungene er nå store,og takker meg ofte for dette 

Anonymkode: c2e28...fd2

[AnonymBruker]

På 23.8.2018 den 10.40, veggteppe skrev:

Det er forsket på dynamikken til familier som får det til. Nøkkelordene er "generøsitet" og "å være snill".

https://www.side3.no/vitenskap/forskning-det-er-to-ting-som-far-forhold-til-a-vare-4212009 

I en stefamilie er det et stort spørsmål da "hvem" skal være snill og generøs? Er det pappa som skal være snill og generøs med stemor på bekostning av barnas ønsker og premisser? Eller skal stemor være snill med stebarn, og dermed pappa, fordi hun da skaper harmoni i hjemmet?

Du spør hvorfor jeg setter prioriteringen "opp mot hverandre" Det er fordi i praksis oppstår konflikt fordi man har ønsker som går "mot hverandre". Og de stemødre jeg åpenlyst kritiserer her er de som er i konflikter med enten biologiske mor, stebarn og/eller mannen sin. De stemødre som ikke er i konflikt og som opplever at ting "går på skinner" bør jo dele i tråden, hva det er som gjør at ting fungerer så bra hos dem. Sånn at andre kan lære.

Du skriver at stemor ikke liker å sitte på sidelinjen. Og mitt poeng er at hjemmet er i første omgang et (skada) barn sitt hjem. Ikke en nyforelska dame. Det er det (skada) barnet (eller tilogmed la oss si at barnet er fullstendig uberørt av skilsmissen) og det er et veldig trygt og godt barn; sitt hjem. Det er dette barnet man primært skal legge til rette for at skal ha det bra. Ikke stemor. 

Du skriver at "det er forventet at hun skal behandle dem som sine egne". - Jeg mener NEI!

Med mindre stebarnet har en ikke-eksisterende biologisk mor, eller en særdeles ressurssvak mor, så skal ikke stemor behandle stebarnet som "sitt eget". Fordi det er ikke hennes. Hun skal behandle barnet bra. Og barnet skal føle seg like elsket som andre barn i husholdningen, og like mye verdsatt, respektert, og forstått. Like mye inkludert i familien som de andre familiemedlemmene. Men; stemor skal ikke "behandle stebarnet som sitt eget" fordi det er ikke hennes. 

og som sagt; ja: stemor må tåle at hun "finner seg lengst nede på prioriteringslisten". Stemor er ikke et barn, hun er en voksen. Fullstendig i stand til å takle "påkjenningen" av at andre ting går foran henne. Og om hun ikke takler det bør hun som sagt finne en mann UTEN barn. 

Det er allerede forsket på dette og det er ingen tvil om at uansett hvor mye "bonusfamilier" vil skryte av livene sine og den mentale helsa til barna som lever i dette, med at "lille Leon Aleksander og Line Aleksandra har det sååååå bra i hjem X, Z og Y, med X antall voksenpersoner" - så er det IKKE tilfellet. Og nei, ikke bli furten dere som føler dere truffet. Det er ikke MIN personlige mening, det er hva forskning forteller oss:

https://uni.no/nb/news/2016/11/29/undersoker-psykisk-helse-hos-barn-med-skilte-forel/ 

"Årlig opplever flere tusen barn at foreldrene skilles eller separeres. Selv om mange klarer seg greit viser forskning at barn av skilte foreldre, som gruppe, har flere symptomer på psykiske vansker og gjør det dårligere på skolen".

https://forskning.no/helse-depresjon-barn-og-ungdom-psykologi-sosiale-relasjoner/2008/02/kva-gjer-ei-skilsmisse-med

[...]

- Foreldra sine symptom på angst og depresjon kunne ikkje forklare den negative effekten av skilsmissa hos barna. Men på same måten som skilsmisse er ein risikofaktor, er også depresjon og angst hos foreldre ein risikofaktor. Ungdommar med både skilte foreldre og foreldre som hadde angst og depresjon, hadde altså ein høg risiko for sjølv å få problem, fortel ho.

[...]

