Stemødre; en siderett.

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, veggteppe skrev:

Da finnes det mange som ikke går under "oppegående mennesker", ettersom mange faktisk bytter ut stemor og stefar, både en og to ganger. Og mange stebarn, føler seg faktisk ikke iveretatt godt nok, når mamma og pappa er mer opptatt av å få seg nye kjærester, og få bekreftelse fra andre menn og kvinner, enn å være foreldre. 

Forskning viser også at stebarn er i høy risiko for å bli utsatt for både vold og seksuelle overgrep.

Oddsen for å bli drept av en foresatt/voksen er latterlig mye høyere for et stebarn en et barn som bor med kun sine bioligiske foreldre. (og nei; det betyr ikke at jeg tror alle steforeldre er drapsmenn. Men jeg ønsker å belyse at å være stebarn er faktisk noe som innebærer risiko for barnet. At så mange tar så lett på det, synes jeg er alarmerende.)

Å være stebarn er med andre ord høyrisikosport.

Men jeg skjønner at ikke alle er så interessert i å diskutere barnets vel og ve. 

De som bytter ut partneren sin i tid og utide er problemet. Det er de som utsetter barna sine for denne risikosporten som du henviser til. 

Du skjønner at ikke alle er interessert i barnets ve og vell? Dersom du er så interessert i dette bør du ta for deg foresatte som utsetter barna sine for udugelige og egoistiske partnere. Du bør kritisere deres manglende dømmekraft da det er mor og far som er ansvarlig for barna sine. Det er mor og far som skal se til at barna får en trygg og god oppvekst! 

[Snaskesnusken]

@veggteppe

Hva tenker du om foreldre som setter sine egne barn sist og prioriterer partneren? Foreldre som har dårlig dømmekraft og velger en partner som ikke liker barn? 

Hva tenker du om biologiske foreldre som lar barna sine bli sideretten?

[AnonymBruker]

sjokka..... Siderett?? 

Det er takken for all drittten vi finner oss i

 

Anonymkode: 883a8...936

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

sjokka..... Siderett?? 

Det er takken for all drittten vi finner oss i

 

Anonymkode: 883a8...936

Om det er "dritt" du finner deg i, så bør du kanskje revurdere livet ditt. Spesielt fordi det må være utrolig kjipt å være barn i et hjem eller en tilværelse hvor den som skal ha en viktig rolle som voksen i ditt liv, anser deg og alt du medbringer som "dritt". 

[Raven.Writingdesk]

55 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

@veggteppe

Hva tenker du om foreldre som setter sine egne barn sist og prioriterer partneren? Foreldre som har dårlig dømmekraft og velger en partner som ikke liker barn? 

Hva tenker du om biologiske foreldre som lar barna sine bli sideretten?

Jeg tenker at de er dårlige foreldre. Åpenlyst. 

Og jeg synes ubsekrivelig synd på disse barna, som ikke får den omsorgen de trenger. For et barn kan ikke være en "siderett" i de voksne sitt liv. Når barnet blir det, så får det ikke hjelp til å utvikle seg. Og det blir rett og slett skada.

Med det sagt, så er det faktisk mange foreldre som forsøker å ha barnet sitt som hovedrett. Og det er da steforeldrene, spesielt mødrene, kommer løpende til KG og fortelle om hvor grusomt det er, at de må dele TVèn på stua annenhver uke med en tenåring. Eller at de må lide seg gjennom hvor smertefullt det er, når stebarna kommer oppi senga til pappaen sin, for å søke trygghet, og pappaen blir skjelt huden full og/eller møtt med at han bør se til å få kasta ungen ut av soverommet. 

Eller når stemødre lurer på om det er greit at de tar med seg fellesbarna til syden i treuker, og lar "bonus" barna bli igjen hjemme. Jajamen, da er man virkelig mye til "bonus", når man er så til de grader uønsket.

"Bonus" kunne heller blitt erstattet med "overflødig". Overflødigbarna.