 

Min opplevelse er at skilsmisse blir sett på som noe normalt og man skal nærmest ikke våge å kritisere foreldre som går fra hverandre og finner seg nye kjærester. Men; Når vi VET at det er barn som lider av dette, hvorfor i helvete skal man da ikke kunne kritisere det?

Det blir som å si at vi vet at det skader fosteret å røyke under svangerskap, men det er mors egen sak om hun damper i veg som et lokomotiv. Og vi andre er bare slemme og fæle mennesker om vi kritiserer mor for dette. 

 

 

 

 

 

Akkurat... Slik er det, og derfor bør egentlig ingen med barn flytte sammen, men prioritere barnas behov. 
Ingen mennesker er så rause at de klarer å leve i sitt eget hjem som nedprioritert hele tiden. 

Så det du egentlig sier er nok at så lenge barna bor hjemme bør foreldre være særboere.

Anonymkode: ddfc1...b59

Ryddet for slettet innhold i sitat. Edie, adm.

Endret 25. august 2018 av Edie

[Fredagslunch]

På 21.8.2018 den 11.48, veggteppe skrev:

det står jekke ned forventningene sine.Til det nye forholdet altså.

Tråden understreker også at den er ment for å provosere. Den baseres på de tusenvis av innlegg her inne med frustrerte stemødre som irriterer seg over stebarna sine. Så det jeg ønsker å oppnå:er å få igang en diskusjon hvor man tørr å snakke litt grovt og generalisert om stemødre. 

Hvorfor det? Er ikke det litt unødvendig hatefullt da?

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat... Slik er det, og derfor bør egentlig ingen med barn flytte sammen, men prioritere barnas behov. 
Ingen mennesker er så rause at de klarer å leve i sitt eget hjem som nedprioritert hele tiden. 

Så det du egentlig sier er nok at så lenge barna bor hjemme bør foreldre være særboere.

Anonymkode: ddfc1...b59

Nei overhodet ikke. (Det du gjør er forøvrig stråmann og hadde du lest hele tråden hadde jeg ikke trengt å gjenta megselv) 

men bare for deg:  

Igjen: jeg tror småbarnsforeldre som klarer å sette pris på små drypp av romanse og kjærlighet iløpet av en hektisk hverdag med småbarn er den absolutt beste løsningen.

Par som får barn og forventer at de fortsatt skal ha like mye tid til å dra på dates, og fokusere like mye på sexlivet og romantikken som de gjorde før småbarnslivet; får seg en heftig smell.

Så med mindre du har au-pair eller besteforeldre som stiller opp til alle døgnets tider, gjelder det å finne romantikk og oppmerksomhet imellom eller samtidig, en hverdag hvor fokus dreier seg rundt spebarn, småbarn og barn.

 

 

Endret 23. august 2018 av veggteppe

[Raven.Writingdesk]

18 minutter siden, Fredagslunch skrev:

Hvorfor det? Er ikke det litt unødvendig hatefullt da?

Nei. 

Noen ganger generaliserer man for å fremheve et poeng, og det trenger ikke ligge «hat» bak alle bekymringer. Det kan også ligge genuin bekymring og refleksjon i påstanden eller generaliseringen.

Forskning dokumenterer at å være skilsmissebarn øker risiko for barnets mentale helse. Om far ikke er tilstedet eller lite tilstedet, så økes denne risikoen ganske voldsomt. En stemor som er lite interessert i å legge til rette for et barn, eller fullstendig ute av stand til å akseptere at hun ikke skal eller bør prioriteres før barnet: er med andre ord en helserisiko for disse barna.

Og den diskusjonen er både viktig og interessant å ta, uten å være engstelig for å trampe på tær. 

[Fredagslunch]

3 minutter siden, veggteppe skrev:

Nei. 

Noen ganger generaliserer man for å fremheve et poeng, og det trenger ikke ligge «hat» bak alle bekymringer. Det kan også ligge genuin bekymring og refleksjon i påstanden eller generaliseringen.