Det er disse jeg irriterer meg grønn over. De som faktisk har vært heldig og møtt noen som forsøker å prioritere barna først, men så blir de kritisert og stilt til veggs, for akkurat det de faktisk gjør riktig. 

Disse, er det jeg mener bør "jekke seg ned". 

Endret 21. august 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

10 minutter siden, veggteppe skrev:

Om det er "dritt" du finner deg i, så bør du kanskje revurdere livet ditt. Spesielt fordi det må være utrolig kjipt å være barn i et hjem eller en tilværelse hvor den som skal ha en viktig rolle som voksen i ditt liv, anser deg og alt du medbringer som "dritt". 

Hva jeg ser på som dritt vet ikke du..

men som stemor så må du svelge mange kameler.. Spesielt dersom mor er en ansvarsfraskrivende bitch, og far ungår barnas beste fremfor dårlig samvittighet. 

Barna kan være engler de. noe som ikke hjelper når foreldrene ikke bryr seg

Anonymkode: 883a8...936

[Snaskesnusken]

28 minutter siden, veggteppe skrev:

Jeg tenker at de er dårlige foreldre. Åpenlyst. 

Og jeg synes ubsekrivelig synd på disse barna, som ikke får den omsorgen de trenger. For et barn kan ikke være en "siderett" i de voksne sitt liv. Når barnet blir det, så får det ikke hjelp til å utvikle seg. Og det blir rett og slett skada.

Med det sagt, så er det faktisk mange foreldre som forsøker å ha barnet sitt som hovedrett. Og det er da steforeldrene, spesielt mødrene, kommer løpende til KG og fortelle om hvor grusomt det er, at de må dele TVèn på stua annenhver uke med en tenåring. Eller at de må lide seg gjennom hvor smertefullt det er, når stebarna kommer oppi senga til pappaen sin, for å søke trygghet, og pappaen blir skjelt huden full og/eller møtt med at han bør se til å få kasta ungen ut av soverommet. 

Eller når stemødre lurer på om det er greit at de tar med seg fellesbarna til syden i treuker, og lar "bonus" barna bli igjen hjemme. Jajamen, da er man virkelig mye til "bonus", når man er så til de grader uønsket.

"Bonus" kunne heller blitt erstattet med "overflødig". Overflødigbarna.

Det er disse jeg irriterer meg grønn over. De som faktisk har vært heldig og møtt noen som forsøker å prioritere barna først, men så blir de kritisert og stilt til veggs, for akkurat det de faktisk gjør riktig. 

Disse, er det jeg mener bør "jekke seg ned". 

Nettopp! Hvem sitt ansvar er det å se til at barna har en tydelig, inkluderende, ansvarsfull og omsorgsfull voksen i livene deres? Det er selvfølgelig foresattes ansvar.

I eksemplene som du skisserer legger jeg skylden på tafatte og svake foreldre som tilater den slags oppførsel.

 

Endret 21. august 2018 av Snaskesnusken

[Raven.Writingdesk]

Akkurat nå, Snaskesnusken skrev:

Nettopp! Hvem sitt ansvar er det å se til at barna har en tydelig, inkluderende, ansvarsfull og omsorgsfull voksen i livene deres? Det er selvfølgelig foresattes ansvar.

I eksemplene som du skisserer legger skylden på tafatte og svake foreldre som tilater den slags oppførsel.

 

Det kan være et godt poeng. Men, det er vel disse forholdene som ender med brudd, til syvende og sist. Eller de utvikler seg aldri, fordi biologiske foreldre setter grenser. 

[Snaskesnusken]

Akkurat nå, veggteppe skrev:

Det kan være et godt poeng. Men, det er vel disse forholdene som ender med brudd, til syvende og sist. Eller de utvikler seg aldri, fordi biologiske foreldre setter grenser. 

Dessverre er det ikke alltid slik at foresatte dumper den nye damen eller setter grenser for partners oppførsel.

[Gjest Margo]

23 timer siden, veggteppe skrev:

Æsj, jeg hadde håpa på litt mer provokasjon enn dette.. slapt at alle er enig!! 

😂 Du er gullfin!

Men, jeg tipper at manglende provokasjon kommer av at du er «for snill» i hovedinnlegget. Du må dælje til litt rett og slett. Og gjerne komme med påstander som at «ALLE stemødre er dumme og egoistiske» eller at «ALLE stemødre har stjelt barnas far» så skal du se det blir liv! Det er desverre ikke så mange saklige og gode debatter på dette emnet..enda. 

Men, det er potensiale til provokasjon, det skal du i hvert fall vite - jeg ble feks halshugd fordi jeg presterer å drikke kaffe med stemor når hun henter barnet..for herregud, er det mulig å bli mer påtatt og falsk og late som mann liker et mennesket som stjeler tid med barnet ditt?? Jeje..

Endret 21. august 2018 av Vera

[Rotemor]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva jeg ser på som dritt vet ikke du..

men som stemor så må du svelge mange kameler.. Spesielt dersom mor er en ansvarsfraskrivende bitch, og far ungår barnas beste fremfor dårlig samvittighet. 

Barna kan være engler de. noe som ikke hjelper når foreldrene ikke bryr seg

Anonymkode: 883a8...936

Menn som slites mellom to kvinner når det gjelder barna bidrar til økt konfliktnivå mellom kvinnene. Eller «dritt» som du sikkert kaller det.  Kombinasjonen feige menn og stemødre som skal kreve endring er katastrofe.

[Snaskesnusken]

31 minutter siden, Vera skrev:

😂 Du er gullfin!

Men, jeg tipper at manglende provokasjon kommer av at du er «for snill» i hovedinnlegget. Du må dælje til litt rett og slett. Og gjerne komme med påstander som at «ALLE stemødre er dumme og egoistiske» eller at «ALLE stemødre har stjelt barnas far» så skal du se det blir liv! Det er desverre ikke så mange saklige og gode debatter på dette emnet..enda. 

Men, det er potensiale til provokasjon, det skal du i hvert fall vite - jeg ble feks halshugd fordi jeg presterer å drikke kaffe med stemor når hun henter barnet..for herregud, er det mulig å bli mer påtatt og falsk og late som mann liker mennesket som kan tilbringe tid med barnet ditt?? Jeje..

Jeg tenkte umiddelbart på tre nøtter til Askepott. Alle stemødre tvinger stebarnet til å grave og kave i asken mens de andre koser seg på slottsball. 

Stakkars ste-pott må vaske klær i bekken mens stemor og dragene danser med prinser i hytt og pinevær. 

Endret 21. august 2018 av Snaskesnusken

[AnonymBruker]

21 timer siden, veggteppe skrev:

Stemor; Jekk deg ned! Du er ikke så viktig. Spesielt ikke, om mannen du er sammen med, har småbarn.

Det er vel strengt tatt slik at det er hver sin gang å være viktigst i sin partners liv. Barn som hele tiden blir fortalt at de er de viktigste i verden kommer til å få det tøft som ungdom og voksen. De kommer til å møte livet hardt og brutalt før de innser det at "Nei, jeg er ikke viktigst av alle likevel". 

Det er nemlig ikke slik at barnet nødvendigvis må være viktigst HELE tiden. Barn må lære seg å av og til komme som nr to, eller tre eller fire i sine foreldres liv og prioriteringer.

Anonymkode: d4888...d20

[Gjest Dævendøtte]

3 timer siden, veggteppe skrev:

Jeg er egentlig ikke enig i denne påstanden. Jeg synes den alt for ofte blir brukt for å rett og slett legitimere at man setter barna lenger ned på prioriteringslista. 

Men det er flott å høre at dere får det til. Har ikke barna en mor, siden de behandler deg som det?