Forskning dokumenterer at å være skilsmissebarn øker risiko for barnets mentale helse. Om far ikke er tilstedet eller lite tilstedet, så økes denne risikoen ganske voldsomt. En stemor som er lite interessert i å legge til rette for et barn, eller fullstendig ute av stand til å akseptere at hun ikke skal eller bør prioriteres før barnet: er med andre ord en helserisiko for disse barna.

Og den diskusjonen er både viktig og interessant å ta, uten å være engstelig for å trampe på tær. 

Men er det ikke da FARS forhold til ungene sine etter samlivsbrudd man bør diskutere og generalisere (som du sier), i stedenfor de stakkars stemødrene?
Det er jo faktisk fars ansvar at barnas behov blir ivaretatt, og ikke stemødrenes...

Endret 23. august 2018 av Fredagslunch

[AnonymBruker]

Er det så vanskelig å sette b a r n a først da,om de er mine eller ste barn??? Jeg respekterer at de har en mor fordi. Jeg tramper selvfølgelig ikke moren på tærne.er da noe som heter sunn fornuft, det er da ingen konkurranse, det handler om barnas ve og vel.

Anonymkode: c2e28...fd2

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Fredagslunch skrev:

Men er det ikke da FARS forhold til ungene sine etter samlivsbrudd man bør diskutere og generalisere (som du sier), i stedenfor de stakkars stemødrene?

Det er tatt opp fars ansvar tidligere i tråden.

Fedre som prioriterer barna sine med en stemor som aksepterer dette er ikke et problem.

Fedre som bortprioriteter barna sine er et massivt problem. Men særdeles få/ingen oppegående mennesker vil si seg uenig i dette så det vil ikke skape noe reell interessant debatt, her inne på KG.

Fedre som prioriterer barna sine UTEN stemor som samtykker er de vi diskuterer her. 

Fedre som forsøker å gjøre det rette, men så blir stemor sint, sur og føler seg nedprioritert. Også skriver hun om sine sorger på KG, Om de bortskjemte dritungene og kjipe exkona, eller det alt for gode samarbeidet mellom barnemor og barnefar. Om hvordan hun må dele på TV’en med en «bortskjemt tenåring» annenhver helg, eller er misfornøyd fordi barna kommer oppi senga iløpet av natta.

Disse er det jeg vil diskutere.  

[Fredagslunch]

På 21.8.2018 den 12.21, veggteppe skrev:

Da finnes det mange som ikke går under "oppegående mennesker", ettersom mange faktisk bytter ut stemor og stefar, både en og to ganger. Og mange stebarn, føler seg faktisk ikke iveretatt godt nok, når mamma og pappa er mer opptatt av å få seg nye kjærester, og få bekreftelse fra andre menn og kvinner, enn å være foreldre. 

Forskning viser også at stebarn er i høy risiko for å bli utsatt for både vold og seksuelle overgrep.

Oddsen for å bli drept av en foresatt/voksen er latterlig mye høyere for et stebarn en et barn som bor med kun sine bioligiske foreldre. (og nei; det betyr ikke at jeg tror alle steforeldre er drapsmenn. Men jeg ønsker å belyse at å være stebarn er faktisk noe som innebærer risiko for barnet. At så mange tar så lett på det, synes jeg er alarmerende.)

Å være stebarn er med andre ord høyrisikosport.

Men jeg skjønner at ikke alle er så interessert i å diskutere barnets vel og ve. 

Oi! Hahaha.
Hvis det var like farlig å være stebarn som å være basehopper, så tror jeg faktisk ikke det hadde vært lov å være stebarn her i Norge, siden aldersgrensen på i hvertfall fallskjermhopping er 18 år (16 med foreldres godkjennelse, ser jeg det står).
Jeg har hatt to stemødre. Ja, kanskje jeg innimellom følte at stemødrene mine kom i første rekke av og til, men jammen var pappaen min flink til å sette meg i første rekke de fleste andre gangene. Og vet du hva? Dette overlevde jeg faktisk. Det er helt greit at barn lærer seg at de ikke alltid kan komme først.