 

Vel, som voksen og med litt mer selvinnsikt, funker i hvert fall jeg mye bedre hvis jeg har det bra. Barna hos oss har det ikke vondt når vi voksne har det bra. Man trenger ikke prioritere bort noe som helst for å ha kjærestetid, man prioriterer annerledes. I mange tilfeller funker pose og sekk veldig bra, en gyllen middelvei er alltid det beste. 

Joda, barna har en mor, jeg har vært mye lengre sammen med pappaen enn henne, ble slutt rett etter de fikk siste ungen. Jeg var ikke i bildet da, så jeg er helt uskyldig i bruddet. 

Ungene klarer fint å behandle meg som en mor, selv om jeg ikke er det. Det går an å være glad i mange på en gang. Er en fantastisk trygghet for dem å vite at jeg alltid er til stede for dem, uansett hva som skulle dukke opp. Dessuten har jeg en helt annen type kontakt med de, jeg snakker med barna på en helt annen måte enn mor og far, de vet at de alltid kan komme til meg med alt, noe de også gjør. 

[AnonymBruker]

Du kan jo like å tenke at det er sånn, og kanskje det er slik blant dere mindre attraktive, men er dama hot nok, så ender både ungene og eksen i baksetet, om du liker at andre ikke følger dine premisser eller ikke, Fru Blom. Er så morsomt med damer som tror at de ruler dagens orden for alle. 

Anonymkode: 7c64f...dc6

[Raven.Writingdesk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo like å tenke at det er sånn, og kanskje det er slik blant dere mindre attraktive, men er dama hot nok, så ender både ungene og eksen i baksetet, om du liker at andre ikke følger dine premisser eller ikke, Fru Blom. Er så morsomt med damer som tror at de ruler dagens orden for alle. 

Anonymkode: 7c64f...dc6

Så det er hvor «hot» stemor er, som avgjør hvor mye tid, ressurser og energi mannen/pappaen skal disponere hvor? Jajaja, her lærer man noe nytt hver dag. KG ass, gotta love it!  

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Vel, som voksen og med litt mer selvinnsikt, funker i hvert fall jeg mye bedre hvis jeg har det bra. Barna hos oss har det ikke vondt når vi voksne har det bra. Man trenger ikke prioritere bort noe som helst for å ha kjærestetid, man prioriterer annerledes. I mange tilfeller funker pose og sekk veldig bra, en gyllen middelvei er alltid det beste. 

Joda, barna har en mor, jeg har vært mye lengre sammen med pappaen enn henne, ble slutt rett etter de fikk siste ungen. Jeg var ikke i bildet da, så jeg er helt uskyldig i bruddet. 

Ungene klarer fint å behandle meg som en mor, selv om jeg ikke er det. Det går an å være glad i mange på en gang. Er en fantastisk trygghet for dem å vite at jeg alltid er til stede for dem, uansett hva som skulle dukke opp. Dessuten har jeg en helt annen type kontakt med de, jeg snakker med barna på en helt annen måte enn mor og far, de vet at de alltid kan komme til meg med alt, noe de også gjør. 

Det er klart. Men det sier seg jo selv at det er en balanse her. Jeg har det bra når jeg løper halvbrisen rundt på shoppingtur i København, og svir av Visa-kortet så mye at det ryker av det. Men, om det betyr at jeg ikke har råd til å ta med ungene mine på kino eller sørge for at de får delta på fritidsaktiviteter, så har ikke mine unger det bra, fordi jeg har det bra. 

Det er altså snakk om balanse.

Å få barn er et massivt offer. Det er ikke DU og DINE BEHOV som er viktig mer. Joda, du bør ha det bra. Men å være kontant lykkelig? Nei! Dream on! Ingen småbarnsforeldre er det. 

Fra barnet er 0-3 bør du være glad om du får tida til å trene jevnlig hver uke og drikke kaffe med venner noen ganger per måned.

Barnefar og barnemor som fungerer best sammen er nok de som skjønner at store kjærlighetsutflukter og romanser er ikke hovedprioritet akkurat i denne livsfasen. 

Å ha kjærlighetsdrama som en stor del av livet er faktisk en «luksus» de fleste gode småbarnsforeldre ikke kan prioritere. 

Det virker som at mange glemmer at det å ha småbarn innebærer et enormt ansvar og med det ansvaret kommer endel offer. Du må ofre bort tida di, energien din, økonomien din. Og har du ikke tenkt å gjøre det er du ikke egna som foreldre. Vil du være Lykkelig? Så må du tåle å finne lykken din i barnet ditt, om du og den andre foreldren ikke finner den i hverandre. Du skal virkelig ikke prioritere et kjærlighetsforhold, med mindre den personen skjønner at hen kommer helt sist. Det er restene, den personen får. Og det kan være gode rester. Helt fantastiske! Og jo eldre barna blir, jo mer blir til overs til kjæresten. Plutselig er ikke barna hovedrett mer. Kjæresten er det. 

Så mange idag er utrolig selvdyrkende, egoistiske og kravstore. De vil ha «alt». Men: Du får ikke alt til enhver tid. 

Spesielt ikke når du har små barn. Da er det barna som trenger at din tid går til å hjelpe dem med å dekke sine grunnleggende behov; fysiske behov, psykiske og sosiale behov; tillit, kjærlighet, omsorg, trygghet, anerkjennesle. Selvutvikling. Om en steforeldre går på tvers av noe som helst av det overnevnte, så hjelper det lite at foreldren er lykkelig. Når barnet ikke engang får dekket sine grunnleggende behov. 

Endret 21. august 2018 av veggteppe

[AnonymBruker]

Trist å lese at du er så bitter eks ts, som absolutt har bestemt deg for at den nye kjæresten til bf ikke er viktig. Beklager å måtte fortelle deg det, hun er veldig viktig. 

Jeg har vokst opp med skilte foreldre, og jeg har en stemor som har vært gullverdt i oppvoksten min. Hun har vært sammen med min pappa i 20 år, jeg er 22, så jeg og henne kjenner hverandre godt. Det var utrolig godt å kunne ha en mamma hjemme hos pappa, en omsorgsfull dame som brydde seg like mye om meg som pappa gjorde. Jeg følte aldri at pappa og mamma var viktigere i livet mitt, enn stemammaen min og stepappaen min. Jeg har bare gode minner med de alle 4, uansett om mammaen og pappaen min kom dårlig overens, gikk det aldri ut over meg. 

Dette innlegget ditt er bare tull fra ende til annen, skjerp deg! Og se hva barnet ditt trenger, og ikke vær bitter, dette kommer kun til å slå tilbake på deg når ungene dine blir voksne.

Anonymkode: 69b82...069

[silkestrå]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist å lese at du er så bitter eks ts, som absolutt har bestemt deg for at den nye kjæresten til bf ikke er viktig. Beklager å måtte fortelle deg det, hun er veldig viktig. 

Jeg har vokst opp med skilte foreldre, og jeg har en stemor som har vært gullverdt i oppvoksten min. Hun har vært sammen med min pappa i 20 år, jeg er 22, så jeg og henne kjenner hverandre godt. Det var utrolig godt å kunne ha en mamma hjemme hos pappa, en omsorgsfull dame som brydde seg like mye om meg som pappa gjorde. Jeg følte aldri at pappa og mamma var viktigere i livet mitt, enn stemammaen min og stepappaen min. Jeg har bare gode minner med de alle 4, uansett om mammaen og pappaen min kom dårlig overens, gikk det aldri ut over meg. 

Dette innlegget ditt er bare tull fra ende til annen, skjerp deg! Og se hva barnet ditt trenger, og ikke vær bitter, dette kommer kun til å slå tilbake på deg når ungene dine blir voksne.

Anonymkode: 69b82...069

Å, jeg blir så glad når jeg leser slike innlegg!  