[Raven.Writingdesk]

11 minutter siden, Fredagslunch skrev:

Oi! Hahaha.
Hvis det var like farlig å være stebarn som å være basehopper, så tror jeg faktisk ikke det hadde vært lov å være stebarn her i Norge, siden aldersgrensen på i hvertfall fallskjermhopping er 18 år (16 med foreldres godkjennelse, ser jeg det står).
Jeg har hatt to stemødre. Ja, kanskje jeg innimellom følte at stemødrene mine kom i første rekke av og til, men jammen var pappaen min flink til å sette meg i første rekke de fleste andre gangene. Og vet du hva? Dette overlevde jeg faktisk. Det er helt greit at barn lærer seg at de ikke alltid kan komme først.

Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling.^[1] En britisk undersøkelse, utført av rettspsykiater P.D. Scott^[2], hadde tall som kunne konverteres til sannsynlighet: Småbarn med en gjennomsnittsalder 15 måneder som hadde blitt drept ved slag gitt i sinne av fedre/stefedre: 150 ganger mere sannsynlig at gjerningsmannen var en stefar.^[3]

 

 

Kilde: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten

Kanskje er dette morsomt for deg, men jeg synes absolutt det er noe verdt å diskutere.

Du vet at det er ikke lenge siden det var naboens egen sak om de slo barna, eller om kvinner røyka når de gikk gravid.

Men dette er jo «generasjon krenk»: man skal ikke diskutere noe fordi det er alltid noen som føler seg tråkka på tærne.

Vel Sorry; her skal vi diskutere problematikken rundt skilsmisse og steforeldre og stemødre. Og du må bare akseptere det, like it or not.

Endret 23. august 2018 av veggteppe

[Snaskesnusken]

12 minutter siden, veggteppe skrev:

Blant kanadiske førskolebarn som lever med to biologiske foreldre er omtrent 1 av 3000 registrert som utsatt for barnemishandling, mens 1 av 75 som lever med en steforelder er registrert som utsatt for barnemishandling.^[1] En britisk undersøkelse, utført av rettspsykiater P.D. Scott^[2], hadde tall som kunne konverteres til sannsynlighet: Småbarn med en gjennomsnittsalder 15 måneder som hadde blitt drept ved slag gitt i sinne av fedre/stefedre: 150 ganger mere sannsynlig at gjerningsmannen var en stefar.^[3]

 

 

Kilde: https://no.m.wikipedia.org/wiki/Askepott-effekten

Kanskje er dette morsomt for deg, men jeg synes absolutt det er noe verdt å diskutere.

Du vet at det er ikke lenge siden det var naboens egen sak om de slo barna, eller om kvinner røyka når de gikk gravid.

Men dette er jo «generasjon krenk»: man skal ikke diskutere noe fordi det er alltid noen som føler seg tråkka på tærne.

Vel Sorry; her skal vi diskutere problematikken rundt skilsmisse og steforeldre og stemødre. Og du må bare akseptere det, like it or not.

Kan du finne undersøkelser fra Norge? Canada, Storbritannia og Norge er tre forskjellige land og kan ikke sammenlignes da det er mer fokus på barns rettigheter i Norge. Barnekonvensjonen og barneombudet stiller sterkere her til lands. Jeg jobber selv i skolen og vi har mye fokus på barns rettigheter. 

Vi har også en barnevernstjeneste i Norge som kan ta seg av barn som blir utsatt for omsorgssvikt. 

Endret 23. august 2018 av Snaskesnusken

[Raven.Writingdesk]

2 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Kan du finne undersøkelser fra Norge? Canada, Storbritannia og Norge er tre forskjellige land og kan ikke sammenlignes da det er mer fokus på barns rettigheter i Norge. Barnekonvensjonen og barneombudet stiller sterkere her til lands. Jeg jobber selv i skolen og vi har mye fokus på barns rettigheter. 

Vi har også en barnevernstjeneste i Norge som kan ta seg av barn som blir utsatt for omsorgssvikt. 

Les alle linkene i tråden om psykisk helse og skilsmissebarn jeg har delt. De er fra Norge