Jeg er stemor og blir både lei meg og provosert av denne diskusjonen. Men dette innlegget minner meg på at til tross for mye frustrasjon og usikkerhet vil barna forhåpentligvis en dag kunne se tilbake på min rolle som et positivt bidrag i deres liv. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, veggteppe skrev:

Ja, jeg mener at i forholdet til den nye mannen, så må en stemor leve på premissene til barnet, faren og moren.

Om ditt barn sin stemor har vært en veldig viktig ressurs for ditt barn, så er jo det kjempeflott. Da har jo dere fått ting til å gå rundt.

Tror du barnet ditt som voksen vil si at stemor har tilført goder, som overveier det negative?

Det er noe vi som partnere hele tiden spør og vurderer, hver gang vi er ei en konflikt eller uenighet. "Er denne kamelen verdt å svelge i bytte mot alt det positive jeg får ellers"? Stebarnet får aldri den muligheten. Alle de gangene stebarnet sine behov eller ønsker skal tilpasses eller velges bort til bytte for stemor sine ønsker og behov, så er det ingen som spør stebarnet, om vondene utveies av godene. 

Takk for et veldig reflektert innlegg.

Det å gå inn i en ny forelskelse og forhold er krevende. Det krever pleie. Min erfaring er også (veldig generalisert nå da) at kvinner ofte er de som kanskje trenger mest "pleie" i starten av et forhold: Vi skal vartes opp, vi må gjøres trygg. Vi skal helst "bygge rede", fordi dette er nå vårt nye hjem og trygge havn. Det er en veldig krevende prosess både for kvinnen selv, spesielt om hun sliter med å finne denne tryggheten. Og det er krevende for partneren hennes som skal gå inn i rollen med å betrygge henne. 

Å være småbarnsforeldre er noe av det mest krevende man kan oppleve i sin levetid, vil jeg påstå.

Å kombinere disse to vil jeg derfor si at er ekstremt vanskelig, og det er nesten dømt til at en av de to partene vil kunne føle seg sidesatt. Spesielt om disse småbarna også er i en egen livskrise, fordi mamma og pappa har akkurat gått fra hverandre, så alt det de tok som deres trygge havn, er nå revet fra dem. 

Satt på spissen, så burde nok ikke småbarnsforeldre hverken 

 

Det var meg du svarte først. Mitt barn er voksent, og har hatt flere stemødre. Den stemoren som hun fremdeles har kontakt med og som hun selv sier har tilført noe positivt i hennes liv er den samme stemoren som satte krav både til henne og faren. Dessverre valgte faren henne bort til fordel for en annen. 

Anonymkode: 3f86e...a5e

[Biloba]

9 timer siden, veggteppe skrev:

Ja, jeg mener at i forholdet til den nye mannen, så må en stemor leve på premissene til barnet, faren og moren.

Familielivet må styres av det voksne paret, med barna som første prioritet. Men barna skal ikke sette premissene. De er ikke modne for det, og derfor får de heller ikke sette premissene i intakte familier. 

Beklager, men du har et helt forvridd syn på parforhold. Hvis dine krav om at disse kvinnene skal stå på sidelinjen som en logrende tjener uten stemmerett eller krav skulle ha noen som helst realisme i seg, så retter du kravet til feil adresse.

Om der var greit for noe menneske å leve slik, så er det mødrene og fedrene som får gå foran med et godt eksempel. Ingen samlivsbrudd = nesten hele stemorsproblemet eliminert.

9 timer siden, veggteppe skrev:

Det er noe vi som partnere hele tiden spør og vurderer, hver gang vi er ei en konflikt eller uenighet. "Er denne kamelen verdt å svelge i bytte mot alt det positive jeg får ellers"? Stebarnet får aldri den muligheten. 

 

Hvis det er slik man ser på familielivet, som et evig regnskap der partner til enhver tid evalueres og må betale seg, er det ikke rart familier ødelegges over en lav sko med skadelidende barn til følge.